Gjest segunda Skrevet 18. juli 2010 Skrevet 18. juli 2010 Jeg har en venninne som mistet sønnen sin for to år siden. Han tok selv livet sitt. I kveld snakket jeg med en annen venninne som fortalte at hun fant sin datter liggende på gulvet hvor hun hadde sprøytet seg med noe med den hensikten å ta livet av seg. Jeg har opplevd noe lignende selv. Hva foregår i moderne tider? Jeg holdt en tale om min bestemor for en uke siden og hun giftet seg som en 17 åring. Hun fikk åtte barn og døde da hun var 55 år gammel. Ingenting tyder på at hun noensinne prøvde å ta livet av seg selvom hun mistet en sønn i krybbedød og de første årene var så fattig at hun ikke hadde mat til barna sine. hva er det vi mangler nå? 0 Siter
Humatus Skrevet 19. juli 2010 Skrevet 19. juli 2010 Hvorfor tror du at det er vi mangler? Kanskje var din bestemor en sterk kvinne, som taklet det meste. Kjenner da selv mennesker som har gått gjennom de verste prøvelser man kan tenke seg, men har bare komet styrket utav det. Kjenner også mennesker som har gitt opp, der andre har kjempet. Vi mennesker er bare skapt sånn, forskjellige. En ting som gjør deg glad kan gjøre noen andre triste. Og du vet jo ikke hva datteren til venninnen din eller sønnen til venninnen din har/hadde gått igjennom, det er mange kameler enn må svelge i dette livet, og kansje klarte de ikke å svelge sine. Har selv vært der, men kom veldig styrket utav det. 0 Siter
Gjest runniiia Skrevet 19. juli 2010 Skrevet 19. juli 2010 har lest en del bøker fra gamle dager, virker på meg som det var like mye psykisk sykdom og selvmord på den tiden. 0 Siter
200eek Skrevet 19. juli 2010 Skrevet 19. juli 2010 Det er tre viktige ting jeg mener vi trenger i livet, tro håp og kjærlighet Jeg tror mange i dag mangler vesentlig mye av en eller flere av disse Desverre 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 19. juli 2010 Skrevet 19. juli 2010 Forventninger. Vi har forventninger om at livet skal være enkelt, meningsfylt, givende, spennende og utviklende - hele tiden. Motgang, smerte, kjedelighet, hardt arbeid blir sett på som uønsket avvik, ikke som en naturlig del av livet. 0 Siter
Mary Poppins Skrevet 19. juli 2010 Skrevet 19. juli 2010 Du kommer med ett eksempel og lurer på hva "vi" mangler?!? 0 Siter
Gjest skumle greier... uten nick nå Skrevet 19. juli 2010 Skrevet 19. juli 2010 Jeg har selv et søskenbarn som prøvde ta livet av seg, flere ganger... men mest for å få oppmerksomhet tror jeg. Men likevel, det blir mer og mer vanlig. En god kompis av noen venner av meg tok livet sitt. Ingen visste at han slet, de bare fant han død, uten et brev eller noenting, så alle sitter igjen med spørsmålet - hva skjedde? Hva var galt? Han var jo så snill og god, lykkelig, alltid blid.... Jeg tror det må være noe med samfunnet. Det er hardt å leve i dag. En dame jeg kjenner mener folk har det for godt, vi har ikke lært å takle motgang... og da skjer slike ting. Jeg vet ikke jeg... Det er jo et annet samfunn og, med mer vold, dop og fyll... dop kan jo f.eks. "ødelegge" hjernen så en blir mer disponert for å ty til slike ting? Vet ikke jeg, men mange tyr jo til slike ting uten å ha rørt dop. Ofte kan slike ting gå tilbake til barndommen, en dårlig oppvekst f.eks. med foreldre som slår, drikker osv, eller mobbing på skolen, og dette har satt dype spor, slik at det en dag tipper over... Vanskelig å si. Jeg har selv vært ganske nedfor, men jeg har aldri hatt mot eller samvittighet til å kunne ty til et slikt steg som å ta mitt eget liv. Jeg er for nysgjerrig på hva som venter rundt neste hjørne. Jeg vet at bak skyene er himmelen alltid blå. Jeg hadde det ganske dårlig en periode jeg og alt så svart ut, men jeg har en innebygd optimisme hvor jeg aldri skal gi opp, og dette har hjulpet meg på veien. nå har jeg det så bra som aldri før Det som er viktig er at venner og familie stiller opp for hverandre og er litt var for hverandre, hvis de ser endringer i stemningsleie, at de får vedkommende til åsnakke ut om hva som plager dem. og ta dem seriøst om de sier at de tenker på å ta livet sitt, det er mange som sier at de bare sier det for å få oppmerksomhet, men er det verdt å ta den sjansen? Det er som han som ropte ulv ulv... til slutt tror ingen på ham... men da er det for sent. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 19. juli 2010 Skrevet 19. juli 2010 Forventninger. Vi har forventninger om at livet skal være enkelt, meningsfylt, givende, spennende og utviklende - hele tiden. Motgang, smerte, kjedelighet, hardt arbeid blir sett på som uønsket avvik, ikke som en naturlig del av livet. Amen! 0 Siter
Gjest blåhvit Skrevet 19. juli 2010 Skrevet 19. juli 2010 ''hva er det vi mangler nå?'' Det er mellom 500 og 600 mennesker som tar livet sitt hver år her i Norge, det er ikke noen stor andel av befolkningen, så gi et enkelt svar på et slikt spørsmål blir for vanskelig. Jeg leste en undersøkelse hvor det ble konkludert at 90% av de som tok livet sitt led av depresjon. Sønnen min tok livet sitt i fjor, han var manisk depressiv, han hadde vært innenfor det psykiatrisk behandlingsapparatet mer eller mindre i de siste 18 årene. 0 Siter
Gjest en mor med et barn for lite Skrevet 19. juli 2010 Skrevet 19. juli 2010 ''Ingenting tyder på at hun noensinne prøvde å ta livet av seg selvom hun mistet en sønn i krybbedød'' Jeg har også mistet et barn i krybbedød og fått fem barn, men jeg har da heller ikke prøvd å ta livet av meg. 0 Siter
ecbole Skrevet 19. juli 2010 Skrevet 19. juli 2010 Mangler vel gode nære personlige relasjoner, slik det var vektlagt i tidligere tider. For det bidrar mye til å demme opp for selvforakt. Tror selvforakten som kan være en av de viktigste grunnene til selvmord. Tidligere tider hadde også religiøse normer som tilsa at selvmord var uakseptabelt og at man skulle vise mer omtanke for de som var langt nede... 0 Siter
Gjest segunda Skrevet 19. juli 2010 Skrevet 19. juli 2010 Du kommer med ett eksempel og lurer på hva "vi" mangler?!? Jeg kom med to eksempler og sa at jeg hadde opplevd noe lignende selv. Altså et tredje eksemplet, eller egentlig nr. 3 og 4. Jeg kunne godt ha plukket frem utallige eksempler, og ja lurt på hva VI moderne mennesker mangler i vår del av verden. Det er kommet flere eksempler i tråden så jeg lurer på om fingrene dine holder til å telle dem. Hvis ikke du noensinne har kjent noen som har tatt livet av seg er du heldig. Mye heldigere enn jeg. 0 Siter
Gjest erles Skrevet 19. juli 2010 Skrevet 19. juli 2010 Etter hva jeg har hørt så var det langt færre selvmord når det var krig her til lands. Krigen bandt menneskene sammen, de støttet hverandre og hjalp hverandre. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.