Hva skaper arvestrid?

[Gjest hva er rettferdig her...]

''Ja, det er utrolig og B burde skjemmes''

Ut fra innleggets ordlyd og framstilling, vil jeg tro at situasjonen er beskrevet enten av A selv, eller en som er på A's "parti". Muligens ikke helt objektiv...?

Situasjonen _kan_ være en annen enn man tror

Er nok på A's "parti" ja - er hennes mann. Prøver å være objektiv oppe i dette. Ser jo hvordan A har slitt og hun har sykdomsbekymringer oppi dette. For alt vi vet kan det ende med uføretrygd og mye dårligere inntekt (men får da ikke håpe det - bank i bordet).

B sier at hun ikke vil lage splid i familien og mener at det er det i såfall A som gjør dersom hun ikke går med på saken. A mener at det er B som evt lager splid og vil nok ha store problemer med å forholde seg til B.

Man vet aldri hva som evt blir noen arv når den tid kommer det kan være om 30 år og da er det ikke sikkert at det er mye igjen og da nytter det ikke hva som er nedskrevet.

Hadde begge to fått likt hadde selvfølgelig vi også hatt mye mindre gjeld og kanskje tatt seg råd til å gå deltid slik som B...

[Gjest Nickløsheletia]

Om foreldrene faktisk _ønsker_ å hjelpe B, bør beløpet skrives ned og tas hensyn til når arven en gang skal fordeles.

Jeg synes A kan la være å bry seg, være voksen nok til det (høres jo ut som A er den typen som burde kunne vært fornuftig nok til det), hvis ikke A trenger forskuddet....

Enig!

[Gjest Elextra]

Om foreldrene faktisk _ønsker_ å hjelpe B, bør beløpet skrives ned og tas hensyn til når arven en gang skal fordeles.

Jeg synes A kan la være å bry seg, være voksen nok til det (høres jo ut som A er den typen som burde kunne vært fornuftig nok til det), hvis ikke A trenger forskuddet....

Enig.

[Gjest Nickløsheletia]

Er nok på A's "parti" ja - er hennes mann. Prøver å være objektiv oppe i dette. Ser jo hvordan A har slitt og hun har sykdomsbekymringer oppi dette. For alt vi vet kan det ende med uføretrygd og mye dårligere inntekt (men får da ikke håpe det - bank i bordet).

B sier at hun ikke vil lage splid i familien og mener at det er det i såfall A som gjør dersom hun ikke går med på saken. A mener at det er B som evt lager splid og vil nok ha store problemer med å forholde seg til B.

Man vet aldri hva som evt blir noen arv når den tid kommer det kan være om 30 år og da er det ikke sikkert at det er mye igjen og da nytter det ikke hva som er nedskrevet.

Hadde begge to fått likt hadde selvfølgelig vi også hatt mye mindre gjeld og kanskje tatt seg råd til å gå deltid slik som B...

Det er ikke vanskelig å være enig med deg, men du er utenforstående og bør holde deg unna dette.

[Gjest hva er rettferdig her...]

Det er ikke vanskelig å være enig med deg, men du er utenforstående og bør holde deg unna dette.

Ønsker jo å ha et ok forhold til familien og lurer derfor på hvem som evt skaper arvestrid...

[Gjest Elextra]

Ønsker jo å ha et ok forhold til familien og lurer derfor på hvem som evt skaper arvestrid...

''og lurer derfor på hvem som evt skaper arvestrid...

''

Det skal (minst) to til for å krangle!

[mariaflyfly]

''Hvis bare B får vil nok A minimere sin kontakt med både B og foreldrene. ''

Da "straffes" jo foreldrene enda mer, og de vil antakelig føle at de er i en situasjon hvor ting blir feil uansett hva de gjør.

Jeg synes den reaksjonen fra A gjør vondt verre, totalt sett.

Helt enig!

[Gjest Nickløsheletia]

Ønsker jo å ha et ok forhold til familien og lurer derfor på hvem som evt skaper arvestrid...

Begge, hvis A har tenkt å gjøre som du sier.

Begge kan la være. A bør forsøke snakke fornuft med B, av hensyn til foreldrene.

Utover det, forholde seg rolig.

Jeg snakker av egen erfaring.

[Katt-ja]

Er nok på A's "parti" ja - er hennes mann. Prøver å være objektiv oppe i dette. Ser jo hvordan A har slitt og hun har sykdomsbekymringer oppi dette. For alt vi vet kan det ende med uføretrygd og mye dårligere inntekt (men får da ikke håpe det - bank i bordet).

B sier at hun ikke vil lage splid i familien og mener at det er det i såfall A som gjør dersom hun ikke går med på saken. A mener at det er B som evt lager splid og vil nok ha store problemer med å forholde seg til B.

Man vet aldri hva som evt blir noen arv når den tid kommer det kan være om 30 år og da er det ikke sikkert at det er mye igjen og da nytter det ikke hva som er nedskrevet.

Hadde begge to fått likt hadde selvfølgelig vi også hatt mye mindre gjeld og kanskje tatt seg råd til å gå deltid slik som B...

Ja,- da kan du selvsagt være litt farget av situasjonen... ;-)

Men, det betyr jo heller ikke at det ikke er sånn som du sier.

Uansett, det er ganske vanlig å bli uvenner når det gjelder arv, men det er også veldig unødvendig - og trist.

[Katt-ja]

Ønsker jo å ha et ok forhold til familien og lurer derfor på hvem som evt skaper arvestrid...

''Ønsker jo å ha et ok forhold til familien og lurer derfor på hvem som evt skaper arvestrid...''

Hvis det blir arvestrid her, er det ikke så viktig å fordele skyld - det viktigste må være å unngå striden...

[frosken]

Er nok på A's "parti" ja - er hennes mann. Prøver å være objektiv oppe i dette. Ser jo hvordan A har slitt og hun har sykdomsbekymringer oppi dette. For alt vi vet kan det ende med uføretrygd og mye dårligere inntekt (men får da ikke håpe det - bank i bordet).

B sier at hun ikke vil lage splid i familien og mener at det er det i såfall A som gjør dersom hun ikke går med på saken. A mener at det er B som evt lager splid og vil nok ha store problemer med å forholde seg til B.

Man vet aldri hva som evt blir noen arv når den tid kommer det kan være om 30 år og da er det ikke sikkert at det er mye igjen og da nytter det ikke hva som er nedskrevet.

Hadde begge to fått likt hadde selvfølgelig vi også hatt mye mindre gjeld og kanskje tatt seg råd til å gå deltid slik som B...

Jeg tror det er riktig å gjøre oppmerksom på at en evt. skjev fordeling vil vekke såre følelser. Synes A skal si fra både til sine foreldre og sin søster, og så får de velge om de vil ta hensyn til det eller ikke.

Virker ikke som om B er i nød, slik at manglende tilskudd fra foreldrene vil umuliggjøre et greit liv.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg tror det er riktig å gjøre oppmerksom på at en evt. skjev fordeling vil vekke såre følelser. Synes A skal si fra både til sine foreldre og sin søster, og så får de velge om de vil ta hensyn til det eller ikke.

Virker ikke som om B er i nød, slik at manglende tilskudd fra foreldrene vil umuliggjøre et greit liv.

''Virker ikke som om B er i nød, slik at manglende tilskudd fra foreldrene vil umuliggjøre et greit liv''

Enig og da har man råd til å være storsinnet/ unngå splid.

Et tenkt tilfelle når det gjelder meg selv. Jeg kan bli alene, jeg kan komme ut for en ulykke og bli ufør. Min situasjon kan i fremtiden være en helt annen enn i dag. Sånt vet man aldri. Ville jeg følt mer bitterhet da? Sannsynligvis!

Men slikt orker jeg ikke tenke på nå. Jeg lever her og nå og forholder meg til det.

[blanke ark]

Om foreldrene faktisk _ønsker_ å hjelpe B, bør beløpet skrives ned og tas hensyn til når arven en gang skal fordeles.

Jeg synes A kan la være å bry seg, være voksen nok til det (høres jo ut som A er den typen som burde kunne vært fornuftig nok til det), hvis ikke A trenger forskuddet....

Enig. Det er slik mine foreldre har gjort det i forhold til en av mine søsken, og det er helt uproblematisk for de andre å forholde seg til. Det hadde i hvert fall aldri vært aktuelt for oss å kutte ut kontakten med den som fikk forskudd på arv bare fordi vi var forfordelt i den omgangen.

[blanke ark]

Det var liksom så veldig svart/hvitt dette A/B-forholdet ;-)

Den ene prektig (til det kjedsommelige, nesten) - den andre en slask...

...og gjett hvem trådstarter er/sympatiserer med...

[frosken]

''Virker ikke som om B er i nød, slik at manglende tilskudd fra foreldrene vil umuliggjøre et greit liv''

Enig og da har man råd til å være storsinnet/ unngå splid.

Et tenkt tilfelle når det gjelder meg selv. Jeg kan bli alene, jeg kan komme ut for en ulykke og bli ufør. Min situasjon kan i fremtiden være en helt annen enn i dag. Sånt vet man aldri. Ville jeg følt mer bitterhet da? Sannsynligvis!

Men slikt orker jeg ikke tenke på nå. Jeg lever her og nå og forholder meg til det.

Slik jeg forstår situasjonene, er ingen av døtrene reelt sett avhengig av tilskudd for å få til et rimelig greit liv. Da mener jeg at hun som ikke har tigget om arveforskudd godt kan fortelle både sin søster og sine foreldre at hun synes det er vanskelig å se på en forfordeling. Hvordan skal foreldrene ellers vite at hun reagerer?

Det er forskjell på å presse foreldrene og det å fortelle hvordan man reagerer. Jeg synes det mest reale i denne situasjonen er å fortelle om hvordan man tenker og føler.

[Gjest Nickløsheletia]

Slik jeg forstår situasjonene, er ingen av døtrene reelt sett avhengig av tilskudd for å få til et rimelig greit liv. Da mener jeg at hun som ikke har tigget om arveforskudd godt kan fortelle både sin søster og sine foreldre at hun synes det er vanskelig å se på en forfordeling. Hvordan skal foreldrene ellers vite at hun reagerer?

Det er forskjell på å presse foreldrene og det å fortelle hvordan man reagerer. Jeg synes det mest reale i denne situasjonen er å fortelle om hvordan man tenker og føler.

Nå vet vi jo ikke eksakt hvordan økonomien til B er her.

Selv så har jeg sagt til dem at jeg synes det er for j.... at dette skal gå ut over pensjonisttilværelsen deres og det har de faktisk sagt selv også, men ønsket likevel å gjøre det. Jeg forstår det i grunnen.

Som du ser så har foreldrene i dette tilfellet dårlig råd. Derfor ville jeg følt at det hadde vært litt hjerteskjærende å belemre foreldrene med egen sårhet, slik at de får dårlig samvittighet i tillegg.

Da kommer de kanskje i et dilemma og føler at de må hjelpe begge søstrene og hva skal det være godt for?

Jeg ville ikke ha gjort det.

[Maya]

Jeg er så og si enig med dere alle sammen. Selvfølgelig burde ikke B tatt opp temaet forskudd på arv i det hele tatt. A er jo ikke den som har tatt opp temaet men mener at det ikke er rettferdig at bare B skal få i såfall. Hun har sett hvordan B har levd sitt liv og føler at det er veldig urettferdig hvis B skal bli "belønnet" for dette. B er nok endel misunnelig på alt A har fått til men A har nesten slitt seg ut her i livet på det også.

Det hadde vært helt annerledes om B var boligløs, syk el men det er jo ikke situasjonen.

Er redd A ikke vil ha særlig kontakt med B hvis bare B får. B er typen som ikke bryr seg en døyt om foreldrene får økonoiske problemer - tenker bare på seg selv. Er også typen som konstant ber foreldrene om barnevakt (selv om hun bare har ungene 50%). Forstår derfor godt at A reagerer her - at B skal bli belønnet for sin "frekke" oppførsel her i livet.

Hvis bare B får vil nok A minimere sin kontakt med både B og foreldrene. Alså blir det vel en "arvestrid" er det da A som er skyld i det?

Aller helst ønsker A at foreldrene skal beholde pengene selv og sette grenser for "barnet" sitt...

Jeg skjønner egentlig ikke problemet. A trenger vel ikke få noe fordi om B får forskudd på arv. Det vil jo jevne seg ut den dagen foreldrene dør, så lenge det står skrevet i testamentet.

[jubalong70]

Siden foreldrene ikke har pengene tilgjengelig, så synes jeg det er uhørt å be om forskudd på arv!

Herre min, be foreldrene sine ta opp lån for å gi forskudd på arv ...blir målløs jeg.

[Gjest sjøstjerna]

Siden foreldrene ikke har pengene tilgjengelig, så synes jeg det er uhørt å be om forskudd på arv!

Herre min, be foreldrene sine ta opp lån for å gi forskudd på arv ...blir målløs jeg.

Ja, bortskjemte, grådige og griske unger tenkte jeg.

[frosken]

Nå vet vi jo ikke eksakt hvordan økonomien til B er her.

Selv så har jeg sagt til dem at jeg synes det er for j.... at dette skal gå ut over pensjonisttilværelsen deres og det har de faktisk sagt selv også, men ønsket likevel å gjøre det. Jeg forstår det i grunnen.

Som du ser så har foreldrene i dette tilfellet dårlig råd. Derfor ville jeg følt at det hadde vært litt hjerteskjærende å belemre foreldrene med egen sårhet, slik at de får dårlig samvittighet i tillegg.

Da kommer de kanskje i et dilemma og føler at de må hjelpe begge søstrene og hva skal det være godt for?

Jeg ville ikke ha gjort det.

Hvis jeg var A, så ville jeg ikke tatt i mot penger fra foreldrene dersom de måtte ta opp lån eller fikk dårlig økonomi selv som følge av det. Men jeg synes det kan være grunn til å si fra at det er vanskelig å se på at B vel nærmest manipulerer foreldrene til å gi fra seg penger, og at det i såfall ville vært mer rettferdig om beløpet ble delt på to.

Men hovedpoenget mitt er vel at det er bedre å si fra om slike ting før transaksjonene er gjennomgått, enn å være sår og ønske mindre kontakt med familien i etterkant.