Min kone er forelsket i en annen.

[Gjest tar bort mitt navn så ingen av dere kjenner meg igjen,beklager det kjære venner.]

Jeg er en far til 4 herlige barn og er veldig forelsket i min kone, vi har vært gift i 16 år og sammen i snart 22 år.det siste halve året har min kone forandret seg veldig ,når hun møter denne personen som vi kjenner. har tatt det opp med henne flere ganger men hun sier att det ikke er noe.Jeg er helt fortvilet vet ikke hva jeg skal gjøre, skal jeg la det være som det er for vi har det bra sammen og håpe att det går over. Har vært her inne og lest det dere andre har skrevet,og deltatt i mange diskusjoner de siste månedene.Men nå trenger jeg hjelp. Leste om denne personen om hvordan kvitte seg med sin beste venn,følte att det er det samme som hjemme her , denne personen fikk meg til og tenke,tenk om det er sånn hjemme hos meg att min kone ikke er forelsket i meg lenger,det river meg opp innvendig.Kjenner min kone veldig godt og vet hun er forelsket i han, men hva kan jeg gjøre? Kommer aldri til og gi opp henne.Håper dere kjære venner kan hjelpe meg, føler meg helt knust.

[Gjest togli]

Huff, det var en lei situasjon....

Jeg tror at det som ofte er en av årsakene til brudd mellom ektefeller er at man etterhvert tar hverandre for gitt... Da er det lett å falle pladask når man plutselig opplever positiv oppmerksomhet fra en annen. Gir du din kone masse positiv oppmerksomhet? Inviterer du henne med ut for å spise? Drar dere på langweekend bare for dere to? Kjøper du blomster til henne iblant? Bidrar du nok hjemme? osv osv.... Gjør du disse tingene så tror jeg ikke det er så mye mer du kan gjøre for å holde følelsene hennes for deg varme. Lykke til!

[Gjest solfryd]

''Kommer aldri til og gi opp henne.''

Veldig leit dette her, men om hun en dag vil ut av forholdet deres så må du nok gi slipp på henne. Hun velger selv, vet du.

Hvis du aldri vil gi henne opp blir du kanskej en av de mange psychoene som terroriserer og forfølger, hehe ;-)

[EnolaGay]

Jeg har tro på å sette grenser og stille krav i slike situasjoner. Den som er forelsket i en annen lar ansvar fare og driter i konsekvens. Fordi den som sitter hjemme og prøver å holde ekteskapet sammen tillater det, ved å løpe etter og gjøre ALT.

Bestill time på familiekontoret, gå dit selv om hun nekter å bli med. (I første omgang) Og begynn å forberede DITT EGET liv videre fremover dersom hun har tenkt å svikte. Gjør det klart at du forlater ikke henne men du godtar ikke å være nummer to. Og dersom hun ikke er villig til å jobbe sammen med deg på dette så er det over. Du sitter ikke å venter som en annen pappa mens hun er ute å leker!

[Gjest enknektfar]

Huff, det var en lei situasjon....

Jeg tror at det som ofte er en av årsakene til brudd mellom ektefeller er at man etterhvert tar hverandre for gitt... Da er det lett å falle pladask når man plutselig opplever positiv oppmerksomhet fra en annen. Gir du din kone masse positiv oppmerksomhet? Inviterer du henne med ut for å spise? Drar dere på langweekend bare for dere to? Kjøper du blomster til henne iblant? Bidrar du nok hjemme? osv osv.... Gjør du disse tingene så tror jeg ikke det er så mye mer du kan gjøre for å holde følelsene hennes for deg varme. Lykke til!

Takk for de svarene jeg fikk jeg skal prøve alt men er ikke sikker på noe.har det fryktelig vondt nå sover ikke spiser nesten ikke , føler att jeg visner bort.føler nå att hadde det ikke vært for barna mine vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

[Gjest togli]

Takk for de svarene jeg fikk jeg skal prøve alt men er ikke sikker på noe.har det fryktelig vondt nå sover ikke spiser nesten ikke , føler att jeg visner bort.føler nå att hadde det ikke vært for barna mine vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

Husk på en ting... Uansett hva som skjer er ikke verdens undergang nær! Man kan ikke basere sin lykke på et eneste menneske. Da lesser man en umenneskelig bør over på en annen.... Klart det gjør vondt å vite at en man elsker kanskje ikke elsker like høyt tilbake, men sånn er faktisk livet... Man har nedturer og oppturer. Det er det som viser at man virkelig lever.

Det er ikke slutt mellom deg og din kone. Hvis du begynner å sutre og klage så skaper du enda større splid mellom dere. Jeg forstår godt at dette er fryktelig tøft, men jeg tror du må bruke energien din på å gjøre hverdagen hyggelig for familien. Klarer du det er det også større sjanser for at ekteskapet deres kan berges. Det er helt normalt at man får følelser for andre i et langt ekteskap, men det betyr ikke automatisk at ekteskapet havarerer.

Fatt mot - forhåpentligvis går dette bra - men ikke påta deg offerrollen, for da gjør du nok bare ting verre for deg selv!

Lykke til

[Sør]

Husk på en ting... Uansett hva som skjer er ikke verdens undergang nær! Man kan ikke basere sin lykke på et eneste menneske. Da lesser man en umenneskelig bør over på en annen.... Klart det gjør vondt å vite at en man elsker kanskje ikke elsker like høyt tilbake, men sånn er faktisk livet... Man har nedturer og oppturer. Det er det som viser at man virkelig lever.

Det er ikke slutt mellom deg og din kone. Hvis du begynner å sutre og klage så skaper du enda større splid mellom dere. Jeg forstår godt at dette er fryktelig tøft, men jeg tror du må bruke energien din på å gjøre hverdagen hyggelig for familien. Klarer du det er det også større sjanser for at ekteskapet deres kan berges. Det er helt normalt at man får følelser for andre i et langt ekteskap, men det betyr ikke automatisk at ekteskapet havarerer.

Fatt mot - forhåpentligvis går dette bra - men ikke påta deg offerrollen, for da gjør du nok bare ting verre for deg selv!

Lykke til

Godt skrevet!

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Godt skrevet!

Med vennlig hilsen

Takk

[Gjest mitt forslag]

Gjennom samtale på familivernkontor kunne du ta opp muligheten til å flytte til en annen del av landet. Da rives hennes kontakt med denne fyren opp.

[løvinne71]

Jeg skjønner at du har det vondt og er fortvilet nå. Men jeg vil allikevel advare deg mor å "overdramatisere" situasjonen og tro det værste.

Helt ærlig, så tror jeg det er ganske vanlig, at selv lykkelig gifte kvinner og menn, kan bli betatt av, eller forelske seg i andre i løpet av et langt liv/ ekteskap.

For selvom vi er i et fast forhold, og er fornøyde med det, så blir vi ikke automatisk immune mot å legge merke til andre.

Man treffer jo stadig nye mennesker. Og det ligger jo i menneskets natur å "speide etter gode eksemplarer av det motsatte kjønn", så av og til kan det nok dukke opp en som fanger vår interesse litt ekstra.

Dette har jeg opplevd selv. Og jeg har også flere venninner som har samme erfaring.

MEN, det er et VELDIG stort sprang fra det å bli betatt/forelsket i en annen, til det å faktisk forlate det man har, (og tilsynelatende er fornøyd med) for å leve ut forelskelsen i den andre.

Når man er "godt" voksen, og det til og med er barn inne i bildet, så tror jeg de fleste kvinner (og menn også, for den saks skyld) har en veldig høy terskel for å bryte opp en fungerende familie for å leve ut en forelskelse.

De fleste vet at forelskelser ikke varer evig. Og at hverdagen vil komme i ethvert forhold. Og da er det ikke verdt å ofre det man har bare for litt kortvarig spenning og "lykke"

Forelskelser som ikke er gjengjeldt, eller som ikke kan leves ut, vil som regel gå over etter en stund pga mangel på "næring"

Og som regel forårsaker de ikke annen "skade" enn at de kanskje opptar mye av tankene og fantasiene til den forelskede i noen uker eller måneder. Noe som selvsagt kan gi seg utslag av at han/hun virker fjern og distansert og kanskje mindre interessert i sin partner.

Men i noen tilfeller blir det også omvendt.

Og forholdet kan faktisk blusse opp fordi den som er avstands/ uoppnåelig forelsket i annen, lever ut sin forelskelse gjennom sin tilgjengelige partner istedet.

Det jeg prøver å si, er at selvom din kone er betatt av en annen, så er ikke dette nødvendigvis begynnelsen på slutten, for forholdet deres.

Det er jo et par ting du bør tenke på for å vurdere hvor reell trusselen faktisk er:

- Er forelskelsen gjengjeldt? Eller er hun bare fasinert av ham?

- Er han også i et forhold / har familie?

- Har du grunn til å mistenke at de møtes på tomannshånd, eller treffes de kun i "tilfeldige" sammenhenger?

- Og ikke minst: Har du grunn til å tro at din kone er "misfornøyd" i sitt ekteskap med deg, og dermed kunne ha vurdert et brudd uansett slik at denne forelskelsen blir et påskudd?

Man kan kanskje ikke kontrollere om man forelsker seg i en annen. Men man kan i høy grad kontrollere hva man ønsker å gjøre ut av situasjonen.

Og som sagt synes jeg det er nærliggende å tro at en noenlunde fornuftig kvinne med et godt ekteskap, og barn involvert, vil tenke seg VELDIG godt om før hun evt. kaster seg uti noe som risikerer alt dette.

Jeg har egentlig ikke noen konkrete råd å gi deg, annet enn at du ikke må se på dette som verdens (ekteskapets) undergang.

Jeg synes du bør la henne forstå at du ikke liker situasjonen, men at du "aksepterer den med en viss ovenbærenhet" sålenge den ikke videreutvikler seg til et forhold.

Du må under ingen omstendigheter "legge deg flat og vente på henne", Men la henne vite at HUN må ta ansvaret for å takle situasjonen riktig, hvis hun ønsker å beholde deg og deres familieliv.

[Gjest enknektfar]

Jeg skjønner at du har det vondt og er fortvilet nå. Men jeg vil allikevel advare deg mor å "overdramatisere" situasjonen og tro det værste.

Helt ærlig, så tror jeg det er ganske vanlig, at selv lykkelig gifte kvinner og menn, kan bli betatt av, eller forelske seg i andre i løpet av et langt liv/ ekteskap.

For selvom vi er i et fast forhold, og er fornøyde med det, så blir vi ikke automatisk immune mot å legge merke til andre.

Man treffer jo stadig nye mennesker. Og det ligger jo i menneskets natur å "speide etter gode eksemplarer av det motsatte kjønn", så av og til kan det nok dukke opp en som fanger vår interesse litt ekstra.

Dette har jeg opplevd selv. Og jeg har også flere venninner som har samme erfaring.

MEN, det er et VELDIG stort sprang fra det å bli betatt/forelsket i en annen, til det å faktisk forlate det man har, (og tilsynelatende er fornøyd med) for å leve ut forelskelsen i den andre.

Når man er "godt" voksen, og det til og med er barn inne i bildet, så tror jeg de fleste kvinner (og menn også, for den saks skyld) har en veldig høy terskel for å bryte opp en fungerende familie for å leve ut en forelskelse.

De fleste vet at forelskelser ikke varer evig. Og at hverdagen vil komme i ethvert forhold. Og da er det ikke verdt å ofre det man har bare for litt kortvarig spenning og "lykke"

Forelskelser som ikke er gjengjeldt, eller som ikke kan leves ut, vil som regel gå over etter en stund pga mangel på "næring"

Og som regel forårsaker de ikke annen "skade" enn at de kanskje opptar mye av tankene og fantasiene til den forelskede i noen uker eller måneder. Noe som selvsagt kan gi seg utslag av at han/hun virker fjern og distansert og kanskje mindre interessert i sin partner.

Men i noen tilfeller blir det også omvendt.

Og forholdet kan faktisk blusse opp fordi den som er avstands/ uoppnåelig forelsket i annen, lever ut sin forelskelse gjennom sin tilgjengelige partner istedet.

Det jeg prøver å si, er at selvom din kone er betatt av en annen, så er ikke dette nødvendigvis begynnelsen på slutten, for forholdet deres.

Det er jo et par ting du bør tenke på for å vurdere hvor reell trusselen faktisk er:

- Er forelskelsen gjengjeldt? Eller er hun bare fasinert av ham?

- Er han også i et forhold / har familie?

- Har du grunn til å mistenke at de møtes på tomannshånd, eller treffes de kun i "tilfeldige" sammenhenger?

- Og ikke minst: Har du grunn til å tro at din kone er "misfornøyd" i sitt ekteskap med deg, og dermed kunne ha vurdert et brudd uansett slik at denne forelskelsen blir et påskudd?

Man kan kanskje ikke kontrollere om man forelsker seg i en annen. Men man kan i høy grad kontrollere hva man ønsker å gjøre ut av situasjonen.

Og som sagt synes jeg det er nærliggende å tro at en noenlunde fornuftig kvinne med et godt ekteskap, og barn involvert, vil tenke seg VELDIG godt om før hun evt. kaster seg uti noe som risikerer alt dette.

Jeg har egentlig ikke noen konkrete råd å gi deg, annet enn at du ikke må se på dette som verdens (ekteskapets) undergang.

Jeg synes du bør la henne forstå at du ikke liker situasjonen, men at du "aksepterer den med en viss ovenbærenhet" sålenge den ikke videreutvikler seg til et forhold.

Du må under ingen omstendigheter "legge deg flat og vente på henne", Men la henne vite at HUN må ta ansvaret for å takle situasjonen riktig, hvis hun ønsker å beholde deg og deres familieliv.

tusen takk for svaret ,det var faktisk veldig til hjelp! løvinne71 du fikk meg til og tenke helt anerledes på saken kanskje dette hjelper meg videre:-) du traff så godt på flere av svarene. igjen tusen takk. ser faktisk litt lys i tunnelen.

[Gjest togli]

Jeg skjønner at du har det vondt og er fortvilet nå. Men jeg vil allikevel advare deg mor å "overdramatisere" situasjonen og tro det værste.

Helt ærlig, så tror jeg det er ganske vanlig, at selv lykkelig gifte kvinner og menn, kan bli betatt av, eller forelske seg i andre i løpet av et langt liv/ ekteskap.

For selvom vi er i et fast forhold, og er fornøyde med det, så blir vi ikke automatisk immune mot å legge merke til andre.

Man treffer jo stadig nye mennesker. Og det ligger jo i menneskets natur å "speide etter gode eksemplarer av det motsatte kjønn", så av og til kan det nok dukke opp en som fanger vår interesse litt ekstra.

Dette har jeg opplevd selv. Og jeg har også flere venninner som har samme erfaring.

MEN, det er et VELDIG stort sprang fra det å bli betatt/forelsket i en annen, til det å faktisk forlate det man har, (og tilsynelatende er fornøyd med) for å leve ut forelskelsen i den andre.

Når man er "godt" voksen, og det til og med er barn inne i bildet, så tror jeg de fleste kvinner (og menn også, for den saks skyld) har en veldig høy terskel for å bryte opp en fungerende familie for å leve ut en forelskelse.

De fleste vet at forelskelser ikke varer evig. Og at hverdagen vil komme i ethvert forhold. Og da er det ikke verdt å ofre det man har bare for litt kortvarig spenning og "lykke"

Forelskelser som ikke er gjengjeldt, eller som ikke kan leves ut, vil som regel gå over etter en stund pga mangel på "næring"

Og som regel forårsaker de ikke annen "skade" enn at de kanskje opptar mye av tankene og fantasiene til den forelskede i noen uker eller måneder. Noe som selvsagt kan gi seg utslag av at han/hun virker fjern og distansert og kanskje mindre interessert i sin partner.

Men i noen tilfeller blir det også omvendt.

Og forholdet kan faktisk blusse opp fordi den som er avstands/ uoppnåelig forelsket i annen, lever ut sin forelskelse gjennom sin tilgjengelige partner istedet.

Det jeg prøver å si, er at selvom din kone er betatt av en annen, så er ikke dette nødvendigvis begynnelsen på slutten, for forholdet deres.

Det er jo et par ting du bør tenke på for å vurdere hvor reell trusselen faktisk er:

- Er forelskelsen gjengjeldt? Eller er hun bare fasinert av ham?

- Er han også i et forhold / har familie?

- Har du grunn til å mistenke at de møtes på tomannshånd, eller treffes de kun i "tilfeldige" sammenhenger?

- Og ikke minst: Har du grunn til å tro at din kone er "misfornøyd" i sitt ekteskap med deg, og dermed kunne ha vurdert et brudd uansett slik at denne forelskelsen blir et påskudd?

Man kan kanskje ikke kontrollere om man forelsker seg i en annen. Men man kan i høy grad kontrollere hva man ønsker å gjøre ut av situasjonen.

Og som sagt synes jeg det er nærliggende å tro at en noenlunde fornuftig kvinne med et godt ekteskap, og barn involvert, vil tenke seg VELDIG godt om før hun evt. kaster seg uti noe som risikerer alt dette.

Jeg har egentlig ikke noen konkrete råd å gi deg, annet enn at du ikke må se på dette som verdens (ekteskapets) undergang.

Jeg synes du bør la henne forstå at du ikke liker situasjonen, men at du "aksepterer den med en viss ovenbærenhet" sålenge den ikke videreutvikler seg til et forhold.

Du må under ingen omstendigheter "legge deg flat og vente på henne", Men la henne vite at HUN må ta ansvaret for å takle situasjonen riktig, hvis hun ønsker å beholde deg og deres familieliv.

Det var et veldig bra svar!

[Gjest togli]

Gjennom samtale på familivernkontor kunne du ta opp muligheten til å flytte til en annen del av landet. Da rives hennes kontakt med denne fyren opp.

Hm...det høres ut som et heller dårlig forslag.... Hvordan skal han begrunne dette overfor kone og barn? Jeg vil tro han iallefall risikerer å miste kona om han tar en så drastisk avgjørelse....

[løvinne71]

tusen takk for svaret ,det var faktisk veldig til hjelp! løvinne71 du fikk meg til og tenke helt anerledes på saken kanskje dette hjelper meg videre:-) du traff så godt på flere av svarene. igjen tusen takk. ser faktisk litt lys i tunnelen.

Så koselig å høre!

Lykke til!