Gjest er i situasjonen Skrevet 21. mai 2010 Skrevet 21. mai 2010 Hvordan hadde du taklet å miste 1 million kroner, når det var alt du hadde, og uten at et var selvforkyldt? Like uforskyldt tapt, som om de hadde forsvunnet fra banken uten at du visste det? Hadde du blitt bitter? Hvordan hadde du taklet det, dersom dui årene før det hadde vært utsatt for overgrep som barn, hatt anorexi i 20 år etterpå (i varierende grad), ikke kunne bli gravid og få barn, og også slite sosialt sånn at du hadde få gode venner og lite nettverk, og , delvis av den grunn, aldri ha hatt en kjæreste når man nærmer seg 40? Jeg har opplevd dette og jeg er på vei til å bli ei bitter kjerring. Hadde du blitt bitter? Er det noen måte å unngå det på? Og er det egentlig verdt det? 0 Siter
Gjest Jag vil takka livet Skrevet 21. mai 2010 Skrevet 21. mai 2010 ''Hadde du blitt bitter? Er det noen måte å unngå det på? Og er det egentlig verdt det?'' Bitterhet spiser deg opp. Jeg sier ikke at du ikke har grunn til å være bitter, men du vil vinne mer på å ikke gå i offerfella. Uansett hvor jævlig livet har vært, er det sannsynligvis noen som har hatt det værre enn deg. Hva med å takke for det som er bra i livet ditt. Hva med å nyte livet ditt? I vår alder begynner vi jo å bli klar over at vi runder halveis i livet. Hvorfor ikke nyte det som er igjen? Finn ting du liker å gjøre. Skaff deg noen nye hobbyer. Søke etter venner på www.aktivietsvenner.no. Vær snill med deg selv hver dag. Gå for det som gjør deg bra uansett om det er å følge med på en tv-serie som er bra for deg, eller andre ting. Selv har jeg hatt en del selvforakt, dårlig selvtillit. Noen episoder har gått veldig inn på meg, og man føler en viss bitterhet. Litt overraskende fant jeg ut at det viktigste er å tilgi seg selv, (fremfor den man er bitter mot). Tilgi seg selv for at man kan kanskje ikke har nådd de målene man ønsket, at livet ikke ble som man skulle ønsket osv. Masse varme klemmer fra meg 0 Siter
Angustia Skrevet 21. mai 2010 Skrevet 21. mai 2010 Bitterhet er sjøldestruktivt og uhyre lite konstruktivt; det rammer først og frenst deg sjøl og din egen livskvalitet - ikke motparten. Dette veit du heilt sikkert, men dine erfaringer gjør det ikke lett å ikke havne i denne fella :-( Har du et godt nettverk eller en profesjonell du kan snakke med? Du kan klare det på egenhånd, men jeg anbefaler seg å søke hjelp, profesjonell eller ikke! Lykke, lykke til :-) 0 Siter
BobbyPeru Skrevet 21. mai 2010 Skrevet 21. mai 2010 Ja, jeg hadde blitt bitter. Det er bare Little Dorrit som ikke hadde blitt bitter. Men, man kan jo gjøre noe med det for bitterhet bærer jo ingen frukter. Selv vil jeg slå et slag for f.eks singleturene til turistforeningen. Godt for sjelen - og kanskje godt for musa. 0 Siter
EnolaGay Skrevet 21. mai 2010 Skrevet 21. mai 2010 Ja jeg hadde blitt bitter, og ja jeg hadde gjort noe med det. For man KAN gjøre noe med det. Jeg har vært noen runder ute i snøen selv, og jeg er bitter for det. Men samtidig ser jeg at uten de opplevelsene, så hadde jeg heller ikke tenkt så hardt og så mye som jeg har. Og lært så mye. Jeg hadde ikke blitt den dama jeg er i DAG, og den dama er jeg glad i! Fortiden får man ikke gjort noe med. Fremtiden er et blankt lerret man til en viss grad kan fargelegge selv. Man er så altfor flink til å fokusere på alt man mistet og alt man aldri fikk, Eller det man ikke kan. Slik at alt man KAN bare forsvinner... Så hva KAN du? Og på hvilken måte kan du bruke det til å komme deg videre, skape mening og være en som er en ressurs? Fortell fortell! :0) 0 Siter
Angustia Skrevet 21. mai 2010 Skrevet 21. mai 2010 Ja jeg hadde blitt bitter, og ja jeg hadde gjort noe med det. For man KAN gjøre noe med det. Jeg har vært noen runder ute i snøen selv, og jeg er bitter for det. Men samtidig ser jeg at uten de opplevelsene, så hadde jeg heller ikke tenkt så hardt og så mye som jeg har. Og lært så mye. Jeg hadde ikke blitt den dama jeg er i DAG, og den dama er jeg glad i! Fortiden får man ikke gjort noe med. Fremtiden er et blankt lerret man til en viss grad kan fargelegge selv. Man er så altfor flink til å fokusere på alt man mistet og alt man aldri fikk, Eller det man ikke kan. Slik at alt man KAN bare forsvinner... Så hva KAN du? Og på hvilken måte kan du bruke det til å komme deg videre, skape mening og være en som er en ressurs? Fortell fortell! :0) Amen :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.