For lite krav til ungdommene i skolen?

[Holmes]

''Problemet som jeg synes blir minst diskutert er: Hva gjør vi med de som ikke fikser skolehverdagen? Hvilke tilbud skal vi gi dem før de begynner å gi faen og miste håpet? Det er etter min mening der vi taper i norsk skole. Forresten ikke bare i norsk skol, men internasjonalt. De siste tallene fra USA viser at de har større drop-out enn Norge. Og der har de jo et skolesystem som mange tilber (?)''

Det er jo akkurat det jeg også forsøker å påpeke - man kan stille krav, men hva gjør man når kravene ikke blir innfridd? Utviser eleven? Hvordan skal det gå i det samfunnet om 10 år?

Jeg tror du setter fingeren på rett sted. Jeg vet ikke hvor mange (i prosent) "drop outs" det er i Norge sammenlignet med andre europeiske land, men jeg tror vi ligger rimelig godt an.

Med vennlig hilsen

Vi er ganske gjennomsnittelige på drop-out så vidt meg bekjent. Men det er allikevel for mye etter min mening.

[Sør]

mens det å la dem gå igjennom skoleforløpet uten å prestere eller være tilstede, ikke er å fabrikere tapere? Da må det vel være å lure seg selv da..

Det er da større sjansen for at det "får med seg noe" hvis de får en hjelpelærer (det er får som er så totalt umulige at ingenting hjelper), enn at de sendes "hjem".

Beløpet på en hjelpelærer (særlig hvis det settes inn tidlig) er "ingenting" sammenlignet med det som ofte skjer med eleven når de forlater skolen.

[Sør]

Vi er ganske gjennomsnittelige på drop-out så vidt meg bekjent. Men det er allikevel for mye etter min mening.

Jeg er helt enig i at man bør sette inn mer ressurser akkurat der.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Finland har fått til mye, og den viktigste årsaken er litt tilfeldig. Da Norge, Sverige og resten av Europa begynte med sine store skolereformer på 70-tallet, så hadde ikke Finland råd. De hadde ikke ressurser til å reformere, og av den grunn har de fått ro til å drive skole. Mens vi andre har måttet bruke masse tid på å sette oss inn i nye reformer, og kaste rundt på undervisningen etter stadig større påtrykk fra pr-kåte politikere som ville ha navnet sitt på en læreplan.

I tillegg betaler de lærerne sine bedre der borte, med det resultatet at det er vanskelig å bli lærer, og at de faktisk har status.

Får de lønn også?!? ;-)

Med vennlig hilsen

[Holmes]

Får de lønn også?!? ;-)

Med vennlig hilsen

Merkelig, ikke sant?

[Sør]

Merkelig, ikke sant?

Lærerne kan jo sove i klasserommene om natten - de er jo likevel tomme! ;-)

Det er helt klart noe man ønsker at det skal være konkurranse om, slik at de som blir det er gode.

Med vennlig hilsen

[Holmes]

Lærerne kan jo sove i klasserommene om natten - de er jo likevel tomme! ;-)

Det er helt klart noe man ønsker at det skal være konkurranse om, slik at de som blir det er gode.

Med vennlig hilsen

Blant annet ja.

Men det jeg prøver å si i hele diskusjonen her er at det er mange faktorer som må til for å gjøre norsk skole bedre. Og de fleste av dem koster penger, og de gir kanskje ikke resultater over natten. Og da får du ikke politikere med på leken, de er kun interessert i saker som har maks 3-årsperspektiv.

På den annen side, det går ut mange superflinke elever fra norske skoler hvert år. Ikke glem det.

[Gjest klingande]

Hvor har du det fra at det hjelper med denne "krav" floskelen?

Og hva har du tenkt å gjøre med de som ikke bryr seg om "kravene" dine?

Er du en av de som praktiserer "fri oppdragelse"?

[Gjest klingande]

"Når det gjelder fag så har det vel aldri vært flere hjelpelærere enn det er nå?"

Statistikken viser at elevtallet har økt de siste årene, mens antall lærerårsverk har sunket. Så det er nok feil,

Lærere og hjelpelærere er det litt forskjell på. Jeg er enig med deg i at det er bak mål å sette flere elever pr. lærer. Da blir det automatisk nødvendig med flere hjelpelærere, siden flere sansynligvis vil falle utenfor fordi læreren ikke ser alle.

[Colette]

Er du en av de som praktiserer "fri oppdragelse"?

Ut i fra svarene hans, så tror jeg ikke at han har noen barn. Alt han kommer med er et "resultat av undersøkelser" og "gjennomsnitt av ditt og datt". Dette sier meg at han ikke har noen form for praktisk erfaring på området.

Jeg vet ikke sikkert - i og med at Sør aldri kommer med personlige opplysninger - men det virker slik på meg.

[Gjest klingande]

Jeg tror myten om at lærerne ikke har autoritet i klasserommet er sterkt overdrevet (takk til VG osv).

Undersøkelser viser også at sterkt fokus på faglighet øker trivsel og minsker mobbing i skolen. Det har jeg visst i mange år, mens andre må ha store forskningsrapporter for å forstå det.

Problemet som jeg synes blir minst diskutert er: Hva gjør vi med de som ikke fikser skolehverdagen? Hvilke tilbud skal vi gi dem før de begynner å gi faen og miste håpet? Det er etter min mening der vi taper i norsk skole. Forresten ikke bare i norsk skol, men internasjonalt. De siste tallene fra USA viser at de har større drop-out enn Norge. Og der har de jo et skolesystem som mange tilber (?)

''Problemet som jeg synes blir minst diskutert er: Hva gjør vi med de som ikke fikser skolehverdagen? Hvilke tilbud skal vi gi dem før de begynner å gi faen og miste håpet?''

Er ikke litt av problemet at vi har det så godt her i Norge at selv om man faller utenom (jeg tror det er en %-andel "gidder ikke"-varianter i denne gruppen) så er det et system som fanger opp disse menneskene. Noe av problemet ligger også i innsatsen til noen av elevene. Ressursene bør settes inn tidlig i barneskolealder, slik at elevene får et godt forhold til skole og læring. Når man kommer opp i ungdomsskolen blir det fort viktigere å få annen oppmerksomhet hvis man allerede har falt utenom. Ved det tidspunktet elevene er kommet opp på ungdomstrinnet har man vel klart å kartlegge på hvilke områder hver enkelt elev sliter og har da mulighet til å følge litt ekstra med der.

[Gjest klingande]

Ut i fra svarene hans, så tror jeg ikke at han har noen barn. Alt han kommer med er et "resultat av undersøkelser" og "gjennomsnitt av ditt og datt". Dette sier meg at han ikke har noen form for praktisk erfaring på området.

Jeg vet ikke sikkert - i og med at Sør aldri kommer med personlige opplysninger - men det virker slik på meg.

:-) Der tror jeg du er inne på noe.

[Colette]

:-) Der tror jeg du er inne på noe.

'':-) Der tror jeg du er inne på noe.''

Og ingenting irriterer meg mer enn "verdensmestere" som ikke har forsøkt og gå/løpe distansen en gang:-)

[Holmes]

Lærere og hjelpelærere er det litt forskjell på. Jeg er enig med deg i at det er bak mål å sette flere elever pr. lærer. Da blir det automatisk nødvendig med flere hjelpelærere, siden flere sansynligvis vil falle utenfor fordi læreren ikke ser alle.

Hvor kommer yrkestittelen hjelpelærer fra? Det finnes noen assistenter i norsk skole, men de er ikke pedagogisk utdannet og skal ikke ha pedagogisk ansvar. De er der for å hjelpe elever med diverse diagnoeser, de skal altså hjelpe til med praktiske ting. Det pedagogiske ansvaret ligger hos lærerne.

Det finnes timer der en klasse har flere lærere inne, hvor man f eks fordeler elever mellom seg osv. Men hjelpelærer er altså ingen tittel i Norge, så når antall lærerstillinger har gått ned, så gjelder det også det enkelte kalle for "hjelpelærere".

[Gjest sjøstjerna]

Kanskje skulle de måttet ta opp igjen det faget som ikke ble bestått? Kanskje skulle de fått arbeidstrening og praktiske fag i større grad enn hva vi har nå?

Skolen er alt for teoretisk, spør du meg. Alle er faktisk ikke laget med et teoretisk hode.

''Skolen er alt for teoretisk, spør du meg. Alle er faktisk ikke laget med et teoretisk hode.''

Er i grunnen enig.

De som sliter med lesevansker, vil måtte slite ekstra mye med alt som innebærer mye lesing. Mye teori kan være drepende for motivasjonen til lesesvake.

[Gjest hjelpelærer]

Det er da større sjansen for at det "får med seg noe" hvis de får en hjelpelærer (det er får som er så totalt umulige at ingenting hjelper), enn at de sendes "hjem".

Beløpet på en hjelpelærer (særlig hvis det settes inn tidlig) er "ingenting" sammenlignet med det som ofte skjer med eleven når de forlater skolen.

Hva mener du med "hjelpelærer"?

Jeg har ingen erfaring med det fra den norske skolen?

[Sør]

''Skolen er alt for teoretisk, spør du meg. Alle er faktisk ikke laget med et teoretisk hode.''

Er i grunnen enig.

De som sliter med lesevansker, vil måtte slite ekstra mye med alt som innebærer mye lesing. Mye teori kan være drepende for motivasjonen til lesesvake.

Enig, men hvis man ikke sørger for at de kan lese og skrive så kommer de ikke engang til å kunne bruke en nettbank senere i livet.

Å være analfabet for 50 år siden er noe helt annet enn å være analfabet nå.

Med vennlig hilsen

[Gjest sjøstjerna]

Enig, men hvis man ikke sørger for at de kan lese og skrive så kommer de ikke engang til å kunne bruke en nettbank senere i livet.

Å være analfabet for 50 år siden er noe helt annet enn å være analfabet nå.

Med vennlig hilsen

Ja, man bør prioritere lesing og skriving (og basisfag norsk, engelsk og matte) for de svake elevene. Dette er jo "grunnblokk" av kunnskap som brukes i mange andre fag....

Annen sak er at folk leser med ulik hastighet uansett. Og de som leser sakte vil måtte bruke mer tid til å tilegne seg mye teoretisk kunnskap enn de som leser raskt.

Det å gang på gang erfare at "alle andre" er raskere enn deg pga av at du ikke får lest alt raskt nok, er lite motiverende.

[Sør]

Ja, man bør prioritere lesing og skriving (og basisfag norsk, engelsk og matte) for de svake elevene. Dette er jo "grunnblokk" av kunnskap som brukes i mange andre fag....

Annen sak er at folk leser med ulik hastighet uansett. Og de som leser sakte vil måtte bruke mer tid til å tilegne seg mye teoretisk kunnskap enn de som leser raskt.

Det å gang på gang erfare at "alle andre" er raskere enn deg pga av at du ikke får lest alt raskt nok, er lite motiverende.

Jeg er enig i at det er et stort problem, men jeg har sett selv voksne med "alvorlig dysleksia" (skriver eposter til meg som jeg ikke kan forstå) bestemme seg for å jobbe med det, og nå skriver nesten feilfritt norsk. Jeg vet det ikke gjelder alle, men poenget er at skolen er det rette stedet for å gjøre alt som kan gjøre for at de skal kunne lese best mulig senere i livet.

Med vennlig hilsen

[Gjest sjøstjerna]

Jeg er enig i at det er et stort problem, men jeg har sett selv voksne med "alvorlig dysleksia" (skriver eposter til meg som jeg ikke kan forstå) bestemme seg for å jobbe med det, og nå skriver nesten feilfritt norsk. Jeg vet det ikke gjelder alle, men poenget er at skolen er det rette stedet for å gjøre alt som kan gjøre for at de skal kunne lese best mulig senere i livet.

Med vennlig hilsen

''skolen er det rette stedet for å gjøre alt som kan gjøre for at de skal kunne lese best mulig senere i livet.''

Ja, i kombinasjon med mye lesing hjemme så er dette et godt utgangspunkt for å bli gode lesere.

Likevel: mye øvelse til tross, lesehastigheten forblir lav hos noen. Og disse ungdommene kan fort kjenne frustrasjon over at ikke de klarer løse teoretiske oppgaver i skolen like fort som "alle andre".