Gjest prust Skrevet 8. august 2010 Skrevet 8. august 2010 Når vi er ute på langtur, er det nesten alltid mannen min som kjører bilen, jeg trives best som passasjer. Jeg har sjelden kjørt lenger enn turer på 1-2 timer med barn i bilen, og maks 3 timer med voksne (altså med meg som sjåfør). Blir fort trøtt. Men i sommer har jeg hatt TO langturer med ungene (uten mannen min) - en på 45 mil og en på 32 mil - og det har gått alldeles utmerket! I dag kjørte vi fra Oslo og hjem, og vi hadde bare én stopp :-) Barna var perlevenner og vi hadde en veldig koselig tur. Og jeg var ikke trøtt i det hele tatt. Føler virkelig at jeg har tatt et digert skritt - at jeg faktisk kan kjøre på langtur med ungene, uten at mannen min nødvendigvis er med eller er sjåfør :-) (de fleste av dere har sikkert gjort dette en haug med ganger, men det har altså ikke jeg gjort etter at jeg fikk barn....) 0 Siter
Sør Skrevet 8. august 2010 Skrevet 8. august 2010 Så flott! Jeg har en venninne som også slet veldig med det, og som også overvant. Gratulerer, Sørlandets Skrekk! ;-) Med vennlig hilsen 0 Siter
Gjest prust Skrevet 8. august 2010 Skrevet 8. august 2010 Så flott! Jeg har en venninne som også slet veldig med det, og som også overvant. Gratulerer, Sørlandets Skrekk! ;-) Med vennlig hilsen Takk, takk :-))))) 0 Siter
Gjest Lotus77 Skrevet 9. august 2010 Skrevet 9. august 2010 På langturer kjører alltid mannen min, mens jeg sitter bake med 2 åringen og underholder henne :-) Syns det er ganske greit hehe Føler meg usikker på ukjente plasser, men burde jo prøvd meg jeg og. En vakker dag... 0 Siter
jubalong70 Skrevet 9. august 2010 Skrevet 9. august 2010 Jeg elsker å kjøre bil, og har kjørt langt mange ganger. Likevel skjønner jeg at du er stolt av deg selv. Og det er du med rette 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 9. august 2010 Skrevet 9. august 2010 Det er veldig fort å komme ut av trening i det å kjøre bil, enten det dreiser seg om lengre strekninger, vinterføre eller i det hele tatt. Selv er jeg faktisk ganske bevisst på det å holde langkjøring, mørkekjøring og vinterkjøring ved like (har også en mann som ellers gjerne tar all kjøring). Det samme gjelder forøvrig båtkjøring; første årene etter barn holdt jeg meg stor sett unna, og plutselig var det uvant og nesten litt skummelt å skulle føre og legge til båten. Ikke nå lenger . Flott du har overvunnet skrekken! Så må du bare hørte for å holde "evnen" vedlike :-) 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 9. august 2010 Skrevet 9. august 2010 Jøss, jeg visste ikke at du ikke var så komfortabel med å kjøre? Så flott at du har tatt steget! Fortsett å kjøre mye nå. 0 Siter
Gjest prust Skrevet 9. august 2010 Skrevet 9. august 2010 Jøss, jeg visste ikke at du ikke var så komfortabel med å kjøre? Så flott at du har tatt steget! Fortsett å kjøre mye nå. Jeg kjører masse i hverdagen - hente/bringe i barnehagen, handle, kjøre til byen eller kjøpesenter, besøke venner som bor innen en mil eller tre i fra oss - men på lengre turer har jeg følt at jeg blir fort trøtt, pluss at ungene har vært veldig bråkete og kranglete, slik at jeg har vegret meg for å kjøre. På alle lange turer er det mannen min som kjører - fordi han elsker å kjøre, og jeg synes vel det er mest behagelig å sitte på.... Innser at det ikke er så veldig lurt.... 0 Siter
Gjest Fin&fjong Skrevet 9. august 2010 Skrevet 9. august 2010 Ennå et skryteinnlegg. Gratulerer! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.