Masete aleneforeldre.

[Gjest Skilte foreldre]

Et foreldrepar til yngstejenta skilte lag i fjor. De har delt omsorg, en uke hver.

Det er ikke noe samarbeid imellom dem, noe som gaar ut over barnet og oss.

De spoer ikke hverandre om hjelp til barnevakt naar de skal noe. De spoer heller oss.

Faren er verst.

Det begynte rett etter paaske i fjor. Jenta vaar gaar ikke paa Sfo. Hun greier seg alene til jeg kommer hjem fra jobb og hun har to eldre soesken og en av dem er som regel hjemme. Er ingen hjemme, greier hun seg alene noen timer.

Venninna hennes ville heller ikke gaa paa Sfo lenger, da jenta mi ikke gikk der. Det resulterte i at de sammen gikk hjem til oss etter skolen. Det er greit nok. Det som er litt slitsomt er at naar faren kommer henter henne og spoer da gjerne: Har hun spist noe? Har de gjort lekser?

Jeg har forsoekt aa si noen ganger at jeg jobber om dagene jeg ogsaa og har ikke alltid kontroll paa hva de har spist og hvilke lekser som er gjort naar jeg nettopp har kommet hjem selv. Likevel kommer de samme spoesmaalene.

Noen ganger har jeg satt dem i gang med lekser, men oftere og oftere har jeg valgt aa vente til venninnen har dratt fordi vi da kan sitte med lekser i fred og ro. Mye bedre for meg, men ikke for alenefaren. Da sier han: Dere maa gjoere lekser naar dere er ferdig med skolen jenter!

Foeler det nesten som en anklage mot meg. Det har ogsaa hendt at han ringer fra jobb og sier han blir litt forsinket og lurer paa om jenta har spist.

Hos oss spiser vi sen middag, men regner da med at de har spist noe i loepet av dagen.

Ogsaa naar han skal paa trening om kvelden, ringer han og lurer paa om jenta kan vaere her.

Naa er ferien hans over og jenta hans vil ikke gaa paa sfo. Han lurte paa hvilke planer vi har denne uka. Vi jobber og sier at vaar datter blir alene hjemme med storesoesken. Han lurer paa om hun kan vaere her.

Det er ikke noe problem. Bare fint for datteren min aa faa selskap. De er gode venninner.

Problemet for meg er altsaa ikke at venninnen er her. Prolemet er at han staar paa doera vaar hver dag og naermest forventer at jeg skal ha full oversikt og gitt dem full service som om jeg skulle ha vaert hjemme hel dagen, enda jeg jobber hver dag jeg ogsaa.

Det er nesten saa han anklager meg for at datteren hans ikke gjoer lekser hos oss.

Jeg oensker ikke aa ha ansvaret for datteren hans og hennes lekser. Jeg oensker heller ikke aa vaere barnevakt om kvelden naar han trener. Da oensker jeg ro og fred rundt leksetid.

Jeg synes det er saa merkelig at han ikke spoer X kona si. Hun har ikke faatt seg jobb enda og jeg synes det er mer naturlig at de forsoeker samarbeide med hverandre, men de er firkantede. Hans uke er hans uke og hennes uke er henes uke. Saa den stakkars jenta som kanskje hadde behoevd mer tid med foreldrene blir heller plassert hos oss.

Jeg kjenner at jeg gruer meg litt til neste skoleaar pga. dette, da jeg ikke greier aa sette grenser selv. Vet ikke hvordan jeg skal haandtere det og faa han slutte til aa staa paa doera mi her med alle spersmaalene hver dag. Jenta er stor nok til aa kunne hjem selv.

Jeg har vaert gjennom dette for noen aar siden med et annet barn som hadde skilte foreldre og kjenner naa at naar jeg har store og selvstendige barn som greier seg selv, er jeg lite motivert for en ny runde med aa fungere som avlastningsmor.

Hva ville dere gjort?

[Glimtipper]

Først og fremst presenterer du dette som et problem ved skilte foreldre/aleneforeldre, men det er vel neppe så relevant egentlig.

Forøvrig må du ta ansvar for din egen situasjon og ditt eget liv - og sette grenser. Du sier du ikke klarer, men du klarer jo å bli irritert? Da må du være voksen nok til å si i fra klart og tydelig også.

Det blir mye "jeg føler han forventer..." og "det virker som..." og "hvorfor gjør han ikke slik". Kanskje tenker han helt annerledes enn du tror og vet ikke hvordan det han sier oppfattes av deg.

Snakk ut

[Gjest Skilte foreldre]

Først og fremst presenterer du dette som et problem ved skilte foreldre/aleneforeldre, men det er vel neppe så relevant egentlig.

Forøvrig må du ta ansvar for din egen situasjon og ditt eget liv - og sette grenser. Du sier du ikke klarer, men du klarer jo å bli irritert? Da må du være voksen nok til å si i fra klart og tydelig også.

Det blir mye "jeg føler han forventer..." og "det virker som..." og "hvorfor gjør han ikke slik". Kanskje tenker han helt annerledes enn du tror og vet ikke hvordan det han sier oppfattes av deg.

Snakk ut

Oensker meg vel raad om hva jeg skal si egentlig. Hva ville du ha sagt? Gjerne ordrett takk. Du er jo saa flink til aa gi gode raad.

Problemet startet da de ble skilt. Derav overskriften og ikke noe andre aleneforeldre behoever aa ta som en fornaermelse:) Skjoenner at ikke alle slik.

[Gjest prust]

Oensker meg vel raad om hva jeg skal si egentlig. Hva ville du ha sagt? Gjerne ordrett takk. Du er jo saa flink til aa gi gode raad.

Problemet startet da de ble skilt. Derav overskriften og ikke noe andre aleneforeldre behoever aa ta som en fornaermelse:) Skjoenner at ikke alle slik.

Kan du ikke si omtrent som slik når han kommer og henter henne:

"Jeg er så glad for at våre to jenter har hverandre og er gode venner. Veldig koselig å ha henne på besøk. Jeg synes imidlertid det er vanskelig å ta ansvar for at hun har gjort leksene sine. Hos oss er det slik at noen dager gjør barna lekser rett etter skolen, andre ganger venter vi til etter middag."

Og det med maten - jeg synes ikke det er så rart at han spør om hun har spist. Det spør jeg som regel mine barn også om hvis de ringer meg etter skolen. Hos oss tar de brød eller havregryn e.l. når de kommer hjem fra skolen. Middag har vi i 17 tida.

[Gjest Skilte foreldre]

Kan du ikke si omtrent som slik når han kommer og henter henne:

"Jeg er så glad for at våre to jenter har hverandre og er gode venner. Veldig koselig å ha henne på besøk. Jeg synes imidlertid det er vanskelig å ta ansvar for at hun har gjort leksene sine. Hos oss er det slik at noen dager gjør barna lekser rett etter skolen, andre ganger venter vi til etter middag."

Og det med maten - jeg synes ikke det er så rart at han spør om hun har spist. Det spør jeg som regel mine barn også om hvis de ringer meg etter skolen. Hos oss tar de brød eller havregryn e.l. når de kommer hjem fra skolen. Middag har vi i 17 tida.

Takk for tips:) Du staar vel ikke hjemme paa doera hos de samme menneskene naermest hver dag for aa forhoere deg om ungene dine har spist?

[tonie]

Jeg ville sagt det rett ut. Det høres ut som han er av den typen som strekker strikken helt til noen sier stopp.

Jeg forstår ikke helt hvorfor det er så skummelt å bare si hva man egentlig mener. Livet blir da så mye enklere når folk er tydelige. Han går vel rundt og tror at du synes ordningen er super, han:)

[Glimtipper]

Oensker meg vel raad om hva jeg skal si egentlig. Hva ville du ha sagt? Gjerne ordrett takk. Du er jo saa flink til aa gi gode raad.

Problemet startet da de ble skilt. Derav overskriften og ikke noe andre aleneforeldre behoever aa ta som en fornaermelse:) Skjoenner at ikke alle slik.

"Når du spør på den måten du gjør angående leksene, så lurer jeg på om du med det mener at jeg burde ha sørget for at de var gjort?"

[Glimtipper]

Jeg ville sagt det rett ut. Det høres ut som han er av den typen som strekker strikken helt til noen sier stopp.

Jeg forstår ikke helt hvorfor det er så skummelt å bare si hva man egentlig mener. Livet blir da så mye enklere når folk er tydelige. Han går vel rundt og tror at du synes ordningen er super, han:)

Kanskje er han en av de som mener at han gjør andre en tjeneste ved å "låne bort" barnet sitt?

[Gjest Skilte foreldre.]

Jeg ville sagt det rett ut. Det høres ut som han er av den typen som strekker strikken helt til noen sier stopp.

Jeg forstår ikke helt hvorfor det er så skummelt å bare si hva man egentlig mener. Livet blir da så mye enklere når folk er tydelige. Han går vel rundt og tror at du synes ordningen er super, han:)

Ja, jeg er vel litt feig egentlig. Vil gjerne ha et hyggelig forhold til foreldrene til mine barns venner. Jeg maa finne en fin maate og si i fra paa som ikke skader forholdet oss imellom.

[tonie]

Kanskje er han en av de som mener at han gjør andre en tjeneste ved å "låne bort" barnet sitt?

Ikke umulig:)

[Glimtipper]

Ja, jeg er vel litt feig egentlig. Vil gjerne ha et hyggelig forhold til foreldrene til mine barns venner. Jeg maa finne en fin maate og si i fra paa som ikke skader forholdet oss imellom.

Ærlighet betyr ikke at man får et dårlig forhold. Grensesetting, på en høflig måte, er allment akseptert i samfunnet.

[tonie]

Ja, jeg er vel litt feig egentlig. Vil gjerne ha et hyggelig forhold til foreldrene til mine barns venner. Jeg maa finne en fin maate og si i fra paa som ikke skader forholdet oss imellom.

Det skjønner jeg godt. Min erfaring er at man kan si det meste bare man gjør det på en ordentlig måte, og her er du også i din fulle rett til å sette foten ned:)

[Gjest Skilte foreldre]

"Når du spør på den måten du gjør angående leksene, så lurer jeg på om du med det mener at jeg burde ha sørget for at de var gjort?"

Ja, ikke dumt det forslaget, men jeg kom paa et annet.

Tror jeg begynner aa sende jenta hjem med det samme jeg kommer hjem fra jobb, slik at jeg unngaar at han staar paa doera mi hver dag:) Jeg synes det er litt slitsomt og maatte avbryte middagslagingen for aa bruke tid paa aa samtale i gangen hver dag. Av og til er selvsagt greit, men det skjer for ofte.

[laban]

Jeg ville laget en avtale som gikk ut på at jenta gikk hjem til seg selv til en fast tid (ikke nødvendigvis samme tid hver dag). Legg gjerne inn en fast dag da datteren din går hjem alene, hvis det er en fordel for dere.

[Onsdag1365380628]

Så lenge jentene hadde vært gode venner og ting fungerte greit mens jeg var på jobb, ville jeg ikke lagt så stor vekt på resten. At pappaen ikke vil at eksen skal passe deres felles datter når det er hans uke er fullt forståelig. Han ønsker nok å få ting til å fungere uten innblanding fra henne. Jeg er selv skilt og har barn. Vi samarbeider greit om barna, men min tid er min tid og når barna er hos pappa er det han som styrer. Det er greiest for barna å ha det slik mener vi.

Når det gjelder leksene ville jeg tatt en prat med faren om dette. Sagt at jenta di gjør lekser senere på dagen når dere foreldre har tid til å sitte ned sammen med henne. Du kan gjerne i samme slengen si at det er litt travelt akkurat rundt middagslaging og i den tiden resten av familien kommer hjem, så kanskje venninnen kunne gådd hjem til seg selv da? Hvis du spør konkret må han nesten svare.

Jeg spør alltid mine barn om de har spist når de har vært noen steder. Ikke fordi jeg forventer at andre skal fore dem, men jeg spør kanskje mer av vane. Du kan jo si til faren at jentene har tilgang til brødmat etter skoletid, utover det spiser dere middag kl 5 feks.

Jeg tror personlig jeg ville stilt opp om faren hadde behov for barnepass på kveldstid også....selv om jeg kanskje hadde måttet svelge en kamel i ny og ne. Ungene blir tross alt større. Av person er jeg nok ganske barnevennlig, her er ofte barn til middag og kvelds og jeg er ofte barnepasser for både store og små. Noe andre foreldre har benyttet seg av, noen mer, andre mindre..

[Gjest Skilte foreldre]

Så lenge jentene hadde vært gode venner og ting fungerte greit mens jeg var på jobb, ville jeg ikke lagt så stor vekt på resten. At pappaen ikke vil at eksen skal passe deres felles datter når det er hans uke er fullt forståelig. Han ønsker nok å få ting til å fungere uten innblanding fra henne. Jeg er selv skilt og har barn. Vi samarbeider greit om barna, men min tid er min tid og når barna er hos pappa er det han som styrer. Det er greiest for barna å ha det slik mener vi.

Når det gjelder leksene ville jeg tatt en prat med faren om dette. Sagt at jenta di gjør lekser senere på dagen når dere foreldre har tid til å sitte ned sammen med henne. Du kan gjerne i samme slengen si at det er litt travelt akkurat rundt middagslaging og i den tiden resten av familien kommer hjem, så kanskje venninnen kunne gådd hjem til seg selv da? Hvis du spør konkret må han nesten svare.

Jeg spør alltid mine barn om de har spist når de har vært noen steder. Ikke fordi jeg forventer at andre skal fore dem, men jeg spør kanskje mer av vane. Du kan jo si til faren at jentene har tilgang til brødmat etter skoletid, utover det spiser dere middag kl 5 feks.

Jeg tror personlig jeg ville stilt opp om faren hadde behov for barnepass på kveldstid også....selv om jeg kanskje hadde måttet svelge en kamel i ny og ne. Ungene blir tross alt større. Av person er jeg nok ganske barnevennlig, her er ofte barn til middag og kvelds og jeg er ofte barnepasser for både store og små. Noe andre foreldre har benyttet seg av, noen mer, andre mindre..

''Jeg tror personlig jeg ville stilt opp om faren hadde behov for barnepass på kveldstid også....selv om jeg kanskje hadde måttet svelge en kamel i ny og ne''

Hvorfor er det mer naturlig at jeg stiller opp enn at moren gjoer det? Du mener at en uke hver er saa viktig at det er mer naturlig aa ta bruk andre? Du maa ogsaa tenke paa at moren er hjemmevaerende. Det er ikke jeg.

''Ungene blir tross alt større. Av person er jeg nok ganske barnevennlig, her er ofte barn til middag og kvelds og jeg er ofte barnepasser for både store og små. Noe andre foreldre har benyttet seg av, noen mer, andre mindre''

Jo takk, men 3 barn hvor to av dem er store saa kjenner jeg godt til det. Her har vaert mange unger til middag og overnatting og det er greit, men det er naar det blir en daglig foreteelse at jeg synes det blir slitsomt.

Jeg har vaert gjennom dette foer med at barn som ikke hadde det saa greit. Som regel byttes det paa og mine unger spiser ogsa andre steder, saa det er ikke det jeg klager over.

Det er mer at det etableres som en fast ordning jeg vil proeve aa unngaa. Jeg har vaert gjennom dette foer med annet barn og dette barnet hadde det ikke saa bra, saa da gjorde jeg det gladelig. Naa er jeg mindre motivert.

[Gjest HuGs]

Vedr. leksene, så kan du si som det er, at jeg har akkurat kommet hjem fra jobb selv, og leksene vil jeg gjerne at jenta mi skal gjøre mens jeg har overoppsynet, slik at jeg kan følge med. Eller noe lignende.

Vedr. 'pass' av jenta på kvelder, så si at selv om det ikke er noe ekstra jobb for deg, så er du ofte sliten etter jobb, og trenger ro. Han får vente å trene til han har barn som kan klare seg selv, hvis han ikke kan/vil samarbeide med mora.

[Gjest prust]

Takk for tips:) Du staar vel ikke hjemme paa doera hos de samme menneskene naermest hver dag for aa forhoere deg om ungene dine har spist?

Nei, absolutt ikke. Sjelden jeg henter ungene hjemme hos vennene deres. De kommer hjem selv.

[Gjest Bettan S]

Ja, ikke dumt det forslaget, men jeg kom paa et annet.

Tror jeg begynner aa sende jenta hjem med det samme jeg kommer hjem fra jobb, slik at jeg unngaar at han staar paa doera mi hver dag:) Jeg synes det er litt slitsomt og maatte avbryte middagslagingen for aa bruke tid paa aa samtale i gangen hver dag. Av og til er selvsagt greit, men det skjer for ofte.

Høres ut som en god ide. Litt uhøflig at han spør om hun har spist noe, men mulig han bare lurer på om når hun bør ha mat neste gang.

Send jenta hjem når dere ikke orker. Og ha henne der når du orker.

Selv har vi åpne dører. Men jeg sier fra når jeg blir lei. Barna går hjem og gjør lekser før vi kommer. Jeg synes det er fint. Så hjelper vi heller med det som ungene ikke har forstått når vi kommer hjem.

[Speak]

Dette er ganske drøyt. Her synes jeg faktisk at du bør ta en skikkelig snakk med han (uten at ungene er her)

Fortell at du ikke har noe ansvar for hans datter. Verken med lekser, mat eller å være til stede for henne.

Si også i fra at de ikke alltid kan være hos deg, men at de må være hos han også.

Og si nei når han spør om barnevakt for å trene. Si at dere nå trenger å være alene for å få gjort lekser osv.

Med snakk først + å følge opp dette senere, så bør han vel forstå etter hvert. Jeg hadde definitivt ikke orket å ha det slik!!!!