Skal ungene dine på universitet eller lignende?

[Gjest Nickløsheletia]

Har du noe barn som skal på universitet/høyskole?

Er så nysgjerrig på hva du vil med denne tråden.

[Gjest harikkenickfortiden]

planene er store for den minste, men motivasjonen nå for skolen er ikke stor, så regner med at det blir yrkesskole og fagbrev. har ingen ambisjoner for mine barn, vil at de skal gå på den skolen som de har interesse for, jeg vil støtte dem uansett hva de velger. er viktigst at de tilslutt får en jobb som de trives med. enn dine da?

[hidi, the scorpion]

Eldste er sivilingeniør, nr to begynner på universitetet til høsten, nr tre begynner på andre året på gymnas.

[Mrs. Wallace]

Barna mine er såpass unge fremdeles at det er litt vanskelig å si. Eldstemann ser ut til å være av den utpreget akademiske typen, men sånt kan jo endre seg innen han kommer til videregående. Foreløpig drømmer han om å bli forsker, uten at det sier så mye.

Den yngste aner jeg egentlig ikke noe om ennå, i så måte.

Men ettersom begge vi foreldrene har høyere utdannelse, sier vel statistikken at de kommer til å bli belastet med det samme. Når det er sagt, har jeg et varmt hjerte for yrkesfagene, så jeg kommer neppe til å drive noen slags direkte påvirkning i den retning.

[Gjest segunda]

Mine barn går på universitet, og det er viktig for meg og har alltid vært. Det er viktig for meg at de skaffer seg best mulig utdannelse for fremtiden. Da tenker jeg ikke bare på lønn, men for å kunne være selvstendige, for å ta vare på seg selv og andre.

Det viktigste overalt i verden er å bygge opp en solid grunnutdannelse for alle, ikke minst for kvinner som ligger etter nå.

[Helmi]

De går akkurat der de synes at de får den utdannelsen de ønsker seg og kommer til å trives med.

2 går på universitetet, én er lærling innenfor et yrkesfaglig fag. Yngstemann har ikke kommet så langt, men også hun har min fulle støtte uansett hva hun måtte velge som utdannelses-/yrkesvalg.

Jeg selv har en høyskoleutdannelse til et yrke jeg aldri følte meg helt hjemme i...

[Lillemus]

''Er det slik at du regner med (og ungene planlegger, hvis de er gamle nok) at ungene skal studere på universitet/høyskole når de blir gamle nok?''

Hvis de selv vil så er det fint, men hovedsaken for meg er at de gjør noe de blir lykkelige med (og skulle de være så heldige å finne en partner som gjør dem lykkelige også på den fronten er det enda bedre!), ikke at de nødvendigvis får minst 5 års utdannelse og tjener en mill i året. På den måten har jeg ingen ambisjoner på mine barns vegne. )

[Gjest sjøstjerna]

Hva svarer du selv på ditt eget spørsmål?

Jo, jeg antar de fleste av mine barn ender med universitets-utdannelse.

Men det viktigste er at de finner noe de trives med. Statusyrker et oppskrytt å være i.

[jubalong70]

Litt tidlig med slike planer her i huset, ungene er 10, 9 og 4 år gamle

Så langt tyder yrkesønskene på at det er sannsynlig at de kommer til å studere etter videregående (hvis man ser bort fra ønsket om å bli popstjerne da...)

[Gjest Shira :o)]

Guttungen på 9 fikk spørsmål om hva han skulle bli for noen dager siden. Økonom var svaret. ;o)

Nå kommer nok svaret til å endre seg mange ganger, og målet mitt er å gjøre han trygg på seg selv, og la han ta selvstendige valg. Jeg skal være her for støtte og veiledning.

Vi foreldre er i gang med videreutdanning nå, faren hans er utdannet innenfor praktisk yrke, men har jobbet på kontor de siste årene, og vil bygge på utdannelsen sin. Jeg er også så smått i gang. Så vi lærer om ikke annet, guttungen at det er aldri for sent, dersom ønsket skulle komme senere om mer utdanning.

Grunnutdanning kommer jeg nok til å påvirke og jobbe sterkt for at han gjennomførerer, det er viktig i dag. Om det er praktisk fag med læretid, så er det akkurat det samme, bare han vil trives.

[Axcia]

Har du skoleleie ungdommer som nekter å studere?

[Gjest Psyk av alt]

Jeg blir helt flau på vegne av alle svarene her.

[200eek]

Nei, jeg tror faktisk ikke det.

Mine er nemmelig ganske skoleleie, og jeg tror (desverre) ikke at det er midlertidig skolelei, men heller "ferdig med det".

Den ene ungdommen er veldig kreativ og lager småmirakler med hendene og finner ikke igjen dette på skolebenken. H*n har prøvd flere stier men finner ikke seg selv.

Jeg tror h*n slutter skolen etter vgs og satser på egenkreativitet, av noe slag.

Nr. to er også skolelei men håper at h*n vil kunne finne en god tråd etterhvert, litt mer håp om denne. Men h*n er veldig fysisk, altså liker og har evner til fysisk arbeide, så det er mulig at h*n slutter etter videregående (håper ikke før) og begynner å jobbe.

Prøver å fortelle dem hvor viktig skole og utdanning er, og sier at så lenge de bor hjemme og får dekket det de trenger her så bør de satse på å få et godt grunnlag, men er det ikke dem så er det ikke det. De er egne individer og det må jeg som forelder forstå og respekter in the end

Så, nei, jeg tror nok ikke det for noen av mine, men vi får la tiden gå litt og se

[Liliaceae]

Ja, jeg håper de får seg en bra utdannelse.

Enten yrkesfaglig eller mer teoretisk på universitet/høyskole.

Håper de vil klare seg fint selv, og ha det bra.

Ikke minst være økonomisk uavhengige.

[mariaflyfly]

Jeg håper de finner seg yrker de trives i, det er det viktigste for meg.

Har en følelse av at eldstemann kommer til å ende opp med en yrkesfagutdannelse. Han har vært skolelei siden første klasse, og er ganske praktisk anlagt. Datra på 6 skal bli astronaut eller lærer. Vi får se.

[laban]

Jeg er i samme situasjon som avidi nedenfor her - har en på høyskole og en i grunnskolen. Han minste sa allerede etter ca. 6 uker i første klasse at han skulle gå "gymlinja" på videregående. I likhet med ca. halve kullet sitt skal han bli profesjonell fotballspiller, evt. noe med actionnivå i retning av 330-skvadronen.

Kanskje han blir gymlærer, det er mye skolefolk på min side av familien. Tror ikke han er noen mastergrad-spire.

Det som betyr noe for meg, er at de faktisk tar en eller annen utdannelse, slik at de har papirer på kvalifikasjonene sine. Om den utdannelsen er på universitetsnivå, høyskolenivå eller lavere, spiller ingen rolle for meg.

[Gjest GA]

Jeg går igrunnen ut i fra at de skal ta høyere utdanning ja.

De har hjerne til det, og de har råd til det.

-jeg kommer fra husmannsslekt, og jo flere som kommer seg opp fra potetfåra jo flere hedrer mine forfedres innsats for å bedre levekåra til familien sin.

[Helmi]

Jeg er i samme situasjon som avidi nedenfor her - har en på høyskole og en i grunnskolen. Han minste sa allerede etter ca. 6 uker i første klasse at han skulle gå "gymlinja" på videregående. I likhet med ca. halve kullet sitt skal han bli profesjonell fotballspiller, evt. noe med actionnivå i retning av 330-skvadronen.

Kanskje han blir gymlærer, det er mye skolefolk på min side av familien. Tror ikke han er noen mastergrad-spire.

Det som betyr noe for meg, er at de faktisk tar en eller annen utdannelse, slik at de har papirer på kvalifikasjonene sine. Om den utdannelsen er på universitetsnivå, høyskolenivå eller lavere, spiller ingen rolle for meg.

''Det som betyr noe for meg, er at de faktisk tar en eller annen utdannelse, slik at de har papirer på kvalifikasjonene sine. Om den utdannelsen er på universitetsnivå, høyskolenivå eller lavere, spiller ingen rolle for meg.''

Akkurat sånn tenker jeg også

Kommer selv fra en "akademikerfamilie" der univ.utd. er det eneste saliggjørende. Noe stort tull!

[trollemor;o)]

Etter 2 og 6 år på skole viser det seg at barna min e er SVÆRT oppegående, smarte og dyktige på skolen. Dette gleder et morshjerte. Selv kavet jeg meg igjennom barneskole, ungdom skole, gymnas og høyere utdanning, så derfor er det ekstra gledelig at barna gjør det bra.

Jeg håper de vil vil ta en utdannelse som gir de en jobb de trives med og som de kan leve av. Trenger ikke være noe voldsomme greier for min del! Det viktigste er at de får seg en jobb!

[Gjest regner med det]

Jeg regner med det, uten at jeg på noen måte skal tvinge dem. Vil en feks velge yrkesfag skal ikke jeg si noe negativt om det. Men hele storfamilien har høyere utdannelse, de fleste mer enn 5 år, så tror sjansen er stor for at de velger høyere utdannelse. Men jeg skal passe på å være åpen og ikke forvente det.