De kreative bor i storbyene

[morsan]

Jeg må bare understreke at dette bare er mine observasjoner av kunstnere i min beskjentskapskrets, men jeg kjenner mange. Det er veldig tydelig at de blir mer kreative når de er på opptur, og det ser ut som de slipper taket i alt som heter prestasjonsangst og får en vanvittig tro på seg selv. I denne fasen ordner de masser av utstillinger, "selger seg selv" og er høyt og lavt og jobber nesten døgnet rundt. Mange av dem lykkes veldig bra fordi de får markert seg så det holder mens de er i den fasen der:)

B vet jeg ikke helt om jeg helt forstår. Det er ikke så mange som søker seg til yrket for å få mer frihet, men de må jobbe på den måten fordi det er omtrent den eneste muligheten. Jeg tror ikke det er mange som tenker "hm, kanskje jeg skal bli kunstner, da kan jeg jobbe som det passer meg". Kunstner blir man fordi det er det eneste man vil. Sånn tror jeg da det er med de bipolare også, at kunstnersjela ligger der i bunnen, men jeg tror kanskje at der endel helt friske potensielle kunstnere velger bort et så usikkert yrke, vil endel av de bipolare bare hoppe i det.

Og nå har jeg glemt hva det var du egentlig spurte om...

Skal prøve å forklare b på en litt annen måte:-) Jeg mente ikke at ikke-talentfulle bipolare kan bli kunstnere :-)

En ikke-bipolar person med kunstneriske talenter kan ha valget mellom å satse på kunsten, og å ha en mer vanlig yrkeskarriere. Og kanskje vil vedkommende velge 'vanlig', og ha kunsten som 'hobby', nettopp fordi en vanlig jobb føles tryggere?

En bipolar person med kunstneriske talenter har kanskje ikke den samme valgmuligheten til en "vanlig yrkeskarriere, fordi de store svingningene gjør det vanskelig for vedkommende å forholde seg til de krav og regler som finnes i vanlige jobber? Dermed øker sannsynligheten for at en bipolar person satser på kunsten på heltid.

[tonie]

Skal prøve å forklare b på en litt annen måte:-) Jeg mente ikke at ikke-talentfulle bipolare kan bli kunstnere :-)

En ikke-bipolar person med kunstneriske talenter kan ha valget mellom å satse på kunsten, og å ha en mer vanlig yrkeskarriere. Og kanskje vil vedkommende velge 'vanlig', og ha kunsten som 'hobby', nettopp fordi en vanlig jobb føles tryggere?

En bipolar person med kunstneriske talenter har kanskje ikke den samme valgmuligheten til en "vanlig yrkeskarriere, fordi de store svingningene gjør det vanskelig for vedkommende å forholde seg til de krav og regler som finnes i vanlige jobber? Dermed øker sannsynligheten for at en bipolar person satser på kunsten på heltid.

Da skjønner jeg hva du spør om, men jeg aner ikke. Kanskje noen som har relevant utdanning, er bipolar kunstner eller driver med forskning på slikt kan svare.

[Olav Femte]

Jeg må bare understreke at dette bare er mine observasjoner av kunstnere i min beskjentskapskrets, men jeg kjenner mange. Det er veldig tydelig at de blir mer kreative når de er på opptur, og det ser ut som de slipper taket i alt som heter prestasjonsangst og får en vanvittig tro på seg selv. I denne fasen ordner de masser av utstillinger, "selger seg selv" og er høyt og lavt og jobber nesten døgnet rundt. Mange av dem lykkes veldig bra fordi de får markert seg så det holder mens de er i den fasen der:)

B vet jeg ikke helt om jeg helt forstår. Det er ikke så mange som søker seg til yrket for å få mer frihet, men de må jobbe på den måten fordi det er omtrent den eneste muligheten. Jeg tror ikke det er mange som tenker "hm, kanskje jeg skal bli kunstner, da kan jeg jobbe som det passer meg". Kunstner blir man fordi det er det eneste man vil. Sånn tror jeg da det er med de bipolare også, at kunstnersjela ligger der i bunnen, men jeg tror kanskje at der endel helt friske potensielle kunstnere velger bort et så usikkert yrke, vil endel av de bipolare bare hoppe i det.

Og nå har jeg glemt hva det var du egentlig spurte om...

En gang til: i mitt innlegg, sankker jeg ikke om kunstere.

Hvor har du det fra?

[Olav Femte]

Skal prøve å forklare b på en litt annen måte:-) Jeg mente ikke at ikke-talentfulle bipolare kan bli kunstnere :-)

En ikke-bipolar person med kunstneriske talenter kan ha valget mellom å satse på kunsten, og å ha en mer vanlig yrkeskarriere. Og kanskje vil vedkommende velge 'vanlig', og ha kunsten som 'hobby', nettopp fordi en vanlig jobb føles tryggere?

En bipolar person med kunstneriske talenter har kanskje ikke den samme valgmuligheten til en "vanlig yrkeskarriere, fordi de store svingningene gjør det vanskelig for vedkommende å forholde seg til de krav og regler som finnes i vanlige jobber? Dermed øker sannsynligheten for at en bipolar person satser på kunsten på heltid.

Hva har kunst/kunstere med det jeg skrev som trådstarter??

[tonie]

En gang til: i mitt innlegg, sankker jeg ikke om kunstere.

Hvor har du det fra?

Kreative yrker, det var vel det som satte meg på idéen. Jeg snakker ikke bare om bildekunstnere, men om skuespillere, musikere, dansere, forfattere osv.

Hva mener du er kreative yrker?

[Sør]

Kreative yrker, det var vel det som satte meg på idéen. Jeg snakker ikke bare om bildekunstnere, men om skuespillere, musikere, dansere, forfattere osv.

Hva mener du er kreative yrker?

''Hva mener du er kreative yrker?''

Regnskapsfører!

De fører jo regnskap på kreative måter!

;-)

Med vennlig hilsen

[tonie]

''Hva mener du er kreative yrker?''

Regnskapsfører!

De fører jo regnskap på kreative måter!

;-)

Med vennlig hilsen

Ah...! Jeg tror banne meg de fleste yrker er kreative, og de fleste som jobber innenfor dem bor i Oslo. Takk sør.

Jeg er trøtt. All denne kreativiteten til folk tar helt knekken på meg. Natta!

[morsan]

Hva har kunst/kunstere med det jeg skrev som trådstarter??

Som så ofte på dol utvikler trådene seg fordi man kommeterer andre innlegg i tråden enn selve hovedinnlegget.

[morsan]

''Hva mener du er kreative yrker?''

Regnskapsfører!

De fører jo regnskap på kreative måter!

;-)

Med vennlig hilsen

Noen vil kanskje føye til POT på den lista? ;-)