Forventet at jeg skal stille i begravelse?

[Gjest bør jeg stille?]

Har en venninne som nettopp mistet samboeren sin i en ulykke.

Tidligere møttes vi bare gjennom en felles aktivitet vi gikk på men da jeg var gravid for ca 7 mnd siden tok vi opp kontakten igjen og vi var på cafe sammen med en felles venninne. Og da jeg fikk barn for 5 mnd siden kom hun på barselbesøk og hadde med et klesplagg i gave. Ettter det har vi også gått en tur sammen bare oss to. Utover dette har vi ikke mye kontakt, men snakkes av og til på facebook. Er noen måneder siden sist vi treffes. Samboeren hennes har jeg aldri møtt og jeg har heller aldri vært hjemme hos henne. Men jeg var invitert på en innflytningsfest de skulle hatt snart. Tror dere hun syns det er rart om jeg ikke stiller i begravelsen? Eneste grunnen til at jeg fikk vite at han hadde omkommet var via statusen hennes på facebook, samme med tidspunktet for begravelsen. Jeg har kondolert både på fb og på sms da. Må si at jeg ikke har så lyst til å stille i og med at vi ikke r bestevenninner liksom.

[Gjest prust]

Jeg hadde helt klart gått i den begravelsen.

[candyqueen_83]

Jeg hadde møtt opp i begravelsen.

[AAA]

Det er vel ingen som går i begravelse for sin egen fornøyelses skyld. Du bør gå for din venninne. Hvis bare bestevenninnen skulle gått hadde det blitt stusselig gitt.

[Gjest bør jeg stille?]

Det er vel ingen som går i begravelse for sin egen fornøyelses skyld. Du bør gå for din venninne. Hvis bare bestevenninnen skulle gått hadde det blitt stusselig gitt.

Da må jeg isåfall ha med babyen min for har ingen barnevakt. Er ikke det litt dumt med en skrikende baby og barnevogn i begravelse?

[EnolaGay]

Jeg hadde ikke stilt i begravelse til noen så ukjente med et barn. Jeg hadde heller sendt en blomst/krans med hilsen. Og så hadde jeg tatt kontakt med henne privat så snart det lot seg gjøre og heller spurt henne om det var noe jeg kunne gjøre for henne. Evnt. invitert på en tur i sola og en prat...

[Gjest bør jeg stille?]

Jeg hadde ikke stilt i begravelse til noen så ukjente med et barn. Jeg hadde heller sendt en blomst/krans med hilsen. Og så hadde jeg tatt kontakt med henne privat så snart det lot seg gjøre og heller spurt henne om det var noe jeg kunne gjøre for henne. Evnt. invitert på en tur i sola og en prat...

Men hva er skikken da? Har knapt vært i en begravelse i hele mitt liv. Sender jeg en sms på forhånd og sier at jeg ikke kan komme? Eller sender jeg bare en krans og tar opp kontakten igjen senere når det har gått litt tid? Hun er jo ikke en så nær venninne at vi har pleid å ringe hverandre, derfor syns jeg det iallefall er vanskelig å skulle ringe henne nå midt opp i dette. Og hva skal det stå på kransen?

[AAA]

Da må jeg isåfall ha med babyen min for har ingen barnevakt. Er ikke det litt dumt med en skrikende baby og barnevogn i begravelse?

Kommer litt an på hvordan det er der begravelsen skal være. Mange steder er det ikke noe problem å sette seg helt bakerst sånn at en kan gå ut hvis barnet skriker.

Det greieste hadde selvsagt vært hvis du fikk noen til å passe barnet den lille timen begravelsen varer. Men det er ikke alltid like lett å få til, forstår jo det.

[Gjest bør jeg stille?]

Kommer litt an på hvordan det er der begravelsen skal være. Mange steder er det ikke noe problem å sette seg helt bakerst sånn at en kan gå ut hvis barnet skriker.

Det greieste hadde selvsagt vært hvis du fikk noen til å passe barnet den lille timen begravelsen varer. Men det er ikke alltid like lett å få til, forstår jo det.

Aner ikke hvordan det ser ut i kapellet, selvom det er rett ved her jeg bor. Har aldri vært der.

Og får dessverre ikke barnepass i og med at det er midt på dagen, så da må jeg ta ham med. Og han er skikkelig skravlete om dagen, og koseskriker og hyler hele tiden. Er litt redd det skal ødelegge da og bare bi pinlig

[zellica]

Jeg tror jeg hadde møtt til begravelsen hvis det hadde vært mulig å få til praktisk sett.

Krans ville jeg ikke ha sendt. Da heller en kondolansehilsen hjem. Feks en kurv med tørrvarer, eller godsaker. Eller en ferdig middag.

Minnegaver er også flott.

Grunnen til at jeg ikke anbefaler krans, er fordi jeg har vært i flere begravelser i det siste hvor kransene og blomstene ble kastet rett etter begravelsen. De sørgende fikk faktisk ikke anledning til å se blomstene, før de gikk i bosset.:-(

Da er det bedre å bruke pengene på en minnegave eller noe som kan komme familien til gode i tiden etter begravelsen.

[-ssi]

Jeg tror jeg hadde gått hvis jeg hadde mulighet til det, dvs hvis ikke sjefen satte seg på bakbeina. I alle tilfelle ville jeg sendt en blomst til din venninne med en liten personlig hilsen. Altså til henne personlig, ikke til begravelsen.

[Dorthe]

Jeg hadde ikke gått, men nå er ikke jeg den som stiller mest i begravelser heller. Jeg går bare hvis jeg vil og jeg kjenner avdøde.

[frosken]

Men hva er skikken da? Har knapt vært i en begravelse i hele mitt liv. Sender jeg en sms på forhånd og sier at jeg ikke kan komme? Eller sender jeg bare en krans og tar opp kontakten igjen senere når det har gått litt tid? Hun er jo ikke en så nær venninne at vi har pleid å ringe hverandre, derfor syns jeg det iallefall er vanskelig å skulle ringe henne nå midt opp i dette. Og hva skal det stå på kransen?

Ingen grunn til å ringe eller sende krans, men hvis du får det til så ville jeg stilt opp i begravelsen. Bare vært der og gått når det var over.

[BobbyPeru]

Hvis du ikke har lyst til å stille - så stiller du ikke.

[Babette]

Jeg ville ikke ha gått i begravelsen til et menneske jeg ikke kjente. Og jeg kan ikke tenke meg at venninnen din reagerer på det hvis du ikke er der.

[Gjest Lotus77]

Jeg hadde en lignende problemstilling da jeg var 18,

en god venninne i klassen (men ikke bestevenninne)

hadde mistet moren sin i kreft, dødsfallet var egentlig forventet.

Men jeg og denne venninne hadde kun vært venninne et par år og jeg hadde aldri møtt moren hennes og kjente kun denne venninnen...

Jeg følte at jeg kom til å føle meg som en inntrenger i begravelsen, så det endte med at jeg ikke stilte...

men har jo angret i ettertid og tenkt at jeg burde vært der. Jeg var jo så ung den gangen... hadde sikkert tenkt annerledes nå.

Skjønt hun hadde neppe sett at jeg var der.

Mange år senere mistet jeg min egen far

og et par venninner hadde kommet,

det fikk jeg vite først etterpå...

men det var så mange i begravelsen, det var en del naboer osv

men jeg så dem bare i forbifarten,

jeg var så opptatt av sorgen at jeg ikke la merke til hvem som var - eller ikke var der.

Men syns selvsagt det var fint at de stilte opp.

[EnolaGay]

Men hva er skikken da? Har knapt vært i en begravelse i hele mitt liv. Sender jeg en sms på forhånd og sier at jeg ikke kan komme? Eller sender jeg bare en krans og tar opp kontakten igjen senere når det har gått litt tid? Hun er jo ikke en så nær venninne at vi har pleid å ringe hverandre, derfor syns jeg det iallefall er vanskelig å skulle ringe henne nå midt opp i dette. Og hva skal det stå på kransen?

Jeg ville sendt en krans, du kan ringe en blomsterbutikk og be dem ordne det, de har noen standard fraser de bruker på slike som man ikke kjenner så godt. De sørger oftest for levering også.

For eksempel "En siste hilsen fra***"

Og så ville jeg ringt, ikke sendt sms. En uke eller to etter, og spurt hvordan har du det, jeg har tenkt mye på deg osv. Og jeg ville sagt rett ut at jeg var usikker ang begravelsen så jeg lot være på grunn av barnet osv. Jeg tror at ofte så er det slik at man lager seg en hel masse problemer fordi man er så redd for å gjøre feil... Så det faktum at man bryr seg drukner i formaliteter.

Jeg tror damen vil sette pris på at du bryr deg. Og en slik henvendelse etter at det verste har lagt seg er vel så mye verdt. Fordi ofte sitter den som har mistet noen igjen med tapet sitt, mens alle andre går videre etter begravelsen. Da kan det være godt å få snakke og oppleve med en som ikke har det fullt så travelt med å "normalisere" hverdagen. Du er ikke så nært så for deg er det vel ok å la henne "henge igjen" litt i sorgen. Om du skjønner hva jeg mener?

Hva ville du selv satt pris på i en slik situasjon? Hvordan ville du ønsket det? Ville du tenkt på alle de bekjente du har, som kanskje bryr seg mer enn du greier å ta inn i en slik situasjon? Folk som liker deg men ikke vil være til bry...

[Gjest Sinbad Sjøfareren]

Jeg ville sendt en krans, du kan ringe en blomsterbutikk og be dem ordne det, de har noen standard fraser de bruker på slike som man ikke kjenner så godt. De sørger oftest for levering også.

For eksempel "En siste hilsen fra***"

Og så ville jeg ringt, ikke sendt sms. En uke eller to etter, og spurt hvordan har du det, jeg har tenkt mye på deg osv. Og jeg ville sagt rett ut at jeg var usikker ang begravelsen så jeg lot være på grunn av barnet osv. Jeg tror at ofte så er det slik at man lager seg en hel masse problemer fordi man er så redd for å gjøre feil... Så det faktum at man bryr seg drukner i formaliteter.

Jeg tror damen vil sette pris på at du bryr deg. Og en slik henvendelse etter at det verste har lagt seg er vel så mye verdt. Fordi ofte sitter den som har mistet noen igjen med tapet sitt, mens alle andre går videre etter begravelsen. Da kan det være godt å få snakke og oppleve med en som ikke har det fullt så travelt med å "normalisere" hverdagen. Du er ikke så nært så for deg er det vel ok å la henne "henge igjen" litt i sorgen. Om du skjønner hva jeg mener?

Hva ville du selv satt pris på i en slik situasjon? Hvordan ville du ønsket det? Ville du tenkt på alle de bekjente du har, som kanskje bryr seg mer enn du greier å ta inn i en slik situasjon? Folk som liker deg men ikke vil være til bry...

Jeg synes det er litt rart å sende krans og en "siste hilsen" til en person man aldri har møtt.

Jeg synes det på en måte "devaluerer" kransene og hilsningene fra venner og nær familie som virkelig sørger over at avdøde har gått bort.

Men jeg har også liten erfaring med dette.

[Gjest Sinbad Sjøfareren]

Jeg synes det er litt rart å sende krans og en "siste hilsen" til en person man aldri har møtt.

Jeg synes det på en måte "devaluerer" kransene og hilsningene fra venner og nær familie som virkelig sørger over at avdøde har gått bort.

Men jeg har også liten erfaring med dette.

Du kan heller sende noe til din veninne og skrive at du kondolerer eller noe. (Det var kanskje det de andre mente også?)

[Gjest Califlower 12]

Siden du ikke kjenner samboeren så tenker jeg det er ok å ikke dra i begravelsen. Men jeg synes du skal skrive et kondolansekort til henne og heller la det være opp til henne om hun ønsker kontakt med deg. På en måte kan det også oppfattes som litt innvaderende å stille i en begravelse når en ikke har noen link til vedkommende. Noe annet hadde vært om dere var bestevenninner.

hvis dere snakkes senere så kan du ta det opp med henne, at du var usikker på om du skulle gå i begravelsen siden du ikke kjente han og at du lurte på om de syntes det var innvaderende.