Jeg skjønner ikke smal-talk.

[cathlin]

Det er kanskje noe med meg, men jeg forstår bare ikke smal talk. Kan man ikke bare gå rett på sak og bli ferdig med det?

Smal talk er ulidelig kjedelig og uinteressant. Det sier jo så lite om hvem man er. Vil man ikke bli kjent med hverandre? Hvorfor kan man ikke bare gå rett på sak?

*frustrert*

[Sør]

Hvorvidt man liker small talk eller ei, sier jo også noe om deg! ;-)

Small talk er en del av sosialiseringsprosessen, om du vil. Sosial interaksjon er ikke bare å "gå rett på sak", men også de andre "lagene" som skal beherskes, som small talk, etikett, osv..

Med vennlig hilsen

[cathlin]

Hvorvidt man liker small talk eller ei, sier jo også noe om deg! ;-)

Small talk er en del av sosialiseringsprosessen, om du vil. Sosial interaksjon er ikke bare å "gå rett på sak", men også de andre "lagene" som skal beherskes, som small talk, etikett, osv..

Med vennlig hilsen

Sør: Jeg skjønner deg ikke.

[Gjest togli]

Hvordan blir du kjent med nye mennesker da?

Når man møter et nytt menneske man begynner å prate med, så blir det jo som regel smalltalk i starten, før man blir bedre kjent. Det å fikse smalltalk sier jo litt om et menneskes sosiale intelligens... Skulle man kun bedrevet smalltalk kunne det blitt kjedelig, men jeg sier ja takk - begge deler ;-)

[Gjest Nerda]

Jeg har det sånn at jeg ikke fikser helt å holde en samtale med personer jeg ikke kjenenr som bare sier mm, ok, aha, mm til alt man sier. Da går jeg tom for ideer. Håpet er å tine vedkommende opp, hvis ikke funker det bare ikke.

[fasanen]

Jeg tror small-talk er helt nødvendig som en ice-breaker. Hvis man behersker noe small-talk kan man forsøke å snakke med hvem som helst.

Likevel er det vanvittig frustrerende med folk som ikke kommer forbi stadiet small-talk, fordi hensikten må jo være nettopp, som du sier, å bli kjent, og det blir man ikke av overfladisk sjit-prat (som de sier i Trøndelag).

Hvis man derimot øver seg på small-talk og lytter etter inngangsporter hos de andre som inviterer til dypere samtaler, så kan man ta opp tråden til emner som stikker dypere og begynne å snakke om felles interesser, erfaringer e.l.

[Kolesjanka]

Er du introvert?

Det er helt normalt for oss å ikke skjønne small-talk.

Her er noen tips:

http://ezinearticles.com/?The-Introverts-Guide-to-Small-Talk&id=3484378

[Mary Poppins]

Du jobber tydeligvis ikke "in the business world" ;-) Der er small talk nemlig veldig viktig.

Og som en annen skriver under her, så er jo small talk en måte å blir kjent med noen på, og en del av sosialiseringsprosessen.

[Gjest sånnnnnnnn]

Fin måte å finne ut om man er på bølgelengde. Man må jo prøve seg litt forsiktig frem. Noen kan bli irritert om du er for rett på sak. Ikke alle er interessert i å bli kjent... Merker man at vedkommende er avvisende, så er det bare å avslutte samtalen. En har ikke sagt noe dumt og kan gå videre. Verre er det om man begynner å presentere seg selv, spørre hvor man er fra osv.

Men man må kjenne etter når man kan gå til neste steg og bli bedre kjent,

og etterhvert avtale å møtes....

[Glimtipper]

Jeg sympatiserer! Jeg blir helt utslitt av småprat og det gir meg ingenting. Ei heller føler jeg at det gir noen indikasjon på om jeg er "på bølgelengde" med personen foran meg eller ikke - nettopp fordi jeg hater småprat, tydeligvis ikke behersker det til det fulle og kjeeeeder meg innen to minutter.

Nei, det er ikke tegn på manglende sosial intelligens som noen nevnte lenger ned - selv om det selvfølgelig kan være det. For meg er det et uttrykk for at jeg er introvert. Den tiden jeg bruker på å sosialisere liker jeg at brukes til noe fornuftig eller underholdende, ikke noe kjedelig og intetsigende.

Siden jeg bor i England - småpratens hjemland - så har jeg resignert. Jeg begynner å bli ganske flink. Men det er omtrent på linje med å vaske doen når det kommer til hvor moro det er for meg å utføre.

[Gjest prust]

Jeg sympatiserer! Jeg blir helt utslitt av småprat og det gir meg ingenting. Ei heller føler jeg at det gir noen indikasjon på om jeg er "på bølgelengde" med personen foran meg eller ikke - nettopp fordi jeg hater småprat, tydeligvis ikke behersker det til det fulle og kjeeeeder meg innen to minutter.

Nei, det er ikke tegn på manglende sosial intelligens som noen nevnte lenger ned - selv om det selvfølgelig kan være det. For meg er det et uttrykk for at jeg er introvert. Den tiden jeg bruker på å sosialisere liker jeg at brukes til noe fornuftig eller underholdende, ikke noe kjedelig og intetsigende.

Siden jeg bor i England - småpratens hjemland - så har jeg resignert. Jeg begynner å bli ganske flink. Men det er omtrent på linje med å vaske doen når det kommer til hvor moro det er for meg å utføre.

''Men det er omtrent på linje med å vaske doen når det kommer til hvor moro det er for meg å utføre.''

Nå fikk jeg meg en liten latter her :-)

Sånn tenker jeg også med småprat hos frisøren.... Jeg takler det litt bedre i jobb-sammenheng, heldigvis.

[Skyer]

Smal-talk er jo en måte å bli kjent på. Det betyr jo egentlig bare at man prøver seg litt fram gjennom å snakke om temaer som ikke er for intime eller kontroversielle.

Og man lærer jo litt om en person selv om man bedriver small-talk...gjennom kroppsspråk, ansiktsuttrykk, ordvalg osv...

I etterkant av dette kan det kanskje kjennes naturlig å snakke om mer personlige ting..

..

Når det er sagt så syns jeg et par arenaer for smal-talk er både slitsomt og kjedelig. Og det gjelder frisører og drosjesjåfører...I begge disse situasjonene vil jeg helst være stille og slappe av...og sukker inni meg hvar gang drosjesjåføren begynner å skarvle...:-)

[cathlin]

Takk for mange interessante tilbakemeldinger. Må tygge litt på det. Tror det må være mulig å være både ut- og innadvendt og både sosialt intelligent og av og til uintelligent. Men vet liksom ikke helt hva som er drivkreftene bak og hva som styrer ting og tang.

Av og til får - bare veldig lyst til, og av og til er man rett på sak og veldig direkte, men det kommer kanskje bare fra et litt firkantet sted i hodet.

[Gjest sånnnnnnnn]

Takk for mange interessante tilbakemeldinger. Må tygge litt på det. Tror det må være mulig å være både ut- og innadvendt og både sosialt intelligent og av og til uintelligent. Men vet liksom ikke helt hva som er drivkreftene bak og hva som styrer ting og tang.

Av og til får - bare veldig lyst til, og av og til er man rett på sak og veldig direkte, men det kommer kanskje bare fra et litt firkantet sted i hodet.

Husker jeg var så irritert på en nabo som pleide ta samme bussen som meg,

hver gang vi ventet på bussen begynte han med sin smalltalk, om vær og vind som jeg brød meg f... i

Så det endte med at jeg tok en tidligere rute for å slippe smalltalken med han

[cathlin]

Husker jeg var så irritert på en nabo som pleide ta samme bussen som meg,

hver gang vi ventet på bussen begynte han med sin smalltalk, om vær og vind som jeg brød meg f... i

Så det endte med at jeg tok en tidligere rute for å slippe smalltalken med han

Hehe. Merker at jeg syns det blir litt for personlig å snakke om jeg er det ene eller det andre, men jeg mener at det går an å være begge deler.

Uansett har jeg faktisk akkurat nå litt samme problemstilling som deg, dvs jeg vil gjerne høre på radio eller musikk når jeg reiser til skolen, og har funnet ut at det blir flere som jeg nesten-kjenner som tar samme buss osv som jeg skal ta, og lurer på hvordan jeg skal løse dette, uten å virke uhøflig. Altså jeg vil gjerne ha den reisetiden for meg selv.

[Mary Poppins]

Takk for mange interessante tilbakemeldinger. Må tygge litt på det. Tror det må være mulig å være både ut- og innadvendt og både sosialt intelligent og av og til uintelligent. Men vet liksom ikke helt hva som er drivkreftene bak og hva som styrer ting og tang.

Av og til får - bare veldig lyst til, og av og til er man rett på sak og veldig direkte, men det kommer kanskje bare fra et litt firkantet sted i hodet.

Small talk på perongen mens jeg venter på toget er DØDSkjedelig!! Ofte prøver jeg å unngå å få øyekontakt med folk jeg kjenner for å slippe small talk. På toget vil jeg nemlig sove, høre på musikk eller lese en bok/et blad.

Men i bransjen jeg jobber i så bidrar small talk til å skape relasjoner og nettverk, så der er det ganske viktig å kunne "small talke"

[Kolesjanka]

Hehe. Merker at jeg syns det blir litt for personlig å snakke om jeg er det ene eller det andre, men jeg mener at det går an å være begge deler.

Uansett har jeg faktisk akkurat nå litt samme problemstilling som deg, dvs jeg vil gjerne høre på radio eller musikk når jeg reiser til skolen, og har funnet ut at det blir flere som jeg nesten-kjenner som tar samme buss osv som jeg skal ta, og lurer på hvordan jeg skal løse dette, uten å virke uhøflig. Altså jeg vil gjerne ha den reisetiden for meg selv.

''men jeg mener at det går an å være begge deler.''

Det er jeg helt enig i. Det er nok ingen som er 100% introvert eller ekstravert.

Men de fleste av oss har nok dominans av enten det ene eller andre. Mest harmonisk er kanskje de som har omtrent lik fordeling av introverte/ekstraverte preferanser?

Jeg er rundt 90% introvert. (ifølge tester tatt i forbindelse med jobb, og på nett.) Det stemmer godt med hvordan jeg opplever meg selv, og det å finne ut det var en aha-opplevelse i forhold til å forstå hvorfor jeg alltid har følt meg så annerledes.

[Glimtipper]

Small talk på perongen mens jeg venter på toget er DØDSkjedelig!! Ofte prøver jeg å unngå å få øyekontakt med folk jeg kjenner for å slippe small talk. På toget vil jeg nemlig sove, høre på musikk eller lese en bok/et blad.

Men i bransjen jeg jobber i så bidrar small talk til å skape relasjoner og nettverk, så der er det ganske viktig å kunne "small talke"

Jeg hadde nok vært mer positivt innstilt om jeg fikk betalt for det

[Mary Poppins]

Jeg hadde nok vært mer positivt innstilt om jeg fikk betalt for det

Good point

[Gjest segunda]

Jeg husker godt første underlivsundersøkelsen da jeg var gravid første gang som 24 åring. Gynokologen var en voksen mann, kanskje yngre enn jeg er nå, men jeg syntes han var gammel;-) Han kom rett inn hvor jeg lå klar på benken og han gikk rett på sak. Han så meg ikke i øynene, han hilste ikke og sa ikke et eneste ord. For en fornedring. Jeg tror ikke dette skjer i dag og tror kanskje ikke dette var vanlig da heller.

Han skulle i hvert fall ha startet med small-talk;-)

Ellers synes jeg det er hyggelig å slå av prat med mennesker når jeg er alene på reise f.eks. På jobben er det nødvendig å gå rett på sak, men liten omvei for å få kontakt er helt nødvendig.

Det er ikke hyggelig å komme inn til samme legen i åresvis hvis du bare skal gå rett på sak hele tiden og aldri kan la et ord falle om været.

Det som jeg hater er mennesker som driver small-talk for siden å komme til saken som er å selge meg noe. Da er ikke det bare en hyggelig prat.