Å tilgi/ ikke tilgi?

[Gjest tilgivelse? tja?]

Hva er hensikten med tilgivelse/forsoning?

Bør en alltid kunne tilgi, dersom andre ber om tilgivelse?

I tilfelle - hvorfor? For at den andre skal få "bedre samvittighet" eller for at en selv skal slippe bitterhet og nag?

Dersom en tredjeperson er utsatt for noe vondt, bør en kunne tilgi den som har utført noe vondt på denne dersom h*n innrømmer alt og legger seg helt flat (altså om ikke en selv er involvert)?

Har det noe å si om dette er straffbare handlinger eller ikke?

Har det noe å si om"offeret" tilgir eller ikke (dersom en selv mener at det var gjort store negative handlinger mot denne tredjepersonen)?

Hva vil det si i praksis dersom en velger å ta avstand fra/ bryte med et menneske? Sier en "hei" når en treffes? Snur en ryggen til vedkommende når en treffes?

Skal et menneske som har gjort noe galt være dømt til fordømmelse og avsky/isolasjon for hele resten av livet - eller er det mulig/ønskelig å sette en strek over det som er gjort og ha et "greit" forhold til denne personen?

[Gjest septembermum]

Fordelen med å tilgi

er at en selv kan gå videre også.

Mange som har opplevd noe vondt fra en annen person

kan gå i åresvis og gremmes over det denne personen har gjort,

ser de personen på gata så kommer tankene osv...

og de klarer liksom ikke gå videre pga d.

Men klarer de i sitt hjerte å finne rom til tilgivelse, så klarer de å gå videre!

Man skal ikke tilgi for at den andre personen skal få det bedre,

men for at en skal få det bedre selv.

Tilgitt med ikke glemt er det noe som heter.

[Gjest FruH]

Fordelen med å tilgi

er at en selv kan gå videre også.

Mange som har opplevd noe vondt fra en annen person

kan gå i åresvis og gremmes over det denne personen har gjort,

ser de personen på gata så kommer tankene osv...

og de klarer liksom ikke gå videre pga d.

Men klarer de i sitt hjerte å finne rom til tilgivelse, så klarer de å gå videre!

Man skal ikke tilgi for at den andre personen skal få det bedre,

men for at en skal få det bedre selv.

Tilgitt med ikke glemt er det noe som heter.

''Tilgitt med ikke glemt''

I følge en prest jeg kjenner sier han at tilgivelse betyr å glemme. Gud tilgir våre synder, dvs han glemmer dem.

Er ikke hendelsen glemt har man ikke tilgitt, sier han.

[Gjest prust]

''Tilgitt med ikke glemt''

I følge en prest jeg kjenner sier han at tilgivelse betyr å glemme. Gud tilgir våre synder, dvs han glemmer dem.

Er ikke hendelsen glemt har man ikke tilgitt, sier han.

På tegnspråk så er tegnet for å tilgi når det er mennesker som tilgi - tegnet for å stryke ut. Tegnet for å tilgi når Gud tilgir, er tegnet for å stryke ut + tegnet for å glemme.

[Gjest septembermum]

''Tilgitt med ikke glemt''

I følge en prest jeg kjenner sier han at tilgivelse betyr å glemme. Gud tilgir våre synder, dvs han glemmer dem.

Er ikke hendelsen glemt har man ikke tilgitt, sier han.

Eller gjemt men ikke glemt.

Skal jo litt til å glemme noe da, spørs hvor ille det vedkommende har gjort er.

Men når man tilgir så glemmer man jo på en måte, man skal ikke lenger holde det som har skjedd imot den personen og man tenker ikke på det i det daglige.

Men uansett vil det jo ligge i bakhodet, det skal litt til å glemme.. men at en klarer å gå videre og ikke gremmes over det som har skjedd.

En får det i alle fall mye bedre med seg selv om man tilgir folk.

Er mange fra gamledager jeg burde bært nag til, men jeg har gått videre med livet mitt og på en måte tilgitt... de var alle unge og dumme, tror nok de fleste har skjerpet seg i voksen alder. Jeg orker i alle fall ikke gå rundt og tenke på alt de har gjort mot meg. Da hadde jeg ikke hatt det godt i dag.

En venninne av meg ble voldsomt mobbet på skolen og hun sliter ennå pga det hun opplevde, skjønner det er vanskelig å tilgi og glemme, men skal hun kunne gå videre må hun på en måte det.

[Gjest Ulvinnen]

Fordelen med å tilgi

er at en selv kan gå videre også.

Mange som har opplevd noe vondt fra en annen person

kan gå i åresvis og gremmes over det denne personen har gjort,

ser de personen på gata så kommer tankene osv...

og de klarer liksom ikke gå videre pga d.

Men klarer de i sitt hjerte å finne rom til tilgivelse, så klarer de å gå videre!

Man skal ikke tilgi for at den andre personen skal få det bedre,

men for at en skal få det bedre selv.

Tilgitt med ikke glemt er det noe som heter.

Jeg er ikke enig i at man må tilgi for å kunne gå videre. Hevder man det, så blir det et enormt press på offeret om at det MÅ tilgi overgriper.

Det er ille nok å ha opplevd grusomheter, om man ikke skal tvinges til å tilgi det på toppen!

Man kan komme seg videre ved å stenge ute tankene på det som har skjedd, uten å ha tilgitt.

[Glimtipper]

Jeg er ikke enig i at man må tilgi for å kunne gå videre. Hevder man det, så blir det et enormt press på offeret om at det MÅ tilgi overgriper.

Det er ille nok å ha opplevd grusomheter, om man ikke skal tvinges til å tilgi det på toppen!

Man kan komme seg videre ved å stenge ute tankene på det som har skjedd, uten å ha tilgitt.

Jeg tror det i mange tilfeller vil handle om å akseptere hva som har skjedd, heller enn å tilgi.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg tror det i mange tilfeller vil handle om å akseptere hva som har skjedd, heller enn å tilgi.

''Jeg tror det i mange tilfeller vil handle om å akseptere hva som har skjedd, heller enn å tilgi.''

Det er selvsagt noe helt annet.

[fasanen]

Fordelen med å tilgi

er at en selv kan gå videre også.

Mange som har opplevd noe vondt fra en annen person

kan gå i åresvis og gremmes over det denne personen har gjort,

ser de personen på gata så kommer tankene osv...

og de klarer liksom ikke gå videre pga d.

Men klarer de i sitt hjerte å finne rom til tilgivelse, så klarer de å gå videre!

Man skal ikke tilgi for at den andre personen skal få det bedre,

men for at en skal få det bedre selv.

Tilgitt med ikke glemt er det noe som heter.

Enig med deg! Tilgivelse er for ens egen del. Hvis en samtidig greier å lette trykket for den som har gjort noe mot en, ja så er det en win win situasjon.

Jeg har følelsen av at mange ikke vil tilgi fordi de da straffer den som har gjort noe mot en. Og det gjør en nok - men en straffer seg selv mye mer, og det er jo ikke bra.

[ekte nick]

På tegnspråk så er tegnet for å tilgi når det er mennesker som tilgi - tegnet for å stryke ut. Tegnet for å tilgi når Gud tilgir, er tegnet for å stryke ut + tegnet for å glemme.

Oj, det var fint!

[Gjest septembermum]

Jeg er ikke enig i at man må tilgi for å kunne gå videre. Hevder man det, så blir det et enormt press på offeret om at det MÅ tilgi overgriper.

Det er ille nok å ha opplevd grusomheter, om man ikke skal tvinges til å tilgi det på toppen!

Man kan komme seg videre ved å stenge ute tankene på det som har skjedd, uten å ha tilgitt.

det finnes selvsagt unntak, det spørs hva som har skjedd.

Hadde man blitt voldtatt, noen i familien blitt drept osv -

så tror jeg nok ikke vedkommende fortjener noen tilgivelse,

og ikke tror jeg det er bra for offeret å tilgi, men på en måte må de finne en måte å leve videre på... Glemme er heller ikke så lett, men en må finne andre ting å fokusere på.

Men andre ting, der kan det være greit å tilgi, da er det mye lettere å gå videre.

[fasanen]

Jeg er ikke enig i at man må tilgi for å kunne gå videre. Hevder man det, så blir det et enormt press på offeret om at det MÅ tilgi overgriper.

Det er ille nok å ha opplevd grusomheter, om man ikke skal tvinges til å tilgi det på toppen!

Man kan komme seg videre ved å stenge ute tankene på det som har skjedd, uten å ha tilgitt.

Ulvinnen, vi tror ikke det er enkelt å tilgi, og det er ikke noe man gjør i en fei og så er man ferdig med den saken, liksom. Men jeg kjenner en person som har latt sin innestengte fortvilelse og mangel på tilgivelse så til de grader gå ut over folk rundt seg. Det er synd på henne, men tenk hvis ho kunne tatt et oppgjør med fortiden og de som var slemme mot henne, tilgitt og fått ro i sjelen. Da ville ho fått det så mye bedre, isteden har hun lagt lokk på alt det vonde, men fordi sånne lokk sjelden er vakuumtette, så lettes trykket av og til, og da er det ikke enkelt å være hverken henne eller de rundt.

[Mandolaika]

Ulvinnen, vi tror ikke det er enkelt å tilgi, og det er ikke noe man gjør i en fei og så er man ferdig med den saken, liksom. Men jeg kjenner en person som har latt sin innestengte fortvilelse og mangel på tilgivelse så til de grader gå ut over folk rundt seg. Det er synd på henne, men tenk hvis ho kunne tatt et oppgjør med fortiden og de som var slemme mot henne, tilgitt og fått ro i sjelen. Da ville ho fått det så mye bedre, isteden har hun lagt lokk på alt det vonde, men fordi sånne lokk sjelden er vakuumtette, så lettes trykket av og til, og da er det ikke enkelt å være hverken henne eller de rundt.

"Det er synd på henne, men tenk hvis ho kunne tatt et oppgjør med fortiden og de som var slemme mot henne, tilgitt og fått ro i sjelen. Da ville ho fått det så mye bedre, isteden har hun lagt lokk på alt det vonde, men fordi sånne lokk sjelden er vakuumtette, så lettes trykket av og til, og da er det ikke enkelt å være hverken henne eller de rundt."

Godt sagt!

[Gjest tilgi og tilgi - betyr ikke at man kan glemme]

Opplevde en veldig innpåsliten fyr i ungdommen. Han var mindre sosialt begavet kan man vel si og prøvde seg på de fleste jenter. Han forstod ikke når han ble avvist og fulgte etter - gjorde tilnærmelser osv. Skremte bort mange jenter fra det miljøet (kristent ungdomsmiljø). Det verste var at lederene bare bagatelliserte oppførselen hans og mente at det var jentene som burde tilgi og glemme og hvis de ikke kunne si at alt var ok så "hindret" det ham i å komme seg videre i "karrieren" i menigheten. Bullshit syns nå jeg.... En slik telefon FIKK jeg faktisk - siden jeg gikk i menigheten og ikke kunne si at alt var ok så var jeg den eneste personen i verden som hindret vedkommende - de andre jentene hadde sagt at alt var ok på ringerunden. Jeg spurte om han hadde ringt til alle jentene, men nei - bare til de som var "igjen". Jeg sa hva jeg mente om denne manipulasjonen og sluttet å gå i menigheten.

Jo - jeg har tilgitt men det betyr ikke at vi er perlevenner, jeg forsøker å unngå å ta kontakt selv om jeg kjenner godt søsknene hans og er omgangsvenner. Gjør det jeg kan for ikke å bli omgangsvenner med ham og familien for å si det sånn. Men jeg hilser jo og kan slå av en prat.

Det han gjorde mot meg var ikke det aller verste, det verste syns jeg var hva han gjorde mot noen andre og hvordan situasjonen ble behandlet - skyld og ansvar ble lagt på offeret og ikke på vedkommende. Fordi de trengte han som ressurs i menigheten...

Jeg kommer IKKE til å sende jentene mine dit hvis han skal være ungdomsleder etc i fremtiden...

[Gjest segunda]

En mann ble dømt for uaktsomt drap på en av mine nærmeste. Da det skjedde syntes jeg synd på han siden han var ung og forårsaket død til to mennesker og måtte leve med det resten av livet. Da jeg fikk vite at han var tatt ni ganger for vill råkjøring etter ulykken ble jeg fylt av slikt raseri og sinne at det gjorde vondt.

Han fikk en dom på et år og etter åtte måneder ble han satt ut på prøve. I de fire månedene hvor han var prøveløslatt ble han dømt for å ha misbrukt en jente på 12 år med å la henne kle av seg foran webkamera. Han unnskyldte seg med at han ikke hadde vist at hun var 12 år.

Han kjørte på min bror, min niese ble drept og min nevø sitter i rullestol for resten av livet. Jeg har ikke snakket med min bror om dette, men de i familien som jeg har snakket med dette om er enige med meg at det eneste vi ønsker er at denne mannen aldri blir på vår vei mer. Jeg kommer aldri til å tilgi en mann som viser ingen forståelse for hva han har gjort, er helt uten moral og fortsetter som før. Jeg plager ingen med de følelsene.

Det er andre mennesker som har gjort meg vondt som jeg også ønsker at aldri blir på min vei mer selvom det ikke dreier seg om så tragiske og vonde hendelser. Det er mennesker som bosatte seg en stund i hodet på meg og jeg måtte kaste dem ut derfra med makt. I øyeblikket er det ingen uønskete beboere i mitt hode og jeg lever et utmerket liv. Det betyr ikke at jeg har tilgitt, men at jeg lever videre uten å tenke så mye på det som skjedde unntatt når jeg blir minnet på det som blir sjeldnere og sjeldnere.

[Gjest mandolin]

Man må alltid tilgi selv om den som har utøvd urett ikke ber om tilgivelse.En grunn til dette er at alternativet til tilgivelse er bitterhet eller hat som tærer og ødelegger en innvendig.

Noe ganger har jeg opplevd virkelige onde handlinger mot meg. Noen av disse handlingene merket meg for livet. Visste jo at jeg burde tilgi. Om ikke så hadde de som begikk urett kunnet påføre meg enda mer skade ved at jeg brente av bitterhet og hat, kanskje for resten av livet. Det tok lang tid å greie å tilgi. Da var det en lettelse å blir ferdig!

Tilgivelse betyr ikke at man gir vedkommende fornyet tillit. Det betyr at man lar være å bruke den onde hendelsen mot vedkommende.

Og det betyr at man gir slipp på vond fortid og går inn i noe nytt. Noe med minst mulig preg av det onde som har skjedd. Noe bedre er ikke mulig å oppnå!