Kritisere andres barn...

[Gjest kharadraa]

Hvordan skal jeg løse denne situasjonen?

Min niese (snart 5) er så ekstremt opptatt av at jeg er tykk. Det er "Tykke-tante", "tykke tante L","tante L er såååå tykk", "fett-tante" og peking hele tiden vi er sammen. Joda, jeg er drøy, jeg, men det blir slitsomt i lengden. Og det har vart lenge også - over et halvt år. Ettersom jeg er godt voksen og er fullt klar over både BMI og speilbilde er det ikke sånn at "jeg tror jeg dør av skam", altså,men jeg synes det er unødvendig likevel. De gangene hun har villet kjenne/klype, har jeg blitt synlig irritert, uten at det har hjulpet spesielt.

Det er i min svigerfamilie, og der er det å være overvektig rett og slett ikke noe man gjør. Og foreldrene ser ut til å more seg litt over dette, de også (et sted må hun jo ta det fra). Jeg har forsøkt å le det bort, jeg har forsøkt å si at det kan såre andre litt når hun sier sånn, jeg har spurt om hun synes det er veldig viktig. Ingenting når inn.

Må legge til at barnet har et litt dårlig (norsk) ordforråd da den ene foreldren har et annet morsmål enn norsk. Men ord som tykk, fet og fettberg har hun fått med seg. Vet ikke helt hvor mye hun forstår av det hun sier, heller, men en som snart fyller fem forstår betydningen av disse ordene, vel? Siden jeg er den eneste tykke og det kun er rettet mot meg. Ellers er hun ikke så opptatt av meg.

Hva gjør jeg når foreldrene egentlig bare synes hun er søt og tar meg på kornet når hun sier det?

[Gjest kamomila]

Du får ta den "det er bedre å være feit enn dum". Fra spøk til alvor. Kanskje du bør lære henne at man ikke ler av andre, verken når det gjelder fedme, eller andre ting. Hvis denne jenta har noe som er spesielt for henne, kan du f.eks si at "tenk hvis andre lo av ...", sånn at hun skjønner at andre kan faktisk le av henne også, og at det ikke er noe greit.

[Gjest Ulvinnen]

Her er det foreldrene som mangler oppdragelse. Jeg syns du kan si i fra til dem på en rolig måte at det ikke er hyggelig når datteren deres holder på sånn, og at de må forklare henne at "sånt gjør man ikke" før hun sårer noen andre.

[mariaflyfly]

Jeg hadde tatt en prat med jenta og sagt det som det er. Ikke for å være moraliserende eller noe, men for å lære henne at man ikke skal gå rundt og kalle andre tykke, tynne, lange, korte eller hva det måtte være fordi det kan såre andre mennesker.

Hvis du formidler til henne på en hyggelig men alvorlig måte at du blir lei deg når hun kaller deg tykk, så vil hun helt sikkert slutte med det. Barn ønsker ikke å såre dem de er glade i. Jeg synes det handler om å ta barn på alvor og kommunisere med dem på en god måte. Hvis ingen lærer dem spilleregler om at man ikke skal le av andre, hvordan skal de ellers lære det?

[jubalong70]

Neste gang hun sier noe slikt, så setter du deg på huk foran henne, ser henne mildt i øynene og sier at du blir lei deg når hun sier slikt. Fortell at mennesker kommer i mange forskjellige fasonger, noen er tynne, noen tykke, noen korte, noen lange, og at det ikke er koselig å erte noen for hvordan de ser ut.

Og så er du ferdig med det for den gangen.

Gjenta det om hun gjør det igjen.

Ta gjerne en titt på foreldene etter at du har snakket med jenta, det kan virke som om de også trenger en liten påminnelse om normal folkeskikk

[Lillemus]

Jeg synes du skal ta ungen skikkelig fatt og fortelle henne i klartekst at slikt sier man bare ikke til andre, at du vet utmerket godt at du er rund, men at du blir lei deg når hun sier sånt. En normalt utrustet 5-åring skjønner da det?

Jeg hadde tiltet totalt om mine unger sa noe sånt - også på den alderen! Når foreldrene ikke bryr seg synes jeg godt du kan si det direkte til ungen, noen må jo lære henne folkeskikk når ikke forledrene gidder.

[Gjest her er et forslag.]

Jeg syns Jubalongs forslag nedenfor er godt.

Jeg har opplevd liknende ting, ikke det samme, men at et barn vi kjenner stadig kom med kritiske bemerkninger til min jevnaldrende datter, og også andre barn, uten av foreldrene grep inn.

Jeg sa da til slutt alvorlig til jenta, i foreldenes påhør, at det er veldig uhøflig å si slikt til andre, fordi man blir lei seg, og tenk om noen hadde ertet henne om noe hun ikke kunne noe for. Derfor skal man ikke være slemme mot andre ved å si slikt, sa jeg.

Først da virket det som foreldrene skjønte hva det dreide seg om.

Jeg tror det er veldig viktig å ta det direkte og tydelig opp, ikke bare komme med vage utsagn. Man gjør jenta en bjørnetjeneste ved å la henne fortsette å si slike ting.

[Gjest togli]

Du forteller henne på en rolig måte at du blir lei deg når hun sier sånt (pass på at foreldrene overhører det) og at det ikke er pent å snakke om andres kropper på denne måten. Legg også til at siden du vet hun er ei kjekk jente, så er du sikker på at hun vil slutte å si slike stygge ting til deg.

Satser på at foreldrene våkner da :-/

[Gjest ufffffffffff]

Uff jeg er så redd datteren min vil begynne sånn når hun blir større,

min mann snakker hele tiden om hvor feit svigerinna mi er,

jeg sier han ikke må snakke så mye om det for barn plukker opp sånn...

plutselig en dag sier hun kanskje til henne hei tjukke .....

flaut, og ikke minst stakkars svigerinnen min!

[ruskesnusk]

Du får ta den "det er bedre å være feit enn dum". Fra spøk til alvor. Kanskje du bør lære henne at man ikke ler av andre, verken når det gjelder fedme, eller andre ting. Hvis denne jenta har noe som er spesielt for henne, kan du f.eks si at "tenk hvis andre lo av ...", sånn at hun skjønner at andre kan faktisk le av henne også, og at det ikke er noe greit.

Jeg ville ha tatt en alvorsprat med barnet og pent sagt fra at jeg blir lei meg av slike kommentarer.

Jeg ville også tatt en alvorsprat med foreldrene og (litt mindre pent) gitt beskjed om at kommentarer mindre enn dem barnet deres kommer med kan utløse spiseforstyrrelser og andre fæligheter.

Man kommenterer bare ikke andres utseende, sånn er det med den saken, og når man er fem år, er det på høy tid at man lærer det.

[Lisabeth]

Jubalong70 har en god framgangsmåte.

Du kritiserer ikke andres barn ved å ta det opp slik, du bare hjelper foreldrene å lære barnet normal folkeskikk. Utrolig at de ikke skjønner det selv, men...

[Speak]

Slik oppførsel er det ikke lov til å ha. Jeg synes faktisk at du kan ta tak i dette (selv om det er foreldrene jobb)

Sett deg ned å si til henne at det ikke er lov til å si slike ting. En slik en til en samtale hvor du er veldig alvorlig. Si at dette gjør deg både lei og sint, og at ho ikke får lov til å si slikt mer!!!

En 5-åring forstår det når du sier dette.

En ting er jo at ho sier det til deg. Som du sier, så tåler jo du dette ganske bra (selv om det sikkert gjør litt vondt uansett). Men tenk om barnet fortsetter slik da? Du vil gjøre henne en tjeneste ved lære henne dette.

[Gjest hos oss]

Jeg ville satt meg ned slik at jeg fikk blikkontakt og sagt tydelig og vennlig (helst mens foreldrene hørte det) at du blir veldig lei deg når hun snakker slik om deg. Og at man skal snakke pent til og om andre mennesker. Og det må hun lære seg, hvis ikke vil hun gjøre veldig mange mannesker rundt seg vondt.

Og blir det en videre diskusjon, ville jeg sagt det som kamomila nedenfor her sier ("det er bedre å være feit enn dum"), men på en tydeligere måte som ikke er frekk ("det er ikke sunt for meg å veie for mye, men det er mye, mye værre å være slem mot andre").

Og så ville jeg gjort det samme (tydelig, vennlig og helst i foreldrenes påhør) hver eneste gang det oppstod.