Hvor er dere overvektige?

[ShitDiddelyDo]

Jeg gjør det. I sommer stappa jeg kamera, stativ og noe mat i sekken, og sykla til skogs ved flere anledninger, ofte så tidlig om morgenen at ingen andre var våkne. Jeg kunne fly rundt i Vestmarka uten å se så mye som en tobeining på 3-4 timer. Kun meg og dyr og fuglelyder. Det var helt utrolig behagelig.

Sånn sett ble det en slags kombinert frilufts/treningstur, men fokuset lå ikke på treninga (selv om det jo blir litt trening også når man f.eks. sykler i bakker med nesten fritt fall for å nå toppen, og det ble fort noen mil).

For øvrig hadde jeg aldri orket å jogge hvis det ikke var for den friske lufta og naturfølelsen jeg får i mørket med Darkthrone på øra. Dette er altså en fin kombinasjon for meg. Kultur (som er ekstremt viktig for meg) på øra, frisk luft og måneskinn (som er helt herlig), og litt seriøs svetting (som er bra for psyken - og uten trening hadde jeg nok rabla for mange år siden).

Med andre ord et ordentlig Kinderegg.

[ShitDiddelyDo]

Nest siste gang vi var i Paris spaserte vi fra Arc de Triomphe til Porte d'Ivry (omtrent på tvers av mesteparten av Paris). Går også lange turer i Oslo.

En annen ting du kan gjøre er å pusse opp leiligheten! ;-)

Med vennlig hilsen

''Nest siste gang vi var i Paris spaserte vi fra Arc de Triomphe til Porte d'Ivry (omtrent på tvers av mesteparten av Paris). Går også lange turer i Oslo.''

Det er sånn jeg opplever nye steder. Til fots! Eneste er at jeg ikke kaller det trening, selv om det med min retningssans - og den er så grusom at jeg egentlig ikke burde gå ut uten GPS - medfører at rusleturene blir lange, fordi jeg går meg bort.

Men det er ingen bedre måte å oppleve en ny by på enn å gå seg bort.

(Dette er en av årsakene til at jeg er litt skeptisk til å dra til f.eks. Brasil - for Rio er ikke en by for en med mine gåvaner og min manglende retningssans).

[Gjest segunda]

Skal ikke blande meg inne her jeg altså, men sett fra utsiden er det ikke rart at hun trodde du henvendte deg til overvektige all den tid overskriften direkte etterspør nettopp overvektige.

Men nå skal denne kvinnen til sengs - laaaangt på overtid.

Sorry, men jeg synes det er rart at man regner med at andre ikke kan svare.

[laban]

Det står ingen steder at jeg har tenkt å diskutere med overvektige alene....hvordan kan du lese det utav denne tråden? Jeg har heller ikke forstått deg slik at du er overvektig eller har særlig forståelse for slike, så jeg vet ikke hva du vil frem til.

Det er ikke så rart at mange tror at en tråd med tittelen "Hvor er dere overvektige?" henvender seg først og fremst til overvektige.

Men det er ikke noe forbud her mot å svare selv om man ikke er i den - eh - primære målgruppen.

[bustebeisa]

Heia

Leste hovedinnlegget ditt, men ikke svarene du fikk i den andre tråden.

Jeg har mine kilo som jeg drasser rundt på. Av estetiske grunner, skulle jeg gjerne blitt kvitt mange av dem, men jeg setter helsa forann. Ikke det at helsa ville hatt godt av å bli kvitt mange av kiloene også, men det at jeg nettopp har gått gjennom en skikkelig helsetest hvor mine blodverdier er topp, blodtrykket er topp og jeg har bedre lungekapasitet og kraft enn mange.

For meg er det viktigere at jeg kan gå i fjellet og oppleve gleden med det, gå på toppturer, inn i skogen, svømme og leke meg i havet, enn hvordan jeg ser ut. Og når jeg har bedre pust på toppen av fjellet enn mine slankere venner, så fokuserer jeg på den sunnheten som tross alt finnes likevel, på tross av usunne kiloer.

[tonie]

Jeg! Jeg har aldri likt trening som gjør meg andpusten og svett, og oppveksten i en familie med et krampaktig forhold til trening, rundetider, kalorier og sunnhet har gjort meg trassig inn til beinet.

Jeg tror likevel jeg er i ok form. Jeg jobber mye, og er på beina stort sett hele arbeidsdagen. Jeg går mye, tar alltid trappene istedenfor heisen og småløper endel daglig for å rekke ting, hehe ---> kondisjonstreningen min;) Jeg trente en god del yoga og roing tidligere. Det har jeg planer om å ta opp igjen, for det liker jeg.

Jeg liker også å gå tur, men dere vil ALDRI se meg pesende i skogen med skritteller og staver. Koseturer passer meg mye bedre.

Jeg er ikke overvektig, men jeg har hatt lavt stoffskifte i lang tid, så jeg må tenke litt på hva jeg putter i meg. Potegull og godis er ikke noe jeg kan tillate meg flere ganger i uka uten å ese ut, men jeg er glad i mat og koser meg med den uten fnugg av dårlig samvittighet. Jeg tror det er et langt liv med nesten sukkerfritt kosthold som redder meg fra overvekt, for jeg spiser som en mann.

Hvis jeg virkelig bare har dette ene livet skal jeg banne meg nyte det:)

[Gjest annlovinda]

Jeg er overvektig - og må nok innrømme at treninga og turene jeg tar får meg til å tenke på å forbrenne kcal og komme i ennå bedre form.

Nå har jeg heldigvis kommet godt i gang med livsstilsomlegging og har klart å gå ned 18 kg på relativt kort tid. Men har ennå ca 15 kg til som skal av, og det går så klart saktere nå. Gode treningsvaner har jeg også fått meg, selv om de har jeg nå hatt i iallefall 2 år. Men bare treninga gjorde ikke noe med vekta mi, måtte andre tiltak til også der. Men nå går alt så meget bedre. Trives mye bedre nå når vekta går nedover, føler meg mye mer vel.

Det viktigste er uansett at vi skal trives med oss selv, enten vi er tykke eller tynne. Jeg trivdes ikke som så stor som jeg var, og har derfor nå endelig klart å begynne å gjøre noe med det.

[gyldenstjerne]

Jeg er ikke overvektig, men tillater meg å svare likevel. Har som deg alltid hatet gym og trening. Har alltid slitt med undervekt, dvs. ønsket meg noen kilo ekstra. Nå i voksen alder har jeg heldigvis fått det. MEN: mitt syn har alltid vært at man skal trives med seg selv, fysisk og psykisk. Da gjør man automatisk ting man syns er gøy og gir en noe. Jeg har funnet ut at det er viktig for min trivsel at jeg holder meg i form, dvs. jeg spiser rimelig sunt, og så driver jeg med en treningsform som passer for meg, når det passer meg. Er enig med deg i at en tur i skogen og høre på fuglesangen er et ypperlig alternativ.

Er så lei av å høre alt maset om slankekurer i media og fra andre kvinner. La oss heller ha fokus på det å føle seg vel! Så må alle selv finne ut hvordan de skal føle seg vel.

Når det er sagt, tror jeg ikke så mange overvektige innerst føler seg særlig vel, i likhet med meg som var undervektig.

[Gjest bølger]

Jeg vet ikke hvor jeg skal legge dette innlegget, men det er veldig kjekt å lese mange av disse innleggene. At de kan gå på tur og nyte naturen uten å hele tiden tenke vekt. Jeg har vært overvektig og tenkt nok på kalorier og vekt.

[ShitDiddelyDo]

Jeg vet ikke hvor jeg skal legge dette innlegget, men det er veldig kjekt å lese mange av disse innleggene. At de kan gå på tur og nyte naturen uten å hele tiden tenke vekt. Jeg har vært overvektig og tenkt nok på kalorier og vekt.

''Jeg vet ikke hvor jeg skal legge dette innlegget, men det er veldig kjekt å lese mange av disse innleggene. At de kan gå på tur og nyte naturen uten å hele tiden tenke vekt. Jeg har vært overvektig og tenkt nok på kalorier og vekt.''

Jeg for min del tror de aller fleste ikke tenker kalorier og vekt, spesielt ikke de som trener regelmessig. Det er en av godene ved å holde seg i nogenlunde form - man slipper til en viss grad å tenke på dette.

De som tenker mest på kalorier og vekt er nok de som hele tiden forsøker å få ut fingeren.

Enhver bør forsøke å finne en rytme man selv trives med, og som alle som har svart her sier: Det viktigste er hvordan man føler seg. Det går an å føle seg bra som overvektig, og i så fall er det jo ikke noe problem. Det blir først et problem dersom man ikke føler seg vel.

[Gjest Elextra]

Jeg sier "ja takk, begge deler"!

Jeg elsker å gå turer i skog og mark og bare nyte naturen og stillheten. Men jeg liker også å jogge og av og til bli skikkelig sliten - for ikke å snakke om at jeg nyter det etterpå .

Det er ingen motsetning mellom å like fysisk aktivitet og kunst og kultur heller.

[Gjest prust]

Jeg sier "ja takk, begge deler"!

Jeg elsker å gå turer i skog og mark og bare nyte naturen og stillheten. Men jeg liker også å jogge og av og til bli skikkelig sliten - for ikke å snakke om at jeg nyter det etterpå .

Det er ingen motsetning mellom å like fysisk aktivitet og kunst og kultur heller.

Signerer

[ruskesnusk]

''Jeg vet ikke hvor jeg skal legge dette innlegget, men det er veldig kjekt å lese mange av disse innleggene. At de kan gå på tur og nyte naturen uten å hele tiden tenke vekt. Jeg har vært overvektig og tenkt nok på kalorier og vekt.''

Jeg for min del tror de aller fleste ikke tenker kalorier og vekt, spesielt ikke de som trener regelmessig. Det er en av godene ved å holde seg i nogenlunde form - man slipper til en viss grad å tenke på dette.

De som tenker mest på kalorier og vekt er nok de som hele tiden forsøker å få ut fingeren.

Enhver bør forsøke å finne en rytme man selv trives med, og som alle som har svart her sier: Det viktigste er hvordan man føler seg. Det går an å føle seg bra som overvektig, og i så fall er det jo ikke noe problem. Det blir først et problem dersom man ikke føler seg vel.

Jeg tror det med å føle seg vel og trives med den kroppen man har, fort lar seg påvirke utenfra. Med all fokusen på hvor usunne overvektige er, hvor mye de koster samfunnet, hvor late de er, eller viljeløse, tafatte *hva det nå måtte være av beskrivelser som blir brukt* kommer også skammen og følelsen av å ikke være god nok. Jeg tror mange slike kampanjer oppnår det motsatte av hva avsenderen ville, uansett hvor velment. Man kan oppnå at innehaveren av kroppen, som kanskje i utgangspunktet var i tålig fin form, gjemmer seg bort i stedet for å gjøre ting som holder kroppen i form. Gå i svømmehallen eller på stranda f.eks. Eller som i en annen tråd her; Går ut og nyter et kakestykke for å feire en spesiell anledning. Ikke ment til deg altså, men på generell basis.

[Maximia]

Jeg skulle ønske jeg fikk til å gå ut i skog og mark og høre på fugl kvitter, kjenne på lukter og den friske lufta uten å tenke svette, kaloriforbrenning og at jeg selvsagt burde gjøre dette oftere for å gå ned i vekt. Jeg skulle ønske jeg fikk til å kose meg på trening uten å fokusere på kaloriforbrenning. For min egen del hadde fysisk aktivitet vært noe mer lystbetont og positivt om jeg fikk det til å bli noe annet enn tvang for kiloenes skyld. Ikke sikkert at resultatet hadde blitt noe annerledes, men vektproblemer er tøft å håndere, for det handler ikke om verken mat eller kaloriforbrenning.

[fyrlykt]

Jeg har kasta badevekta. Den kan fort bli en besettelse, og skuffelse hvis den har gått opp 100 g i stedet for ned. Nå har jeg fokus på riktig kost, og jeg har faktisk klart å bli glad i trening.

Trener mye og variert, styrke, spinning, zumba, går turer osv. Jeg vil hverken måle eller veie meg, jeg ser i speilet at det skjer noen forandringer, og jeg kjenner at klærne ikke strammer så mye lenger.

Det gjør meg glad, og 100 grams oppgang en dag skal ikke få ødelegge den gleden og følelsen av mestring.

[Gjest annlovinda]

Jeg er overvektig - og må nok innrømme at treninga og turene jeg tar får meg til å tenke på å forbrenne kcal og komme i ennå bedre form.

Nå har jeg heldigvis kommet godt i gang med livsstilsomlegging og har klart å gå ned 18 kg på relativt kort tid. Men har ennå ca 15 kg til som skal av, og det går så klart saktere nå. Gode treningsvaner har jeg også fått meg, selv om de har jeg nå hatt i iallefall 2 år. Men bare treninga gjorde ikke noe med vekta mi, måtte andre tiltak til også der. Men nå går alt så meget bedre. Trives mye bedre nå når vekta går nedover, føler meg mye mer vel.

Det viktigste er uansett at vi skal trives med oss selv, enten vi er tykke eller tynne. Jeg trivdes ikke som så stor som jeg var, og har derfor nå endelig klart å begynne å gjøre noe med det.

Glemte å skrive at jeg faktisk trives veldig godt med treninga jeg gjør. Blir rastløs om jeg ikke får trent når jeg skal. Jeg trener 3-4 dager i uka.

[ShitDiddelyDo]

Jeg tror det med å føle seg vel og trives med den kroppen man har, fort lar seg påvirke utenfra. Med all fokusen på hvor usunne overvektige er, hvor mye de koster samfunnet, hvor late de er, eller viljeløse, tafatte *hva det nå måtte være av beskrivelser som blir brukt* kommer også skammen og følelsen av å ikke være god nok. Jeg tror mange slike kampanjer oppnår det motsatte av hva avsenderen ville, uansett hvor velment. Man kan oppnå at innehaveren av kroppen, som kanskje i utgangspunktet var i tålig fin form, gjemmer seg bort i stedet for å gjøre ting som holder kroppen i form. Gå i svømmehallen eller på stranda f.eks. Eller som i en annen tråd her; Går ut og nyter et kakestykke for å feire en spesiell anledning. Ikke ment til deg altså, men på generell basis.

Ja, det tror jeg også, men det gjelder alt i samfunnet, alt fra status, inntekt, jobb, "hvor mye vi i snitt bruker på julegaver", hva slags luksus vi lever i, hvor flott bilparken vår er, osv, osv, osv. Det er mange som ikke kjenner seg igjen.

Overvektige er ikke unike i forhold til å bli stigmatisert.

Trikset er å gi faen i andre - men ta tak i forhold som kan gjøre ens liv bedre.

Hvis dette er noe så enkelt som overvekt - så få ut fingeren.

Overvektige kunne hatt det verre. De kunne slitt med psykoser, sulta eller blitt lemlesta av elg.

Jeg klarer ikke synes synd på de som selv er skyld i det, men jeg synes synd på barna. Det er ikke deres feil at de er stillesittende eller får feil føde. Det er ofte foreldres feil.

[Missimo]

Ja, det tror jeg også, men det gjelder alt i samfunnet, alt fra status, inntekt, jobb, "hvor mye vi i snitt bruker på julegaver", hva slags luksus vi lever i, hvor flott bilparken vår er, osv, osv, osv. Det er mange som ikke kjenner seg igjen.

Overvektige er ikke unike i forhold til å bli stigmatisert.

Trikset er å gi faen i andre - men ta tak i forhold som kan gjøre ens liv bedre.

Hvis dette er noe så enkelt som overvekt - så få ut fingeren.

Overvektige kunne hatt det verre. De kunne slitt med psykoser, sulta eller blitt lemlesta av elg.

Jeg klarer ikke synes synd på de som selv er skyld i det, men jeg synes synd på barna. Det er ikke deres feil at de er stillesittende eller får feil føde. Det er ofte foreldres feil.

Meget bra innlegg. Støttes!!

[laban]

Ja, det tror jeg også, men det gjelder alt i samfunnet, alt fra status, inntekt, jobb, "hvor mye vi i snitt bruker på julegaver", hva slags luksus vi lever i, hvor flott bilparken vår er, osv, osv, osv. Det er mange som ikke kjenner seg igjen.

Overvektige er ikke unike i forhold til å bli stigmatisert.

Trikset er å gi faen i andre - men ta tak i forhold som kan gjøre ens liv bedre.

Hvis dette er noe så enkelt som overvekt - så få ut fingeren.

Overvektige kunne hatt det verre. De kunne slitt med psykoser, sulta eller blitt lemlesta av elg.

Jeg klarer ikke synes synd på de som selv er skyld i det, men jeg synes synd på barna. Det er ikke deres feil at de er stillesittende eller får feil føde. Det er ofte foreldres feil.

Jo - men det er mye man kan gjøre med hevet hode selv om man tjener "for lite", har "feil" biltype eller ikke har den nyeste mobilen. Det er f.eks. "lov" å dra på stranden om sommeren uansett inntekt eller bilmodell.

Overvektige skal helst ikke dra på stranden, spise så andre ser det eller gå i klesbutikker. Her på DOL har det vært innlegg om hvor ekkelt det er å se lubne småbarn på barneturn.

Iblant får jeg følelsen av at nå har de tatt rotta på røykerne, nå er det vi som spiser, som skal tas.

Jeg er ikke feit, hvis det er noe poeng.

[ShitDiddelyDo]

Jo - men det er mye man kan gjøre med hevet hode selv om man tjener "for lite", har "feil" biltype eller ikke har den nyeste mobilen. Det er f.eks. "lov" å dra på stranden om sommeren uansett inntekt eller bilmodell.

Overvektige skal helst ikke dra på stranden, spise så andre ser det eller gå i klesbutikker. Her på DOL har det vært innlegg om hvor ekkelt det er å se lubne småbarn på barneturn.

Iblant får jeg følelsen av at nå har de tatt rotta på røykerne, nå er det vi som spiser, som skal tas.

Jeg er ikke feit, hvis det er noe poeng.

''Jo - men det er mye man kan gjøre med hevet hode selv om man tjener "for lite", har "feil" biltype eller ikke har den nyeste mobilen. Det er f.eks. "lov" å dra på stranden om sommeren uansett inntekt eller bilmodell.

Overvektige skal helst ikke dra på stranden, spise så andre ser det eller gå i klesbutikker. Her på DOL har det vært innlegg om hvor ekkelt det er å se lubne småbarn på barneturn.

Iblant får jeg følelsen av at nå har de tatt rotta på røykerne, nå er det vi som spiser, som skal tas.

Jeg er ikke feit, hvis det er noe poeng.''

Men dette er jo bare tull. Jeg er på stranda jeg også. De fleste - som i flertallet - i hvert fall hvis man ser på folk over 16, er overvektige i en eller annen grad.

Jeg tror at mange overvektige innbiller seg at folk ser mer på dem enn de gjør. Ja - jeg vet det finnes eksempler på tullinger der ute (f.eks. denne som kommenterte kaka til dama som skrev inn her forleden), men disse er da i kraftig mindretall.

Det å ikke skulle tørre å vise seg ute blir som innvandrere skulle mure seg inne pga hatet på diverse nettforum. De fleste er ikke trangsynte tullinger.

Det gjelder også mht overvekt.