Blir deppa av å slanke meg

[tjohei]

Jeg forbinder slanking med å bli deppa og frustrert. Jeg trener regelmessig, alt fra to til fire ganger i uken. Kroppen strammes opp og jeg synes jeg ser slankere ut i speilet, men vekten går ikke ned. Jeg orker ikke bruke målebånd for da føler jeg meg som en ting. Synes slanking tingligjør meg. Jeg blir en sekk som skal veies og måles. Siden vekten ikke går ned, regner jeg med at jeg må jobbe mer med kostholdet. Kutte ut de verste uvanene. Problemet er at jeg er veldig glad i søtsaker og det har blitt en viktig del i livet mitt. Som et slangs antidepressiva i en trist hverdag. Bruker antidepressiva i tillegg da. Mulig det kan hjelpe litt i forhold til vekt, men jeg har ikke merket noe på vekta ennå. Hvordan kan jeg få et bedre forhold til slanking? Nå synes jeg det bare er slit og strev. Det skal jo være lystbetont å slanke seg også eller krever det overskudd og er ikke for folk som sliter?

[frosken]

Prøv å bytt ut søtsakene med f.eks. gulrøtter. Det smaker også ganske søtt, gir god tyggemotstand og kan fungere som trøst.

Hvis du klarer å holde deg helt unna søtsaker en ukes tid, så vil du sannsynligvis oppleve mye mindre søtsug.

[Mary Poppins]

Appropo søtsug - jeg har funnet ut at det hjelper å drikke sjokolademelk når søtsuget holder på som verst. Blander da en teskje med o'boy og et glass melk, og voila, så er søtsuget tilfredsstilt :-)

[Lillemus]

Jeg synes du skal bruke målebånd - siden du trener en del så bygger du muskler og mister fett så vekten endres ikke, men du blir strammere og flottere. )