Er det noen som er ensom blant mennesker?

[Gjest segunda]

Jeg føler at diskusjonen på dol går mye på å komme seg ut blant mennesker. Jeg har erfart dyp ensomhet blant andre mennesker som prøvde hva som helst for å få meg til å slutte og føle slik. Ingen som kjenner den følelsen?

[fasanen]

De gangene jeg har følt meg mest ensom i mitt liv har vært ute blant mange mennesker som ikke ser at jeg er alene og forlatt...

Dette er det heldigvis lenge siden jeg har følt, men menneskefrykt er en grusom ting, og glad er jeg for at jeg ikke sliter så mye med det lenger!

[Gjest segunda]

De gangene jeg har følt meg mest ensom i mitt liv har vært ute blant mange mennesker som ikke ser at jeg er alene og forlatt...

Dette er det heldigvis lenge siden jeg har følt, men menneskefrykt er en grusom ting, og glad er jeg for at jeg ikke sliter så mye med det lenger!

Jeg er enig med deg i at det er heldigvis en stund siden jeg følte slik, og dog...

Det som er bra er at vi kan diskutere det, åpne opp om det og gjøre andre klar over problemet.

[Flimmer1365381250]

Enig med fasanen... Jeg blir veldig trist når folk sier til meg at jeg har mange venner og lignende. Jeg føler ofte at ingen forstår at jeg er ensom, selv om jeg sitter ved et bord på en cafe hvor det sitter andre mennesker...

[Gjest lonely rider]

F.eks. hvis du er med jobben ute og spiser,

men ingen prater med deg, de er så opptatt av hverandre. Du prøver å bryte inn, men ingen ser ut til å bry seg....

en ekkel og ensom følelse.

[Gjest lonely rider]

Tror egentlig ikke jeg er så ensom lenger, jeg... før trodde jeg i det minste jeg var veldig ensom, uten at jeg trengte å være det. Så nei, føler meg ikke ensom blant andre mennesker - kan fort føle at andre er imot meg, om jeg tenker at de driver og baktaler meg, men... det er vel ikke akkurat det samme. Tror egentlig jeg har en ganske merkelig/eksentrisk følelsesliv, som ikke er helt på bølgelenge med hva som er "normalt" - diagnosen min ligger tross alt opp mot schizofreni og schizoid pf.

Du minner meg litt om en venninne av meg..

Hun var vanskelig å være venn med pga hun aldri stolte helt på vennskapet vårt. Samme hva jeg sa var det feil, hun trodde vi baksnakket henne, at vi var imot henne, at vi hatet henne osv...

[Gjest lonely rider]

Huff ja, det er en sykdom. Men jeg vet om det, da.

Husk at det bare er i hodet ditt. Lær å stole på andre og vis dem tillit

[fasanen]

Enig med fasanen... Jeg blir veldig trist når folk sier til meg at jeg har mange venner og lignende. Jeg føler ofte at ingen forstår at jeg er ensom, selv om jeg sitter ved et bord på en cafe hvor det sitter andre mennesker...

Kjære flimmer, ja det er en skikkelig vond følelse. Føler meg deg!

Det som har hjulpet meg er å øve meg i generell selvtillit. Jeg vet at jeg er verdifull fordi jeg er meg. Jeg vet at jeg er kunnskapsrik. Jeg har noe å bidra med til andre. Andre liker meg. Jeg er en pen og attraktiv kvinne. Osv. Stå foran speilet og tving det fram! Ikke lett, ikke i det hele tatt... men verdt det: Ja!

[Gjest beklager, anonym i kveld]

Ja, og kanskje mer i sosiale lag enn når jeg er alene

Når jeg er alene styrer jeg med mitt og får tiden til å gå,og har det egentlig ganske ok...

mens når jeg liksom er sosial blir jeg sittende og lete etter ord for å finne på noe å si til de som er i nærheten, for å prøve å få igang en samtale. Og de andre rundt en sitter og jabber og jabber og ler og har det gøy.. Da merker en ekstra godt at en er ensom og ikke endel av fellesskapet.