Hva skaper arvestrid?

[Gjest Nickløsheletia]

''Herre min, be foreldrene sine ta opp lån for å gi forskudd på arv ...blir målløs jeg.''

Jeg er fremdeles sjokkskadet. Denne B skulle hatt juling på blanke messingen. Kan hun ikke ta opp lån selv da?

B skulle hatt juling paa blanke messingen ja.

A ogsaa, hvis A tenker aa bryte forholdet til foreldrene.

[calendula]

Jeg synes A må fortelle B om hvordan dette kan ende. B burde revurdere sine tanker om forskuddsarv.

Jeg synes A burde ta seg kraftig sammen og ikke gjøre saken verre med å true med bryte kontakten.

Selv om det er uhørt at B spør foreldrene å ta opp lån for å få forskudd på arv, har A ingenting meg hva foreldrene velger å bruke pengene sine på og må respektere at også de er voksne mennesker og kan gjøre selvstendige valg.

Det er ingens rett å få forskudd på arv, ikke de fornuftige, prektige en gang.

[laban]

Hvis jeg var A, så ville jeg ikke tatt i mot penger fra foreldrene dersom de måtte ta opp lån eller fikk dårlig økonomi selv som følge av det. Men jeg synes det kan være grunn til å si fra at det er vanskelig å se på at B vel nærmest manipulerer foreldrene til å gi fra seg penger, og at det i såfall ville vært mer rettferdig om beløpet ble delt på to.

Men hovedpoenget mitt er vel at det er bedre å si fra om slike ting før transaksjonene er gjennomgått, enn å være sår og ønske mindre kontakt med familien i etterkant.

Jeg er også enig i at det er greit å si fra - på en anstendig måte.

Det jeg ikke synes er greit, er å (nesten) bryte kontakten, spesielt ikke med foreldrene, dersom det ikke går som en ønsker.

[Lillemus]

B skulle hatt juling paa blanke messingen ja.

A ogsaa, hvis A tenker aa bryte forholdet til foreldrene.

Jepp - man får bare håpe man klarer å unngå å oppdra ungene sine til å bli like ufyselige som disse to.

[200eek]

Ønsker jo å ha et ok forhold til familien og lurer derfor på hvem som evt skaper arvestrid...

Er det virkelig viktig å finne ut av HVEM som skaper hva her?

Poenget er at dere er på viddene begge to!

B er et Beist, og A er ikke så mye bedre som i det hele tatt vurderer hvordan fordele.

Har A mer i hodet enn B så bør A reagere og si at "nei, vet dere hva, sånn kan vi ikke drive på, dere foreldrene fortjener å leve og ha det bra de årene dere lever. Både B og jeg er voksne mennesker som skal klare oss meget bra uten deres hjelp"

A skulle ikke en gang vurdere dele i dag skulle A være noe bedre enn B

Vet du, jeg har hørt om en del bråk rundt arv og sånn, men dette er noe av det meste egoistiske og bedretne jeg har hørt om! Jeg synes såååååå synd om de stakkars foreldrene deres!

[Gjest hva skaper arvestrid...]

Er det virkelig viktig å finne ut av HVEM som skaper hva her?

Poenget er at dere er på viddene begge to!

B er et Beist, og A er ikke så mye bedre som i det hele tatt vurderer hvordan fordele.

Har A mer i hodet enn B så bør A reagere og si at "nei, vet dere hva, sånn kan vi ikke drive på, dere foreldrene fortjener å leve og ha det bra de årene dere lever. Både B og jeg er voksne mennesker som skal klare oss meget bra uten deres hjelp"

A skulle ikke en gang vurdere dele i dag skulle A være noe bedre enn B

Vet du, jeg har hørt om en del bråk rundt arv og sånn, men dette er noe av det meste egoistiske og bedretne jeg har hørt om! Jeg synes såååååå synd om de stakkars foreldrene deres!

A har sagt akkurat det du sier her til både B og foreldrene... men hun har virkelig vondt for å akseptere at B ved hjelp av manipulasjon og spill på følelser skal overtale foreldrene sine til dette. Både fordi hun vet at B ikke har samvittighet, urettferdigheten i det og selvfølgelig belastningen på foreldrene. Jeg kan ikke si at jeg ikke forstår hvordan hun tenker.... Jeg syns ikke at det er A som skaper strid her. Vi (A og jeg) har det greit økonomisk fordi vi har tatt de valg vi har gjort - begge har alltid jobbet fullt men klart - hadde vi ikke vært så opptatt av å betale ned på gjeld og spare så hadde vi tatt oss råd til å gå deltid.

Her har B gått deltid og ikke jobbet "i alle år" - nå jobber hun deltid. Hva med å forlange at hun heller gjør noe selv i stedet for at foreldrene skal punge ut? Hvis B får dette igjennom og foreldrene gir etter så klart at A vil føle en viss avstand til denne familien. Men hun vil ikke nekte å ha kontakt med foreldrene - men litt mer avmålt blir det nok...

Poenget mitt er at slik urettferdighet lett skaper strid og man kan ikke forlange at man skal akseptere alt heller.. det går en grense.

[Gjest hva er rettferdig her...]

Jeg synes A burde ta seg kraftig sammen og ikke gjøre saken verre med å true med bryte kontakten.

Selv om det er uhørt at B spør foreldrene å ta opp lån for å få forskudd på arv, har A ingenting meg hva foreldrene velger å bruke pengene sine på og må respektere at også de er voksne mennesker og kan gjøre selvstendige valg.

Det er ingens rett å få forskudd på arv, ikke de fornuftige, prektige en gang.

Greit nok i teorien men ser du ikke at det kan være litt vanskelig i praksis???

Hvor mange hadde i A's situasjon her greid å forholde seg HELT SOM FØR til denne familien?

[Gjest hva er rettferdig her....]

A har sagt akkurat det du sier her til både B og foreldrene... men hun har virkelig vondt for å akseptere at B ved hjelp av manipulasjon og spill på følelser skal overtale foreldrene sine til dette. Både fordi hun vet at B ikke har samvittighet, urettferdigheten i det og selvfølgelig belastningen på foreldrene. Jeg kan ikke si at jeg ikke forstår hvordan hun tenker.... Jeg syns ikke at det er A som skaper strid her. Vi (A og jeg) har det greit økonomisk fordi vi har tatt de valg vi har gjort - begge har alltid jobbet fullt men klart - hadde vi ikke vært så opptatt av å betale ned på gjeld og spare så hadde vi tatt oss råd til å gå deltid.

Her har B gått deltid og ikke jobbet "i alle år" - nå jobber hun deltid. Hva med å forlange at hun heller gjør noe selv i stedet for at foreldrene skal punge ut? Hvis B får dette igjennom og foreldrene gir etter så klart at A vil føle en viss avstand til denne familien. Men hun vil ikke nekte å ha kontakt med foreldrene - men litt mer avmålt blir det nok...

Poenget mitt er at slik urettferdighet lett skaper strid og man kan ikke forlange at man skal akseptere alt heller.. det går en grense.

Beklager at jeg brukte feil nick her...

[Liliaceae]

Hvis foreldrene dine ikke har merpenger enn de trenger selv, hvordan kan du forsvare å ta imot forskudd på arv da!? Det er jo å ta fram dem muligheter til å nyte livet, for at du istedet skal få det lettere.

Det er to vesentlige kriterier som er oppfylt her:

1. Foreldrene har det godt økonomisk og har penger som kan gis som forskudd på arv

2. Tilbudet om forskudd på arv kommer fra foreldrene selv, og ikke noe Elextra har etterspurt. Det er noe hun har takket ja til.

[Gjest Far til 2 gutter.]

Alle barn skal ha 1/x av hele arven så lenge det ikke finnes noe testamente.Foreldre sin kjærlighet gis ikke etter fortjeneste som i ett firma,gullklokke etter 25 år i bedriften o.l.Jeg har 2 barn,den ene er kristen og er gift.Han fikk 150 000 av meg fra besteforeldre.Han eldste er en slendrian som sover hele dagen og driver ett lite firma som går dårlig,men han driver dette om natten,han roter med damer og drikker hver helg.Skulle da bare mangle om ikke også han skulle få 150 000,jeg elsker da begge like mye,enda han eldste er en latsabb!

[Gjest Far til 2 gutter]

Alle barn skal ha 1/x av hele arven så lenge det ikke finnes noe testamente.Foreldre sin kjærlighet gis ikke etter fortjeneste som i ett firma,gullklokke etter 25 år i bedriften o.l.Jeg har 2 barn,den ene er kristen og er gift.Han fikk 150 000 av meg fra besteforeldre.Han eldste er en slendrian som sover hele dagen og driver ett lite firma som går dårlig,men han driver dette om natten,han roter med damer og drikker hver helg.Skulle da bare mangle om ikke også han skulle få 150 000,jeg elsker da begge like mye,enda han eldste er en latsabb!

1/x menes, når x er altall barn.1/2 når det er 2 ,1/3 når det er 3 osv.

[200eek]

A har sagt akkurat det du sier her til både B og foreldrene... men hun har virkelig vondt for å akseptere at B ved hjelp av manipulasjon og spill på følelser skal overtale foreldrene sine til dette. Både fordi hun vet at B ikke har samvittighet, urettferdigheten i det og selvfølgelig belastningen på foreldrene. Jeg kan ikke si at jeg ikke forstår hvordan hun tenker.... Jeg syns ikke at det er A som skaper strid her. Vi (A og jeg) har det greit økonomisk fordi vi har tatt de valg vi har gjort - begge har alltid jobbet fullt men klart - hadde vi ikke vært så opptatt av å betale ned på gjeld og spare så hadde vi tatt oss råd til å gå deltid.

Her har B gått deltid og ikke jobbet "i alle år" - nå jobber hun deltid. Hva med å forlange at hun heller gjør noe selv i stedet for at foreldrene skal punge ut? Hvis B får dette igjennom og foreldrene gir etter så klart at A vil føle en viss avstand til denne familien. Men hun vil ikke nekte å ha kontakt med foreldrene - men litt mer avmålt blir det nok...

Poenget mitt er at slik urettferdighet lett skaper strid og man kan ikke forlange at man skal akseptere alt heller.. det går en grense.

Skjønner hva du skriver men jeg mener ikke at noe skal godtas, tvert i mot.

Det er vel ingen barn som skal unne sine foreldre en hard aldersom for selv å få det lettere. Det er jo en tankegang hinsides alt normalt

B. bør vi ikke diskutere en gang, slike mennesker har man ikke respekt for, basta bom helt enkelt. Det jeg reagerer på er at A i de hele tatt vurderer å ta ut sin del av arven og på den måten gjøre seg like egosentrert som B. Foreldrene får jo ikke akkurat bedre råd av å måtte cashe ut to unger. Det er jammen ille nok med en.

Så lenge A har sakt alt som er å si og foreldrene fremdeles vurderer å hjelpe B så er det ikke mye en kan gjøre. Da kan A i det minste sørge for at ting blir gjort riktig slik at forskuddet på arven blir fratrukket det endelige arveoppgjøret den tid det kommer. Jeg synes i allefall ikke A skal legge seg på samme nivå som B.

Selv hadde jeg vel opprettholt kontakten med foreldrene for de gjør jo ikke dette for å skade noen, tvert i mot så ønsker de å hjelpe. Desverre så skader de seg selv i prosessen, men foreldre kan være ufattelig blinde noen ganger. Men jeg hadde aldri holdt skjult min mening om saken, det er sikkert.

Jeg hadde helt klart sakt min hjertens mening til B om vedkommende fikk triumfert gjennom sitt ønske, og jeg hadde ikke spart på kruttet, og så hadde jeg kuttet ut B for all tid etterpå

[Gjest hva er rettferdig her....]

Skjønner hva du skriver men jeg mener ikke at noe skal godtas, tvert i mot.

Det er vel ingen barn som skal unne sine foreldre en hard aldersom for selv å få det lettere. Det er jo en tankegang hinsides alt normalt

B. bør vi ikke diskutere en gang, slike mennesker har man ikke respekt for, basta bom helt enkelt. Det jeg reagerer på er at A i de hele tatt vurderer å ta ut sin del av arven og på den måten gjøre seg like egosentrert som B. Foreldrene får jo ikke akkurat bedre råd av å måtte cashe ut to unger. Det er jammen ille nok med en.

Så lenge A har sakt alt som er å si og foreldrene fremdeles vurderer å hjelpe B så er det ikke mye en kan gjøre. Da kan A i det minste sørge for at ting blir gjort riktig slik at forskuddet på arven blir fratrukket det endelige arveoppgjøret den tid det kommer. Jeg synes i allefall ikke A skal legge seg på samme nivå som B.

Selv hadde jeg vel opprettholt kontakten med foreldrene for de gjør jo ikke dette for å skade noen, tvert i mot så ønsker de å hjelpe. Desverre så skader de seg selv i prosessen, men foreldre kan være ufattelig blinde noen ganger. Men jeg hadde aldri holdt skjult min mening om saken, det er sikkert.

Jeg hadde helt klart sakt min hjertens mening til B om vedkommende fikk triumfert gjennom sitt ønske, og jeg hadde ikke spart på kruttet, og så hadde jeg kuttet ut B for all tid etterpå

Vi er sikkert enige

Det vil jo i så fall være at A krever at beløpet blir delt i to. Men i utgangspunktet vil hun ikke at dette skal skje i det hele tatt.

(Det er selvfølgelig ikke snakk om hele arven, blir ikke et stort beløp i forhold til hva foreldrene EIER, men de har ikke alt dette på konto - må ta opp lån for deler av beløpet det er snakk om).

[Gjest hva er rettferdig her....]

Alle barn skal ha 1/x av hele arven så lenge det ikke finnes noe testamente.Foreldre sin kjærlighet gis ikke etter fortjeneste som i ett firma,gullklokke etter 25 år i bedriften o.l.Jeg har 2 barn,den ene er kristen og er gift.Han fikk 150 000 av meg fra besteforeldre.Han eldste er en slendrian som sover hele dagen og driver ett lite firma som går dårlig,men han driver dette om natten,han roter med damer og drikker hver helg.Skulle da bare mangle om ikke også han skulle få 150 000,jeg elsker da begge like mye,enda han eldste er en latsabb!

Enig - du gir altså ikke bare til han som er slendrian men også til han som har skikket seg vel...

[Gjest Dere er jo helt gale!]

Vi er sikkert enige

Det vil jo i så fall være at A krever at beløpet blir delt i to. Men i utgangspunktet vil hun ikke at dette skal skje i det hele tatt.

(Det er selvfølgelig ikke snakk om hele arven, blir ikke et stort beløp i forhold til hva foreldrene EIER, men de har ikke alt dette på konto - må ta opp lån for deler av beløpet det er snakk om).

Hvordan i all verden kan disse barna finne på å kreve at foreldrene skal ta opp lån for at de skal få arv????

[200eek]

Vi er sikkert enige

Det vil jo i så fall være at A krever at beløpet blir delt i to. Men i utgangspunktet vil hun ikke at dette skal skje i det hele tatt.

(Det er selvfølgelig ikke snakk om hele arven, blir ikke et stort beløp i forhold til hva foreldrene EIER, men de har ikke alt dette på konto - må ta opp lån for deler av beløpet det er snakk om).

Vi er nok langt fra enige

Så du mener at:

B ber om la oss si 300.000, og da sier A..." da skal jeg ha halvparten/150.000 av de" ?? Og siden foreldrene ikke har 300,000 på konto så tar de alt de har og låner resten?

Stemmer det?

Da sier jeg, dont hope so!!!

Da er i såfall A like så dårlig et menneske som B. Det er ingen undskyldning at B begynte først.

Og hvem av dere skal hjelpe foreldrene deres når de har tomme kontoer og ønsker å ta en liten ferie, når vaskemaskinen går i stykker, når et eller annet må repareres på huset ol???

Denne historien gir meg seriøst vondti magen

[frosken]

Jeg er også enig i at det er greit å si fra - på en anstendig måte.

Det jeg ikke synes er greit, er å (nesten) bryte kontakten, spesielt ikke med foreldrene, dersom det ikke går som en ønsker.

''

Det jeg ikke synes er greit, er å (nesten) bryte kontakten, spesielt ikke med foreldrene, dersom det ikke går som en ønsker.''

Det er jeg helt enig i. Jeg er tilhenger av å formidle egne følelser og standpunkter, men er _ikke_ tilhenger av å lage drama hvis man ikke får viljen sin. Når det er sagt, så tror jeg at en situasjon som denne (hvor A slik jeg oppfatter det, muligens er i en minst like vanskelig situasjon som sin søster) vil kunne forårsake ganske mye sårhet, og således påvirke relasjonen enten man ønsker det eller ei.

[Gjest HuGs]

''når de har mer penger enn de kan bruke.''

og

''Hvis foreldrene dine ikke har merpenger enn de trenger selv, hvordan kan du forsvare å ta imot forskudd på arv da!?''

er to ganske ulike ting, så her roter du litt.

Mine foreldre (og mange andre i eldre generasjoner) har ganske bra med penger, men bruker ikke mye. Med andre ord kunne de brukt langt mer, og for min del synes jeg egentlig de kunne brukt mer på seg selv.

Men som sagt, de har det bra, og har mer enn de trenger (selv om de sikkert bruker mindre i hverdagen enn vi), og jeg har tatt gladelig i mot et lite forskudd på arv.

Da er det jo greit da, da forsaker ikke dine foreldre noe for å gi deg forskudd på arv. De har altså mer penger enn de bruker. Det jeg synes er ille er når gamle foreldre forsaker ting for å hjelpe vettløse 'unger'. Og mange unger er så vettløse at de velger å tro på foreldrene når disse sier det er greit. Og de tar imot, dumme som de er. Foreldre gjør mye for å hjelpe ungene, de forsaker med andre ord, og 'unger' burde skjønne dette, og sørge for å si nei til slik forsakelsesgaver. På den måten kan de lære å klare sin økonomiske situasjon selv, og de gamle foreldrene kan kose seg med pengene istedenfor å føle på at de må hjelp storforlangende avkom istedenfor å da på det cruiset de har drømt om så lenge de kan huske. Elelr kjøpe den nye bilen far har ønsket seg fra han var ung. Men det er jo viktigere at avkommet har det bra... Skam dere dere som tar ukritisk imot. At foreldre sier 'jeg kan jo', betyr ikke at en MÅ ta imot. Det er lov å bruke hue og utvise respekt og unne sine foreldre å ha det økonomisk godt, selv om en har rota til egen økonomi.

[Gjest Elextra]

Da er det jo greit da, da forsaker ikke dine foreldre noe for å gi deg forskudd på arv. De har altså mer penger enn de bruker. Det jeg synes er ille er når gamle foreldre forsaker ting for å hjelpe vettløse 'unger'. Og mange unger er så vettløse at de velger å tro på foreldrene når disse sier det er greit. Og de tar imot, dumme som de er. Foreldre gjør mye for å hjelpe ungene, de forsaker med andre ord, og 'unger' burde skjønne dette, og sørge for å si nei til slik forsakelsesgaver. På den måten kan de lære å klare sin økonomiske situasjon selv, og de gamle foreldrene kan kose seg med pengene istedenfor å føle på at de må hjelp storforlangende avkom istedenfor å da på det cruiset de har drømt om så lenge de kan huske. Elelr kjøpe den nye bilen far har ønsket seg fra han var ung. Men det er jo viktigere at avkommet har det bra... Skam dere dere som tar ukritisk imot. At foreldre sier 'jeg kan jo', betyr ikke at en MÅ ta imot. Det er lov å bruke hue og utvise respekt og unne sine foreldre å ha det økonomisk godt, selv om en har rota til egen økonomi.

Helt enig med deg at det blir galt at forelder med knapp økonomi skal strekke seg for at barn som allerede har det bra skal få det enda litt bedre.

Men tror nok mange foreldre har ørlite skyld i barnas forventninger... Barna har kanskje allerede fra barndommen vært vant til å få det de peker på uansett?

[Gjest HuGs]

Helt enig med deg at det blir galt at forelder med knapp økonomi skal strekke seg for at barn som allerede har det bra skal få det enda litt bedre.

Men tror nok mange foreldre har ørlite skyld i barnas forventninger... Barna har kanskje allerede fra barndommen vært vant til å få det de peker på uansett?

Kan nok være noe i det, ja! Vi har selv latt være barn ta del i vår gode økonomiske situasjon, men samtidig fortalt dem at det ikke er noen selvfølge, og at vi er heldige som slipper slite med økonomien. Og så har jeg fortalt at de må være forberedt på at det blir smalhans når de skal etablere seg for seg selv. Og det har gått over all forventning, de har heldigvis skjønt at selv om vi foreldre har god råd, så måtte de klare seg selv da de flyttet. Og det har de gjort, de vegrer seg faktisk for å ta imot hjelp, selv når vi tilbyr det. Og vi skal kose oss som bare det med reising og nye møbler og oppussing og restaurantbesøk og alt hva vi lyster, nå som vi ikke har hjemmeboende barn. Men klart vi stiller opp hvis noen av dem skulle trenge det, så sant vi kan, men da skal vi passe godt på at det ikke blir oppfattet som forskjellsbehandling blant søsknene, det skal snakkes om og gjøres rettferdig.