Hvorfor så vanskelig å ta stilling til donasjon?

[Gjest smil til livet :o)]

Ser på Grey's og forstår ikke hvorfor det er så vanskelig og dramatisk å avgjøre. Man mister noen altfor tidlig og det er selvfølgelig både en ubegripelig sorg og sjokk, men vedkommende er død. Jeg tror jeg ville tenkt at når personen dør uansett så blir det å hedre minne ved å si ja til donasjon, og følge avdødes ønske. Man kan redde liv. Jeg har avklart med mine at jeg er donor dersom det blir aktuelt, og har donorkort lett synlig siden det ikke finnes noe register.

Hvis en person dør, ingen mulighet for å overleve. Hvis alle organer er intakt kan man donere 7 organer (mulig det var 6, husker ikke hvilke). Man kan redde 7 personer som ellers kanskje ville dødd. Man kan redde liv!

Jeg har mistet en person, og det var ikke jeg som avgjorde i fht donasjon. Vedkommende ble holdt i live via respirator for at organene skulle kunne brukes. En voldsom sorg, men når det først hadde skjedd så kunne andre liv reddes. H#n måtte dø ved at hjernen skulle svulme opp slik at organene kunne brukes. Pårørende sa ja til at h#n ble holdt kunstig i live for at h#n ikke skulle dø forgjeves. Men h#n døde tidligere. Når hjertet stopper kan de ikke bruke organene fikk vi beskjed om.

[Gjest Sikkert mange meninger]

Diskuterte det med morra mi da jeg sa at jeg hadde fylt ut donorkortet. Hun var redd for at man skulle forsyne seg før man var helt sikker på at personen var død.

[Gjest smil til livet :o)]

Diskuterte det med morra mi da jeg sa at jeg hadde fylt ut donorkortet. Hun var redd for at man skulle forsyne seg før man var helt sikker på at personen var død.

Det gjør de ikke. Men forstår frykten hennes. Mine to pårørende er en for og en mot, men jeg tror at dersom jeg skulle komme i en donasjonsituasjon tror jeg de vil respektere mitt ønske. Hun som er mot tror jeg er mer fordi hun ikke klarer å forholde seg til at det kan skje. Men hvis det skjer tror jeg hun ville sagt ja.

[Bookworm]

Jeg har ikke noe problem med å tenke på at mine organer kan doneres bort etter min død, jeg har også donorkort - men jeg skjønner tanken på at det kan være vanskelig å ta avgjørelsen overfor andre nære personer... Hjerter, lunger og indre organer er kanskje greit nok, men slik som casen var i Grey's i går, omhandler det også øyne, hus (ansikt) osv - og jeg kan forstå at man synes det er ille å enkte på at datteren eller sønnen skal ligge slik i graven (selv om personen nå en gang er død)...

[Gjest Det er min skrekk]

Ved å være donor, forutsatt at organer tas ut/brukes, slipper man iallefall engste seg for å våkne opp i kisten nedi jorden etter begravelsen...

[Gjest smil til livet :o)]

Jeg har ikke noe problem med å tenke på at mine organer kan doneres bort etter min død, jeg har også donorkort - men jeg skjønner tanken på at det kan være vanskelig å ta avgjørelsen overfor andre nære personer... Hjerter, lunger og indre organer er kanskje greit nok, men slik som casen var i Grey's i går, omhandler det også øyne, hus (ansikt) osv - og jeg kan forstå at man synes det er ille å enkte på at datteren eller sønnen skal ligge slik i graven (selv om personen nå en gang er død)...

Er enig med ang. det synlige, som øye og ansikt osv. Men det ble jo et kjempedilemma og krisemaksimering før den typen organer ble bragt på bane.

[Humatus]

Det å være organ donor er en personlig og privat avgjørelse som ingen andre enn deg selv har noe med.

Det er ingen andre som skal synse eller sanse over valget ditt, eller dømme deg for at du ikke velger dette. Det er også noe som er så privat at ingen andre egentlig ikke har noe med det å gjøre!!!

[Sør]

Det å være organ donor er en personlig og privat avgjørelse som ingen andre enn deg selv har noe med.

Det er ingen andre som skal synse eller sanse over valget ditt, eller dømme deg for at du ikke velger dette. Det er også noe som er så privat at ingen andre egentlig ikke har noe med det å gjøre!!!

Det er åpenbart ikke helt korrekt! ;-)

Med vennlig hilsen

[Gjest smil til livet :o)]

Det å være organ donor er en personlig og privat avgjørelse som ingen andre enn deg selv har noe med.

Det er ingen andre som skal synse eller sanse over valget ditt, eller dømme deg for at du ikke velger dette. Det er også noe som er så privat at ingen andre egentlig ikke har noe med det å gjøre!!!

''Det å være organ donor er en personlig og privat avgjørelse som ingen andre enn deg selv har noe med. Det er ingen andre som skal synse eller sanse over valget ditt, eller dømme deg for at du ikke velger dette. Det er også noe som er så privat at ingen andre egentlig ikke har noe med det å gjøre!''

Tror du har misforstått litt her. I Norge finnes det ikke noe register i fht til dette,. På donorkortet må du sette opp to pårørende, og det er de som avgjør donasjon eller ikke. Donorkortet er bare mitt ønske, sier pårørende nei har donorkortet mitt ingen juridisk betydning Det forteller om mitt ønske.