Fedme, idealer og ansvar

[Gjest Kayia]

Jeg har heller ikke vært 140 kg, men jeg har vært stor nok til å ikke passe tøy og stor nok til å få blikk fra andre. For å si det slik; man skal være sterk for å nyte en is eller noe annet godt ute som andre tar som en selvfølge.

Helt ærlig: Har du aldri sett en sterkt overvektig sitte og spise et eller annet og tenkt "Har ikke du spist nok?" eller noe i den duren?

''Helt ærlig: Har du aldri sett en sterkt overvektig sitte og spise et eller annet og tenkt "Har ikke du spist nok?" eller noe i den duren?'' Jeg skal være ærlig og innrømme at jeg har tenkt "du burde drukket vann og ikke cola til maten" ja, men egentlig har det slått meg at jeg skjelden ser overvektige spise så innmari _mye_. Ofte tenker jeg at de kanskje heller spiser for lite men feil, og rører seg for lite.

[Mary Poppins]

Jeg har heller ikke vært 140 kg, men jeg har vært stor nok til å ikke passe tøy og stor nok til å få blikk fra andre. For å si det slik; man skal være sterk for å nyte en is eller noe annet godt ute som andre tar som en selvfølge.

Helt ærlig: Har du aldri sett en sterkt overvektig sitte og spise et eller annet og tenkt "Har ikke du spist nok?" eller noe i den duren?

''Helt ærlig: Har du aldri sett en sterkt overvektig sitte og spise et eller annet og tenkt "Har ikke du spist nok?" eller noe i den duren?''

Nå vinkler du diskusjonen litt her. Jeg har ingen stedet hevdet at andre ikke tenker sånn. Jeg har til og med sagt at det nok kan være en medvirkende årsak til ulykkeligheten, men ikke hovedårsaken.

For å svare på spørsmålet; Jo jeg tenkte sånn en gang da jeg så en meget overvektig dame sitte på bussen med en stor colaflaske, og to stk snickers i hånden. Alt ble spist/drukket opp i løpet av den 10min lange bussturen.

Ser jeg derimot en meget overvektig person spise en is i parken en deilig solskinnsdag tenker jeg ikke noe over det.

[frosken]

Forresten, så er Jan Thomas et ganske dårlig eksempel å bruke i denne sammenheng. Jan Thomas er flink til å rose kvinner, også de med noen kg for mye, og sier stadigvekk at fyldige pupper og lår er flott! Han gir terningskast i Se&Hør og gir rikelig med komplimenter til de runde så vel som de slanke.

Det at han har sagt til en modell at hun er litt for stor, er fordi i modellverden er man nødt til å være tynn. Det er ikke JT som har lagd de reglene eller satt de idealene, det er motehusene. Sannsynligvis var det mer ment som et velmenende råd.

Videre skriver forfatteren at de færresye kan tenke seg at noen som er overvektig kan være lykkelige. Vel, det kommer jo litt ann på overvekten. Men jeg må innrømme at jeg selv har vanskeligheter for å forstå at en person som veier 140kg kan være lykkelig. Forfatteren veide jo det selv, men slanket bort halve vekten på et år.. hvorfor det mon tro.

''Men jeg må innrømme at jeg selv har vanskeligheter for å forstå at en person som veier 140kg kan være lykkelig. ''

Tja... kanskje kunne personen hatt det bedre uten sin overvekt, men det kan hende at det ikke er innenfor rekkevidde for vedkommende å både holde en lav vekt og samtidig ha et ok liv.

Hvis du ikke kan forestille deg at en sterkt overvektig kan være lykkelig, hva tenker du da om en sterkt funksjonshemmet? Er det umulig å leve et lykkelig liv dersom man f.eks. ser slik ut: http://homesinpalmdalelancaster.com/wp-content/uploads/2009/11/SeanStephenson.3906398682_18f46e34be2.jpg

[frosken]

Jeg er ikke uenig med deg i det. Men jeg synes likevel ikke man kan skylde på omgivelsene eller samfunnet for at man ikke er lykkelig med en vekt på 140kg.

''Jeg er ikke uenig med deg i det. Men jeg synes likevel ikke man kan skylde på omgivelsene eller samfunnet for at man ikke er lykkelig med en vekt på 140kg.''

Det er jeg enig i, men jeg synes han trekker frem et interessant poeng med at det nå er færre ting som er mer skambelagt enn overvekt. At du er en mor som hyler til ungene dine javnt og trutt er blitt mindre kritikkverdig enn at du ikke klarer å være normalvektig.

[Katt-ja]

Jeg er ikke uenig med deg i det. Men jeg synes likevel ikke man kan skylde på omgivelsene eller samfunnet for at man ikke er lykkelig med en vekt på 140kg.

''Men jeg synes likevel ikke man kan skylde på omgivelsene eller samfunnet for at man ikke er lykkelig med en vekt på 140kg.''

Men det er jo forskjell på å være lykkelig, ulykkelig og dypt ulykkelig - og føle seg foraktet av alle. De fleste som veier såpass er nok ikke lykkelige med vekten,- men det er noe med å ikke legge sten til byrden.

[Katt-ja]

På mitt studio (et svært SATS-gym), er det flere med det jeg vil tro er sterk overvekt. Denne fyren veide 140 kilo. Det er flere i denne klassen der jeg trener, og det har alltid vært noen i denne klassen innom i årene jeg har trent der. Det samme har vært tilfelle andre steder jeg har trent (men da på mindre gym).

Jeg er ganske sikker på at disse får god hjelp- og tilpassa opplegg.

Og de fleste av brukerne er nettopp folk som vil ned i vekt, men da de vanlige 10-20-30 kiloene.

Men jeg vet det er veldig mange som tror det kun er helsefreaker på treningsstudioer. Jeg vil tro dette er noe som henger igjen fra den gang jeg begynte å trene tidlig på nittitallet. Da var trening noe for spesielt interesserte. Men det er mange år siden det var sånn.

Nå er det treningsfreakene som skiller seg ut.

''På mitt studio (et svært SATS-gym), er det flere med det jeg vil tro er sterk overvekt.''

Jo, men du er der sikkert ofte, derfor ser du dem av og til/ofte. En med sterk overvekt som kikker innom vil kanskje ikke se så mange av dem?

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg har heller ikke vært 140 kg, men jeg har vært stor nok til å ikke passe tøy og stor nok til å få blikk fra andre. For å si det slik; man skal være sterk for å nyte en is eller noe annet godt ute som andre tar som en selvfølge.

Helt ærlig: Har du aldri sett en sterkt overvektig sitte og spise et eller annet og tenkt "Har ikke du spist nok?" eller noe i den duren?

''Helt ærlig: Har du aldri sett en sterkt overvektig sitte og spise et eller annet og tenkt "Har ikke du spist nok?" eller noe i den duren?''

Jeg tror som MP skriver at dette likevel ikke er hovedårsaken til at overvektige blir deprimerte. Jeg tror at det å leve med kraftig overvekt i seg selv er fryktelig tungt og belastende.

Nå har jeg selv kun erfaringer med gravidmager, men det er nok til at jeg tror jeg kan sette meg _litt_ inn i hvordan det må være.

Jeg vet om en som må ha hjelp av kona si til å knyte skoene og komme seg opp av stolen. Jeg tror ikke det verste for han er skammen. Jeg tror det verste for han er det at han er innsperret i egen kropp. Det andre kommer i annen rekke.

[frosken]

''Men jeg synes likevel ikke man kan skylde på omgivelsene eller samfunnet for at man ikke er lykkelig med en vekt på 140kg.''

Men det er jo forskjell på å være lykkelig, ulykkelig og dypt ulykkelig - og føle seg foraktet av alle. De fleste som veier såpass er nok ikke lykkelige med vekten,- men det er noe med å ikke legge sten til byrden.

''De fleste som veier såpass er nok ikke lykkelige med vekten,- men det er noe med å ikke legge sten til byrden.''

Nettopp:-)

[Mary Poppins]

''Men jeg synes likevel ikke man kan skylde på omgivelsene eller samfunnet for at man ikke er lykkelig med en vekt på 140kg.''

Men det er jo forskjell på å være lykkelig, ulykkelig og dypt ulykkelig - og føle seg foraktet av alle. De fleste som veier såpass er nok ikke lykkelige med vekten,- men det er noe med å ikke legge sten til byrden.

Men les det jeg skriver. Jeg forsvarer på ingen som helst måte at det er ok å komme med nedsettende kommentarer, stygge blikk osv til overvektige. Ei heller forsvarer jeg at det er ok å behandle overvektige annerledels enn man behandler normalvektige.

[ruskesnusk]

''Helt ærlig: Har du aldri sett en sterkt overvektig sitte og spise et eller annet og tenkt "Har ikke du spist nok?" eller noe i den duren?''

Jeg tror som MP skriver at dette likevel ikke er hovedårsaken til at overvektige blir deprimerte. Jeg tror at det å leve med kraftig overvekt i seg selv er fryktelig tungt og belastende.

Nå har jeg selv kun erfaringer med gravidmager, men det er nok til at jeg tror jeg kan sette meg _litt_ inn i hvordan det må være.

Jeg vet om en som må ha hjelp av kona si til å knyte skoene og komme seg opp av stolen. Jeg tror ikke det verste for han er skammen. Jeg tror det verste for han er det at han er innsperret i egen kropp. Det andre kommer i annen rekke.

En gravid mage er ikke grunnlag for å kunne si at man kan sette seg inn i hvordan det er å være overvektig. En gravid mage blir beundret og klappet på. Man møter vanligvis ikke samfunnets forakt og ovenfra og ned-blikk når man er høygravid.

[Mary Poppins]

''Helt ærlig: Har du aldri sett en sterkt overvektig sitte og spise et eller annet og tenkt "Har ikke du spist nok?" eller noe i den duren?''

Jeg tror som MP skriver at dette likevel ikke er hovedårsaken til at overvektige blir deprimerte. Jeg tror at det å leve med kraftig overvekt i seg selv er fryktelig tungt og belastende.

Nå har jeg selv kun erfaringer med gravidmager, men det er nok til at jeg tror jeg kan sette meg _litt_ inn i hvordan det må være.

Jeg vet om en som må ha hjelp av kona si til å knyte skoene og komme seg opp av stolen. Jeg tror ikke det verste for han er skammen. Jeg tror det verste for han er det at han er innsperret i egen kropp. Det andre kommer i annen rekke.

''Jeg tror som MP skriver at dette likevel ikke er hovedårsaken til at overvektige blir deprimerte. Jeg tror at det å leve med kraftig overvekt i seg selv er fryktelig tungt og belastende.''

Du har skjønt det :-)

[Katt-ja]

''Helt ærlig: Har du aldri sett en sterkt overvektig sitte og spise et eller annet og tenkt "Har ikke du spist nok?" eller noe i den duren?''

Jeg tror som MP skriver at dette likevel ikke er hovedårsaken til at overvektige blir deprimerte. Jeg tror at det å leve med kraftig overvekt i seg selv er fryktelig tungt og belastende.

Nå har jeg selv kun erfaringer med gravidmager, men det er nok til at jeg tror jeg kan sette meg _litt_ inn i hvordan det må være.

Jeg vet om en som må ha hjelp av kona si til å knyte skoene og komme seg opp av stolen. Jeg tror ikke det verste for han er skammen. Jeg tror det verste for han er det at han er innsperret i egen kropp. Det andre kommer i annen rekke.

''Jeg tror som MP skriver at dette likevel ikke er hovedårsaken til at overvektige blir deprimerte.''

Jeg tror at "normale" folk som deg og meg har vanskelig for å sette seg inn i hvordan det føles å vite at mange ser på deg og forakter det de ser. Dette gjeøder jo både sterkt overvektige, folk med "feil" hudfarge etc. Ikke at folk overser en, slik man gjør med de fleste man går forbi på gaten, men aktivt tenker "æsj så feit", eller "jævla innvandrer" eller noe sånt. Det må være _veldig_ tungt. Definitivt verre enn den rent fysiske utfordringen tror jeg.

[Gjest Nickløsheletiden]

En gravid mage er ikke grunnlag for å kunne si at man kan sette seg inn i hvordan det er å være overvektig. En gravid mage blir beundret og klappet på. Man møter vanligvis ikke samfunnets forakt og ovenfra og ned-blikk når man er høygravid.

''Man møter vanligvis ikke samfunnets forakt og ovenfra og ned-blikk når man er høygravid''

Sa jeg noe om det? Nei, jeg sa at jeg kan sette meg _litt_ inn hvor tungt det må være. Jeg vet jo hvor befriende deilig det er når magen er borte og kan bevege meg slik jeg vil.

Men selvsagt, dette var jo bare for en periode så det blir jo ikke helt det samme ;-)

[Mary Poppins]

''Men jeg må innrømme at jeg selv har vanskeligheter for å forstå at en person som veier 140kg kan være lykkelig. ''

Tja... kanskje kunne personen hatt det bedre uten sin overvekt, men det kan hende at det ikke er innenfor rekkevidde for vedkommende å både holde en lav vekt og samtidig ha et ok liv.

Hvis du ikke kan forestille deg at en sterkt overvektig kan være lykkelig, hva tenker du da om en sterkt funksjonshemmet? Er det umulig å leve et lykkelig liv dersom man f.eks. ser slik ut: http://homesinpalmdalelancaster.com/wp-content/uploads/2009/11/SeanStephenson.3906398682_18f46e34be2.jpg

Jeg synes det blir litt banalt å sammenlikne sterkt overvektige med funksjonshemmede.Så vidt jeg vet er ikke overvekt en sykdom i seg selv.

Med fare for å støte noen vil jeg ikke kommentere det noe ytterligere.

[Gjest Nickløsheletiden]

''Jeg tror som MP skriver at dette likevel ikke er hovedårsaken til at overvektige blir deprimerte.''

Jeg tror at "normale" folk som deg og meg har vanskelig for å sette seg inn i hvordan det føles å vite at mange ser på deg og forakter det de ser. Dette gjeøder jo både sterkt overvektige, folk med "feil" hudfarge etc. Ikke at folk overser en, slik man gjør med de fleste man går forbi på gaten, men aktivt tenker "æsj så feit", eller "jævla innvandrer" eller noe sånt. Det må være _veldig_ tungt. Definitivt verre enn den rent fysiske utfordringen tror jeg.

''Jeg tror at "normale" folk som deg og meg har vanskelig for å sette seg inn i hvordan det føles å vite at mange ser på deg og forakter det de ser. Dette gjeøder jo både sterkt overvektige, folk med "feil" hudfarge etc. Ikke at folk overser en, slik man gjør med de fleste man går forbi på gaten, men aktivt tenker "æsj så feit", eller "jævla innvandrer" eller noe sånt. Det må være _veldig_ tungt. Definitivt verre enn den rent fysiske utfordringen tror jeg''

Jeg tror mange av disse tankene kommer av at de forakter seg selv. Man kan ikke skylde på omgivelsene og hva de måtte tenke. Man kan vise vanlig høflighet, men det er ikke diskriminerende og tenke.

[ruskesnusk]

''Man møter vanligvis ikke samfunnets forakt og ovenfra og ned-blikk når man er høygravid''

Sa jeg noe om det? Nei, jeg sa at jeg kan sette meg _litt_ inn hvor tungt det må være. Jeg vet jo hvor befriende deilig det er når magen er borte og kan bevege meg slik jeg vil.

Men selvsagt, dette var jo bare for en periode så det blir jo ikke helt det samme ;-)

Selvfølgelig finnes det fysiske utfordringer ved å være overvektig, men overvekt kommer ikke over natten, så man utvikler jo muskler og styrke til å bære den også - hvis man er normalt aktiv. Mao er det ikke sikkert det er så utrolig tungt som man skulle tro. Ikke som å være gravid og gå opp 30 kg på noen få måneder.

Jeg siterer Katt-ja som veldig greit fikk frem mitt poeng:

"Jeg tror at "normale" folk som deg og meg har vanskelig for å sette seg inn i hvordan det føles å vite at mange ser på deg og forakter det de ser. Dette gjeøder jo både sterkt overvektige, folk med "feil" hudfarge etc. Ikke at folk overser en, slik man gjør med de fleste man går forbi på gaten, men aktivt tenker "æsj så feit", eller "jævla innvandrer" eller noe sånt. Det må være _veldig_ tungt. Definitivt verre enn den rent fysiske utfordringen tror jeg."

[ShitDiddelyDo]

''På mitt studio (et svært SATS-gym), er det flere med det jeg vil tro er sterk overvekt.''

Jo, men du er der sikkert ofte, derfor ser du dem av og til/ofte. En med sterk overvekt som kikker innom vil kanskje ikke se så mange av dem?

Nja, det tror jeg ikke. Jeg er innom max 3 ganger i uka.

På et treningssenter er det alle typer mennesker. Alt fra skoleelever til åttiåringer, tynne, tykke, dvaske, hele fotballag eller godt trente. De siste er klart i mindretall. Det er helt vanlige folk som trener like mye for den generelle helsa og det sosiale, som for vaskebrettet.

[Mary Poppins]

''Jeg tror som MP skriver at dette likevel ikke er hovedårsaken til at overvektige blir deprimerte.''

Jeg tror at "normale" folk som deg og meg har vanskelig for å sette seg inn i hvordan det føles å vite at mange ser på deg og forakter det de ser. Dette gjeøder jo både sterkt overvektige, folk med "feil" hudfarge etc. Ikke at folk overser en, slik man gjør med de fleste man går forbi på gaten, men aktivt tenker "æsj så feit", eller "jævla innvandrer" eller noe sånt. Det må være _veldig_ tungt. Definitivt verre enn den rent fysiske utfordringen tror jeg.

''Jeg tror at "normale" folk som deg og meg har vanskelig for å sette seg inn i hvordan det føles å vite at mange ser på deg og forakter det de ser. Dette gjeøder jo både sterkt overvektige, folk med "feil" hudfarge etc. Ikke at folk overser en, slik man gjør med de fleste man går forbi på gaten, men aktivt tenker "æsj så feit", eller "jævla innvandrer" eller noe sånt.''

Jeg vil ikke blande innvandrere inn i denne debatten, så jeg holder meg til å diskutere sterkt overvektige.

Personlig har jeg vanskeligheter for å tro at det er vanlig for sterkt overvektige å høre kommentarer høylytt om hvor ekle de ser ut, hvor mye de spiser, hvor stygge de er osv. Ofte er det jo sånn at hvis man selv føler man ser fæl ut, så tror man at alle andre mener eller tenker det samme. Jeg sier ikke at det ikke er mange som tenker at det å være veldig tykk er stygt, det er nok mange som mener det, men det betyr ikke at man sier det høylytt til personen. Det er det stor forskjell på.

[Mary Poppins]

''Jeg tror at "normale" folk som deg og meg har vanskelig for å sette seg inn i hvordan det føles å vite at mange ser på deg og forakter det de ser. Dette gjeøder jo både sterkt overvektige, folk med "feil" hudfarge etc. Ikke at folk overser en, slik man gjør med de fleste man går forbi på gaten, men aktivt tenker "æsj så feit", eller "jævla innvandrer" eller noe sånt. Det må være _veldig_ tungt. Definitivt verre enn den rent fysiske utfordringen tror jeg''

Jeg tror mange av disse tankene kommer av at de forakter seg selv. Man kan ikke skylde på omgivelsene og hva de måtte tenke. Man kan vise vanlig høflighet, men det er ikke diskriminerende og tenke.

''Jeg tror mange av disse tankene kommer av at de forakter seg selv. Man kan ikke skylde på omgivelsene og hva de måtte tenke. Man kan vise vanlig høflighet, men det er ikke diskriminerende og tenke.''

Her tenker vi likt:) Kom med akkurat samme poeng.

[Gjest Nickløsheletiden]

Selvfølgelig finnes det fysiske utfordringer ved å være overvektig, men overvekt kommer ikke over natten, så man utvikler jo muskler og styrke til å bære den også - hvis man er normalt aktiv. Mao er det ikke sikkert det er så utrolig tungt som man skulle tro. Ikke som å være gravid og gå opp 30 kg på noen få måneder.

Jeg siterer Katt-ja som veldig greit fikk frem mitt poeng:

"Jeg tror at "normale" folk som deg og meg har vanskelig for å sette seg inn i hvordan det føles å vite at mange ser på deg og forakter det de ser. Dette gjeøder jo både sterkt overvektige, folk med "feil" hudfarge etc. Ikke at folk overser en, slik man gjør med de fleste man går forbi på gaten, men aktivt tenker "æsj så feit", eller "jævla innvandrer" eller noe sånt. Det må være _veldig_ tungt. Definitivt verre enn den rent fysiske utfordringen tror jeg."

''Selvfølgelig finnes det fysiske utfordringer ved å være overvektig, men overvekt kommer ikke over natten, så man utvikler jo muskler og styrke til å bære den også - hvis man er normalt aktiv. Mao er det ikke sikkert det er så utrolig tungt som man skulle tro''

Nå surrer du fælt. Selvsagt er det akkurat så tungt som man skulle tro. Jeg har tilbringet nok tid med overvektige til å se akkurat hvor tungt det er. Jeg tror ikke det er noe morsomt i det hele tatt å ha det slik. Jeg tror det er veldig ødeleggende for livskvaliteten. Som å være innesperret. Men nå snakker jeg om kraftig overvektige altså. Jeg snakker ikke om 20 kilo overvekt.