Å lese journalen til død pårørende.

[Gjest TheVisitor]

Jeg sliter med et etisk dilemma hvorvidt jeg skal lese journalen til en av mine nærmeste.

Hvorfor ønsker jeg å lese journalen. Det handler om å forstå mer. Kunne få et klarer bilde over hvordan personen hadde det. Samtidig er det nok dessverre også for meg preget av vond sorg jeg sliter med enda. Vansker med å gi slipp. Nysgjerrighet. Siden det skjedde så brått så sitter jeg igjen med mange spørsmål jeg ikke har fått svar på.

Samtidig ser jeg veldig store etiske betenkeliger ved dette. Det i journalen ble fortalt i fortrolighet. Bare fordi at det er lovlig betyr ikke at det er riktig å gjøre det. En person bør vel selv etter at den er død få lov å ta sine hemmeligheter med seg i graven.

Det handler noe om å respektere personvernet til dette mennesket jeg var så utrolig glad i.

Jeg synes selv tanken på at andre skal "snoke" i mine samtaler (selv etter min død) som jeg har hatt i fortrolighet med min lege er vanskelig.

Hva tenker dere?

[Gjest singel og sand]

Jeg tenker at du skal la være. Både av grunnene du oppgir, og fordi du kan ikke gjøre noe fra eller til nå som personen er død uansett. Det er ikke sikkert du finner noe god forklaring på det som har skjedd selv om du leser journalen. Kanskje du til og med finner ting du ikke har lyst til å vite. Du må heller bare prøve å forsone deg med at vedkommede er død.

[ekte nick]

Hva slags journal er det snakk om? Man har ikke uten videre rett til å lese journalen til en som er død, selv om man er pårørende. Gjelder i alle fall journaler hos psykologer, trodde det samme gjaldt leger.

Jeg ville absolutt ikke ønsket at mine pårørende skulle lese min legejournal.

Alternativt kan du vel bestille en time hos legen og spørre om vedk kan fortelle deg noe om avdøde, som kan hjelpe det å forstå vedkommende (altså mer avgrenset).

[siameser]

Du bør tenke deg godt og lenge om, det kan være informasjon i en slik journal som kan være svært vanskelig å takle. Jeg leste om min søster etter at hun var død, at hun hadde gjennom flere år blitt misbrukt av broren vår. Det har fullstendig forandret meg å lese dette. Trodde ikke jeg var i stand til å føle slikt hat mot et levende menneske. En journal er taushetsbelagt. Spørsmålet er ikke bare om du virkelig ønsker å vite dette, ønsker du også å bære på personens hemmeligheter resten av livet?

[Gjest TheVisitor]

Du bør tenke deg godt og lenge om, det kan være informasjon i en slik journal som kan være svært vanskelig å takle. Jeg leste om min søster etter at hun var død, at hun hadde gjennom flere år blitt misbrukt av broren vår. Det har fullstendig forandret meg å lese dette. Trodde ikke jeg var i stand til å føle slikt hat mot et levende menneske. En journal er taushetsbelagt. Spørsmålet er ikke bare om du virkelig ønsker å vite dette, ønsker du også å bære på personens hemmeligheter resten av livet?

Takk for et veldig sterkt svar. Det må ha vært utrolig vanskelig å oppleve. Det er ingen tungtveiende grunner til å lese journalen og det å bære på en annens hemmligheter resten av livet er et ansvar jeg ikke ønsker å ta på meg. Det hadde jeg ikke helt tenkt på.

Jeg må heller arbeide videre med sorgen min. Ved å lese journalen hennes følte jeg kanskje at jeg kunne komme litt nærmere henne igjen.På samme måte som jeg leser gamle tekstmeldinger og mailer etc. Men journalen er noe helt annet selvfølgelig og dett kan faktisk også stå ting der som vil være veldig vanskelig for meg å takle.

[Gjest min mening10]

Jeg synes at det er som å lese en privat dagbok, eller verre. Og det gjør en bare ikke. Jeg synes det er å gå langt over grensene. Og jeg håper at ingen vil finne på å lese min journal når jeg dør.

[Gjest det er lov]

Hva slags journal er det snakk om? Man har ikke uten videre rett til å lese journalen til en som er død, selv om man er pårørende. Gjelder i alle fall journaler hos psykologer, trodde det samme gjaldt leger.

Jeg ville absolutt ikke ønsket at mine pårørende skulle lese min legejournal.

Alternativt kan du vel bestille en time hos legen og spørre om vedk kan fortelle deg noe om avdøde, som kan hjelpe det å forstå vedkommende (altså mer avgrenset).

Pasientrettighetsloven

''Kapittel 5. Rett til journalinnsyn

§ 5-1. Rett til innsyn i journal

Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot dette. ''

[Gjest det er lov]

For meg kommer det veldig an på omstendighetene rundt dødsfallet om jeg ville ha lest eller ikke.

Jeg ser veldig klart poenget om at det som er sagt er sagt i fortrolighet, og at det på mange måter kan bli verre enn å lese en annens dagbok. Men jeg tenker at det spørs veldig på min relasjon til avdøde. Hadde vi hatt et åpent forhold og jeg hadde visst det meste fra før, ville jeg kanskje lest. Uten at jeg kan si det med sikkerhet.

Ved selvmord hadde jeg ikke vært i tvil - jeg ville lest for å se om avdøde hadde blitt godt nok ivaretatt og grunnlaget for evt suicidvurderinger. Å lese journalen ville da gjort det lettere å avgjøre om man evt skulle gå til sak mot sykehuset. Har de gjort en forsvarlig jobb, eller burde de ha klart å forhindret det? Det er et faktum at det skjer at pasienter tar livet sitt mens de er innlagt, eller etter utskrivelse.

[Lisabeth]

Jeg ville ikke gjort det. Jeg ville føle at jeg trampet inn over privatsfæren til en som ikke kunne forsvare seg.

[Liliaceae]

Du bør tenke deg godt og lenge om, det kan være informasjon i en slik journal som kan være svært vanskelig å takle. Jeg leste om min søster etter at hun var død, at hun hadde gjennom flere år blitt misbrukt av broren vår. Det har fullstendig forandret meg å lese dette. Trodde ikke jeg var i stand til å føle slikt hat mot et levende menneske. En journal er taushetsbelagt. Spørsmålet er ikke bare om du virkelig ønsker å vite dette, ønsker du også å bære på personens hemmeligheter resten av livet?

Det høres utrolig tøft og vanskelig ut.