Hvilke utgifter bør være felles?

[Maximia]

Jeg skal snart selge huset mitt og flytte inn til kjæresten min. Vi skal bo der sammen i ca. 1,5år før han selger og vi kjøper et hus i sammen. Huset er hans, så han betjener lånet sitt og løpende utgifter til selve huset.

Han eier bil og bruker den til jobb, hun tar toget stort sett, men sitter på med han til jobb av og til. Jeg anser bilen som hans, med de utgifter som følger med. Jeg kan sikkert betale noe bensin for turer utenom jobbtur.

Disse utgiftene mener jeg at vi skal dele likt i dagliglivet frem til vi kjøper hus sammen:

Strøm

Kommunale avgifter.

Kabeltv (grunnpakke)

Mat

Jeg vil at dette skal være rettferdig for både meg og han frem til vi kjøper noe sammen.

Når vi kjøper hus og får barn sammen kommer vi til å ha fullstendig felles økonomi.

[Gjest Elextra]

Jeg synes det høres riktig ut at dere deler det du nevner (pluss eventuelle andre bokostnader), i tillegg bør du vel betale noe i ren husleie (kompensasjon for renteutgifter/alternativ avkastning).

[Dorthe]

Jeg er enig med deg, men tror vi er i fåtall. Som regel så vil dolerne at den som flytter inn skal betale for slitasje av møbler og vaskemaskin og også betale leie, men det er når damen eier huset og kjæresten flytter inn ;o)

Finn forrige tråd der mannen stadig var på besøk hos kjæresten og hun ville ha betaling

[Maximia]

Jeg synes det høres riktig ut at dere deler det du nevner (pluss eventuelle andre bokostnader), i tillegg bør du vel betale noe i ren husleie (kompensasjon for renteutgifter/alternativ avkastning).

Jeg mente husholdningskostnader da jeg skrev mat.

[Maximia]

Mat=husholdningsutgifter.

[Maximia]

Jeg er enig med deg, men tror vi er i fåtall. Som regel så vil dolerne at den som flytter inn skal betale for slitasje av møbler og vaskemaskin og også betale leie, men det er når damen eier huset og kjæresten flytter inn ;o)

Finn forrige tråd der mannen stadig var på besøk hos kjæresten og hun ville ha betaling

Jeg har en kjæreste som bor hos meg nå. Vi eier hvert vårt, men han har ikke vært hjemme hos seg selv utenom noen småturer for å sjekke postkasse og at huset fortsatt står der. Han handler like mye inn til husholdningen som jeg utover det står jeg for utgiftene hos meg. Han er flink til å fortelle at vi bor sammen, men når det kommer til husarbeid og orden i leiligheten opphører samboerskapet, da er leiligheten bare min.

[Gjest sånn funker d for oss]

Da jeg flyttet inn hos min mann som eide en tomannsbolig fra før delte vi på utgifter som strøm, mat osv.

Nedbetaling av lånet tok han seg av selv.

Så kjøpte vi hus sammen.

Vi har sett litt på inntektene og deler utgiftene litt etter hva vi tjener, og siden han tjener mest betaler han også mest.

Vi har en felles utgiftskonto, her fører vi hver mnd over så og så mye av lønna.

Han betaler ellers utgifter til vedlikehold av hus, bil, drivstoff osv,

mens jeg har ansvar for mat og ting/klær til ungene.

Vi syns dette funker helt greit :-)

[frosken]

Hvis dette skal bli "rettferdig", så bør du også betale noe husleie til ham. Du kan jo sette overskuddet av leilighetssalget i banken og få renter av det, og da blir det "feil" om du kun skal være med å dekke løpende kostnader hos ham. Hvis det skulle bli brudd mellom dere etter ett år av samboerskapet, så bør ingen av dere ha "tjent" mer enn den andre på den boordningen dere nå etablerer.

Du virker også uinteressert i være med å dekke noe bilkostnader, men ser ut til å forutsette at bilen skal brukes i forbindelse med handling etc? Bilkostnader er mye mer enn bensinkostnader, så også dette kan bli litt skjevt dersom bilen blir brukt en del i fellesskap .

En helt annen ting er at jeg lurer på hvordan det skal fungere å ha felles økonomi senere hvis dere ikke velger å være "romslige" mot hverandre nå.

[løvinne71]

Hvis dette skal bli "rettferdig", så bør du også betale noe husleie til ham. Du kan jo sette overskuddet av leilighetssalget i banken og få renter av det, og da blir det "feil" om du kun skal være med å dekke løpende kostnader hos ham. Hvis det skulle bli brudd mellom dere etter ett år av samboerskapet, så bør ingen av dere ha "tjent" mer enn den andre på den boordningen dere nå etablerer.

Du virker også uinteressert i være med å dekke noe bilkostnader, men ser ut til å forutsette at bilen skal brukes i forbindelse med handling etc? Bilkostnader er mye mer enn bensinkostnader, så også dette kan bli litt skjevt dersom bilen blir brukt en del i fellesskap .

En helt annen ting er at jeg lurer på hvordan det skal fungere å ha felles økonomi senere hvis dere ikke velger å være "romslige" mot hverandre nå.

"Hvis dette skal bli "rettferdig", så bør du også betale noe husleie til ham. Du kan jo sette overskuddet av leilighetssalget i banken og få renter av det, og da blir det "feil" om du kun skal være med å dekke løpende kostnader hos ham. Hvis det skulle bli brudd mellom dere etter ett år av samboerskapet, så bør ingen av dere ha "tjent" mer enn den andre på den boordningen dere nå etablerer. "

Dette trenger ikke nødvendigvis å stemme!

Hvis vi forutsetter at boligmarkedet er i jevn økning, så "taper" hun faktisk penger på å selge den nå fremfor om 1,5 år, mens han på sin side fortsetter å tjene på sin bolig ved at han oppnår en bedre pris når han selger senere.

Med tanke på dette, og på at løsningen er kortsiktig og midlertidig, så vet jeg ikke om jeg er enig i at hun skal betale ham husleie for å bo der.

Da vil han faktisk TJENE på at hun bor der, hvis hun også dekker halvparten av løpende felleskostnader. Mens hun på sin side "forbruker" en evt. kapital hun har etter salg av leilighet.

Jeg synes delingen hun foreslår høres rimelig ut etter omstendighetene.

[Maximia]

Da jeg flyttet inn hos min mann som eide en tomannsbolig fra før delte vi på utgifter som strøm, mat osv.

Nedbetaling av lånet tok han seg av selv.

Så kjøpte vi hus sammen.

Vi har sett litt på inntektene og deler utgiftene litt etter hva vi tjener, og siden han tjener mest betaler han også mest.

Vi har en felles utgiftskonto, her fører vi hver mnd over så og så mye av lønna.

Han betaler ellers utgifter til vedlikehold av hus, bil, drivstoff osv,

mens jeg har ansvar for mat og ting/klær til ungene.

Vi syns dette funker helt greit :-)

Men du eier din del av huset? Jeg bare spør, fordi mange kvinner betaler løpende utgifter og er lykkelig over å slippe unna boliglån, men tror de skal få halvparten av huset når ekteskapet ryker.

[frosken]

"Hvis dette skal bli "rettferdig", så bør du også betale noe husleie til ham. Du kan jo sette overskuddet av leilighetssalget i banken og få renter av det, og da blir det "feil" om du kun skal være med å dekke løpende kostnader hos ham. Hvis det skulle bli brudd mellom dere etter ett år av samboerskapet, så bør ingen av dere ha "tjent" mer enn den andre på den boordningen dere nå etablerer. "

Dette trenger ikke nødvendigvis å stemme!

Hvis vi forutsetter at boligmarkedet er i jevn økning, så "taper" hun faktisk penger på å selge den nå fremfor om 1,5 år, mens han på sin side fortsetter å tjene på sin bolig ved at han oppnår en bedre pris når han selger senere.

Med tanke på dette, og på at løsningen er kortsiktig og midlertidig, så vet jeg ikke om jeg er enig i at hun skal betale ham husleie for å bo der.

Da vil han faktisk TJENE på at hun bor der, hvis hun også dekker halvparten av løpende felleskostnader. Mens hun på sin side "forbruker" en evt. kapital hun har etter salg av leilighet.

Jeg synes delingen hun foreslår høres rimelig ut etter omstendighetene.

Nei, du har rett i at dersom boligmarkedet stiger, så kan utfallet bli motsatt. Jeg mener allikevel at hun bør betale litt husleie, men ser for meg en liten sum.

[Dorthe]

Jeg har en kjæreste som bor hos meg nå. Vi eier hvert vårt, men han har ikke vært hjemme hos seg selv utenom noen småturer for å sjekke postkasse og at huset fortsatt står der. Han handler like mye inn til husholdningen som jeg utover det står jeg for utgiftene hos meg. Han er flink til å fortelle at vi bor sammen, men når det kommer til husarbeid og orden i leiligheten opphører samboerskapet, da er leiligheten bare min.

Det er en kunst å få menn til å være med på å ta husarbeidet. Jeg har hatt en som jeg slet skikkelig med og en som var kjempeflink til å gjøre ting og gjorde mye mer enn meg.

[Gjest sånn funker d for oss]

Men du eier din del av huset? Jeg bare spør, fordi mange kvinner betaler løpende utgifter og er lykkelig over å slippe unna boliglån, men tror de skal få halvparten av huset når ekteskapet ryker.

I tomannsboligen som han eide var d kun han som eide, derfor betalte jeg ikke på den, vi var jo samboere og jeg stod jo uten rettigheter om d skulle bli slutt. vi ville jo ikke tenke sånn men.... vi ville vente til vi kjøpte noe sammen.

Og da ordna vi det sånn i banken at vi begge stod som eiere.

Ting vi har kjøpt til huset har vi kvitteringer for i perm og hvis en av oss har kjøpt noe til huset for egne penger har vi ført opp det, samt ting vi har spleisa på har vi skrevet hvor mye den enkelte har spleiset...

Vil jo ikke tenke på om d skulle bli skilsmisse, men en vet aldri... så da er d greit å bli enig om hvordan boet skal fordeles.

[Maximia]

I tomannsboligen som han eide var d kun han som eide, derfor betalte jeg ikke på den, vi var jo samboere og jeg stod jo uten rettigheter om d skulle bli slutt. vi ville jo ikke tenke sånn men.... vi ville vente til vi kjøpte noe sammen.

Og da ordna vi det sånn i banken at vi begge stod som eiere.

Ting vi har kjøpt til huset har vi kvitteringer for i perm og hvis en av oss har kjøpt noe til huset for egne penger har vi ført opp det, samt ting vi har spleisa på har vi skrevet hvor mye den enkelte har spleiset...

Vil jo ikke tenke på om d skulle bli skilsmisse, men en vet aldri... så da er d greit å bli enig om hvordan boet skal fordeles.

Det høres fornuftig ut. I dag kan man ikke være sikker på at ekteskapet holder, derfor blir det naturlig å tenke på hvordan ting skal ordes om man ikke greier å leve sammen.

[tusseline]

Det mangler vel husleie i det regnestykket der...?

[Maximia]

Det mangler vel husleie i det regnestykket der...?

Det går opp i opp for han spiser minst dobbelt så mye som meg, men vi deler husholdningutgiftene likt. Uansett er vi enige om at han står selv for sine låneutgifter.

[Mrs D]

Det går opp i opp for han spiser minst dobbelt så mye som meg, men vi deler husholdningutgiftene likt. Uansett er vi enige om at han står selv for sine låneutgifter.

Kjære vene! Han skal spise bra mye mer enn deg før det utgjør en husleie på 8000+++ i måneden!

[Maximia]

Kjære vene! Han skal spise bra mye mer enn deg før det utgjør en husleie på 8000+++ i måneden!

Hvor har du 8000,- fra. Jeg må ikke flytte, men at vi bosetter oss på et sted tjener begge på. Jeg skal ikke kjøpe meg inn i huset hans, da skal jeg heller ikke betale på hans lån. Jeg høres sikkert kjip og gjerrig ut for medsøstre som med glede betaler alle løpende utgifter og lar mannen legge penger i verdigjenstander. Men som sagt jeg bor bra der jeg bor, trenger ikke flytte for å komme dårlig ut av det.

[Gjest Elextra]

Hvor har du 8000,- fra. Jeg må ikke flytte, men at vi bosetter oss på et sted tjener begge på. Jeg skal ikke kjøpe meg inn i huset hans, da skal jeg heller ikke betale på hans lån. Jeg høres sikkert kjip og gjerrig ut for medsøstre som med glede betaler alle løpende utgifter og lar mannen legge penger i verdigjenstander. Men som sagt jeg bor bra der jeg bor, trenger ikke flytte for å komme dårlig ut av det.

''Jeg høres sikkert kjip og gjerrig ut for medsøstre som med glede betaler alle løpende utgifter og lar mannen legge penger i verdigjenstander''

Det er da bare naturlig at du i det minste betaler det du måtte betalt i leie for en liten leilighet et annet sted. Alt annet er det først og fremst du som tjener på.

[Maximia]

''Jeg høres sikkert kjip og gjerrig ut for medsøstre som med glede betaler alle løpende utgifter og lar mannen legge penger i verdigjenstander''

Det er da bare naturlig at du i det minste betaler det du måtte betalt i leie for en liten leilighet et annet sted. Alt annet er det først og fremst du som tjener på.

Vi kommer nok frem til en løsning begge blir fornøyd med. Han vil ikke ha noe husleie av meg, men vi er uenige om summen jeg skal betale til han. Jeg bor fint der jeg bor frem til vi blir enige.