Hvordan hjelpe kjæresten min til å bli sunnere?

[Gjest izibel]

Hva kan jeg gjøre for å påvirke kjæresten min i positiv retning ang sunt kosthold og det å holde seg i form?

Kjæresten min går på en del medisiner som gjør at han er konstant søtsugen og har en enorm apetitt. Han har allerede begynt å bli ganske rund, og nå er jeg redd for at han kan bli direkte feit. Det er jo ikke så pent, men det verste er jo at det er helseskadelig. Hvis det skal bli oss to i fremtiden, skal jeg ikke være redd for å miste han for tidlig.

Jeg har sagt til han et par ganger at han ikke må spise så mye, og så mye usundt, men han hører ikke på meg..tror jeg. Men noen ganger har han sagt at han vil begynne å trene og leve sunnere, så jeg tror det er en "spire" der..

Men hvordan påvirke han til et sunnere liv uten å såre stoltheten hans? Forholdet er relativt nytt, så jeg vet ikke helt hvordan gripe det an. Jeg er glad i han, men fortsetter han på denne måten, så kan det ødelegge mye for hva jeg føler for han. Med fare for å virke overflatisk, men jeg takler ikke å "se på at han fråtser", jeg synes det er mindre tiltalende.

Ikke meningen å stigmatisere med dette innlegget, det er bare en personlig betraktning..og jeg bekymrer meg for helsa hans, det er jo nettopp derfor jeg skriver dette innlegget..

Så hvordan klare å påvirke han, eller hjelpe han inn på riktig spor slik at han blir mer bevisst det å leve sunnere? Føler meg hjelpesløs så lenge han går på slike apetitt fremmende medisiner, men det MÅ da også være noe han kan gjøre hvis han virkelig vil?? Det er her jeg i tvil..om jeg har noen påvirkningskraft i det hele tatt, eller om jeg bare skal la det skure og gå..

Håper dere har noen lure råd til meg..

[Gjest trenger oxo hjelp]

Hva slags medisiner går han på? Min mann går på noe antidepressiva og noe angstmedisin.... og han er også søtsugen,

ser han en godtepose forsvinner den på et blunk. Ikke er han glad i å trene heller.

Mangler energi. Kommer hjem fra jobb - første han gjør - spise middag, så legge seg på sofaen resten av kvelden til han legger seg.

Så jeg merker han har gått mer og mer opp i det siste.

Men trening er kjedelig for han, han er en konkurransemann som er sånn som ikke skal gi seg før han vinner, så jeg tror det mest perfekte for ham må være noe der han kan konkurrere, f.eks. Squash.......

Jeg har mast på han en stund om dette, men han sier bare joaaa en vakker dag kanskje. Skikkelig umotivert.

Jeg har ikke lyst til å såre han heller og si at han begynner å bli litt vel stor nå... jeg elsker jo han som han er og bamser er jo søte de og, men er bekymret for helsen hans da, dessuten vil han få bedre selvtillit også føler jeg om han gikk ned litt. Dessuten er mosjon bra for humøret

[Gjest izibel]

Hva slags medisiner går han på? Min mann går på noe antidepressiva og noe angstmedisin.... og han er også søtsugen,

ser han en godtepose forsvinner den på et blunk. Ikke er han glad i å trene heller.

Mangler energi. Kommer hjem fra jobb - første han gjør - spise middag, så legge seg på sofaen resten av kvelden til han legger seg.

Så jeg merker han har gått mer og mer opp i det siste.

Men trening er kjedelig for han, han er en konkurransemann som er sånn som ikke skal gi seg før han vinner, så jeg tror det mest perfekte for ham må være noe der han kan konkurrere, f.eks. Squash.......

Jeg har mast på han en stund om dette, men han sier bare joaaa en vakker dag kanskje. Skikkelig umotivert.

Jeg har ikke lyst til å såre han heller og si at han begynner å bli litt vel stor nå... jeg elsker jo han som han er og bamser er jo søte de og, men er bekymret for helsen hans da, dessuten vil han få bedre selvtillit også føler jeg om han gikk ned litt. Dessuten er mosjon bra for humøret

Han går på ganske store doser med seroquel, og noe antidepressiva..jeg også er redd for å såre han, men har kommet med små forsiktige hint innimellom..

Da har jeg sagt at kondisjonstrening hjelper veldig på det psykiske..har liksom vektlagt de psykiske gevinstene med trening. Jeg har også sagt til han at han bør slanke seg og komme mer i aktivitet..Men han gidder ingenting nesten, og jeg føler meg hjelpesløs..antar at det er medisinene som gjør at han har så lite energi..Jeg gikk på samme medisiner for noen år siden og kan kjenne meg igjen i det..og det er ikke noe lett å komme ut av en slik "ond sirkel"..man blir så "lat" av store doser med enkelte medisiner..men likevel må det da gå an å gjøre NOE?

Jeg vil så gjerne akseptere han for den han er, og jeg gjør jo det, sånn personlighetsmessig, men jeg klarer ikke sitte å se på at han blir større og større....det er direkte skadelig, og det er ikke pent...

[Gjest trenger oxo hjelp]

Han går på ganske store doser med seroquel, og noe antidepressiva..jeg også er redd for å såre han, men har kommet med små forsiktige hint innimellom..

Da har jeg sagt at kondisjonstrening hjelper veldig på det psykiske..har liksom vektlagt de psykiske gevinstene med trening. Jeg har også sagt til han at han bør slanke seg og komme mer i aktivitet..Men han gidder ingenting nesten, og jeg føler meg hjelpesløs..antar at det er medisinene som gjør at han har så lite energi..Jeg gikk på samme medisiner for noen år siden og kan kjenne meg igjen i det..og det er ikke noe lett å komme ut av en slik "ond sirkel"..man blir så "lat" av store doser med enkelte medisiner..men likevel må det da gå an å gjøre NOE?

Jeg vil så gjerne akseptere han for den han er, og jeg gjør jo det, sånn personlighetsmessig, men jeg klarer ikke sitte å se på at han blir større og større....det er direkte skadelig, og det er ikke pent...

Skjønner hva du snakker om.

han var faktisk tynn da han traff meg,

men så fikk vi barn og det var da angsten og det kom tilbake, han hadde hatt noe lignende for en god del år tilbake, men hadde ikke brukt medisin siste årene nå pga han var bedre. Jeg tror det var litt bekymringer rundt alt det nye pluss jeg hadde en litt dramatisk fødsel som nok skremte han litt....

så han begynte på medisin og fikk det noe bedre etter det...

men samtidig har jeg sett at vekta sakte men sikkert har gått opp.

Jeg skyldte først på det såkalte samboersyndromet,

mange går opp i vekt når de bor sammen med noen, man spiser jo bedre da...

han selv skylder på at han er så sliten pga jobb.

Problemet hans er både spisingen og at han ikke orker noe særlig etter jobb.

Jobben hans e dessuten ganske stillesittende, så da blir det nok litt for rolig.

Jeg tror også at han småspiser en del på jobb for å få tiden til å gå.

Jeg får prøve å gjøre min del, ikke kjøpe inn godteri - for er godteriet der så klarer ikke han å la være å spise det opp. Jeg kan ta et par biter og legge fra meg posen jeg, det klarer ikke han...

og lage sunne middager til ham.

Jeg har mast på ham om å gå trilleturer med meg (vi har en liten en), men han har alltid en unnskyldning (dårlig vær, sliten etter jobb osv)... kan telle på en hånd antall ganger han har vært med på trilletur

[Gjest motivasjon]

Kanskje du kan fokusere på at du selv har lyst til å bli sunnere/sprekere, og spørre om han vil være med på "prosjektet"? Argumenter du kan bruke er at det er så mye lettere når dere er to, det er kjedelig å trene alene osv. Får du ham med på det, kan dere melde dere inn på treningssenter begge to (hvis ikke du allerede er medlem på et, da). Sett opp et treningsopplegg (dere får hjelp til dette på de fleste sentre),og gjør avtaler om når dere skal trene sammen. Hvis dere har lyst, kan dere legge inn et konkurransemoment: f.eks. hvem som klarer å forbedre formen sin mest i løpet av et visst tidsrom.

Alternativt kan dere finne dere et mosjonsløp, sykkelritt eller lignende å ha som mål.

I en del kommuner blir det arrangert så kalte "bra mat-kurs" for de som ønsker å legge om til en sunnere livsstil. Sjekk ut: http://www.oppland.no/Fag-og-tjenester/Kultur-og-idrett/Aktuelt-idrett-og-folkehelse/Bra-mat--bedre-helse/ og http://www.nasjonalforeningen.no/BRA+MAT+-+for+bedre+helse.b7C_wlbSYI.ips

Men til syvende og sist må han være motivert for det selv, skal han få til en endring. Masing fra andre hjelper sjelden. Det du imidlertid kan gjøre, er å prøve å inspirere ham. Lykke til!

[Gjest izibel]

Kanskje du kan fokusere på at du selv har lyst til å bli sunnere/sprekere, og spørre om han vil være med på "prosjektet"? Argumenter du kan bruke er at det er så mye lettere når dere er to, det er kjedelig å trene alene osv. Får du ham med på det, kan dere melde dere inn på treningssenter begge to (hvis ikke du allerede er medlem på et, da). Sett opp et treningsopplegg (dere får hjelp til dette på de fleste sentre),og gjør avtaler om når dere skal trene sammen. Hvis dere har lyst, kan dere legge inn et konkurransemoment: f.eks. hvem som klarer å forbedre formen sin mest i løpet av et visst tidsrom.

Alternativt kan dere finne dere et mosjonsløp, sykkelritt eller lignende å ha som mål.

I en del kommuner blir det arrangert så kalte "bra mat-kurs" for de som ønsker å legge om til en sunnere livsstil. Sjekk ut: http://www.oppland.no/Fag-og-tjenester/Kultur-og-idrett/Aktuelt-idrett-og-folkehelse/Bra-mat--bedre-helse/ og http://www.nasjonalforeningen.no/BRA+MAT+-+for+bedre+helse.b7C_wlbSYI.ips

Men til syvende og sist må han være motivert for det selv, skal han få til en endring. Masing fra andre hjelper sjelden. Det du imidlertid kan gjøre, er å prøve å inspirere ham. Lykke til!

Ja, jeg har sagt til han at nå skal jeg begynne å trene igjen (er medlem på et treningsenter). Vet at han er veldig glad i å sykle, men nå går jo det mot vinter, og da er det ikke like lett å få sykla. Han skal ha det, en dag sykla jeg og han nesten en mil, så jeg tror at jeg kan være med han på mange sykkelturer. Jeg kommer til å si sånne ting om meg selv heretter, at jeg skal bli sprekere, gå flere turer, osv..fordi jeg må tenke på helsa, etc..kanskje han blir påvirka..dessuten kan jeg jo prøve å dra han med meg ut på gåturer nå som det er slaps ute, i stedet for sykkelturer..

Tusen takk for bra tips...skal bruke det

[Gjest izibel]

Skjønner hva du snakker om.

han var faktisk tynn da han traff meg,

men så fikk vi barn og det var da angsten og det kom tilbake, han hadde hatt noe lignende for en god del år tilbake, men hadde ikke brukt medisin siste årene nå pga han var bedre. Jeg tror det var litt bekymringer rundt alt det nye pluss jeg hadde en litt dramatisk fødsel som nok skremte han litt....

så han begynte på medisin og fikk det noe bedre etter det...

men samtidig har jeg sett at vekta sakte men sikkert har gått opp.

Jeg skyldte først på det såkalte samboersyndromet,

mange går opp i vekt når de bor sammen med noen, man spiser jo bedre da...

han selv skylder på at han er så sliten pga jobb.

Problemet hans er både spisingen og at han ikke orker noe særlig etter jobb.

Jobben hans e dessuten ganske stillesittende, så da blir det nok litt for rolig.

Jeg tror også at han småspiser en del på jobb for å få tiden til å gå.

Jeg får prøve å gjøre min del, ikke kjøpe inn godteri - for er godteriet der så klarer ikke han å la være å spise det opp. Jeg kan ta et par biter og legge fra meg posen jeg, det klarer ikke han...

og lage sunne middager til ham.

Jeg har mast på ham om å gå trilleturer med meg (vi har en liten en), men han har alltid en unnskyldning (dårlig vær, sliten etter jobb osv)... kan telle på en hånd antall ganger han har vært med på trilletur

Håper han kommer seg psykisk snart da, slik at han slipper å gå på disse medisinene. Men det er vel lettere sagt enn gjort, først må jo han bli kvitt angsten.

Det virker ikke som han er innstilt på å endre seg dessverre, men det kan jo komme da etterhvert. Sikkert lurt av deg å kjøpe inn sunn mat og begrense godteriet Det skal jeg også prøve på. Når kjæresten min får en bolle med potetgull på bordet, så spiser han til den er tom. Jeg kan ta litt, men den kan stå foran meg lenge uten at jeg tar noe. En dag sa jeg at nå er det nok, og tok bollen og satt den inn i skapet..hehe...men han enset ikke det. Jeg har kommet med en del hint til han, og han har sagt at han skal begynne å løfte vekter. Men det viktigste med vektnedgang er jo kondisjonstrening også da, så jeg har prøvd å motivere han til å gå på tredemølla eller sykle litt på et treningstudio. Jeg sier at det hjelper på psyka, etc..så håper å komme i mål med det da