Mitt livs verste øyeblikk.

[Gjest Nickløsheletia]

Mannen min er på motorsykkeltur i helga.

I kveld har jeg for en gang skyld vært ute på byen med en venninne.År og dag siden sist. Minstemor på 8 år skulle være med ei venninne til hennes farmor på middag i dag. Moren til venninna hentet henne her hos oss og jeg sa i fra at jeg ikke kom til å være hjemme når de kom hjem, men at broren var hjemme og skulle være barnevakt. Det var avtalen.

Jeg kommer hjem rundt 24.30. Hvor er "Marit" spør sønnen min. Hun har ikke kommet hjem. Det vil si hun hadde vært hjemme, men broren hadde tatt seg friheten og dra på kino når han skulle være barnevakt.

Jeg ringer mor til venninna midt på natta, men nei hun hadde sendt henne hjem 21.30.

I dette øyeblikk greier jeg ikke tenke klart lenger. Jeg tråkker og tråkker rundt i stua.Jeg er ikke en gang i stand til å slå et telefonnummer fordi jeg skjelver sånn og må be sønnen min slå nummeret til en annen venninne midt på natta.

Der er hun heller ikke og jeg skremmer vettet av dem også.

Sønnen min prøver å ringe faren sin i tilfelle datteren vår har gitt han beskjed. Han svarer ikke på telefonen. Han sov sikkert.

Nå var det nummeret før jeg ringte til politiet, overbevist om at hun var kidnappet.

Så kom jeg på at jeg skulle ringe foreldrene mine, uten at jeg egentlig hadde noen tro på at de hadde hentet henne uten å si i fra til meg.

Det hadde de, men datteren hadde gitt faren sin beskjed og han skulle gi beskjed videre til meg. Noe han ikke har gjort.

Fy fader så lettet og sint jeg er på en gang. Han skal jammen få høre det. Har aldri vært så redd før.

[Colette]

Huff! For et mareritt for deg! Dette sier noe om hvor viktig det er med god kommunikasjon....

[Gjest Nickløsheletia]

Huff! For et mareritt for deg! Dette sier noe om hvor viktig det er med god kommunikasjon....

Ja, den har vært totalt fraværende her.

[Colette]

Ja, den har vært totalt fraværende her.

Ja, det er jo det som er problemet her. Jeg er så glad for at hun kom til rette. Heldigvis så er jo kidnapping relativt sjelden i Norge da. Det aller meste har en mer naturlig forklaring, takk og lov!

[Gjest Silver Fairy]

Tror du må stramme opp mannfolka i familien. Sønnen burde ikke akkurat rusla seg en tur på kino heller...

[Gjest Nickløsheletia]

Ja, det er jo det som er problemet her. Jeg er så glad for at hun kom til rette. Heldigvis så er jo kidnapping relativt sjelden i Norge da. Det aller meste har en mer naturlig forklaring, takk og lov!

Det er skjelden, men når hun ikke er hos noen av de to venninne som hun er mest sammen og jeg ingen beskjed hadde fått, da så jeg et øyeblikk bare en mulighet.

Huff, jeg har ikke greid å roe meg helt enda jeg, kjenner jeg.

[Gjest Nickløsheletia]

Tror du må stramme opp mannfolka i familien. Sønnen burde ikke akkurat rusla seg en tur på kino heller...

Gjett om han fikk høre det ja.

[Colette]

Det er skjelden, men når hun ikke er hos noen av de to venninne som hun er mest sammen og jeg ingen beskjed hadde fått, da så jeg et øyeblikk bare en mulighet.

Huff, jeg har ikke greid å roe meg helt enda jeg, kjenner jeg.

''Huff, jeg har ikke greid å roe meg helt enda jeg, kjenner jeg.''

Det skjønner jeg veldig godt. Dette er en skrekkopplevelse av de sjeldne. Jeg er selv en katastrofetenker, så jeg skjønner hvordan du har hatt det i kveld.

[Gjest Nickløsheletia]

''Huff, jeg har ikke greid å roe meg helt enda jeg, kjenner jeg.''

Det skjønner jeg veldig godt. Dette er en skrekkopplevelse av de sjeldne. Jeg er selv en katastrofetenker, så jeg skjønner hvordan du har hatt det i kveld.

Jeg er vanligvis ingen stor katastrofetenker, men dette var ekkelt. Løp fra det ene soverommet til det andre og tenkte hun kanskje hadde lagt seg i en annen seng, men tomme senger.

Ser for meg hvordan foreldrene til Madeleine hadde det. Stakkars folk!

[Colette]

Jeg er vanligvis ingen stor katastrofetenker, men dette var ekkelt. Løp fra det ene soverommet til det andre og tenkte hun kanskje hadde lagt seg i en annen seng, men tomme senger.

Ser for meg hvordan foreldrene til Madeleine hadde det. Stakkars folk!

Ja, jeg skjønte at du tenkte på Madeleine-saken. Men jeg er nok ikke så sikker på at foreldrene der er så uskyldige som de framstår i media. Men det blir en annen sak!

[jubalong70]

Åååh, så grusomt! Jeg hadde også fått panikk. Godt hun var i god behold.

[Gjest prust]

Så grusom følelse!

Godt det gikk bra og at hun var i god behold.

Kommunikasjon er viktig ja, som Colette skriver.

[Elis31]

Ja, jeg skjønte at du tenkte på Madeleine-saken. Men jeg er nok ikke så sikker på at foreldrene der er så uskyldige som de framstår i media. Men det blir en annen sak!

Det må være problemet i slike saker. Foreldre blir også mistenkt, og slipper aldri unna mistanken. Fordi det sitter mennesker rundt omkring og tenker ingen røyk uten ild. Husker du den saken i Australia om en baby som ble drept og tatt av en dingo?

[Lillemus]

Jeg hadde tiltet fullstendig! Og både broren og faren hadde fått en kjefterunde de sent hadde glemt!

Jeg er heller ingen katastrofetenker, men det der hadde fått meg til å gå helt i svart og ikke klare å tenke en eneste fornuftig tanke tror jeg.

[mariaflyfly]

Jeg hadde også gitt både far og sønn en verbal runde de neppe hadde glemt med det første. Makan til ansvarsløshet!

[Katt-ja]

Jeg er vanligvis ingen stor katastrofetenker, men dette var ekkelt. Løp fra det ene soverommet til det andre og tenkte hun kanskje hadde lagt seg i en annen seng, men tomme senger.

Ser for meg hvordan foreldrene til Madeleine hadde det. Stakkars folk!

'' Løp fra det ene soverommet til det andre og tenkte hun kanskje hadde lagt seg i en annen seng, men tomme senger.''

Det var i alle fall lurt ;-)

Det var en liten gutt for en tid siden som ble meldt savnet, stor leteaksjon, politi osv - og så fant de ungen i sengen (sin egen, men dette var vel på dagtid, og ikke helt sannsynlig...)

Godt at det gikk bra

Tipper du kommer til å være hakket mer hysterisk neste gang du skal hygge deg ute - så noen kommer til å få sin straff i uoverskuelig framtid ;-)

[Gjest FruH]

Skjønner deg så innmari godt. Forferdeli følelse mens det står på, og etterpå har man nesten lyst til å myrde noen for at man har gått igjennom en sånn pine uten grunn.

Dattera mi forsvant på kjøpesenteret en gang 2 1/2 år. Det ene sekundet satt hun i vogna, det neste var hun vekk. Et fhv stort kjøpesenter med storveien rett utenfor. Og jeg lette og lette. og ungen ble etterlyst over høytaler men var søkk vekk. Til slutt var det sønnen som fant henne. Hun satt og koste seg i ballbingen på McDonalds. Først lo jeg, og så gråt jeg, og så gikk jeg inn i nærmeste babybutikk og kjøpte sele, og ungen ble tjoret. Deretter gikk jeg hjem, uten det jeg skulle ha, og det tok jammen mange timer før jeg ble meg selv igjen. Og dette har jeg hatt mareritt om senere også. Grusom opplevelse.

Og den eneste jeg kunne myrdet i dette tilfellet ble meg selv, så derfor lot jeg det være.

[laban]

Rart at sånt skjer i våre dager, med så utrolig gode muligheter for å gi hverandre beskjed om alt, selv over store avstander.

Slike episoder var vanligere den gangen man ikke bar med seg all verdens sambandsutstyr i lomma.

Godt det hadde en naturlig forklaring - stort sett har det jo det, men jeg skjønner godt at du ble redd.

[ShitDiddelyDo]

Mannfolk!

[Dorthe]

Mannfolk!

Det er ikke du som skal si det, det er meg ;o)