Etternavn

[Glimtipper]

Min første sønn fikk pappaen sitt etternavn. Det var viktig for han da og jeg ga meg. Vi har etter det flyttet fra hverandre og de sees kun seks ganger i året.

Min datter, som jeg har med min nåværende samboer, fikk også SIN pappas etternavn. Her var det ikke noen diskusjon en gang, han nærmest forlangte at det skulle være slik. Når jeg foreslo begges etternavn, så avviste han det blankt. Jeg orket ikke en konflikt.

Jeg merker nå at hele opplegget plager meg. Ingen av barna har mitt etternavn, de har helt forskjellige etternavn og samboeren min har ingen planer om å fri (slik at jeg eventuelt kunne tatt hans etternavn også). Selv om han gjorde det, så hadde sønnen vår blitt stående på "utsiden" med kun farens navn...

Uff, moderne familier.

Noen gode forslag til hvordan dette kan løses/re-forhandles om? Eventuelt hvordan jeg kan slå meg til ro med dette navnekaoset?

[Glimtipper]

Jeg syns begge barna skulle ta ditt etternavn, og fedrenes etternavn som mellomnavn.

Det synes faktisk jeg også. Men hvordan får man igjennom det? Eldstesønnen kan jeg bytte etternavn på slik jeg ønsker, faren har ikke foreldreansvar lenger. Datteren vår, der i mot... Der blir det krig om jeg begynner med etternavndiskusjoner nå

[EnolaGay]

Du kan jo fri..?

Eller bare ta hans navn, man kan vel bytte etternavn enkelt i England som i Norge?

Sønnen din kan du jo forhandle med faren om å bytte navn evnt legge til ditt navn.

Jeg har samme "dilemma" selv. Og her har jeg valgt å ikke bruke energi på det... (Kall en spade for en spade bokstavelig talt! Den er fortsatt en spade om man kaller den en øks..) ;0) Og over tid har blandt annet den eldste som har fars navn, tenkt mer og mer på at når han blir 18 så vil han ha samme navn som de minste søskene, som har nåværende ektemann og mitt navn... Jeg selv vil i så fall vurdere å legget til ektemanns navn også. Og mellomgutten får gjøre som han vil. Han er mer knyttet til fars slekt.

Jeg har byttet fornavn og jeg... Så man skal ikke le av dette med navn og identitet.. Men rådet må bli å tenke på hva slags navn DU har og trives med. Så får barna kjenne etter når de er gamle nok til å bestemme selv.

Om det ikke kan løses på noen måte før den tid.

[Katt-ja]

Det synes faktisk jeg også. Men hvordan får man igjennom det? Eldstesønnen kan jeg bytte etternavn på slik jeg ønsker, faren har ikke foreldreansvar lenger. Datteren vår, der i mot... Der blir det krig om jeg begynner med etternavndiskusjoner nå

Hmmm. Nå ble jeg litt gretten på din samboer! Hvorfor er han så steil på at datteren ikke skal ha 2 etternavn,- er det helt bak mål å ha det i England?

[adhemar]

Det synes faktisk jeg også. Men hvordan får man igjennom det? Eldstesønnen kan jeg bytte etternavn på slik jeg ønsker, faren har ikke foreldreansvar lenger. Datteren vår, der i mot... Der blir det krig om jeg begynner med etternavndiskusjoner nå

Det må da gå an å ta en prat, og si at du sa ja, men har i ettertid angret ? Fortell han at det er viktig for deg med etternavn, og foreslå feks begges etternavn med bindestrek (det gjorde vi). Etternavnet er da begge deler.

Han er skroting hvis han ikke hører på deg, eller aksepterer at du har ønsker som er like høye som sine egne om å ha med etternavnet. Med - får begge navnene sine med

[Glimtipper]

Du kan jo fri..?

Eller bare ta hans navn, man kan vel bytte etternavn enkelt i England som i Norge?

Sønnen din kan du jo forhandle med faren om å bytte navn evnt legge til ditt navn.

Jeg har samme "dilemma" selv. Og her har jeg valgt å ikke bruke energi på det... (Kall en spade for en spade bokstavelig talt! Den er fortsatt en spade om man kaller den en øks..) ;0) Og over tid har blandt annet den eldste som har fars navn, tenkt mer og mer på at når han blir 18 så vil han ha samme navn som de minste søskene, som har nåværende ektemann og mitt navn... Jeg selv vil i så fall vurdere å legget til ektemanns navn også. Og mellomgutten får gjøre som han vil. Han er mer knyttet til fars slekt.

Jeg har byttet fornavn og jeg... Så man skal ikke le av dette med navn og identitet.. Men rådet må bli å tenke på hva slags navn DU har og trives med. Så får barna kjenne etter når de er gamle nok til å bestemme selv.

Om det ikke kan løses på noen måte før den tid.

Jeg kan ikke fri. Det hadde ikke samboeren min funnet greit på noe som helst vis

Eldstemann kan jeg bytte navn på som jeg vil, for der har pappaen fraskrevet seg foreldreansvar. Et av argumentene hans for at gutten skulle ha hans etternavn er fordi han blir den eneste i sin familie som kan videreføre navnet. Navnet er riktignok ikke sjeldent...

Ellers har du nok rett. Jeg må bare akseptere at det har blitt slik det har blitt. Jeg får prøve å komme over irritasjonen/sårheten. Vi er jo en familie uansett, det bare vises så dårlig på navnene våre.

[laban]

Det enkleste er jo at du bestemmer deg for at det ikke har noen særlig betydning. Hos oss heter jeg noe annet enn de tre andre. Jeg har aldri skiftet eller lagt til noe navn, og de to felles-avleggerne har bare farens navn. Men til tross for at mange hevder at dette er upraktisk, har vi aldri vært i noen situasjon der vi har opplevd det slik selv.

Men jeg vet ikke om dette er annerledes i England. Det hjelper jo ikke noe om det hadde gått greit her, hvis det skaper praktiske vansker for dere. Da er vel den eneste løsningen at begge barna får ditt etternavn som mellomnavn, noe som krever reforhandlinger med begge fedrene. Dere ender jo aldri opp med ett og samme navn alle fire uansett, hvis ingen ombestemmer seg drastisk eller det skjer store omveltninger.

Følelsesmessig går det an å bestemme seg for at det ikke betyr så mye - hvis dette er bedre enn å ta opp saken igjen.

[Glimtipper]

Hmmm. Nå ble jeg litt gretten på din samboer! Hvorfor er han så steil på at datteren ikke skal ha 2 etternavn,- er det helt bak mål å ha det i England?

Fordi hun allerede har tre navn. Fornavn nummer to er oppkalling etter moren hans, så det kan vi ikke fjerne selv om det ikke skal brukes til daglig. Jeg synes ikke det er så farlig med fire navn, men han syntes det ble for mye. I tillegg er det jo slik at mitt etternavn er norsk og hans er engelsk. Så de passer ikke akkurat sammen...

[Glimtipper]

Hm, du kan jo begynne med sønnen din. Kanskje samboeren din kommer på bedre tanker hvis det går litt tid med den ordningen? =)

Det har du rett i. Pluss at da får vi det ned til to forskjellige etternavn i familien i stedet for tre.

[Glimtipper]

Det må da gå an å ta en prat, og si at du sa ja, men har i ettertid angret ? Fortell han at det er viktig for deg med etternavn, og foreslå feks begges etternavn med bindestrek (det gjorde vi). Etternavnet er da begge deler.

Han er skroting hvis han ikke hører på deg, eller aksepterer at du har ønsker som er like høye som sine egne om å ha med etternavnet. Med - får begge navnene sine med

Se svar til Katt-ja Det blir i alle fall ikke med bindestrek! Det hadde blitt... ehm... Merkelig

[Glimtipper]

Det enkleste er jo at du bestemmer deg for at det ikke har noen særlig betydning. Hos oss heter jeg noe annet enn de tre andre. Jeg har aldri skiftet eller lagt til noe navn, og de to felles-avleggerne har bare farens navn. Men til tross for at mange hevder at dette er upraktisk, har vi aldri vært i noen situasjon der vi har opplevd det slik selv.

Men jeg vet ikke om dette er annerledes i England. Det hjelper jo ikke noe om det hadde gått greit her, hvis det skaper praktiske vansker for dere. Da er vel den eneste løsningen at begge barna får ditt etternavn som mellomnavn, noe som krever reforhandlinger med begge fedrene. Dere ender jo aldri opp med ett og samme navn alle fire uansett, hvis ingen ombestemmer seg drastisk eller det skjer store omveltninger.

Følelsesmessig går det an å bestemme seg for at det ikke betyr så mye - hvis dette er bedre enn å ta opp saken igjen.

Du har helt rett. Jeg må nok bare bestemme meg for at vi ikke er noe mindre familie, bare fordi vi har tre forskjellige etternavn.

Praktisk sett går det helt greit her også. Ingen som har reagert negativt så langt.

[EnolaGay]

Jeg kan ikke fri. Det hadde ikke samboeren min funnet greit på noe som helst vis

Eldstemann kan jeg bytte navn på som jeg vil, for der har pappaen fraskrevet seg foreldreansvar. Et av argumentene hans for at gutten skulle ha hans etternavn er fordi han blir den eneste i sin familie som kan videreføre navnet. Navnet er riktignok ikke sjeldent...

Ellers har du nok rett. Jeg må bare akseptere at det har blitt slik det har blitt. Jeg får prøve å komme over irritasjonen/sårheten. Vi er jo en familie uansett, det bare vises så dårlig på navnene våre.

Hm. Jeg noterer meg en viss kulturforskjell på engelskmenn og nordmenn.. (Selvfølgelig kan du fri han har bare ikke skjønt det!) hehe..

Men jeg ser problemstillingen. Man må bare finne andre ting å "vise verden" at man er en familie på.

(Vil han ikke gifte seg...? Jeg hadde blitt snurt!)

[Mandolaika]

Du kan jo fri..?

Eller bare ta hans navn, man kan vel bytte etternavn enkelt i England som i Norge?

Sønnen din kan du jo forhandle med faren om å bytte navn evnt legge til ditt navn.

Jeg har samme "dilemma" selv. Og her har jeg valgt å ikke bruke energi på det... (Kall en spade for en spade bokstavelig talt! Den er fortsatt en spade om man kaller den en øks..) ;0) Og over tid har blandt annet den eldste som har fars navn, tenkt mer og mer på at når han blir 18 så vil han ha samme navn som de minste søskene, som har nåværende ektemann og mitt navn... Jeg selv vil i så fall vurdere å legget til ektemanns navn også. Og mellomgutten får gjøre som han vil. Han er mer knyttet til fars slekt.

Jeg har byttet fornavn og jeg... Så man skal ikke le av dette med navn og identitet.. Men rådet må bli å tenke på hva slags navn DU har og trives med. Så får barna kjenne etter når de er gamle nok til å bestemme selv.

Om det ikke kan løses på noen måte før den tid.

"Kall en spade for en spade bokstavelig talt! Den er fortsatt en spade om man kaller den en øks."

Veldig enkelt og greit sagt! :-)

[Katt-ja]

Fordi hun allerede har tre navn. Fornavn nummer to er oppkalling etter moren hans, så det kan vi ikke fjerne selv om det ikke skal brukes til daglig. Jeg synes ikke det er så farlig med fire navn, men han syntes det ble for mye. I tillegg er det jo slik at mitt etternavn er norsk og hans er engelsk. Så de passer ikke akkurat sammen...

Ah... Da skjønner jeg det jo litt bedre.

F.eks. Margareth Abigail Kyrkjebø Cowell...?

[Glimtipper]

Hm. Jeg noterer meg en viss kulturforskjell på engelskmenn og nordmenn.. (Selvfølgelig kan du fri han har bare ikke skjønt det!) hehe..

Men jeg ser problemstillingen. Man må bare finne andre ting å "vise verden" at man er en familie på.

(Vil han ikke gifte seg...? Jeg hadde blitt snurt!)

Kanskje litt kulturforskjell, men mest hvordan han føler det, tror jeg. Jeg ser ikke problemet. Allikevel må jeg akseptere hans syn på saken, selvfølgelig.

Han vil visst ikke gifte seg (med meg), nei. Litt sårt tema her i gården, ja... Jeg som ikke brydde meg om giftemål før jeg møtte han

[adhemar]

Fordi hun allerede har tre navn. Fornavn nummer to er oppkalling etter moren hans, så det kan vi ikke fjerne selv om det ikke skal brukes til daglig. Jeg synes ikke det er så farlig med fire navn, men han syntes det ble for mye. I tillegg er det jo slik at mitt etternavn er norsk og hans er engelsk. Så de passer ikke akkurat sammen...

oh, så han har fått både morens navn som mellomnavn og sitt etternavn, og absolutt ikke kan gå med på bindestrek, finne på et nytt etternavn, ikke gifte seg, og overhode ikke tillate at du frir selv en gang ?

Ser for meg en halvrik engelskmann (som gikk på kostskole) som en venninne av frøkna gifta seg med. Steike for en tulling. Får håpe din er bedre på andre måter da, for her høres han ganske kjip ut

[Glimtipper]

Ah... Da skjønner jeg det jo litt bedre.

F.eks. Margareth Abigail Kyrkjebø Cowell...?

Haha, ja, det blir noe lignende som det

Fornavnet/fornavnene fungerer fint både på norsk og engelsk, men ett engelsk og ett norsk etternavn etter blir litt mye.

Nå har jeg et standard -sen etternavn, så det innholder hverken æ, ø eller å. Det er ikke vanskelig for engelskmenn å uttale eller skrive, med andre ord.

[adhemar]

Ah... Da skjønner jeg det jo litt bedre.

F.eks. Margareth Abigail Kyrkjebø Cowell...?

Hadde blitt

Margareth A. Kyrkjebø-Cowell

Syns det hadde vært kult jeg

[Katt-ja]

Haha, ja, det blir noe lignende som det

Fornavnet/fornavnene fungerer fint både på norsk og engelsk, men ett engelsk og ett norsk etternavn etter blir litt mye.

Nå har jeg et standard -sen etternavn, så det innholder hverken æ, ø eller å. Det er ikke vanskelig for engelskmenn å uttale eller skrive, med andre ord.

'' så det innholder hverken æ, ø eller å. Det er ikke vanskelig for engelskmenn å uttale eller skrive, med andre ord.''

Flaks :-)

[Glimtipper]

oh, så han har fått både morens navn som mellomnavn og sitt etternavn, og absolutt ikke kan gå med på bindestrek, finne på et nytt etternavn, ikke gifte seg, og overhode ikke tillate at du frir selv en gang ?

Ser for meg en halvrik engelskmann (som gikk på kostskole) som en venninne av frøkna gifta seg med. Steike for en tulling. Får håpe din er bedre på andre måter da, for her høres han ganske kjip ut

Haha, uff.

Han er helt fantastisk. En flott pappa til begge ungene, jobber 8 timer dagen i en jobb han hater for at vi skal ha noe å leve av (absolutt ikke rik), intelligent, morsom, sjarmerende, snill og... ikke overraskende... ganske så maskulin og utrolig sta.

Siden jeg startet forholdet med å si at jeg har ingen planer om å gifte meg noensinne, så tilpasset han sine ønsker til det. Når jeg da, ett år etter, sa at forholdet vårt hadde forandret meningen min, så var tanken helt fjern for han...

Sånn kan det gå