Giftetullball..

[Axcia]

Jeg skjønner absolutt dilemmaet ditt. Vi hadde det også slik, at familie (+ noen venner) ble prioritert til middags, mens resten av vennene kom til kaffe. Egentlig har man jo mer å gjøre med vennene enn med alskens onkler og tanter, men det hadde nok blitt ramaskrik å kutte ut sistnevnte...;-)

Men de aller fleste av disse onklene og tantene har jo senere avholdt 60- og 70-årsdager og bare bedt de andre onklene og tantene, og ingen av oss tantebarna, så vi kunne like gjerne gitt blanke vi også *hø hø*

(Og så må jeg bare få lagt til i en parentes at det ikke er noen ubetinget fordel å dra i 60-70-årslag til tanter osv - spesielt ikke _mannens_ sådanne! *gusj*)

(Og så'' må jeg bare få lagt til i en parentes at det ikke er noen ubetinget fordel å dra i 60-70-årslag til tanter osv - spesielt ikke _mannens_ sådanne! *gusj*)''

*ler litt gjenkjennende* ;-p

[morsan]

(Og så'' må jeg bare få lagt til i en parentes at det ikke er noen ubetinget fordel å dra i 60-70-årslag til tanter osv - spesielt ikke _mannens_ sådanne! *gusj*)''

*ler litt gjenkjennende* ;-p

Mine to verste historier når det gjelder runde dager hos mannens onkler/tanter, er følgende:

1. Mannens onkel 60 år. Vi ble invitert til en by nesten to timers kjøring unna, uten barn. Vi var de eneste med små barn som ble invitert uten barn, da onkelens egne barnebarn var med, og ingen av de andre hadde barn ennå, eller så hadde de voksne barn. Så vi måtte "kaste bort" barnevakt på dette (vi har ikke hatt mye tilgang til barnevakt oppigjennom).

Vel framme på festen mente onkel at det var festlig å blande folk mest mulig, så jeg satt hele middagen alene på et bord med barndomsvenner og naboer av jubilanten. De snakket KUN om lokale ting og bekjente, og hadde null interesse av å spørre meg om noe som helst. Jeg hadde heller villet sittet på barnebordet!

2. Mannens (inngiftede) tante (kona til ovenfornvente) bestemmer seg for å holde "dameselskap" i anledning 70-årsdagen - og voila: Hun inviterer også _meg_! Og svigermor synes det er sååå hyggelig at tanta også "har tenlt på" meg. Det blir bare umulig å vri seg unna denne... :-( Se forøvrig det ovenfor nevnte med å sitte og konversere med jubilantens venninner etc..

[Gjest Elextra]

Jeg skjønner absolutt dilemmaet ditt. Vi hadde det også slik, at familie (+ noen venner) ble prioritert til middags, mens resten av vennene kom til kaffe. Egentlig har man jo mer å gjøre med vennene enn med alskens onkler og tanter, men det hadde nok blitt ramaskrik å kutte ut sistnevnte...;-)

Men de aller fleste av disse onklene og tantene har jo senere avholdt 60- og 70-årsdager og bare bedt de andre onklene og tantene, og ingen av oss tantebarna, så vi kunne like gjerne gitt blanke vi også *hø hø*

(Og så må jeg bare få lagt til i en parentes at det ikke er noen ubetinget fordel å dra i 60-70-årslag til tanter osv - spesielt ikke _mannens_ sådanne! *gusj*)

''Jeg skjønner absolutt dilemmaet ditt. Vi hadde det også slik, at familie (+ noen venner) ble prioritert til middags, mens resten av vennene kom til kaffe''

Jeg giftet meg forholdsvis sent, og var derfor i en god del brylluper blant venner før vi giftet oss. Husker jeg syntes det var litt kjedelig å være kaffegjest og bare komme til kaffe, å gå glipp av taler og fellesskapet under middagen, og komme inn som et B-lag når de andre var godt i gang utpå kvelden. Har til og med opplevd å sitte over en time "i kø på gangen" fordi middag med taler varte lengre enn forventet (hvilket de ofte gjør).

En føler også en viss forpliktelse til å takke ja til bryllupsinvitasjoner, skal litt til å takke nei bare fordi det er langt unna eller du er bedt kun til kaffe.

Litt annerledes er det om kun den nærmeste familie er til middag og flertallet kommer etterpå.

Uansett bestemte jeg meg for at om jeg (dvs. vi) skulle ha bryllupsfest skulle det være "likt for alle" - jeg fikk heller begrense gjesteantallet :-).

[Gjest Elextra]

Mine to verste historier når det gjelder runde dager hos mannens onkler/tanter, er følgende:

1. Mannens onkel 60 år. Vi ble invitert til en by nesten to timers kjøring unna, uten barn. Vi var de eneste med små barn som ble invitert uten barn, da onkelens egne barnebarn var med, og ingen av de andre hadde barn ennå, eller så hadde de voksne barn. Så vi måtte "kaste bort" barnevakt på dette (vi har ikke hatt mye tilgang til barnevakt oppigjennom).

Vel framme på festen mente onkel at det var festlig å blande folk mest mulig, så jeg satt hele middagen alene på et bord med barndomsvenner og naboer av jubilanten. De snakket KUN om lokale ting og bekjente, og hadde null interesse av å spørre meg om noe som helst. Jeg hadde heller villet sittet på barnebordet!

2. Mannens (inngiftede) tante (kona til ovenfornvente) bestemmer seg for å holde "dameselskap" i anledning 70-årsdagen - og voila: Hun inviterer også _meg_! Og svigermor synes det er sååå hyggelig at tanta også "har tenlt på" meg. Det blir bare umulig å vri seg unna denne... :-( Se forøvrig det ovenfor nevnte med å sitte og konversere med jubilantens venninner etc..

Hehe - grøss!!

[morsan]

''Jeg skjønner absolutt dilemmaet ditt. Vi hadde det også slik, at familie (+ noen venner) ble prioritert til middags, mens resten av vennene kom til kaffe''

Jeg giftet meg forholdsvis sent, og var derfor i en god del brylluper blant venner før vi giftet oss. Husker jeg syntes det var litt kjedelig å være kaffegjest og bare komme til kaffe, å gå glipp av taler og fellesskapet under middagen, og komme inn som et B-lag når de andre var godt i gang utpå kvelden. Har til og med opplevd å sitte over en time "i kø på gangen" fordi middag med taler varte lengre enn forventet (hvilket de ofte gjør).

En føler også en viss forpliktelse til å takke ja til bryllupsinvitasjoner, skal litt til å takke nei bare fordi det er langt unna eller du er bedt kun til kaffe.

Litt annerledes er det om kun den nærmeste familie er til middag og flertallet kommer etterpå.

Uansett bestemte jeg meg for at om jeg (dvs. vi) skulle ha bryllupsfest skulle det være "likt for alle" - jeg fikk heller begrense gjesteantallet :-).

Ja, det var ikke med lett hjerte vi 'reduserte' noen til kaffegjester, nettopp av grunner som du nevner. Vi var vel snaut 40 til middags, og så kom det ca 20 etterpå, så vi hadde ikke mange gjester totalt sett.

[Katt-ja]

Ja, det var ikke med lett hjerte vi 'reduserte' noen til kaffegjester, nettopp av grunner som du nevner. Vi var vel snaut 40 til middags, og så kom det ca 20 etterpå, så vi hadde ikke mange gjester totalt sett.

''Vi var vel snaut 40 til middags, og så kom det ca 20 etterpå, så vi hadde ikke mange gjester totalt sett.''

Er 60 gjester "ikke mange"???

Vi hadde ikke bryllup med stor B - og jeg har ikke vært i så mange heller...så dette er jeg litt grønn på - tydeligvis.

[morsan]

''Vi var vel snaut 40 til middags, og så kom det ca 20 etterpå, så vi hadde ikke mange gjester totalt sett.''

Er 60 gjester "ikke mange"???

Vi hadde ikke bryllup med stor B - og jeg har ikke vært i så mange heller...så dette er jeg litt grønn på - tydeligvis.

Under 40 gjester til middag er da ikke mye?

[Katt-ja]

Under 40 gjester til middag er da ikke mye?

Sikkert ikke - jeg er som sagt grønn på brylluper og andre store dager :-)

[Mammantil3]

''Jeg skjønner absolutt dilemmaet ditt. Vi hadde det også slik, at familie (+ noen venner) ble prioritert til middags, mens resten av vennene kom til kaffe''

Jeg giftet meg forholdsvis sent, og var derfor i en god del brylluper blant venner før vi giftet oss. Husker jeg syntes det var litt kjedelig å være kaffegjest og bare komme til kaffe, å gå glipp av taler og fellesskapet under middagen, og komme inn som et B-lag når de andre var godt i gang utpå kvelden. Har til og med opplevd å sitte over en time "i kø på gangen" fordi middag med taler varte lengre enn forventet (hvilket de ofte gjør).

En føler også en viss forpliktelse til å takke ja til bryllupsinvitasjoner, skal litt til å takke nei bare fordi det er langt unna eller du er bedt kun til kaffe.

Litt annerledes er det om kun den nærmeste familie er til middag og flertallet kommer etterpå.

Uansett bestemte jeg meg for at om jeg (dvs. vi) skulle ha bryllupsfest skulle det være "likt for alle" - jeg fikk heller begrense gjesteantallet :-).

''Uansett bestemte jeg meg for at om jeg (dvs. vi) skulle ha bryllupsfest skulle det være "likt for alle" - jeg fikk heller begrense gjesteantallet :-)''

Hadde du virkelig hatt "baller nok" til å kutte ut de av tanter og onkler og søskenbarn du ikke har hatt mye kontakt med til fordel for venner?

Vi gifta oss også som godt voksne, men alllikevel ble vi dratt inn i den "den-og-den-må-bes"-greia, også selv om vi betalte hele gildet selv. Det irriterer meg litt, men jeg ser ikke helt hvordan vi kunne kommet oss unna og fortsatt vært innenfor familiesfæren, liksom.

Som morsan sier, det er ikke alltid at man får det helt til, vi valgte også å invitere endel venner til "bare" kaffen. Vi hadde drøyt 80 gjester til middag, og da var lokalet smekkfullt. Det kom 35 ekstra til kaffen, mener jeg å huske, så det var en god gjeng som kom litt senere.

[Gjest Elextra]

''Uansett bestemte jeg meg for at om jeg (dvs. vi) skulle ha bryllupsfest skulle det være "likt for alle" - jeg fikk heller begrense gjesteantallet :-)''

Hadde du virkelig hatt "baller nok" til å kutte ut de av tanter og onkler og søskenbarn du ikke har hatt mye kontakt med til fordel for venner?

Vi gifta oss også som godt voksne, men alllikevel ble vi dratt inn i den "den-og-den-må-bes"-greia, også selv om vi betalte hele gildet selv. Det irriterer meg litt, men jeg ser ikke helt hvordan vi kunne kommet oss unna og fortsatt vært innenfor familiesfæren, liksom.

Som morsan sier, det er ikke alltid at man får det helt til, vi valgte også å invitere endel venner til "bare" kaffen. Vi hadde drøyt 80 gjester til middag, og da var lokalet smekkfullt. Det kom 35 ekstra til kaffen, mener jeg å huske, så det var en god gjeng som kom litt senere.

''Hadde du virkelig hatt "baller nok" til å kutte ut de av tanter og onkler og søskenbarn du ikke har hatt mye kontakt med til fordel for venner?''

Nå var jeg så "heldig" at vi har ganske liten familie på begge sider, det reduserte jo problemene. Hadde det vært bare opp til meg, hadde vi kanskje kuttet familieandelen i bryllupet ytterligere .

Kunne godt tenkt meg å invitere langt flere venner; følte nok at noen svært gode venner ikke ble invitert. De hadde imidlertid forståelse for problemet; at det var en begresning på hvor mange vi kunne invitere.

I ettertid har det også vært hyggelig å ha invitert såpass mange familiemedlemmer som vi gjorde; tanter og onkler på begge sider bruker ennå, ti år etterpå, bryllupet som en slags referanse når det gjelder våre venner og andre siden av familien ("han var i bryllupet? Han tante Hjørdis hadde til bords, ja, han var hyggelig" *S*).

[Axcia]

Mine to verste historier når det gjelder runde dager hos mannens onkler/tanter, er følgende:

1. Mannens onkel 60 år. Vi ble invitert til en by nesten to timers kjøring unna, uten barn. Vi var de eneste med små barn som ble invitert uten barn, da onkelens egne barnebarn var med, og ingen av de andre hadde barn ennå, eller så hadde de voksne barn. Så vi måtte "kaste bort" barnevakt på dette (vi har ikke hatt mye tilgang til barnevakt oppigjennom).

Vel framme på festen mente onkel at det var festlig å blande folk mest mulig, så jeg satt hele middagen alene på et bord med barndomsvenner og naboer av jubilanten. De snakket KUN om lokale ting og bekjente, og hadde null interesse av å spørre meg om noe som helst. Jeg hadde heller villet sittet på barnebordet!

2. Mannens (inngiftede) tante (kona til ovenfornvente) bestemmer seg for å holde "dameselskap" i anledning 70-årsdagen - og voila: Hun inviterer også _meg_! Og svigermor synes det er sååå hyggelig at tanta også "har tenlt på" meg. Det blir bare umulig å vri seg unna denne... :-( Se forøvrig det ovenfor nevnte med å sitte og konversere med jubilantens venninner etc..

Du har min dypeste medfølelse ;-) Det er ikke annet enn pinlig tragisk med slike settinger.

Sørg for å ha høy feber og kraftig hodepine den dagen. Da må du holde deg hjemme :-D

[Gjest mallet]

Jeg var i et bryllup der de hadde snudd alt på hodet. Middagen var først, bare for nær familie og forlovere. Deretter var det vielse og så kaffe for alle, slik at ingen trengte å henge rundt og vente mellom vielsen og kaffen.

[morsan]

''Hadde du virkelig hatt "baller nok" til å kutte ut de av tanter og onkler og søskenbarn du ikke har hatt mye kontakt med til fordel for venner?''

Nå var jeg så "heldig" at vi har ganske liten familie på begge sider, det reduserte jo problemene. Hadde det vært bare opp til meg, hadde vi kanskje kuttet familieandelen i bryllupet ytterligere .

Kunne godt tenkt meg å invitere langt flere venner; følte nok at noen svært gode venner ikke ble invitert. De hadde imidlertid forståelse for problemet; at det var en begresning på hvor mange vi kunne invitere.

I ettertid har det også vært hyggelig å ha invitert såpass mange familiemedlemmer som vi gjorde; tanter og onkler på begge sider bruker ennå, ti år etterpå, bryllupet som en slags referanse når det gjelder våre venner og andre siden av familien ("han var i bryllupet? Han tante Hjørdis hadde til bords, ja, han var hyggelig" *S*).

''tanter og onkler på begge sider bruker ennå, ti år etterpå, bryllupet som en slags referanse når det gjelder våre venner og andre siden av familien ("han var i bryllupet? Han tante Hjørdis hadde til bords, ja, han var hyggelig" *S*).''

*he he* Ganske velkjent fenomen, ja.

[Mammantil3]

''Hadde du virkelig hatt "baller nok" til å kutte ut de av tanter og onkler og søskenbarn du ikke har hatt mye kontakt med til fordel for venner?''

Nå var jeg så "heldig" at vi har ganske liten familie på begge sider, det reduserte jo problemene. Hadde det vært bare opp til meg, hadde vi kanskje kuttet familieandelen i bryllupet ytterligere .

Kunne godt tenkt meg å invitere langt flere venner; følte nok at noen svært gode venner ikke ble invitert. De hadde imidlertid forståelse for problemet; at det var en begresning på hvor mange vi kunne invitere.

I ettertid har det også vært hyggelig å ha invitert såpass mange familiemedlemmer som vi gjorde; tanter og onkler på begge sider bruker ennå, ti år etterpå, bryllupet som en slags referanse når det gjelder våre venner og andre siden av familien ("han var i bryllupet? Han tante Hjørdis hadde til bords, ja, han var hyggelig" *S*).

Liten familie gjør det selvfølgelig enklere, men det ble jo ikke slik hos dere heller at dere kutta ut familie for å få plass til venner. Det er det jeg mener; familien får gjerne førstepri, så kommer vennene etterpå. Og det er mer plasskrevende å ha folk rundt middagsbordet enn til kaffe, ergo kan man ta flere til kaffen.

For vår del var det viktig å få med vennene på selve festen, det er jo da det virkelig blir gøy! :-)

[Gjest Elextra]

Liten familie gjør det selvfølgelig enklere, men det ble jo ikke slik hos dere heller at dere kutta ut familie for å få plass til venner. Det er det jeg mener; familien får gjerne førstepri, så kommer vennene etterpå. Og det er mer plasskrevende å ha folk rundt middagsbordet enn til kaffe, ergo kan man ta flere til kaffen.

For vår del var det viktig å få med vennene på selve festen, det er jo da det virkelig blir gøy! :-)

''Liten familie gjør det selvfølgelig enklere, men det ble jo ikke slik hos dere heller at dere kutta ut familie for å få plass til venner''

Joda, til en viss grad gjorde vi jo det, var det bare opp til meg der og da hadde vi kuttet ut noen gamle tanter og erstattet med venner.

Men i ettertid er jeg jo glad vi ikke gjorde det. Det ble en bra fest, og vennene som ikke ble bedt har ikke forlatt meg!

[Mammantil3]

''Liten familie gjør det selvfølgelig enklere, men det ble jo ikke slik hos dere heller at dere kutta ut familie for å få plass til venner''

Joda, til en viss grad gjorde vi jo det, var det bare opp til meg der og da hadde vi kuttet ut noen gamle tanter og erstattet med venner.

Men i ettertid er jeg jo glad vi ikke gjorde det. Det ble en bra fest, og vennene som ikke ble bedt har ikke forlatt meg!

''Joda, til en viss grad gjorde vi jo det, var det bare opp til meg der og da hadde vi kuttet ut noen gamle tanter og erstattet med venner.

Men i ettertid er jeg jo glad vi ikke gjorde det. Det ble en bra fest, og vennene som ikke ble bedt har ikke forlatt meg! ;)''

Nei, jeg mener ikke at venner forlater en om de ikke blir bedt i bryllupet, men jeg vet at vi hadde en kanongøy fest fordi vennene kom - det hadde ikke blitt slik uten dem. Så jeg mener at dette med kaffen har noe for seg, for det er jo da og utover det virkelig blir morsomt. :-)

Vi snakker fortsatt om bryllupsfesten i vår venneflokk, og det er en fin opplevelse å dele. :-)

[morsan]

''Liten familie gjør det selvfølgelig enklere, men det ble jo ikke slik hos dere heller at dere kutta ut familie for å få plass til venner''

Joda, til en viss grad gjorde vi jo det, var det bare opp til meg der og da hadde vi kuttet ut noen gamle tanter og erstattet med venner.

Men i ettertid er jeg jo glad vi ikke gjorde det. Det ble en bra fest, og vennene som ikke ble bedt har ikke forlatt meg!

''og vennene som ikke ble bedt har ikke forlatt meg! ;)''

Det har ikke vennene som 'bare' ble bedt til kaffe hos oss heller ;-)

[Gjest Elextra]

''Joda, til en viss grad gjorde vi jo det, var det bare opp til meg der og da hadde vi kuttet ut noen gamle tanter og erstattet med venner.

Men i ettertid er jeg jo glad vi ikke gjorde det. Det ble en bra fest, og vennene som ikke ble bedt har ikke forlatt meg! ;)''

Nei, jeg mener ikke at venner forlater en om de ikke blir bedt i bryllupet, men jeg vet at vi hadde en kanongøy fest fordi vennene kom - det hadde ikke blitt slik uten dem. Så jeg mener at dette med kaffen har noe for seg, for det er jo da og utover det virkelig blir morsomt. :-)

Vi snakker fortsatt om bryllupsfesten i vår venneflokk, og det er en fin opplevelse å dele. :-)

''Vi snakker fortsatt om bryllupsfesten i vår venneflokk, og det er en fin opplevelse å dele. :-)''

Samme her, vi var da en del venner i bryllupet selv om jeg altså kunne tenkt meg enda fler!

[Gjest Elextra]

''og vennene som ikke ble bedt har ikke forlatt meg! ;)''

Det har ikke vennene som 'bare' ble bedt til kaffe hos oss heller ;-)

Hehe, nei, det skjønner jeg.

Som du skjønner har jeg litt dårlig erfaring med å bli bedt som kaffegjest selv (selv om det har vært ok enkelte ganger), og var derfor fast bestemt på at vi ikke skulle ha det i vårt bryllup.

[hidi, the scorpion]

Har aldri vært i en vielse som startet kl 12 eller før!

Kl 13 eller 14 har vært normalen her nede (i sør). Det er deres dag, og jeg hadde gitt _blanke_ i sure mødre;)