Ekspertsvar Når pasienten behandler pleieren respektløst

[Gjest Hunja]

Pasienten er klar og oppegående mentalt. H*n trenger hjelp til med tilrettelegging i stell o.l pga et handicap. Pleieren gjør så godt hun kan for å hjelpe, men får bare klaging og surmuling. Bruker sarkasme og nærmest "psyker" ut pleieren som ettervært begynner å miste selvtillit i jobben hun gjør.

Er det lov å svare enn slik pasient? Eller skal pleieren jatte med å la seg tråkke på fordi det er pasienten som er den hjelpeløse? Hva lærer man på skolen om å takle slike pasienter?

[Orio]

Hva mener du med å "svare"? Du kan ikke være spydig eller behandle pasienten på samme måte som han behandler deg. Du kan si rolig at du ikke vil bli behandlet på den måten han behandler deg.

For mange oppleves det som ydmykende å være avhengig av andres hjelp for så personlige ting som stell etc, ting de sannsynligvis har klart selv i mange år, å da kan det å være frekk mot pleieren fungere som en slags "beskyttelse", en måte å hevde seg selv på i en situasjon han/hun er veldig prisgitt andre. Jeg mener ikke at du skal godta hva som helst, det er du som vet hvor dine grenser går, men det er kanskje noe å ta med i vurderingen før du irettesetter pasienten. (Noe som lett kan oppleves som nok en ydmykelse, så vær forsiktig med hvordan du gjør det.)

[Gjest fghijk]

du er uegnet i jobben.....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Alle har krav på å bli behandlet med respekt. Om pasienten er respektløs, skal dette tas opp med vedkommende på en klar, bestemt og respektfull måte. Om pleieren ikke greier dette selv, kan en be en overordnet ta dette opp med pasienten.

[Speak]

Jeg synes at alle mennesker fortjener respekt. Så dette synes jeg ikke at du må finne deg i. Jeg ser ikke noe problem i at du sier i fra. Men si det i klartekst og vær rolig når du sier dette.

Noe slikt som: Slik du behandler meg nå synes jeg er leit/krenkende e.l.

Dersom du ikke klarer å fikse det selv, så er det kanskje andre som kan hjelpe deg?

[jubalong70]

Du har lov til å sette grenser. Du kan, på en tydelig, men fin måte, forklare at du ikke tolererer at pasienten snakker slik til deg. Fortell at du har krav på respekt på lik linje med andre.

Om pasienten har noe å klage på, så kan vedkommende gjøre dette på en skikkelig måte, slik at dere sammen kan finne en måte å være sammen på som fungerer for begge parter.

Det har jeg lært på skolen

[Gjest vet ikke hvorfor]

Hva mener du med å "svare"? Du kan ikke være spydig eller behandle pasienten på samme måte som han behandler deg. Du kan si rolig at du ikke vil bli behandlet på den måten han behandler deg.

For mange oppleves det som ydmykende å være avhengig av andres hjelp for så personlige ting som stell etc, ting de sannsynligvis har klart selv i mange år, å da kan det å være frekk mot pleieren fungere som en slags "beskyttelse", en måte å hevde seg selv på i en situasjon han/hun er veldig prisgitt andre. Jeg mener ikke at du skal godta hva som helst, det er du som vet hvor dine grenser går, men det er kanskje noe å ta med i vurderingen før du irettesetter pasienten. (Noe som lett kan oppleves som nok en ydmykelse, så vær forsiktig med hvordan du gjør det.)

Når jeg havner på sykehjem skal bli den vanskeligste damen av dem alle :-)

Liten drøm :-)

[Gjest Nerda]

Ja, så lenge man ikke er frekk.

Jobbet på en rehab post på sykehjem i sin tid, og opplevde en pasient som var slik. Hn kalte meg svært stygge ting fordi alt jeg gjorde var "galt." Jeg prøvde å sette grenser, si at jeg ikke ville finne meg i å bli snakket til på en slik måte. Jeg vil ikke akseptere sånkk, at hn måtte forstå at hn heller burde fortelle meg hvordan hn ville ha det. På en svært tydelig måte med fast stemme. Til slutt gjorde jeg det NHD anbefaler, gikk til en overordnet for å rådføre meg. Det ble et møte med alle tre, og det viste seg at pasienten ikke følte seg på nett med meg og var bitter over situasjonen sin. I en sånn jobb må man faktisk tåle å bli mislikt. Vi endret på hvilke pleiere som ville ta seg av denne pasienten.

Det var et slag i trynet for meg, for jeg følte jeg gjorde mitt aller beste. Hadde bare denne pasienten sagt hva hn virkelig følte til meg liksm... Jeg vil gjerne være en empatisk person, stå på for de jeg jobbet for, vise omsorg etter virkelig beste evne, ha omtanke for pasientene i en vanskelig tid. Men det er slik livet er, man kan bli svært godt likt av noen og stikk motsatt.

Så det må være lov å sette helt klare grenser, men ikke bli hissig.