Talefeil i offentlige stillingej!

[Gjest obsejvatøjen]

Mejkelig nok jegistjejej jeg at fleje pejsonej som skal uttale seg om en sak, og fjemståj som fagpejson/pjofesjonell - haj feil uttale av ÆJ.

Jeg hengej mej nesten mej opp i måten pejsonen uttalej ojdene enn budskapet i det h*n siej.

Jeg syns det højes mejkelig ut at en voksen pejson i en slik stilling ikke kan uttale æj'en ojdentlig. Hadde det væjt meg, tjoj jeg at jeg ville søkt hjelp foj talefeilen og jobbet ihejdig foj å jobbe vekk denne...

Ej det baje meg ellej hva tenkej deje om dette?

[Gjest harikkenickfortiden]

Det har faktisk jeg også lagt merke til. Er utrolig at ikke slike folk kan få hjelp av logoped til å snakke rent/rett. Barn som sliter med uttalen, får som regel hjelp. Er det for sent å hjelpe når en blir voksen?

Og en annen tanke jeg har, er da jeg hørte at en av lærerne på videregående stammet. Kan virkellig en person som har et veldig stort problem med stamming (ikke bare når vedkommende var nervøs), være lærer? Hvis jeg skulle sitte i 7 timer pr dag og hørt på en person som stammet mye, så hadde jeg hatt problemer.

Og jeg regner med at nå får jeg mye kritikk, for å ha fordommer mot folk som stammer. Og kanskje jeg har det, men jeg mener bare at det må være tungt å høre på en person som stammer dag ut og dag inn, spesielt når denne personen må snakke hele tiden.

og, en ting til: kan en person med dysleksi være norsklærer? kjenner en lærer som har en kollega som har dysleksi. hun synes det er helt for galt at denne personen skal lære 1.klassinger å lese og skrive. på tavla kan de andre lærerne se at hun skriver feil, og dette blir jo lært videre til barna! hva mener andre om det?

[Gjest solfryd]

Helt enig! Synes de virker "dumme" hvis de har slik talefeil. Akkurat som om de har kjøpt sin høye stilling på postordre eller noe.

helt enig i at de burde prøve å få bukt med talefeilen sin. Hvis ikke det går, må det jo være et eller annet galt med personen?

[Gjest solfryd]

Det har faktisk jeg også lagt merke til. Er utrolig at ikke slike folk kan få hjelp av logoped til å snakke rent/rett. Barn som sliter med uttalen, får som regel hjelp. Er det for sent å hjelpe når en blir voksen?

Og en annen tanke jeg har, er da jeg hørte at en av lærerne på videregående stammet. Kan virkellig en person som har et veldig stort problem med stamming (ikke bare når vedkommende var nervøs), være lærer? Hvis jeg skulle sitte i 7 timer pr dag og hørt på en person som stammet mye, så hadde jeg hatt problemer.

Og jeg regner med at nå får jeg mye kritikk, for å ha fordommer mot folk som stammer. Og kanskje jeg har det, men jeg mener bare at det må være tungt å høre på en person som stammer dag ut og dag inn, spesielt når denne personen må snakke hele tiden.

og, en ting til: kan en person med dysleksi være norsklærer? kjenner en lærer som har en kollega som har dysleksi. hun synes det er helt for galt at denne personen skal lære 1.klassinger å lese og skrive. på tavla kan de andre lærerne se at hun skriver feil, og dette blir jo lært videre til barna! hva mener andre om det?

''Kan virkellig en person som har et veldig stort problem med stamming (ikke bare når vedkommende var nervøs), være lærer?''

Lurer jeg også på. Da jeg gikk på lærerskolen for noen få år siden var det en godt voksen mann på omskolering fra nav i klassen min. Han hadde dysleksi! Men norsklærer ville han bli!

*rister på hodet*

[Gjest obsejvatøjen]

Det har faktisk jeg også lagt merke til. Er utrolig at ikke slike folk kan få hjelp av logoped til å snakke rent/rett. Barn som sliter med uttalen, får som regel hjelp. Er det for sent å hjelpe når en blir voksen?

Og en annen tanke jeg har, er da jeg hørte at en av lærerne på videregående stammet. Kan virkellig en person som har et veldig stort problem med stamming (ikke bare når vedkommende var nervøs), være lærer? Hvis jeg skulle sitte i 7 timer pr dag og hørt på en person som stammet mye, så hadde jeg hatt problemer.

Og jeg regner med at nå får jeg mye kritikk, for å ha fordommer mot folk som stammer. Og kanskje jeg har det, men jeg mener bare at det må være tungt å høre på en person som stammer dag ut og dag inn, spesielt når denne personen må snakke hele tiden.

og, en ting til: kan en person med dysleksi være norsklærer? kjenner en lærer som har en kollega som har dysleksi. hun synes det er helt for galt at denne personen skal lære 1.klassinger å lese og skrive. på tavla kan de andre lærerne se at hun skriver feil, og dette blir jo lært videre til barna! hva mener andre om det?

''Det har faktisk jeg også lagt merke til. Er utrolig at ikke slike folk kan få hjelp av logoped til å snakke rent/rett. Barn som sliter med uttalen, får som regel hjelp. Er det for sent å hjelpe når en blir voksen?''

Det tror jeg ikke. Vi lærer da fremmede språk? Det kan selvsagt være hardere å plukke vekk talefeil som er såpass innlært og automatisert enn hos barn som er relativt "ferske", men den kampen med meg selv ville jeg tatt!!

''Og en annen tanke jeg har, er da jeg hørte at en av lærerne på videregående stammet. Kan virkellig en person som har et veldig stort problem med stamming (ikke bare når vedkommende var nervøs), være lærer? Hvis jeg skulle sitte i 7 timer pr dag og hørt på en person som stammet mye, så hadde jeg hatt problemer.''

Jeg hadde også fått problemer med det. Barnet mitt gikk en periode til psykolog, som var tysk og hadde STERK aksent.... Det gikk en tid, så ville h*n ikke gå dit mer, fordi h*n ble så sliten av å konsentrere seg om hva han sa - han snakket veldig hakkete og "sammenbitt" - nærmest SPYTTET ordene ut.. Synd at unger ikke får det de bør, ut av behandlingen/undervisningen, men heller henger seg opp i uttalen...

''Og jeg regner med at nå får jeg mye kritikk, for å ha fordommer mot folk som stammer. Og kanskje jeg har det, men jeg mener bare at det må være tungt å høre på en person som stammer dag ut og dag inn, spesielt når denne personen må snakke hele tiden.''

Fra meg får du heller full støtte.

''og, en ting til: kan en person med dysleksi være norsklærer? kjenner en lærer som har en kollega som har dysleksi. hun synes det er helt for galt at denne personen skal lære 1.klassinger å lese og skrive. på tavla kan de andre lærerne se at hun skriver feil, og dette blir jo lært videre til barna! hva mener andre om det?''

HELT på trynet, og noen=kollegaer eller REKTOR (som bør få beskjed av andre lærere) bør ha guts til å si klart og tydelig fra til denne personen. Det er helt sikkert andre ting enn lese-og skriveopplæring hun kan gjøre... Hun er sikkert en god lærer, men noen begrensninger har man når man har dysleksi, og da hjelper det dessverre ikke å være en god _lærer_!!

[Gjest obsejvatøjen]

Helt enig! Synes de virker "dumme" hvis de har slik talefeil. Akkurat som om de har kjøpt sin høye stilling på postordre eller noe.

helt enig i at de burde prøve å få bukt med talefeilen sin. Hvis ikke det går, må det jo være et eller annet galt med personen?

''Helt enig! Synes de virker "dumme" hvis de har slik talefeil. Akkurat som om de har kjøpt sin høye stilling på postordre eller noe.''

Hehe. Så langt har jeg vel ikke dratt den, men jeg irriterer meg kraftig iallefall!

''helt enig i at de burde prøve å få bukt med talefeilen sin. Hvis ikke det går, må det jo være et eller annet galt med personen?'' Det kan hende at det er for krevende for en voksen person å endre på helt innlærte lyder som er automatisert.. Men jeg tror at - hvis du er bevisst på dette og skikkelig motivert - så vil de fleste klare det, iallefall dempe feiltalen. Men jeg er ingen logoped. Er bare opptatt av forholdsvis riktig uttale..

[tonie]

Det har faktisk jeg også lagt merke til. Er utrolig at ikke slike folk kan få hjelp av logoped til å snakke rent/rett. Barn som sliter med uttalen, får som regel hjelp. Er det for sent å hjelpe når en blir voksen?

Og en annen tanke jeg har, er da jeg hørte at en av lærerne på videregående stammet. Kan virkellig en person som har et veldig stort problem med stamming (ikke bare når vedkommende var nervøs), være lærer? Hvis jeg skulle sitte i 7 timer pr dag og hørt på en person som stammet mye, så hadde jeg hatt problemer.

Og jeg regner med at nå får jeg mye kritikk, for å ha fordommer mot folk som stammer. Og kanskje jeg har det, men jeg mener bare at det må være tungt å høre på en person som stammer dag ut og dag inn, spesielt når denne personen må snakke hele tiden.

og, en ting til: kan en person med dysleksi være norsklærer? kjenner en lærer som har en kollega som har dysleksi. hun synes det er helt for galt at denne personen skal lære 1.klassinger å lese og skrive. på tavla kan de andre lærerne se at hun skriver feil, og dette blir jo lært videre til barna! hva mener andre om det?

Snodige talefeil bryr jeg meg ikke så mye om. Det kan til og med være litt underholdende:) De tingene du nevner er mye verre, synes jeg. En med dysleksi burde ha vett til å velge et annet yrke enn norsklærer! Visse yrker burde vært off limits for dyslektikere, på samme måte som noen yrker er det for svaksynte.

Jeg tror jeg kunne blitt halvgal hvis jeg måtte ha en foreleser som stammet kraftig.

[Gjest prust]

Utrolig bra skrevet :-D

Ja, jeg holder med deg - jeg irriterer meg veldig over mennesker som ikke har R som snakker offentlig, og henger meg mer opp i det enn det de faksitk ønsker å formidle. Anniken Huitfelt er en av dem.

Fatter ikke at de ikke tar seg selv i nakken og lærer seg riktig uttale.

Min far var audiopedagog (lærer for hørselshemmede) da han jobbet (er pensjonist nå). Han lesper litt, og jeg synes jo det er litt merkelig at han ikke fikset på S'en da han startet i yrket sitt.

[siameser]

Oi, dette traff et sårt punkt.

Jeg har samme talefeil, pga. en mindre misdannelse i munnen som ikke ble operert før jeg var i tenårene. På skolen ble jeg plaget fordi jeg så rar ut og snakket litt feil, dessuten hadde jeg en annen dialekt enn de andre.

Det tok meg lang, lang tid å overbevise meg selv om at jeg var et normalt menneske, på tross av den lille talefeilen...og at jeg ikke var tilbakestående, selv om jeg hadde resultater over gjennomsnittet på skolen.

Er du sikker på at personen du har hørt ikke for eksempel har kunstige tenner? Kanskje han har vært utsatt for en ulykke? Jeg tviler ikke på at de er kvalifisert for stillingen...

[siameser]

Utrolig bra skrevet :-D

Ja, jeg holder med deg - jeg irriterer meg veldig over mennesker som ikke har R som snakker offentlig, og henger meg mer opp i det enn det de faksitk ønsker å formidle. Anniken Huitfelt er en av dem.

Fatter ikke at de ikke tar seg selv i nakken og lærer seg riktig uttale.

Min far var audiopedagog (lærer for hørselshemmede) da han jobbet (er pensjonist nå). Han lesper litt, og jeg synes jo det er litt merkelig at han ikke fikset på S'en da han startet i yrket sitt.

Irriterer du deg også over f.eks. butikkekspeditører som har talefeil? Jeg må innrømme at dette kom som et lite sjokk.

[Gjest prust]

Irriterer du deg også over f.eks. butikkekspeditører som har talefeil? Jeg må innrømme at dette kom som et lite sjokk.

Nei, det gjør jeg ikke. Det er i tv-debatter og tv-intervjuer jeg legger mest merke til det.

Og jeg har ALDRI tenkt tanken som en eller annen skrev har, at de skulle være mindre kvalifisert for stillingen sin, eller være "dumme" eller noe sånt.

Men jeg tenker litt slik at dersom du er en offentlig person og uttaler deg offentlig, så er det om å gjør å snakke på en slik måte at budskapet ditt blir oppfattet korrekt, og da kan det være lurt å rette på uvaner en har gjort seg språklig.

Å bruke dialekten sin offentlig synes jeg er helt flott.

Dersom en har en skade i munnen, kan en selvsagt ikke rette på uttalen - jeg tenker her på de som har feil uttale som en uvane. Jeg har en onkel med leppe- og ganespalte som har en noe spesiell uttale, men jeg har jo aldri tenkt tanken på at jeg skulel ta ham mindre seriøst enn andre jeg kjenner.

[Gjest SSSusanne]

Jeg har sjøl en talefeil av annen type som delvis har gjort at jeg har holdt meg unna alle sammenhenger der man må ta ordet. Jeg kunne aldri havna i det du kaller en "offentlig stilling" der man må uttale seg i media.

Synes heller det er tøft at folk tar synlige samfunnsposisjoner, også MED talefeil, selv om det er til plage for obsejvatøjen.

[Gjest obsejvatøjen]

Oi, dette traff et sårt punkt.

Jeg har samme talefeil, pga. en mindre misdannelse i munnen som ikke ble operert før jeg var i tenårene. På skolen ble jeg plaget fordi jeg så rar ut og snakket litt feil, dessuten hadde jeg en annen dialekt enn de andre.

Det tok meg lang, lang tid å overbevise meg selv om at jeg var et normalt menneske, på tross av den lille talefeilen...og at jeg ikke var tilbakestående, selv om jeg hadde resultater over gjennomsnittet på skolen.

Er du sikker på at personen du har hørt ikke for eksempel har kunstige tenner? Kanskje han har vært utsatt for en ulykke? Jeg tviler ikke på at de er kvalifisert for stillingen...

Beklager at du ble sår pga innlegget mitt. Det var ikke meningen. Klart det kan være (fysiske) årsaker til at en person prater utydelig eller litt "uriktig" på en eller annen måte.

Jeg reagerer ikke negativt på dette dersom jeg møter mennesker med talefeil i hverdagen (men jeg registrerer det).

Jeg registrerer også at barn ofte tar etter sine foreldre med talefeil (feks min samboer lesper lett innimellom når han blir ivrig, som hans mor gjør, min svigerinne mangler R (sier ÆJ), og det samme hennes datter.) Jeg registrerer det men tenker ikke voldsomt mye over det.

Det jeg snakker om er folk i offentlige stillinger. Disse kan selvsagt også ha en fysisk årsak til sin talefeil, hva vet jeg.

Jeg har hørt (vet ikke om det stemmer) at mange av disse "diplomatbarna" fra vestkanten (som ofte havner i lignende høye stillinger som sine foreldre) hadde barnepike® fra sørlandet, og at det derfor er en høy andel av vestkant-folk som har slik talefeil. Aner ikke om dette stemmer, men det er jo litt interessant hvis det er tilfelle..

[Gjest prust]

Beklager at du ble sår pga innlegget mitt. Det var ikke meningen. Klart det kan være (fysiske) årsaker til at en person prater utydelig eller litt "uriktig" på en eller annen måte.

Jeg reagerer ikke negativt på dette dersom jeg møter mennesker med talefeil i hverdagen (men jeg registrerer det).

Jeg registrerer også at barn ofte tar etter sine foreldre med talefeil (feks min samboer lesper lett innimellom når han blir ivrig, som hans mor gjør, min svigerinne mangler R (sier ÆJ), og det samme hennes datter.) Jeg registrerer det men tenker ikke voldsomt mye over det.

Det jeg snakker om er folk i offentlige stillinger. Disse kan selvsagt også ha en fysisk årsak til sin talefeil, hva vet jeg.

Jeg har hørt (vet ikke om det stemmer) at mange av disse "diplomatbarna" fra vestkanten (som ofte havner i lignende høye stillinger som sine foreldre) hadde barnepike® fra sørlandet, og at det derfor er en høy andel av vestkant-folk som har slik talefeil. Aner ikke om dette stemmer, men det er jo litt interessant hvis det er tilfelle..

Jeg tror det er noe i det at dersom barn på Østlandet har foreldre eller andre med sterk innflytelse på hverdagen, som skarrer, så får de denne merkelig R'en. Kjenner til flere som har det slik.

[Gjest obsejvatøjen]

Jeg har sjøl en talefeil av annen type som delvis har gjort at jeg har holdt meg unna alle sammenhenger der man må ta ordet. Jeg kunne aldri havna i det du kaller en "offentlig stilling" der man må uttale seg i media.

Synes heller det er tøft at folk tar synlige samfunnsposisjoner, også MED talefeil, selv om det er til plage for obsejvatøjen.

''Jeg har sjøl en talefeil av annen type som delvis har gjort at jeg har holdt meg unna alle sammenhenger der man må ta ordet. Jeg kunne aldri havna i det du kaller en "offentlig stilling" der man må uttale seg i media. ''

Ja det er det jeg mener, mediarelaterte offentlige stillinger. Det er jo viktig at budskapet kommer tydelig frem.. Men synd hvis en talefeil hindrer deg i å ta ordet - iallefall i sammenhenger der du føler du kunne hatt mye å bidra med! Er det komplekser som gjør dette, og har du gjort noe for å "jobbe vekk" talefeilen? Bare lurer, mener ikke å være frekk eller såre

''Synes heller det er tøft at folk tar synlige samfunnsposisjoner, også MED talefeil, selv om det er til plage for obsejvatøjen''

Det er selvsagt bedre at folk med agenda kommer til orde, uansett hvordan de prater. Jeg har nok lett for å henge meg opp i det, andre tenker vel ikke over det i det hele tatt... Det er ikke til voldsom plage for meg, i såfall vet jeg hvor MUTE knappen er. Så ille er det ikke for meg.

Men som harikkenickfortiden skrev under her - hva med en "stammer" som skal forelese, eller som jeg skrev - en psykolog med sterk aksent - så uttalt at man ikke klarer å henge med i det personen sier?

[Gjest obsejvatøjen]

Jeg tror det er noe i det at dersom barn på Østlandet har foreldre eller andre med sterk innflytelse på hverdagen, som skarrer, så får de denne merkelig R'en. Kjenner til flere som har det slik.

Interessant.. Ja det er sikkert noe i det. Jeg har jobbet på vestkanten så jeg vet om flere familier der det var lignende talefeil.

[laban]

Beklager at du ble sår pga innlegget mitt. Det var ikke meningen. Klart det kan være (fysiske) årsaker til at en person prater utydelig eller litt "uriktig" på en eller annen måte.

Jeg reagerer ikke negativt på dette dersom jeg møter mennesker med talefeil i hverdagen (men jeg registrerer det).

Jeg registrerer også at barn ofte tar etter sine foreldre med talefeil (feks min samboer lesper lett innimellom når han blir ivrig, som hans mor gjør, min svigerinne mangler R (sier ÆJ), og det samme hennes datter.) Jeg registrerer det men tenker ikke voldsomt mye over det.

Det jeg snakker om er folk i offentlige stillinger. Disse kan selvsagt også ha en fysisk årsak til sin talefeil, hva vet jeg.

Jeg har hørt (vet ikke om det stemmer) at mange av disse "diplomatbarna" fra vestkanten (som ofte havner i lignende høye stillinger som sine foreldre) hadde barnepike® fra sørlandet, og at det derfor er en høy andel av vestkant-folk som har slik talefeil. Aner ikke om dette stemmer, men det er jo litt interessant hvis det er tilfelle..

Den der barnepike-teorien er en anelse utdatert. Disse ungene har au pair fra Filippinene nå, så det er nok ikke sørlands-r som er mest framtredende.

Men mange barn som vokser opp med både skarring og rulle-r i familien, ender opp med en litt uklar mellomting. De fleste "bestemmer seg" i tidlig skolealder, men noen blir hengende med en slags j-lyd. Rulle-r er ikke noen lett lyd, så det er ikke alle som klarer å få den på plass.

[Gjest prust]

Den der barnepike-teorien er en anelse utdatert. Disse ungene har au pair fra Filippinene nå, så det er nok ikke sørlands-r som er mest framtredende.

Men mange barn som vokser opp med både skarring og rulle-r i familien, ender opp med en litt uklar mellomting. De fleste "bestemmer seg" i tidlig skolealder, men noen blir hengende med en slags j-lyd. Rulle-r er ikke noen lett lyd, så det er ikke alle som klarer å få den på plass.

Ja, jeg kjenner flere her i Kristiansand som har hatt de første årene sine på Østlandet (og dermed fått rulle-R), og har beholdt den, men overtatt Kristiansands-dialekten etter noen år. Høres litt snodig ut, men akkurat det synes jeg er mer sjarmerende enn omvendt.

[Gjest obsejvatøjen]

Den der barnepike-teorien er en anelse utdatert. Disse ungene har au pair fra Filippinene nå, så det er nok ikke sørlands-r som er mest framtredende.

Men mange barn som vokser opp med både skarring og rulle-r i familien, ender opp med en litt uklar mellomting. De fleste "bestemmer seg" i tidlig skolealder, men noen blir hengende med en slags j-lyd. Rulle-r er ikke noen lett lyd, så det er ikke alle som klarer å få den på plass.

Haha, ja det er sant. Men de fillipinske sliter vel kanskje med R'en de også?

Kjenner flere barn som har begynt å snakke gebrokkent etter å ha hatt nær omgang med en som snakker gebrokkent (feks kompis i barnehagen). Ganske sprøtt å høre et barn som i utgangspunktet snakker både svært tydelig og er svært verbal, til å bli gebrokken og "forenkle" sitt språk så kompisen skal forstå, unger er utrolig tilpasningsdyktige! Værre er det så klart hvis dette blir hengende i. Vet om foreldre som har byttet skole fordi det var for mange utlendinger der, og det gikk i arabisk og gebrokkent. Men det tilhører kanskje sjeldenhetene. Og er en annen diskusjon.

[Gjest prust]

Haha, ja det er sant. Men de fillipinske sliter vel kanskje med R'en de også?

Kjenner flere barn som har begynt å snakke gebrokkent etter å ha hatt nær omgang med en som snakker gebrokkent (feks kompis i barnehagen). Ganske sprøtt å høre et barn som i utgangspunktet snakker både svært tydelig og er svært verbal, til å bli gebrokken og "forenkle" sitt språk så kompisen skal forstå, unger er utrolig tilpasningsdyktige! Værre er det så klart hvis dette blir hengende i. Vet om foreldre som har byttet skole fordi det var for mange utlendinger der, og det gikk i arabisk og gebrokkent. Men det tilhører kanskje sjeldenhetene. Og er en annen diskusjon.

Jenta mi har gått tre år i barnehage der avdelingsleder er fra et asiatisk land. Hun er ei flott dame og flink og kjærlig mot barna - men hun snakker dårlig norsk til å ha bodd her såpass lenge (minst ti år, kanskje mer) - og det er spesielt R'ene som totalt mangler, men også andre lyder er fraværende eller forvridd. Og jeg merker at ungene tar etter henne.