Lykkeligere på jobben enn hjemme?

[Gjest fra bergen]

Selv om vi lengter etter sommerferien og mer tid sammen med familien, er det på jobben vi oftest er fornøyd.

http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/251412

Stemmer dette virkelig?

[Gjest Ulvinnen]

Det er i hvert fall et faktum at mange par går fra hverandre etter konflikter som oppstår i sommerferiene.

[Gjest togli]

Det er i hvert fall et faktum at mange par går fra hverandre etter konflikter som oppstår i sommerferiene.

Den har også jeg hørt..., men jeg tenker at det er mer sannsynlig at par velger å utsette å ta opp skilsmisse til etter ferien fordi de ikke vil ødelegge våren/sommeren? Jeg har iallefall fått spm om hvorfor jeg ikke kunne vente til høsten med å "si det"

[Gjest Og jeg kommer ikke ut av det]

Ja, hos meg så gjør det desverre det.

Pga et vanskelig forhold og en spesiell mann så har vi ikke en familie men er x antall mennesker i samme hus, vi er blide og rolige men koser oss ikke sammen på ferier og sånn som andre gjør.

Og vi har et hus men ikke et hjem.

Så ja, de smilene og den boblinga jeg kjenner på en hektisk men fin arbeidsdag forsvinner når bilens nese peker hjemover. Innen jeg har kommet meg hjem så er jeg redusert en del hakk. Og når jeg hører min manns bil i oppkjørselen så detter jeg over og er bare trist og lei.

[Gjest togli]

Ja, hos meg så gjør det desverre det.

Pga et vanskelig forhold og en spesiell mann så har vi ikke en familie men er x antall mennesker i samme hus, vi er blide og rolige men koser oss ikke sammen på ferier og sånn som andre gjør.

Og vi har et hus men ikke et hjem.

Så ja, de smilene og den boblinga jeg kjenner på en hektisk men fin arbeidsdag forsvinner når bilens nese peker hjemover. Innen jeg har kommet meg hjem så er jeg redusert en del hakk. Og når jeg hører min manns bil i oppkjørselen så detter jeg over og er bare trist og lei.

Hvorfor kommer du deg ikke ut av det?

Man er sin egen lykkes smed.....

[Lillemus]

Ja, hos meg så gjør det desverre det.

Pga et vanskelig forhold og en spesiell mann så har vi ikke en familie men er x antall mennesker i samme hus, vi er blide og rolige men koser oss ikke sammen på ferier og sånn som andre gjør.

Og vi har et hus men ikke et hjem.

Så ja, de smilene og den boblinga jeg kjenner på en hektisk men fin arbeidsdag forsvinner når bilens nese peker hjemover. Innen jeg har kommet meg hjem så er jeg redusert en del hakk. Og når jeg hører min manns bil i oppkjørselen så detter jeg over og er bare trist og lei.

Hvorfor kommer du ikke ut av det? Du trenger ikke svare om du ikke vil altså, jeg er bare litt nysgjerrig på hvorfor du sitter så bom fast i et forhold som tydeligvis bare er av det negative for deg.

[Lillemus]

Nei. ) Jeg stortrives på jobben min altså, men trives nok aller best ute i skog og mark sammen med kjæreste og/eller ungene.

[Gjest Og jeg kommer ikke ut av det]

Hvorfor kommer du ikke ut av det? Du trenger ikke svare om du ikke vil altså, jeg er bare litt nysgjerrig på hvorfor du sitter så bom fast i et forhold som tydeligvis bare er av det negative for deg.

Jeg klarer ikke svare deg Lillemus. Jeg har gått fra å være en resurssterk dame med masse fremtidsplaner, håp og drømmer til noe jeg ikke en gang vet hva er. Jeg klarer ikke en gang skille hva som er rett fra feil, hvor jeg har grunn til å klage og hvor jeg skulle tidd stille. Jeg er ikke redd for å flytte alene, jeg er ikke redd for jobben eller å være alene, ikke det minste. Det har bare gått så langt at jeg ikke har noen krefter igjen i kroppen.

[Lillemus]

Jeg klarer ikke svare deg Lillemus. Jeg har gått fra å være en resurssterk dame med masse fremtidsplaner, håp og drømmer til noe jeg ikke en gang vet hva er. Jeg klarer ikke en gang skille hva som er rett fra feil, hvor jeg har grunn til å klage og hvor jeg skulle tidd stille. Jeg er ikke redd for å flytte alene, jeg er ikke redd for jobben eller å være alene, ikke det minste. Det har bare gått så langt at jeg ikke har noen krefter igjen i kroppen.

Uff, det må være vanskelig. Håper du klarer å komme deg ovenpå igjen og få såpass med krefter at du klarer å gjøre noe med situasjonen. *klem*

[Gjest Og jeg kommer ikke ut av det]

Uff, det må være vanskelig. Håper du klarer å komme deg ovenpå igjen og få såpass med krefter at du klarer å gjøre noe med situasjonen. *klem*

Tusen takk Lillemus. Jeg er veldig klar over hvor ille det er, så noen ganger kan det være så godt å bare få forståelse og ikke en lekse om hvordan jeg skulle hatt ordnet meg.

[Gjest sjøstjerna]

Ja

Sikkert for noen og da særlig folk i jobber som innebærer stor frihet hvor man oppnår anerkjennelse og ros for alt mulig.

Hjemme venter husarbeid som ingen roser/anerkjenner en for å gjøre....

[mah-jong]

Tusen takk Lillemus. Jeg er veldig klar over hvor ille det er, så noen ganger kan det være så godt å bare få forståelse og ikke en lekse om hvordan jeg skulle hatt ordnet meg.

SÅ enig.. Det er sjelden det hjelper når venner (eller 'venner') etter å ha hørt om en litt vanskelig situasjon man er i, bare umiddelbart begynner en setning med "Jammen, er det ikke BARE å...." Aaaergh, NEI, det er ikke BARE, ellers hadde jeg jo BARE løst det for lengst! Jeg vil BARE ha litt trøst og forståelse akkurat nå! :-)

(Selvom noen få ganger har de jo også eeegentlig rett, men det er jo gjerne ikke før etter at man har løst problemet at det virker som et 'bare'.. )

[Gjest Og jeg kommer ikke ut av det]

SÅ enig.. Det er sjelden det hjelper når venner (eller 'venner') etter å ha hørt om en litt vanskelig situasjon man er i, bare umiddelbart begynner en setning med "Jammen, er det ikke BARE å...." Aaaergh, NEI, det er ikke BARE, ellers hadde jeg jo BARE løst det for lengst! Jeg vil BARE ha litt trøst og forståelse akkurat nå! :-)

(Selvom noen få ganger har de jo også eeegentlig rett, men det er jo gjerne ikke før etter at man har løst problemet at det virker som et 'bare'.. )

Du har så rett, så rett, mah-jong

Hadde det vært så enkelt så hadde jo ingen sittet med problemer.

[brilleslangen]

Den har også jeg hørt..., men jeg tenker at det er mer sannsynlig at par velger å utsette å ta opp skilsmisse til etter ferien fordi de ikke vil ødelegge våren/sommeren? Jeg har iallefall fått spm om hvorfor jeg ikke kunne vente til høsten med å "si det"

Og sier man det før jul, burde man ventet til etter(i det minste til etter julaftenen)

[Gjest togli]

Og sier man det før jul, burde man ventet til etter(i det minste til etter julaftenen)

Ja, ikke sant

Det passer stort sett aldri

[Gjest togli]

Jeg klarer ikke svare deg Lillemus. Jeg har gått fra å være en resurssterk dame med masse fremtidsplaner, håp og drømmer til noe jeg ikke en gang vet hva er. Jeg klarer ikke en gang skille hva som er rett fra feil, hvor jeg har grunn til å klage og hvor jeg skulle tidd stille. Jeg er ikke redd for å flytte alene, jeg er ikke redd for jobben eller å være alene, ikke det minste. Det har bare gått så langt at jeg ikke har noen krefter igjen i kroppen.

Sender deg en varm klem....

[meg__123!]

nei jeg er mer lykkelig hjemme

[Gjest Og jeg kommer ikke ut av det]

Sender deg en varm klem....

Tusen takk togli.

Jeg skal prøve å få snudd. Men noen ganger er det så mye som skjer i livet så det eneste som går er å så vidt holde hodet over vannet. Det er liksom jobb nok en stund det.

[Gjest Dolores77]

Før da jeg var i et dårlig forhold gjorde det det, jeg jobbet ofte overtid

Men nå har jeg familie og har det så bra hjemme at jeg skulle ønske jeg hadde mer fritid. Men jeg trives godt på jobb da Kunne aldri tenkt meg å slutte og kun være hjmme selv om jeg vant masse penger i lotto... da heller trappe ned litt så jeg fikk mer fritid.

[Gjest HuGs]

Det kommer an på sivilstatus ofte, tror jeg. Er du ung og singel og har mange venner som farter hit og dit og fester og har det gøy, så har du lyst til å være med dem.

Så kommer småbarnsperioden, da kan det faktisk være ferie å være på jobben istedenfor å deale med sutrete og kranglete unger og et møkkete hus. Da kommer det helt an på forholdet til gubben din, de som drar lasset sammen og deler på omsorgen for barn og heim, de liker seg like godt hjemme som på jobben.

Så blir mange skilt, da er ikke omgangskretsen så sikker lenger, noen fulgte med partneren, og en er i en sorgsituasjon noen ganger, da flykter mange til jobben i de periodene de ikke har ungene, for der får de det sosiale dekket.

Men SÅ kommer det en ny partner og et nytt liv,og da vil en gjerne ha fritid igjen.

Og sånn gåa nå åran ....