Hvor feit hadde jeg vært......

[Sør]

''Om du tilbakelegger ei mil i luskefart eller i joggefart, svetter eller ikke svetter, så skal visstnok forbrenningen være den samme. Da spiller det vel ikke noen rolle for _vektnedgang_ om man går eller løper, bare man tilbakelegger den samme distansen?''

Dette er selvfølgelig bare tull, men du kan bruke argumentet sånn også: Hvis jeg ligger på sofaen i 4 timer (søk på hvor mye du forbrenner ved å ligge på sofaen - jeg husker ikke, så 4 er et tilfeldig valgt tall) forbrenner jeg like mye som deg på din 45 minutters joggetur.

Hva er det poenget med joggeturen?

En joggetur har uansett betydelig flere fordeler enn hva du forbrenner akkurat der og da. Dette skrev jeg om i et annet innlegg.

Hvis jeg ikke husker helt feil så kan hjernen (f. eks. under eksamen på videregående/gymnas) forbrenne enorme mengder kalorier, meget sammenlignbart med en del trening.

Med vennlig hilsen

[Mammantil3]

Joda, men til gjengjeld så forbrenner man kortere.

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10007016

Med vennlig hilsen

Det kommer helt an på tempoet. Dette har jeg studert seriøst og mye, så her småsynser jeg ikke altså. Rolige behagelig gåturer utgjør utrolig lite på forbrenninga. Raske gåturer gjør mye mer. Og man kan gå rimelig lenge i raskt tempo.

I en hektisk hverdag har få mulighet til å trene mer enn 1-1,5 time. Tur i rolig tempo er mao svært lite effektivt for forbrenningen, og såvidt kort tid klarer mange å etterhvert jogge (som jo gir best forbrenning). De fleste ligger et sted imellom.

[frosken]

Jeg vet. Det er derfor jeg skrev at jeg ikke kritiserer disse.

Det er mange som ikke har noen problemer med sine kilo for mye. Disse må få gjøre som de vil.

Men jeg så i dagens VG (eller Dagbladet) at en Høyre-politiker foreslo at overvektige i fremtiden selv må ta regninga når de blir syke på samme måte som folk som ikke pusser tenna sine og får hull må betale for boringa.

I følge ham utgjør livstilsrelaterte helseskader 1/3 av statsbudsjettet, og det er så mye penger at vi i framtiden ikke vil ha noe valg.

Det kommer nok på nettet en av dagene. Fyren fikk i hvert fall KJ til å fremstå som Mor Theresa med sitt utspill.

''Men jeg så i dagens VG (eller Dagbladet) at en Høyre-politiker foreslo at overvektige i fremtiden selv må ta regninga når de blir syke på samme måte som folk som ikke pusser tenna sine og får hull må betale for boringa.

''

Vi er muligens på vei inn i nymoralismens tidalder...

Forøvrig var Bengt Høie (kanskje han ikke staver det helt sånn) i forrige uke opptatt av å poengtere at fedme var et personlig ansvar - men at det kun gjaldt de med moderat overvekt. Jeg synes det er et utrolig merkelig argument, da stor overvekt i de fleste tilfeller er noe som bygger seg opp over ganske lang tid. Logikken er at du har et personlig ansvar og skyld inntil du bikker grensa på BMI=35. Etter det har det blitt sykdom.

[Katt-ja]

''Hvis noen har funnet ut at gåing er den formen for aktivitet de trives aller best med og alt annet er pyton, så synes jeg det er kjempeflott at de gjør dette i steden for å få høre at du blir sprekere av andre ting.''

Hvis det holder for dem - selvsagt, men gjør det det? Går de ned de ønska kiloene? Vel - det er det store spørsmålet.

Ellers er det jo dette med å synes trening er kjedelig. Den kan jeg forstå. Men da får man stille seg selv et spørsmål:

- Hva er best for meg og min trivsel?

1. Fedme.

2. Presse meg seriøst 4 ganger i uka, 1 time om gangen.

Hvis de kommer fram til at 1 er det foretrukne - så kult nok. Jeg kritiserer ikke disse.

''1. Fedme.

2. Presse meg seriøst 4 ganger i uka, 1 time om gangen.''

De fleste av oss trenger nok ikke å velge mellom 1 og 2 Ikke jeg,i alle fall.

[Gjest sjøstjerna]

Hvis jeg ikke husker helt feil så kan hjernen (f. eks. under eksamen på videregående/gymnas) forbrenne enorme mengder kalorier, meget sammenlignbart med en del trening.

Med vennlig hilsen

Hm.

Ser du har notert det i tidligere svar også. Men jeg er ikke så sikker på det.

Hjernen forbruker sikkert litt, men ikke så mye som du ville forbrukt ved fysisk trening.

[Sør]

''Men jeg så i dagens VG (eller Dagbladet) at en Høyre-politiker foreslo at overvektige i fremtiden selv må ta regninga når de blir syke på samme måte som folk som ikke pusser tenna sine og får hull må betale for boringa.

''

Vi er muligens på vei inn i nymoralismens tidalder...

Forøvrig var Bengt Høie (kanskje han ikke staver det helt sånn) i forrige uke opptatt av å poengtere at fedme var et personlig ansvar - men at det kun gjaldt de med moderat overvekt. Jeg synes det er et utrolig merkelig argument, da stor overvekt i de fleste tilfeller er noe som bygger seg opp over ganske lang tid. Logikken er at du har et personlig ansvar og skyld inntil du bikker grensa på BMI=35. Etter det har det blitt sykdom.

Det er vel ikke helt ulogisk (enten man er enig eller ei), for etter et visst punkt er det nok langt vanskeligere å gjøre noe ved det fordi det er vanskelig å trene/jogge/løpe.

Med vennlig hilsen

[Gjest verinoca]

Hvis jeg ikke husker helt feil så kan hjernen (f. eks. under eksamen på videregående/gymnas) forbrenne enorme mengder kalorier, meget sammenlignbart med en del trening.

Med vennlig hilsen

*tenk deg tynn*, med andre ord? :-)

[Mammantil3]

''Dette er selvfølgelig bare tull, men du kan bruke argumentet sånn også: Hvis jeg ligger på sofaen i 4 timer (søk på hvor mye du forbrenner ved å ligge på sofaen - jeg husker ikke, så 4 er et tilfeldig valgt tall) forbrenner jeg like mye som deg på din 45 minutters joggetur.

Hva er det poenget med joggeturen?

En joggetur har uansett betydelig flere fordeler enn hva du forbrenner akkurat der og da. Dette skrev jeg om i et annet innlegg.''

Jeg synes argumentasjonen om å ligge på sofaen kontra joggetur blir litt søkt. Jeg anerkjenner dessuten at joggeturen har flere fordeler enn forbrenning, men hvis målet er _forbrenning_, spiller det da noen rolle om man jogger eller går?

Hvis jeg vil bruke to timer(aner heller ikke hva størrelsesforholdet er på jogging kontra gåing) på å trave rundt i skogen heller enn å jogge en halvtime, hva så? Å trave rundt i skogen i noen timer er mye mer givende for meg enn å løpe. Hvis jeg kan forbrenne det samme antall kalorier, og samtidig pleie humøret mitt, så er jeg faktisk ganske fornøyd.

''men hvis målet er _forbrenning_, spiller det da noen rolle om man jogger eller går?''

Ja - og nei.

Hvis man går i rolig tempo kontra jogging i høyere tempo, så forbrenner man mer med jogging. Går man med staver i høyt tempo kontra jogging i "normalt" (snakke) tempo, blir det tilnærmet likt. Når man snakker om samme avstanden, altså.

[Sør]

Det kan jo henge sammen. Folk uten utdanning er også tykkere enn andre, de røyker mer og havner oftere enn utdanna på pub klokken 12 hver dag. Dette kan igjen føre til helserelaterte plager - som kanskje igjen kan føre til uføretrygd. Mange er også uføretrygdet grunnet noe psykisk, en psyke som igjen har hindret dem i å få utdannelse.

Ja, men da blir spørsmålet - "plikter" man (med mindre man er syk/psyk) å ta høyere utdanning, på samme måte som man "plikter" å ta vare på kroppen sin?

Med vennlig hilsen

[ShitDiddelyDo]

''Dette er selvfølgelig bare tull, men du kan bruke argumentet sånn også: Hvis jeg ligger på sofaen i 4 timer (søk på hvor mye du forbrenner ved å ligge på sofaen - jeg husker ikke, så 4 er et tilfeldig valgt tall) forbrenner jeg like mye som deg på din 45 minutters joggetur.

Hva er det poenget med joggeturen?

En joggetur har uansett betydelig flere fordeler enn hva du forbrenner akkurat der og da. Dette skrev jeg om i et annet innlegg.''

Jeg synes argumentasjonen om å ligge på sofaen kontra joggetur blir litt søkt. Jeg anerkjenner dessuten at joggeturen har flere fordeler enn forbrenning, men hvis målet er _forbrenning_, spiller det da noen rolle om man jogger eller går?

Hvis jeg vil bruke to timer(aner heller ikke hva størrelsesforholdet er på jogging kontra gåing) på å trave rundt i skogen heller enn å jogge en halvtime, hva så? Å trave rundt i skogen i noen timer er mye mer givende for meg enn å løpe. Hvis jeg kan forbrenne det samme antall kalorier, og samtidig pleie humøret mitt, så er jeg faktisk ganske fornøyd.

Du gjør selvfølgelig det du er fornøyd med. Det gjør jeg også. Men det du er fornøyd med er ikke nødvendigvis det beste.

Jeg skrev om dette nedenfor (eller ovenfor - jeg aner ikke hvor jeg er i tråden lenger), men for å ta kortvarianten: En godt trent person har høyere forbrenning enn en dårlig trent person.

Uenig eller enig?

Sannsynligvis er du enig.

Blir du godt trent (som i god kondis, god muskelatur, osv) av å gå? Dette kan i høyeste grad diskuteres.

Blir du det av løping?

Svaret gir seg selv.

Vil en som trener hardt (f.eks. med løping) også få en bedre bygd muskelatur enn en som går?

Ja.

Forbrenner en med muskler mer fett enn en med mindre muskler? Ja.

Alt dette spiller inn, og da har jeg ikke engang nevnt blodomløpet, trening av hjertemusklaturen, altså åpenbare positive sider ved trening.

Sex brenner f.eks. også kalorier - til og med ganske mye, men det er lite egnet som trening. Treninga bør komme ved siden av det vanlige (og sex og gåing er det vanlige, vel ... i hvert fall gåing).

[ShitDiddelyDo]

Hvis jeg ikke husker helt feil så kan hjernen (f. eks. under eksamen på videregående/gymnas) forbrenne enorme mengder kalorier, meget sammenlignbart med en del trening.

Med vennlig hilsen

Mulig, men selv ville jeg heller sagt penger på tredemølla hvis jeg ville miste 5 kilo.

[Mammantil3]

Det er ingen som har en definisjonsrett på ordet "trening".

Med vennlig hilsen

OK, men det blir å lulle seg inn i en merkelig fantasiverden hvis _alt_ er "trening" utover å ligge stille i senga.

Har man som mål å gå ned i vekt, forbrenne kalorier, og tror at alt man gjør skal virke - så blir man skuffet når det ikke fungerer. Da hjelper det ikke å si at "min definisjon av trening er alt som ikke er å ligge i senga".

Jeg tror du skal lete lenge for å finne en gjengs oppfatning av trening som ikke samtidig inneholder svette og økt puls.

[Sør]

Hm.

Ser du har notert det i tidligere svar også. Men jeg er ikke så sikker på det.

Hjernen forbruker sikkert litt, men ikke så mye som du ville forbrukt ved fysisk trening.

Det er nok vesentlig, fordi en av grunnene til at mennesker måtte "opp på to" før en stor hjerne utvikle seg er at det var for varmt til all effekten som en stor hjerne kan bruke på dyr som gikk på alle fire. (Det er varmere 70 cm over bakken enn 170 cm over bakken.) Hjernen ville kokt! ;-)

Med vennlig hilsen

[frosken]

Det er vel ikke helt ulogisk (enten man er enig eller ei), for etter et visst punkt er det nok langt vanskeligere å gjøre noe ved det fordi det er vanskelig å trene/jogge/løpe.

Med vennlig hilsen

''Det er vel ikke helt ulogisk (enten man er enig eller ei), for etter et visst punkt er det nok langt vanskeligere å gjøre noe ved det fordi det er vanskelig å trene/jogge/løpe.

''

På ett eller annet tidspunkt stemmer nok det, men da er de fleste langt over BMI på 35.

Det er imidlertid redusert matinntak som har størst betydning for vektnedgang, og de samme prinsippene gjelder ved liten og stor overvekt. Forskjellen er bare at de med stor overvekt må utvise mye, mye større utholdendehet og viljestyrke.

Jeg synes forresten det er rart at det ikke fokuseres mer på hvor forskjellige vi er mht apetittregulering. Fedmespørsmålet fremstilles som om det primært handler om forskjeller i viljestyrke eller manglende kunnskap om kosthold (noe som sikkert kan gjelde i noen tilfeller), men jeg tror det største forskjellen ligger i automatisk apetittregulering.

[ShitDiddelyDo]

''Men jeg så i dagens VG (eller Dagbladet) at en Høyre-politiker foreslo at overvektige i fremtiden selv må ta regninga når de blir syke på samme måte som folk som ikke pusser tenna sine og får hull må betale for boringa.

''

Vi er muligens på vei inn i nymoralismens tidalder...

Forøvrig var Bengt Høie (kanskje han ikke staver det helt sånn) i forrige uke opptatt av å poengtere at fedme var et personlig ansvar - men at det kun gjaldt de med moderat overvekt. Jeg synes det er et utrolig merkelig argument, da stor overvekt i de fleste tilfeller er noe som bygger seg opp over ganske lang tid. Logikken er at du har et personlig ansvar og skyld inntil du bikker grensa på BMI=35. Etter det har det blitt sykdom.

Dette forslaget blir nok aldri noe av - ikke med mindre Høyre/FRP blir veldig store. Men med FRPs velgere tviler jeg på at de tør å kaste seg på Høyres nye forslag. Tror for øvrig ikke det blir et offisielt Høyre-forslag heller.

[ShitDiddelyDo]

''1. Fedme.

2. Presse meg seriøst 4 ganger i uka, 1 time om gangen.''

De fleste av oss trenger nok ikke å velge mellom 1 og 2 Ikke jeg,i alle fall.

Jo, det begynner faktisk å nærme seg de fleste. Det er 1 million overvektige i Norge (i følge innlegget av Høyre-fyren jeg nevnte over eller under).

[Sør]

Det kommer helt an på tempoet. Dette har jeg studert seriøst og mye, så her småsynser jeg ikke altså. Rolige behagelig gåturer utgjør utrolig lite på forbrenninga. Raske gåturer gjør mye mer. Og man kan gå rimelig lenge i raskt tempo.

I en hektisk hverdag har få mulighet til å trene mer enn 1-1,5 time. Tur i rolig tempo er mao svært lite effektivt for forbrenningen, og såvidt kort tid klarer mange å etterhvert jogge (som jo gir best forbrenning). De fleste ligger et sted imellom.

Men det går mer på effektivitet. Selvsagt forbrenner man mer hvis man trener hardt i 1 time enn hvis man går i 1 time.

Det vesentlige her dog var "per distanse" - hvor mange kalorier bruker man per kilometer hvis man går raskt, sammenlignet med hvis man løper samme antall kilometer.

Med vennlig hilsen

[ShitDiddelyDo]

Ja, men da blir spørsmålet - "plikter" man (med mindre man er syk/psyk) å ta høyere utdanning, på samme måte som man "plikter" å ta vare på kroppen sin?

Med vennlig hilsen

Det får du spørre Høyre-fyren om, men jeg klarer ikke se sammenligningen. F.eks. trenger vi taxisjåfører. Jeg tror ikke vi trenger flere taxisjåfører med høyere utdannelse.

[Sør]

Mulig, men selv ville jeg heller sagt penger på tredemølla hvis jeg ville miste 5 kilo.

Tja - da kan jo jeg si at jeg "trener" 8 timer på jobb, hver dag.

Med tanke på kaloriinntaket mitt (som er stort) er jeg egentlig veldig tynn, så noe må det være! ;-)

Med vennlig hilsen

[ruskesnusk]

OK, men det blir å lulle seg inn i en merkelig fantasiverden hvis _alt_ er "trening" utover å ligge stille i senga.

Har man som mål å gå ned i vekt, forbrenne kalorier, og tror at alt man gjør skal virke - så blir man skuffet når det ikke fungerer. Da hjelper det ikke å si at "min definisjon av trening er alt som ikke er å ligge i senga".

Jeg tror du skal lete lenge for å finne en gjengs oppfatning av trening som ikke samtidig inneholder svette og økt puls.

Jeg gikk ned 15 kg ved å legge om kostholdet(ikke sulte meg) og gå 4 dager i uken, ca. en time hver gang. Det er forsåvidt det samme for meg om gåingen min ikke blir definert som trening. Jeg nådde målet mitt.