Valg av jobb/karriere og lønn

[Sør]

Hvor viktig var lønn da du valgte hva du skulle eller ønsket å jobbe med?

Med vennlig hilsen

[meg__123!]

ikke viktig i det hele tatt..

[brilleslangen]

tenkte ikke lønn i det hele tatt på det tidspunktet. lønna ble litt viktigere etter noen år på skolebenken og jeg etterhvert kom ut i jobb, men på det tidspunktet avgjørelsen av retning ble tatt ble det tatt kun med utgangspunkt i hva jeg trodde jeg kunne trives med. Ofret ikke lønn en tanke da :-)

[Bookworm]

På det tidspunktet jeg skulle velge (da er man vel 15-16 år) tenkte jeg ikke på lønn i det hele tatt (noe som kanskje sier seg selv siden jeg først utdannet meg til hjelpepleier???). Siden jeg har sett at det er helt andre ting jeg passer bedre til og som også ville ha gitt meg en høyere lønn, men nå har det nå blitt slik at det er NAV som betaler lønna mi, og da har jeg ikke så veldig mye jeg skulle ha sagt lenger.

Den dagen jeg blir frisk nok til omskolering kommer jeg heller ikke til å tenke mest på lønna, men på hva jeg ønsker (og klarer) og holde på med fram til jeg blir 67 år:-)

[Holmes]

Jeg tenkte litt på det, men det var ikke styrende for valget mitt. Jeg tjener ganske gjennomsnittlig og trives bra i jobben min, ikke dermed sagt at jeg ikke er åpen for noen skikkelige lønnsstigninger.

[BobbyPeru]

Jeg valgte bort lønn for 7 år siden og tjente bedre da enn jeg gjør i dag. Lønn har så langt ikke hatt noen innflytelse over studievalg eller yrkesvalg.

Når det er sagt så kommer jeg til skifte arbeidsplass før eller siden. Jeg jobber pr.tiden i landets relativt sett dårligst avlønnede sektor - utdanning og forskning. Men vi har fremdeles frihet, selv om den blir mer og mer innskrenket.

[Gjest septembermum]

For meg var trivsel viktigere enn lønn.

Hjelper ikke å tjene en mill i året om du gruer deg til å gå på jobb hver dag

Man må selvsagt ha så man klarer seg, men ikke på bekostning av trivsel.

[Gjest regnbow]

Lønn var ikke viktig i det hele tatt. Det viktige var å få seg en jobb.

[Angustia]

Det tenkte jeg aldri på, dumt nok :-(

[siameser]

Jeg hadde som ung den meningen at en hvilken som helst full jobb var nok til å forsørge en familie på, vi var nemlig en stor barneflokk som vokste opp på en arbeiderlønn. Lønn var dermed lite viktig.

Jeg har vært heldig og funnet et yrke hvor jeg kan gjøre noe jeg virkelig liker. Etter hvert har det nok gått opp for meg at lønna ligger langt under gjennomsnittet, men jeg ville fremdeles ikke ha byttet jobb uten at det var absolutt nødvendig. Livskvalitet er mye viktigere.

[Gjest FruH]

Tok utdannelse i voksen alder, og lønna var uansett myyye høyere enn det jeg hadde som alenemor for, på trygd.

Men vet i dag at jeg har valgt rett og ville ikke bytte med noe. Og den lønna måtte være ganske høy for at jeg skulle vurdere å bytte yrke.

[Gjest prust]

Jeg tenkte ikke på lønn i det hele tatt da jeg valgte studie - kun interesse.

Da jeg skulle ha min første jobb, var jeg heldig og fikk en interessant jobb og en ganske bra begynnerlønn. Dessverre fulgte ikke lønna den lønnsveksten mange andre fikk - og nå har jeg under snittlønn.

Jeg er nå på jobbjakt, og lønn er definitvt veldig viktig for hvilken jobb jeg nå skal velge.

[Gjest smil til livet :o)]

Jeg valgte utifra interesse og engasjement. Begynte først på én utdannelse, med høyere lønn og høyere status. Men angrer ikke et sekund på at jeg hoppet av. Jeg turte endelig å ta den utdannelsen jeg hadde lyst til, uten å ta hensyn til forventningene mange hadde til meg.

Min utdannelse er veldig dårlig betalt, og jeg kunne ikke klart meg som alenemor med den årslønnen. Jeg visste at jeg utdannet meg til et lavtlønnsyrke, men jeg visste ikke at det var så dårlig som det er. Men kunne nok uansett ikke klart å velge utdannelse utifra inntekt og ikke interesse. Man tilbringer mye tid på jobb. At jobben er givende og at man kanskje kan gjøre en forskjell for noen betyr mye mer enn penger. Og et godt arbeidsmiljø.

[Mary Poppins]

Det var relativt viktig.