Bråkete elever, og hvorfor de ikke lærer

[Gjest sjøstjerna]

Obligatoriske foreldrekurs - et par ganger i året... og kommer man ikke, så sender man bekymringsmelding til barnevernet.. Jeg tror nesten jeg mener det

Foreldrekurs?

Jo, faktisk lever vi i en tid at magne blir foreldre uten noe nært familienettverk. Og så skal de oppdra unger uten erfaring, eller råd...

Mht til skole: Jeg synes alt er snudd opp ned. Før hadde unger respekt for lærer og skole. Nå må foreldre piske unger, for skolen-og lærere- gjør det ikke.

Jeg er møkkalei. Lei av å få argument fra unger at læreren sier at det ikke er så nøye.

[Gjest togli]

Jo de skal selvfølgelig lære seg å ta hensyn. Men jeg tror at mange barn og da kanskje spesielt gutter blir veldig urolige fordi de får alt for lite fri lek. De blir styrt og styrt fra omtrent første dag i barnehagen. De vil leke det og det og utforske verden men de må gjøre noe annet fordi de voksne har bestemt det. Dermed blir barn urolige og vanskelige.

Sikkert sant det også, men på den annen side bør barn lære seg forskjellen på de ulike arenaene... Noen barn vil aldri gjøre annet enn å hoppe og svinse rundt og det går jo ikke i lengden

[Gjest togli]

http://www.aftenposten.no/foreldreogbarn/article1211360.ece

Så bra!

[Gjest togli]

''På tide å få foreldrene på banen!''

Jovisst, det har vi vært i mange, mange år. Så mange år at nå spyr jeg av skolen.

Man skal jo ikke "være på banen" i en kort periode, men hele tiden.... Når man først har valgt å få barn så må man nesten stille opp for dem

[Gjest togli]

Foreldrekurs?

Jo, faktisk lever vi i en tid at magne blir foreldre uten noe nært familienettverk. Og så skal de oppdra unger uten erfaring, eller råd...

Mht til skole: Jeg synes alt er snudd opp ned. Før hadde unger respekt for lærer og skole. Nå må foreldre piske unger, for skolen-og lærere- gjør det ikke.

Jeg er møkkalei. Lei av å få argument fra unger at læreren sier at det ikke er så nøye.

Vel, man kan sikkert si mye rart både om enkelte lærere og enkelte foreldre, men min erfaring er at de fleste lærere virkelig prøver så godt de kan

[laban]

Jeg er 100 % enig i at holdningene til skolen må komme hjemmefra! Altfor mange skylder på udugelige lærere og skolesystemet (kan sikkert si mye om den biten også..), men min erfaring er at barn som er vant til faste grenser og har lært seg å vise respekt, også mestrer skolehverdagen med glans

På tide å få foreldrene på banen!

De aller fleste foreldrene er da langt inne på banen allerede?

Denne beskrivelsen dekker mine egne erfaringer fra det å ha barn på ungdomsskolen, selv om den er satt på spissen og handler om en annen by:

http://barndom.net/artikler/prove.htm

Datteren min hørte riktignok til de mest ambisiøse og skoleflinke, så jeg har ikke kjent på den avmaktsfølelsen han skildrer. Jeg forstår likevel veldig godt hva han mener.

[Gjest harikkenickfortiden]

Jeg er 100 % enig i at holdningene til skolen må komme hjemmefra! Altfor mange skylder på udugelige lærere og skolesystemet (kan sikkert si mye om den biten også..), men min erfaring er at barn som er vant til faste grenser og har lært seg å vise respekt, også mestrer skolehverdagen med glans

På tide å få foreldrene på banen!

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men synes det at "nå er det på tide at foreldrene også kommer på banen" har vært holdningen til lærere så lenge jeg har hatt barn på skolen. Jeg har mye negativ erfaring med skolen og lærere, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. jeg hadde et innlegg ang "brennpunkt-lære eller ikke lære" i en annen tråd.

Jeg må, av erfaring, si at mange lærere slett ikke er gode lærere når det gjelder bråkete barn. De kan være verdens beste når det gjelder flinke elever. Og mener at lærere kanskje burde fått enda mer utdanning innen "problembarn", fordi det er ikke en enkel sak. Mange blir utredet for adhd, og noen er kanskje bare ukonsentrerte og selvoppnevnte klasseklovner. jeg kjenner alle sorter barn.

Synes også at det er lærerens oppgave å gjøre en time interessant og ikke minst lærerik. Var på et foreldremøte for noen år siden. min sønn hadde en mannlig lærer, og den andre klassen hadde en kvinnelig. Begge lærere skulle presentere seg selv, og fortelle hva de synes var viktig å ta tak i f.eks. Da læreren til min sønn snakket, så var det rett og slett kjedelig. Jeg "datt ut" flere ganger, og forsto egentlig ikke hva han skulle fram til. Den kvinnelige læreren var noe helt annet. Hun var så engasjert, livlig, blid, sprudlende, oppfriskende! Hun var alt. Gjett om jeg misunnet de elevene som hadde den læreren. Denne lærereren til min sønn, lovte å sette igang tiltak og tester for min sønn, da jeg aldri ble hørt på barneskolen. Men denne læreren sa at det var lang ventetid, så jeg smurte meg med tålmodighet. Da gutten min kom i 10. klasse, maste jeg igjen; skal dere ikke snart teste han? oi, da hadde han glemt det. fikk full fart på sakene, og jo da, gutten min hadde veldig sterk dysleksi, noe jeg mistenkte fra tidlig barneskole. Men ble avvist gang på gang av lærere pga jeg hjalp han jo så godt med leksene, så da var det så bra alt. Min sønn er/ var veldig rolig, og ble derfor ikke satt på gangen pga utagering, men fikk allikevel lite med seg av undervisningen. Og som sagt så har jeg SÅ mange dårlige erfaringer med skolen, at jeg kunne skrevet i mange timer.

men jeg skjønner jo at det er enkelte foreldre som ikke følger opp barna, de må virkelig ta seg sammen!

[Gjest togli]

De aller fleste foreldrene er da langt inne på banen allerede?

Denne beskrivelsen dekker mine egne erfaringer fra det å ha barn på ungdomsskolen, selv om den er satt på spissen og handler om en annen by:

http://barndom.net/artikler/prove.htm

Datteren min hørte riktignok til de mest ambisiøse og skoleflinke, så jeg har ikke kjent på den avmaktsfølelsen han skildrer. Jeg forstår likevel veldig godt hva han mener.

Når jeg snakker om å få foreldrene på banen mener jeg å få foreldre til å ta makta tilbake på hjemmebane. Altfor mange foreldre "trøster" seg med at ting "går over" når ungene ikke greier å oppføre seg på skolen... Inntil da har deres søte små ødelagt mye både for seg selv, sine medelever og for lærere :-/

Hadde mine barn oppført seg dårlig på skolen, så hadde jeg dratt inn TV, data, mobil eller hva som nå hadde svidd skikkelig! Man skal rett og slett ikke tolerere uoppdragen oppførsel på skolen - nettopp fordi det ødelegger for så mange..

Jeg er sikker på at noen foreldre er seg sitt ansvar bevisst der, men slett ikke alle - og mange av de som sitter på gjerdet og håper på bedre tider er faktisk av den ressurssterke sorten. De vet liksom bare ikke hvordan de skal få slutt på det...

[Gjest togli]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men synes det at "nå er det på tide at foreldrene også kommer på banen" har vært holdningen til lærere så lenge jeg har hatt barn på skolen. Jeg har mye negativ erfaring med skolen og lærere, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. jeg hadde et innlegg ang "brennpunkt-lære eller ikke lære" i en annen tråd.

Jeg må, av erfaring, si at mange lærere slett ikke er gode lærere når det gjelder bråkete barn. De kan være verdens beste når det gjelder flinke elever. Og mener at lærere kanskje burde fått enda mer utdanning innen "problembarn", fordi det er ikke en enkel sak. Mange blir utredet for adhd, og noen er kanskje bare ukonsentrerte og selvoppnevnte klasseklovner. jeg kjenner alle sorter barn.

Synes også at det er lærerens oppgave å gjøre en time interessant og ikke minst lærerik. Var på et foreldremøte for noen år siden. min sønn hadde en mannlig lærer, og den andre klassen hadde en kvinnelig. Begge lærere skulle presentere seg selv, og fortelle hva de synes var viktig å ta tak i f.eks. Da læreren til min sønn snakket, så var det rett og slett kjedelig. Jeg "datt ut" flere ganger, og forsto egentlig ikke hva han skulle fram til. Den kvinnelige læreren var noe helt annet. Hun var så engasjert, livlig, blid, sprudlende, oppfriskende! Hun var alt. Gjett om jeg misunnet de elevene som hadde den læreren. Denne lærereren til min sønn, lovte å sette igang tiltak og tester for min sønn, da jeg aldri ble hørt på barneskolen. Men denne læreren sa at det var lang ventetid, så jeg smurte meg med tålmodighet. Da gutten min kom i 10. klasse, maste jeg igjen; skal dere ikke snart teste han? oi, da hadde han glemt det. fikk full fart på sakene, og jo da, gutten min hadde veldig sterk dysleksi, noe jeg mistenkte fra tidlig barneskole. Men ble avvist gang på gang av lærere pga jeg hjalp han jo så godt med leksene, så da var det så bra alt. Min sønn er/ var veldig rolig, og ble derfor ikke satt på gangen pga utagering, men fikk allikevel lite med seg av undervisningen. Og som sagt så har jeg SÅ mange dårlige erfaringer med skolen, at jeg kunne skrevet i mange timer.

men jeg skjønner jo at det er enkelte foreldre som ikke følger opp barna, de må virkelig ta seg sammen!

Jeg er slett ikke uenig med deg. Lærere er like forskjellige som andre Det er mye som bør endres i skolen... Se forøvrig svaret mitt til laban mht hva jeg mente når jeg snakka om å få foreldrene på banen

[Gjest harikkenickfortiden]

Når jeg snakker om å få foreldrene på banen mener jeg å få foreldre til å ta makta tilbake på hjemmebane. Altfor mange foreldre "trøster" seg med at ting "går over" når ungene ikke greier å oppføre seg på skolen... Inntil da har deres søte små ødelagt mye både for seg selv, sine medelever og for lærere :-/

Hadde mine barn oppført seg dårlig på skolen, så hadde jeg dratt inn TV, data, mobil eller hva som nå hadde svidd skikkelig! Man skal rett og slett ikke tolerere uoppdragen oppførsel på skolen - nettopp fordi det ødelegger for så mange..

Jeg er sikker på at noen foreldre er seg sitt ansvar bevisst der, men slett ikke alle - og mange av de som sitter på gjerdet og håper på bedre tider er faktisk av den ressurssterke sorten. De vet liksom bare ikke hvordan de skal få slutt på det...

En helsesøster sa det så godt: en unge som oppfører seg pent blant andre folk, men er umulig hjemme, den har "skjønt det". Det er verre når det er omvendt.

[Gjest togli]

En helsesøster sa det så godt: en unge som oppfører seg pent blant andre folk, men er umulig hjemme, den har "skjønt det". Det er verre når det er omvendt.

Akkurat Det er denne jeg trøster meg med når mine unger "klikker" her hjemme ;-P

[laban]

Når jeg snakker om å få foreldrene på banen mener jeg å få foreldre til å ta makta tilbake på hjemmebane. Altfor mange foreldre "trøster" seg med at ting "går over" når ungene ikke greier å oppføre seg på skolen... Inntil da har deres søte små ødelagt mye både for seg selv, sine medelever og for lærere :-/

Hadde mine barn oppført seg dårlig på skolen, så hadde jeg dratt inn TV, data, mobil eller hva som nå hadde svidd skikkelig! Man skal rett og slett ikke tolerere uoppdragen oppførsel på skolen - nettopp fordi det ødelegger for så mange..

Jeg er sikker på at noen foreldre er seg sitt ansvar bevisst der, men slett ikke alle - og mange av de som sitter på gjerdet og håper på bedre tider er faktisk av den ressurssterke sorten. De vet liksom bare ikke hvordan de skal få slutt på det...

Jeg er selvfølgelig ikke uenig med deg i det.

Jeg tror ikke jeg kjenner noen foreldre som bare lar det skure på den måten. Men de finnes nok. Motsatt finnes det nok foreldre som ikke får vite hvordan avkommet deres oppfører seg på skolen, før det har gått så langt at det blir skikkelig vanskelig å få strammet inn.

[Gjest togli]

Jeg er selvfølgelig ikke uenig med deg i det.

Jeg tror ikke jeg kjenner noen foreldre som bare lar det skure på den måten. Men de finnes nok. Motsatt finnes det nok foreldre som ikke får vite hvordan avkommet deres oppfører seg på skolen, før det har gått så langt at det blir skikkelig vanskelig å få strammet inn.

Jeg kjenner noen slike foreldre... Jeg tror nok de fortviler over situasjonen, men de greier ikke å gripe fatt i det fordi barna er "sjefer" på hjemmebane... dessverre :-/