Gjest segunda Skrevet 27. juli 2010 Skrevet 27. juli 2010 I mai 1999 dro jeg til Washington DC som en del av et universitets opplegg for internasjonale student. Jeg var den eneste som var over tredve, og jeg var en og førti den gangen. Jeg husker at vi var i Arlington graveyard og det gjorde inntrykk å komme til gravstedet til President Kennedy, hans kone og barn. Vi var i det jødiske museet og det Hvite Hus. Sikkert noe mer. Vi overnattet på et hotell en natt og den kvelden spiste vi på en kinesisk restaurant. Vi hadde en reiseleder som var professor ved universitetet og opprinnelig kinesisk fra Hong Kong. Jeg husker at han ventet med å forsyne seg til vi andre hadde forsynt seg, han sendte fatene videre da de kom til han. Da ungdommene ville ut på byene og feste gikk jeg sammen med han til hotellet. Han inviterte meg på baren og vi satt ute i den amerikanske sommernatta under et svært eiketre og drakk øl. Vi snakket mye om det å emigrere og bosette seg i et annet land. Vi fortalte hverandre historier fra barndommen, lo og hadde det morsomt. Vi var gifte begge to den gangen og det var aldri antydning til flørt. Da vi skulle til å legge oss ble jeg usikker på hvordan jeg skulle takke han og våget ikke engang å ta han i hånda, enda mindre gi han en klem eller kysse han på kinnet etter amerikansk skikk. Jeg bare takket varmt og han likeledes og vi var enige i at dette var en meget hyggelig kveld. Jeg traff han senere på universitetet da han kjørte forbi meg. Jeg hoppet opp i bilen hans og han kjørte meg hjem. Han snakket om å invitere meg til lunsj, men det ble det aldri noe av siden jeg dro tilbake til Norge rett etterpå. Jeg mimrer om dette nå og tenker hvor lite jeg viste den gangen og hvor hyggelig det er å møte slike mennesker som lærer en så mye på så kort tid. Jeg kalte han Joe, han kalte meg .... som er kallenavnet som mine venner bruker. Vi viste aldri hverandres navn som vi ikke kunne uttale engang. Livet er godt når man har slike minner. 0 Siter
Gjest Nickløsheletia Skrevet 27. juli 2010 Skrevet 27. juli 2010 Ja, det er hyggelig med gode minner, men jeg er bare nysgjerrig paa en ting. Hvorfor turde du ikke ta han i haanda? 0 Siter
Gjest segunda Skrevet 27. juli 2010 Skrevet 27. juli 2010 Ja, det er hyggelig med gode minner, men jeg er bare nysgjerrig paa en ting. Hvorfor turde du ikke ta han i haanda? Jeg viste ikke om det var kulturelt korrekt. I dag hadde jeg tatt rundt han og kysset han på kinnet på amerikansk vis og ikke nølt et øyeblikk.....jeg har forandret meg;-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.