Hva skaper arvestrid?

[Gjest sjøstjerna]

Hverken A eller B har krav på noen ting.

Har lest svarene her, og er fullstendig enig i at arv er noe man får etter foreldre er falt fra. Det er utrolig egoistisk å få foreldre til å ta opp lån for å gi voksen unger.

[Gjest HuGs]

Hvordan kan foreldre som ikke har 'særlig mye penger' i det hele tatt bli spurt om forskudd på arv??????? Det er noe pengesterke middelaldrende gir til sine barn for å spare skatt,n år de har mer penger enn de kan bruke.

Nei, foreldrene dere skal ha pengene selv, til god mat, reiser verden rundt hvis de vil, fornyelse i hjemmet og hva annet de måtte ønske. Uten dårlig samvittighet overfor voksne unger som burde klare seg selv.De har slitt for dere i årevis, nå får dere vise respekt. Håper du forteller ditt søsken hvor ståa er, og får både henne og foreldrene til å skjønne at slikt som det her går ikke an.

[Dorthe]

Har A og/eller B noen samvittighet overhodet!? Dere to (om det er dere det er snakk om) høres ut til å være griske og tankeløse og fullstendig blottet for empati og omtanke for deres eldre foreldre!

Jeg håper foreldrene nekter å betale ut noe som helst forskudd på arv her og helst også bruker opp så mye de bare kan så lenge de lever. Fyttikatta for noen utakknemlige unger!

Jeg er også helt enig her.

[Gjest Elextra]

Hvordan kan foreldre som ikke har 'særlig mye penger' i det hele tatt bli spurt om forskudd på arv??????? Det er noe pengesterke middelaldrende gir til sine barn for å spare skatt,n år de har mer penger enn de kan bruke.

Nei, foreldrene dere skal ha pengene selv, til god mat, reiser verden rundt hvis de vil, fornyelse i hjemmet og hva annet de måtte ønske. Uten dårlig samvittighet overfor voksne unger som burde klare seg selv.De har slitt for dere i årevis, nå får dere vise respekt. Håper du forteller ditt søsken hvor ståa er, og får både henne og foreldrene til å skjønne at slikt som det her går ikke an.

''Det er noe pengesterke middelaldrende gir til sine barn for å spare skatt,n år de har mer penger enn de kan bruke.

''

Eh.

Har selv fått litt forskudd på arv, men tror hverken jeg eller foreldrene mine kjenner seg igjen i begrunnelsen over! :-)

[Gjest hva er rettferdig her...]

Jeg er så og si enig med dere alle sammen. Selvfølgelig burde ikke B tatt opp temaet forskudd på arv i det hele tatt. A er jo ikke den som har tatt opp temaet men mener at det ikke er rettferdig at bare B skal få i såfall. Hun har sett hvordan B har levd sitt liv og føler at det er veldig urettferdig hvis B skal bli "belønnet" for dette. B er nok endel misunnelig på alt A har fått til men A har nesten slitt seg ut her i livet på det også.

Det hadde vært helt annerledes om B var boligløs, syk el men det er jo ikke situasjonen.

Er redd A ikke vil ha særlig kontakt med B hvis bare B får. B er typen som ikke bryr seg en døyt om foreldrene får økonoiske problemer - tenker bare på seg selv. Er også typen som konstant ber foreldrene om barnevakt (selv om hun bare har ungene 50%). Forstår derfor godt at A reagerer her - at B skal bli belønnet for sin "frekke" oppførsel her i livet.

Hvis bare B får vil nok A minimere sin kontakt med både B og foreldrene. Alså blir det vel en "arvestrid" er det da A som er skyld i det?

Aller helst ønsker A at foreldrene skal beholde pengene selv og sette grenser for "barnet" sitt...

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg er så og si enig med dere alle sammen. Selvfølgelig burde ikke B tatt opp temaet forskudd på arv i det hele tatt. A er jo ikke den som har tatt opp temaet men mener at det ikke er rettferdig at bare B skal få i såfall. Hun har sett hvordan B har levd sitt liv og føler at det er veldig urettferdig hvis B skal bli "belønnet" for dette. B er nok endel misunnelig på alt A har fått til men A har nesten slitt seg ut her i livet på det også.

Det hadde vært helt annerledes om B var boligløs, syk el men det er jo ikke situasjonen.

Er redd A ikke vil ha særlig kontakt med B hvis bare B får. B er typen som ikke bryr seg en døyt om foreldrene får økonoiske problemer - tenker bare på seg selv. Er også typen som konstant ber foreldrene om barnevakt (selv om hun bare har ungene 50%). Forstår derfor godt at A reagerer her - at B skal bli belønnet for sin "frekke" oppførsel her i livet.

Hvis bare B får vil nok A minimere sin kontakt med både B og foreldrene. Alså blir det vel en "arvestrid" er det da A som er skyld i det?

Aller helst ønsker A at foreldrene skal beholde pengene selv og sette grenser for "barnet" sitt...

Du kan velge å se det på en annen måte.

Hvis foreldrene til A og B velger å gi forskudd på arv til B, kan ikke A endre på det.

Det A kan gjøre er å beholde stoltheten,verdigheten og selvrespekten.

A bør være glad for at han/hun er ressurssterk.A kan være glad for at A greier seg selv. A kan være glad for at A slipper å belemre andre. A kan være tilfreds med at A ikke er den som kynisk utnytter foreldrene sine.

Det er foreldrene som blir utnyttet her og hvis A føler omsorg/ ønsker foreldrene en god alderdom, bør heller A velge å tenke som jeg beskrev i avsnittet over.

En krig om arv, vil vanskeligjøre pensjonisttilværelsen til foreldrene ytterligere.

A kan derimot forsøke snakke B til fornuft. Men hold for all del fred med hverandre.

[laban]

Jeg er så og si enig med dere alle sammen. Selvfølgelig burde ikke B tatt opp temaet forskudd på arv i det hele tatt. A er jo ikke den som har tatt opp temaet men mener at det ikke er rettferdig at bare B skal få i såfall. Hun har sett hvordan B har levd sitt liv og føler at det er veldig urettferdig hvis B skal bli "belønnet" for dette. B er nok endel misunnelig på alt A har fått til men A har nesten slitt seg ut her i livet på det også.

Det hadde vært helt annerledes om B var boligløs, syk el men det er jo ikke situasjonen.

Er redd A ikke vil ha særlig kontakt med B hvis bare B får. B er typen som ikke bryr seg en døyt om foreldrene får økonoiske problemer - tenker bare på seg selv. Er også typen som konstant ber foreldrene om barnevakt (selv om hun bare har ungene 50%). Forstår derfor godt at A reagerer her - at B skal bli belønnet for sin "frekke" oppførsel her i livet.

Hvis bare B får vil nok A minimere sin kontakt med både B og foreldrene. Alså blir det vel en "arvestrid" er det da A som er skyld i det?

Aller helst ønsker A at foreldrene skal beholde pengene selv og sette grenser for "barnet" sitt...

''Hvis bare B får vil nok A minimere sin kontakt med både B og foreldrene. ''

Da "straffes" jo foreldrene enda mer, og de vil antakelig føle at de er i en situasjon hvor ting blir feil uansett hva de gjør.

Jeg synes den reaksjonen fra A gjør vondt verre, totalt sett.

[Gjest sjøstjerna]

Du kan velge å se det på en annen måte.

Hvis foreldrene til A og B velger å gi forskudd på arv til B, kan ikke A endre på det.

Det A kan gjøre er å beholde stoltheten,verdigheten og selvrespekten.

A bør være glad for at han/hun er ressurssterk.A kan være glad for at A greier seg selv. A kan være glad for at A slipper å belemre andre. A kan være tilfreds med at A ikke er den som kynisk utnytter foreldrene sine.

Det er foreldrene som blir utnyttet her og hvis A føler omsorg/ ønsker foreldrene en god alderdom, bør heller A velge å tenke som jeg beskrev i avsnittet over.

En krig om arv, vil vanskeligjøre pensjonisttilværelsen til foreldrene ytterligere.

A kan derimot forsøke snakke B til fornuft. Men hold for all del fred med hverandre.

Først- jeg mener de bør ikke mase om forskuddarv.

Men dersom det er så at B blir tilbudt arv, så sier du:

''A bør være glad for at han/hun er ressurssterk.A kan være glad for at A greier seg selv. A kan være glad for at A slipper å belemre andre. A kan være tilfreds med at A ikke er den som kynisk utnytter foreldrene sine.''

Jeg er enig at A bør være glad for det. Men A og B har begge vokst opp hos samme foreldre. Den ene har kanskje soset bort dagene og kost seg med festligheter og andre ting. Den andre har målrettet fokusert på utdanning og fremtid. Så skal "belønningen" deles ut- og så går det til den som har jobbet minst?

Kan da skjønne dersom A blir frustrert.

[Gjest sjøstjerna]

''Hvis bare B får vil nok A minimere sin kontakt med både B og foreldrene. ''

Da "straffes" jo foreldrene enda mer, og de vil antakelig føle at de er i en situasjon hvor ting blir feil uansett hva de gjør.

Jeg synes den reaksjonen fra A gjør vondt verre, totalt sett.

Jeg synes A må fortelle B om hvordan dette kan ende. B burde revurdere sine tanker om forskuddsarv.

[laban]

Jeg synes A må fortelle B om hvordan dette kan ende. B burde revurdere sine tanker om forskuddsarv.

''B burde revurdere sine tanker om forskuddsarv.''

Det tror jeg nok det er bare B selv som ikke skjønner...

[Gjest Nickløsheletia]

Først- jeg mener de bør ikke mase om forskuddarv.

Men dersom det er så at B blir tilbudt arv, så sier du:

''A bør være glad for at han/hun er ressurssterk.A kan være glad for at A greier seg selv. A kan være glad for at A slipper å belemre andre. A kan være tilfreds med at A ikke er den som kynisk utnytter foreldrene sine.''

Jeg er enig at A bør være glad for det. Men A og B har begge vokst opp hos samme foreldre. Den ene har kanskje soset bort dagene og kost seg med festligheter og andre ting. Den andre har målrettet fokusert på utdanning og fremtid. Så skal "belønningen" deles ut- og så går det til den som har jobbet minst?

Kan da skjønne dersom A blir frustrert.

''Så skal "belønningen" deles ut- og så går det til den som har jobbet minst?

Kan da skjønne dersom A blir frustrert''

Frustrasjonen over B kan jeg godt skjønne iom at jeg og et annet søsken har opplevd det samme overfor et tredje søsken, men det går faktisk helt fint an å tenke som jeg beskrev ovenfor.

Hvorfor skal den som greier seg godt selv også være med på å utnytte foreldrene?

Nei takk, jeg vil heller velge å beholde selvrespekten og et godt familieforhold.

[Katt-ja]

Jeg er så og si enig med dere alle sammen. Selvfølgelig burde ikke B tatt opp temaet forskudd på arv i det hele tatt. A er jo ikke den som har tatt opp temaet men mener at det ikke er rettferdig at bare B skal få i såfall. Hun har sett hvordan B har levd sitt liv og føler at det er veldig urettferdig hvis B skal bli "belønnet" for dette. B er nok endel misunnelig på alt A har fått til men A har nesten slitt seg ut her i livet på det også.

Det hadde vært helt annerledes om B var boligløs, syk el men det er jo ikke situasjonen.

Er redd A ikke vil ha særlig kontakt med B hvis bare B får. B er typen som ikke bryr seg en døyt om foreldrene får økonoiske problemer - tenker bare på seg selv. Er også typen som konstant ber foreldrene om barnevakt (selv om hun bare har ungene 50%). Forstår derfor godt at A reagerer her - at B skal bli belønnet for sin "frekke" oppførsel her i livet.

Hvis bare B får vil nok A minimere sin kontakt med både B og foreldrene. Alså blir det vel en "arvestrid" er det da A som er skyld i det?

Aller helst ønsker A at foreldrene skal beholde pengene selv og sette grenser for "barnet" sitt...

Om foreldrene faktisk _ønsker_ å hjelpe B, bør beløpet skrives ned og tas hensyn til når arven en gang skal fordeles.

Jeg synes A kan la være å bry seg, være voksen nok til det (høres jo ut som A er den typen som burde kunne vært fornuftig nok til det), hvis ikke A trenger forskuddet....

[Gjest sjøstjerna]

''Så skal "belønningen" deles ut- og så går det til den som har jobbet minst?

Kan da skjønne dersom A blir frustrert''

Frustrasjonen over B kan jeg godt skjønne iom at jeg og et annet søsken har opplevd det samme overfor et tredje søsken, men det går faktisk helt fint an å tenke som jeg beskrev ovenfor.

Hvorfor skal den som greier seg godt selv også være med på å utnytte foreldrene?

Nei takk, jeg vil heller velge å beholde selvrespekten og et godt familieforhold.

B greier seg også godt- men vil ha mer. B burde skjemmes.

A kan forsøke snakke med B, om mulige konsekvenser etc. For at A kan bli irritabel/bitter på B- det skjønner jeg.

A har jobbet og slitt hele livet for å komme dit h*n er. B har surret og vaset. Begge høster nå av det de har sådd... B synes h*n vil ha mer- og gjør det ikke ved å selv jobbe mer... Nei, i stedet vil h*n be foreldre om forskuddsarv... Helt utrolig!

[Gjest sjøstjerna]

Om foreldrene faktisk _ønsker_ å hjelpe B, bør beløpet skrives ned og tas hensyn til når arven en gang skal fordeles.

Jeg synes A kan la være å bry seg, være voksen nok til det (høres jo ut som A er den typen som burde kunne vært fornuftig nok til det), hvis ikke A trenger forskuddet....

Enig i dette. :-)

[Gjest Nickløsheletia]

B greier seg også godt- men vil ha mer. B burde skjemmes.

A kan forsøke snakke med B, om mulige konsekvenser etc. For at A kan bli irritabel/bitter på B- det skjønner jeg.

A har jobbet og slitt hele livet for å komme dit h*n er. B har surret og vaset. Begge høster nå av det de har sådd... B synes h*n vil ha mer- og gjør det ikke ved å selv jobbe mer... Nei, i stedet vil h*n be foreldre om forskuddsarv... Helt utrolig!

Ja, det er utrolig og B burde skjemmes.

A bør derimot ikke legge seg på samme nivå.

[Katt-ja]

Ja, det er utrolig og B burde skjemmes.

A bør derimot ikke legge seg på samme nivå.

''Ja, det er utrolig og B burde skjemmes''

Ut fra innleggets ordlyd og framstilling, vil jeg tro at situasjonen er beskrevet enten av A selv, eller en som er på A's "parti". Muligens ikke helt objektiv...?

Situasjonen _kan_ være en annen enn man tror

[Gjest sjøstjerna]

''Ja, det er utrolig og B burde skjemmes''

Ut fra innleggets ordlyd og framstilling, vil jeg tro at situasjonen er beskrevet enten av A selv, eller en som er på A's "parti". Muligens ikke helt objektiv...?

Situasjonen _kan_ være en annen enn man tror

Ja, det er greit å ha i minne. :-)

[Katt-ja]

Ja, det er greit å ha i minne. :-)

Det var liksom så veldig svart/hvitt dette A/B-forholdet ;-)

Den ene prektig (til det kjedsommelige, nesten) - den andre en slask...

[Gjest A får jo sin del senere]

Det beste er at du sier tydelig og høflig til dine foreldre at du synes de skal forvalte og bruke sine midler på seg selv mens de lever, (så lenge de ikke har i en slik overflod at de trenger å kvitte seg med noe av arvetekninske / økonomiske hensyn).

Ønsker de allikevel å hjelpe det ene barnet økonomisk, så be om at de (for å bevare et ok forhold mellom dere barna, både nå, og når den endelige arven skal fordeles) gjør dette med hjelp av en fagkyndig.

Slik at alt blir dokumentert på riktig måte, og hvor dere skriver under på hvilken måte denne forskuddsarven skal trekkes fra restarven når den tid kommer. Det finnes gode standardmåter å beregne dette på, slik at dere totalt sett har fått tilnærmet lik verdi når begge foreldrene er falt fra og alt skal fordeles.

Du sier forskuddsarv, og da er det det det er, det er ikke noe den ene får i tillegg, man får det bare litt tidligere.

Rettferdig er ikke bestandig det samme som helt likt, det rettferdige kan være at den B får en sum penger nå, og litt mindre neste gang, mens A får alt ditt senere.

Og foreldre skal ikke hjelpe barna ut fra hvem som "fortjener det". A har vist at hun er voksen, fornuftig, skoleflink, har valgt en stabil partner osv. B har tatt helt andre valg i livet, som ikke har falt like heldig ut.

Men det viktige er at foreldrene dine ikke må tivinges til å gi mer enn de vil. Og at de må sikre at gir de noe til den ene nå, så trekkes dette fra restarven senere (når eiendom osv selges).

[Gjest Nickløsheletia]

''Ja, det er utrolig og B burde skjemmes''

Ut fra innleggets ordlyd og framstilling, vil jeg tro at situasjonen er beskrevet enten av A selv, eller en som er på A's "parti". Muligens ikke helt objektiv...?

Situasjonen _kan_ være en annen enn man tror

Jeg har vel igrunnen gått ut i fra at A er den som skriver innlegget, men det spiller ikke noen rolle:-)