Vantrives hjemme

[Gjest Føler livet går tapt]

Finner meg selv i å vantrives hjemme. Jeg bor på et sted jeg ikke har klart å føle meg hjemme selvom jeg har bodd her i mange år. Har prøvd å slå meg til men føler bare en sånn midlertidig følelse her.

Det har resultert i at jeg når jeg har kunnet har dratt ut for å finne kos, men det koster å hele tiden være utenfor husets vegger og ikke er det sunt å slå i hjelp et problem på denne måten heller så jeg må se om jeg klarer å finne det jeg søker her.

Jeg sitter på pc mesteparten av dagen, når jeg reiser meg opp og skal finne på noe annet koselig å gjøre så ser jeg kun tv. Eller så ser jeg bare fornuftige ting som må gjøres, støvsuging, støvtørking, klesvask osv.

Jeg kan sette meg på terrassen i solværet men sitter bare på anka, får ikke ro i kroppen til å lese en bok eller noe. Har ingen glød til noe håndarbeide eller noe. Eneste som tar meg vekk fra dette er pc og god tvunderholdning.

På det stedet jeg bodde før så hadde jeg det helt anneledes. Jeg trivdes veldig hjemme og koste meg med masse pusling. Hadde mange planer for fremtiden for plassen og anså meg som harmonisk selv.

Når jeg ser på andre hus på finn.no så føler jeg en glede i magen ved å tenke meg å få flyttet til et av de, møblere, pynte, stelle.

Så jeg tror helt sikkert at det er plassen og ikke meg i denne saken her. Jeg bor hos min kjæreste som generellt har vært negativ for alt jeg har ønsket å gjort i alle de årene vi har bodd sammen.

Vil jeg noen gang klare å slå meg til ro her selv om min kjæreste forandrer seg vedr. stedet her?

Hva er det dere gjør hjemme som gjør at dere har en koselig eller god dag? Hva er det som gjør at dere føler dere som hjemme og har det godt med dere selv innenfor veggene?

[Tonette]

Du føler med hele kroppen at du ikke vil bo der, så da synes jeg at du skal lytte til følelsene dine.

Hvis kjæresten din er negativ, og ikke vil flytte med deg, så bør du revurdere om det er riktig å fortsette forholdet.

Lykke til!

[EnolaGay]

Sier som Tonette; om du føler det slik, så er det ingen grunn til å bli oppi det.

Du har bare ett liv! Om du faktisk har ressurser til å fjerne problemene du føler du sitter med nå. Så gjør det! Flytt.

Ønsker deg god tur videre! :0)

[Gjest HuGs]

Høres ut for meg som livet ditt er innenfor hjemmets fire vegger? Hadde du det slik forrige sted du bodde også? Hvis ikke, så kan det hende at du må ut og treffe andre mennesker for å få det bedre. Er du i jobb da, eller går du på skole?

[Gjest Føler livet går tapt]

Høres ut for meg som livet ditt er innenfor hjemmets fire vegger? Hadde du det slik forrige sted du bodde også? Hvis ikke, så kan det hende at du må ut og treffe andre mennesker for å få det bedre. Er du i jobb da, eller går du på skole?

Jeg har full jobb og slikt og hadde vel ikke mer utenfor veggene der jeg bodde før.

Eller dvs. jeg hadde mer "hjem", ordnet med blomster, pyntet ute, ordnet inne ol. Her har det ikke blitt til noe slikt, for han vil ikke.

Jeg har vært mye utenfor veggene, men jeg kan ikke holde på å leve livet mitt utenfor veggene/stikke av fordi jeg ikke finner lykken innenfor dem. Det blir jo ikke helt rett det heller.

[Gjest Føler livet går tapt]

Sier som Tonette; om du føler det slik, så er det ingen grunn til å bli oppi det.

Du har bare ett liv! Om du faktisk har ressurser til å fjerne problemene du føler du sitter med nå. Så gjør det! Flytt.

Ønsker deg god tur videre! :0)

Takk skal du ha for støtte. Problemet er at vi har tatt mest hensyn til min kjæreste vedr. bolig. Han har sine grunner for å ville bo her, men jeg ser at jeg har taps en del på vegen.

Jeg vil seriøst vurdere å flytte, så får det gå som det går. Jeg savner å ha et hjem, og ikke bare et hus.

[Gjest Føler livet går tapt]

Du føler med hele kroppen at du ikke vil bo der, så da synes jeg at du skal lytte til følelsene dine.

Hvis kjæresten din er negativ, og ikke vil flytte med deg, så bør du revurdere om det er riktig å fortsette forholdet.

Lykke til!

Du har så rett, så rett. Jeg er trist av å bare ha et hus, og ikke et hjem. Det er vel kanskje på tide å innse at jeg må flytte for å finne roen igjen, slik jeg hadde den før.

[løvinne71]

Jeg har full jobb og slikt og hadde vel ikke mer utenfor veggene der jeg bodde før.

Eller dvs. jeg hadde mer "hjem", ordnet med blomster, pyntet ute, ordnet inne ol. Her har det ikke blitt til noe slikt, for han vil ikke.

Jeg har vært mye utenfor veggene, men jeg kan ikke holde på å leve livet mitt utenfor veggene/stikke av fordi jeg ikke finner lykken innenfor dem. Det blir jo ikke helt rett det heller.

"Eller dvs. jeg hadde mer "hjem", ordnet med blomster, pyntet ute, ordnet inne ol. Her har det ikke blitt til noe slikt, for han vil ikke."

Høres ut som dette kan være kjernen til problemet!

For de fleste, ihvertfall for kvinner, betyr det mye for trivselen å kunne omgi seg med innredning / farger de liker. Og tilhørigheten til hjemmet er nok sterkt knyttet opp til at man kan sette sitt personlige preg på miljøet man omgir seg med.

Hvis din samboer forhindrer deg i å gjøre dette, (slik jeg leser mellom linjene i ditt innlegg) så fratar han deg samtidig et viktig grunnlag for at du skal kunne trives i ditt hjem og i din hverdag!

Jeg vet ikke hva som er årsaken til dette?

Er den han som eier huset / leiligheten, og ikke lar deg "slippe til?

Eller er en dominerende person som trumfer igjennom sin egen smak uten å ville inngå kompromisser?

Eller er han den typen som rett og slett ikke liker forandringer, og mener det er bortkastet å bruke tid og penger på noe nytt?

[Gjest Elextra]

Jeg har full jobb og slikt og hadde vel ikke mer utenfor veggene der jeg bodde før.

Eller dvs. jeg hadde mer "hjem", ordnet med blomster, pyntet ute, ordnet inne ol. Her har det ikke blitt til noe slikt, for han vil ikke.

Jeg har vært mye utenfor veggene, men jeg kan ikke holde på å leve livet mitt utenfor veggene/stikke av fordi jeg ikke finner lykken innenfor dem. Det blir jo ikke helt rett det heller.

''jeg hadde mer "hjem", ordnet med blomster, pyntet ute, ordnet inne ol. Her har det ikke blitt til noe slikt, for han vil ikke.

''

Forstår ikke helt denne, nekter han deg å stulle og pynte eller er han bare ikke interessert?

Om svaret er sistnevnte tror jeg mange kvinner føler det slik. Da må en bare forsøke å finne en egen glede ved det :-).

[Gjest HuGs]

Jeg har full jobb og slikt og hadde vel ikke mer utenfor veggene der jeg bodde før.

Eller dvs. jeg hadde mer "hjem", ordnet med blomster, pyntet ute, ordnet inne ol. Her har det ikke blitt til noe slikt, for han vil ikke.

Jeg har vært mye utenfor veggene, men jeg kan ikke holde på å leve livet mitt utenfor veggene/stikke av fordi jeg ikke finner lykken innenfor dem. Det blir jo ikke helt rett det heller.

Isåfall er det jo kjæresten din som hindrer deg i å bli lykkelig, da ville jeg prøvd å komme meg unna. For du vil vel ikke ha det slik hele livet? Har dere ikke barn, er det bare å pakke snippsekken. Får dere barn, sitter du sikkert med alt arbeidetog ansvaret alene, siden kjæresten din høres lite samarbeidsvillig og forsåelsesfull ut.

Lykke til med ditt videre liv. Bedre å være alene og lykkelig enn ulykkelig i tosomhet. Og en dag treffer du kanskje en som vil at du skal få det litt som du vil også!

[BobbyPeru]

Flytt!

[Gjest Føler livet går tapt]

Flytt!

Ja, burde nok kanskje det. Kjæresten har blitt flinkere til å ville ordne i huset og sånn i det siste, men det har gått så mange år at jeg klarer ikke finne harmonien her og lurer på om jeg noen gang vil det.

Klarer ikke sitte på terassen i sola og føle ro en gang.

Savner hvordan jeg hadde det inni meg på mitt forrige bosted.

[Gjest Føler livet går tapt]

Isåfall er det jo kjæresten din som hindrer deg i å bli lykkelig, da ville jeg prøvd å komme meg unna. For du vil vel ikke ha det slik hele livet? Har dere ikke barn, er det bare å pakke snippsekken. Får dere barn, sitter du sikkert med alt arbeidetog ansvaret alene, siden kjæresten din høres lite samarbeidsvillig og forsåelsesfull ut.

Lykke til med ditt videre liv. Bedre å være alene og lykkelig enn ulykkelig i tosomhet. Og en dag treffer du kanskje en som vil at du skal få det litt som du vil også!

Ja han har desverre håndtert dette veldig dårlig. Han har blitt flinkere men det har gått så lang tid at jeg ikke klarer å finne harmonien her.

Når jeg reiser meg opp og ser meg rundt så ser jeg bare de ting som skal gjøre som vasking og tørking av støv, jeg ser ikke noe kos eller noe som gjør at det er godt å være hjemme.

Lurer på om jeg klarer å snu en sånn trend.

[Gjest Føler livet går tapt]

''jeg hadde mer "hjem", ordnet med blomster, pyntet ute, ordnet inne ol. Her har det ikke blitt til noe slikt, for han vil ikke.

''

Forstår ikke helt denne, nekter han deg å stulle og pynte eller er han bare ikke interessert?

Om svaret er sistnevnte tror jeg mange kvinner føler det slik. Da må en bare forsøke å finne en egen glede ved det :-).

Det er hans hus og han må liksom gi sitt samtykke til alt av ommøblering og sånn og han har desverre vært gjennomgående negativ.

Han har blitt mye bedre da, men jeg får ikke opp gløden alikavel. Jeg klarer simpelthen ikke finne roen i dette huset og lurer på om jeg vil klare det noen gang eller om løpet her er kjørt.