For lite krav til ungdommene i skolen?

[Sør]

''Og det var også etter at han åpnet med å referere til meg (og deg?) som "nikkedukker"''

Det var neppe rettet mot noen spesielt.

Det var åpenbart til de som ikke var enig med trådstarter.

[Gjest mosegaard]

Det var åpenbart til de som ikke var enig med trådstarter.

Som er de fleste her, virker det som;)

[Sør]

Som er de fleste her, virker det som;)

Nettopp.

[Colette]

''Og det var også etter at han åpnet med å referere til meg (og deg?) som "nikkedukker"''

Det var neppe rettet mot noen spesielt.

"Nikkedukkene" var ikke han, nei..men stort sett alle som svarte i denne tråden, tror jeg.

[BobbyPeru]

'' Ellers er det slik at det nok aldri har vært flere flinke elever enn i dag også, men det er på siden av problemstillingen.''

Nei, det er jo nettopp det som er poenget. (Og jeg er selvsagt enig i at ressursene skal settes inn lenge før 7. klasse - det var bare et eksempel.)

Poenget er dog at det som "hva mener dere?" skrev (om å gå om igjen og om igjen) åpenbart ikke virket før, og ikke virker det nå. (Og hvilke andre krav kan man stille gjennom skolen enn at de ikke går videre til neste klasse?)

Man løser ikke noe med bare å "stille krav" (utenom at det nok stilles krav), med mindre man har et "ris bak speilet", og det har man ikke. Fordi enhver ting man gjør som "holder igjen" eleven, vil skade samfunnet.

Flere ting kan gjøres.

Foreldre må i mye større grad ansvarliggjøres.

Ekstraressurser må settes inn så tidlig i skoleforløpet som mulig. De tre første årene er avgjørende.

Prinsippet om tilpasset opplæring må droppes. Dette har ikke skolen ressurser til og er en lite effektiv form for læring

Det må bli mer undervisnng fra kateteret og mindre individuelt arbeid eller prosjektbasert arbeid.

Man må bestå ungdomsskolen for å gå på videregående.

Kommer man inn på vgs må man bestå eller være tilstede for å få vitnemål. Er man får mye borte bør man i mye større grad utvise elever.

osv.

[Gjest mosegaard]

Nettopp.

Og det er jo synd.

[Sør]

Flere ting kan gjøres.

Foreldre må i mye større grad ansvarliggjøres.

Ekstraressurser må settes inn så tidlig i skoleforløpet som mulig. De tre første årene er avgjørende.

Prinsippet om tilpasset opplæring må droppes. Dette har ikke skolen ressurser til og er en lite effektiv form for læring

Det må bli mer undervisnng fra kateteret og mindre individuelt arbeid eller prosjektbasert arbeid.

Man må bestå ungdomsskolen for å gå på videregående.

Kommer man inn på vgs må man bestå eller være tilstede for å få vitnemål. Er man får mye borte bør man i mye større grad utvise elever.

osv.

Og resultatet av når kravene ikke oppfylles, og elevene "utvises" er...???

[Gjest mosegaard]

Og resultatet av når kravene ikke oppfylles, og elevene "utvises" er...???

Man får ihvertfall ikke ødelagt for andre lever som ønsker å lære noe.

[Sør]

Man får ihvertfall ikke ødelagt for andre lever som ønsker å lære noe.

Ikke det? Hva tror du de gjør når de er utvist?

[BobbyPeru]

Og resultatet av når kravene ikke oppfylles, og elevene "utvises" er...???

Da må de jobbe når de er ferdige eller "ikke ferdige" med 10.klasse. Eller så kan de gå å slenge andre steder enn på skolen dersom det samsvarer med ambisjonene.

.

[Holmes]

Flere ting kan gjøres.

Foreldre må i mye større grad ansvarliggjøres.

Ekstraressurser må settes inn så tidlig i skoleforløpet som mulig. De tre første årene er avgjørende.

Prinsippet om tilpasset opplæring må droppes. Dette har ikke skolen ressurser til og er en lite effektiv form for læring

Det må bli mer undervisnng fra kateteret og mindre individuelt arbeid eller prosjektbasert arbeid.

Man må bestå ungdomsskolen for å gå på videregående.

Kommer man inn på vgs må man bestå eller være tilstede for å få vitnemål. Er man får mye borte bør man i mye større grad utvise elever.

osv.

Mange av punktene dine er jeg enig i, og mange av punktene jobbes det hardt for hver eneste dag i norsk skole. Bare synd at løsningene ikke er så enkle i praksis, særlig med tanke på at relativt mange vokser opp i hjem med små (eller ingen) ressurser til å hjelpe..

Undervisningsmetodene du nevner er helt klart (heldigvis) på full fart tilbake etter at man har sett at prosjektarbeid og ansvar for egen læring og annet surr overhodet ikke fungerer. Det fungerer ikke på høgskolenivå engang, hvordan skal det da fungere for de små.

Men en ting er å ramse opp hva som er feil og hva som ikke fungerer. En annen ting er å ha gode løsninger på de aktuelle problemene.

[Sør]

Da må de jobbe når de er ferdige eller "ikke ferdige" med 10.klasse. Eller så kan de gå å slenge andre steder enn på skolen dersom det samsvarer med ambisjonene.

.

Og hvem tror du betaler for det, til syvende og sist? Samfunnet.

Det er langt bedre og billigere å ta tak i det (med hjelpelærere, osv) enn å la folk forlate skolen uten utdanning, med mye høyere sjanse for å bli kriminelle (som rammer de andre elevene).

[BobbyPeru]

Mange av punktene dine er jeg enig i, og mange av punktene jobbes det hardt for hver eneste dag i norsk skole. Bare synd at løsningene ikke er så enkle i praksis, særlig med tanke på at relativt mange vokser opp i hjem med små (eller ingen) ressurser til å hjelpe..

Undervisningsmetodene du nevner er helt klart (heldigvis) på full fart tilbake etter at man har sett at prosjektarbeid og ansvar for egen læring og annet surr overhodet ikke fungerer. Det fungerer ikke på høgskolenivå engang, hvordan skal det da fungere for de små.

Men en ting er å ramse opp hva som er feil og hva som ikke fungerer. En annen ting er å ha gode løsninger på de aktuelle problemene.

I hovedtrekk dreier seg seg om følgende: læreren må gis tilgang til sin autoritative rolle som lærer (og ikke som en tullete prosessveileder).

Eleven må tildelses en rolle som elev. Denne rollen innebærer hardt arbeid der et sentralt element er å lære seg å gjøre ting som kjedelige. Eleven må i større grad være underordnet læreren enn i dag.

Man må satse mer på faglighet og mindre på sosialt vissvass. (her er det i ferd med å skje en endring i pedagogikkmiljøene på høyskolene også. De er i ferd med å skjønne, 10 år etter oss andre naturligvis, at dette individuelt tilpassede sv-tøyset ikke fungerer).

[BobbyPeru]

Og hvem tror du betaler for det, til syvende og sist? Samfunnet.

Det er langt bedre og billigere å ta tak i det (med hjelpelærere, osv) enn å la folk forlate skolen uten utdanning, med mye høyere sjanse for å bli kriminelle (som rammer de andre elevene).

Et helt grunnleggende prinsipp i vår velferdsordning er at man skal yte. Dersom man er totalt uvillig er det bedre, også for samfunnet, om ungdommen får en minstasats av dagpenger heller enn å bruke skolen som oppbevaringsanstalt. Det kan fungere som et ris bak speilet. Om man har droppet ungdomsskolen eller videregående er ikke viktig for livsløpet.

[Holmes]

I hovedtrekk dreier seg seg om følgende: læreren må gis tilgang til sin autoritative rolle som lærer (og ikke som en tullete prosessveileder).

Eleven må tildelses en rolle som elev. Denne rollen innebærer hardt arbeid der et sentralt element er å lære seg å gjøre ting som kjedelige. Eleven må i større grad være underordnet læreren enn i dag.

Man må satse mer på faglighet og mindre på sosialt vissvass. (her er det i ferd med å skje en endring i pedagogikkmiljøene på høyskolene også. De er i ferd med å skjønne, 10 år etter oss andre naturligvis, at dette individuelt tilpassede sv-tøyset ikke fungerer).

Jeg tror myten om at lærerne ikke har autoritet i klasserommet er sterkt overdrevet (takk til VG osv).

Undersøkelser viser også at sterkt fokus på faglighet øker trivsel og minsker mobbing i skolen. Det har jeg visst i mange år, mens andre må ha store forskningsrapporter for å forstå det.

Problemet som jeg synes blir minst diskutert er: Hva gjør vi med de som ikke fikser skolehverdagen? Hvilke tilbud skal vi gi dem før de begynner å gi faen og miste håpet? Det er etter min mening der vi taper i norsk skole. Forresten ikke bare i norsk skol, men internasjonalt. De siste tallene fra USA viser at de har større drop-out enn Norge. Og der har de jo et skolesystem som mange tilber (?)

[Sør]

Et helt grunnleggende prinsipp i vår velferdsordning er at man skal yte. Dersom man er totalt uvillig er det bedre, også for samfunnet, om ungdommen får en minstasats av dagpenger heller enn å bruke skolen som oppbevaringsanstalt. Det kan fungere som et ris bak speilet. Om man har droppet ungdomsskolen eller videregående er ikke viktig for livsløpet.

"Slike ungdommer" ender gjerne på skråplanet, og koster samfunnet millioner mer enn en hjelpelærer.

Det du snakker om er å frabrikere "tapere".

[BobbyPeru]

Jeg tror myten om at lærerne ikke har autoritet i klasserommet er sterkt overdrevet (takk til VG osv).

Undersøkelser viser også at sterkt fokus på faglighet øker trivsel og minsker mobbing i skolen. Det har jeg visst i mange år, mens andre må ha store forskningsrapporter for å forstå det.

Problemet som jeg synes blir minst diskutert er: Hva gjør vi med de som ikke fikser skolehverdagen? Hvilke tilbud skal vi gi dem før de begynner å gi faen og miste håpet? Det er etter min mening der vi taper i norsk skole. Forresten ikke bare i norsk skol, men internasjonalt. De siste tallene fra USA viser at de har større drop-out enn Norge. Og der har de jo et skolesystem som mange tilber (?)

Man må gjøre som Finnene: satse som bare helvete de 5-6 første årene. Klarer man å hjelpe de som faller litt utenfor da får man mer motiverte og homogene klasser.

[Sør]

Jeg tror myten om at lærerne ikke har autoritet i klasserommet er sterkt overdrevet (takk til VG osv).

Undersøkelser viser også at sterkt fokus på faglighet øker trivsel og minsker mobbing i skolen. Det har jeg visst i mange år, mens andre må ha store forskningsrapporter for å forstå det.

Problemet som jeg synes blir minst diskutert er: Hva gjør vi med de som ikke fikser skolehverdagen? Hvilke tilbud skal vi gi dem før de begynner å gi faen og miste håpet? Det er etter min mening der vi taper i norsk skole. Forresten ikke bare i norsk skol, men internasjonalt. De siste tallene fra USA viser at de har større drop-out enn Norge. Og der har de jo et skolesystem som mange tilber (?)

''Problemet som jeg synes blir minst diskutert er: Hva gjør vi med de som ikke fikser skolehverdagen? Hvilke tilbud skal vi gi dem før de begynner å gi faen og miste håpet? Det er etter min mening der vi taper i norsk skole. Forresten ikke bare i norsk skol, men internasjonalt. De siste tallene fra USA viser at de har større drop-out enn Norge. Og der har de jo et skolesystem som mange tilber (?)''

Det er jo akkurat det jeg også forsøker å påpeke - man kan stille krav, men hva gjør man når kravene ikke blir innfridd? Utviser eleven? Hvordan skal det gå i det samfunnet om 10 år?

Jeg tror du setter fingeren på rett sted. Jeg vet ikke hvor mange (i prosent) "drop outs" det er i Norge sammenlignet med andre europeiske land, men jeg tror vi ligger rimelig godt an.

Med vennlig hilsen

[BobbyPeru]

"Slike ungdommer" ender gjerne på skråplanet, og koster samfunnet millioner mer enn en hjelpelærer.

Det du snakker om er å frabrikere "tapere".

mens det å la dem gå igjennom skoleforløpet uten å prestere eller være tilstede, ikke er å fabrikere tapere? Da må det vel være å lure seg selv da..

[Holmes]

Man må gjøre som Finnene: satse som bare helvete de 5-6 første årene. Klarer man å hjelpe de som faller litt utenfor da får man mer motiverte og homogene klasser.

Finland har fått til mye, og den viktigste årsaken er litt tilfeldig. Da Norge, Sverige og resten av Europa begynte med sine store skolereformer på 70-tallet, så hadde ikke Finland råd. De hadde ikke ressurser til å reformere, og av den grunn har de fått ro til å drive skole. Mens vi andre har måttet bruke masse tid på å sette oss inn i nye reformer, og kaste rundt på undervisningen etter stadig større påtrykk fra pr-kåte politikere som ville ha navnet sitt på en læreplan.

I tillegg betaler de lærerne sine bedre der borte, med det resultatet at det er vanskelig å bli lærer, og at de faktisk har status.