Emosjonell ustabil og unnvikende

[Gjest Takk for svar!]

Personlighetsforstyrrelser. Hvordan er det for deg å ha disse to? Hva gjør det med deg. Og omgivelsene.

[Gjest ingenting er umulig]

Jeg har både emosjonell ustabil pf og unnvikende pf. Men jeg har gått i terapi i mange år og er kommet meg veldig langt på veg. Slik det arter seg for meg, er at jeg sliter litt med nærhet/avstand til andre, men ikke så mye før. Kan fremdeles tenke litt svart/hvitt og er veldig var på avvisning. Dette jobber jeg kogntivt med meg selv. Før kunne jeg være utagerende fordi jeg hadde en ubeskrivelig smerte inni meg. Jeg kunne være kranglete og tok meg nær av det meste og anså veldig mye som et angrep på meg. Jeg var vel litt paranoid tenker jeg. Så opplevde jeg overgrep og fikk enda større problemer. Så ble det PTSD og rusproblemer oppå det hele.

Men nå har jeg kommet meg ut av rusproblemene, overgriperen har fått sin dom og jeg har gått i metakognitiv terapi noen år. Jeg krangler ikke noe med omgivelsene mine lenger, i så fall går det fort over, jeg innhenter meg veldig fort til å tenke kognitivt igjen da jeg vet at tanker styrer følelser.

I nære relasjoner, som feks til kjæresten min, så er jeg fremdeles veldig redd for avvisning, men han er så trygg som person at jeg har lært å stole på han. Jeg har også nå skaffet meg flere gode venniner som jeg har et nært og stabilt forhold til. Så flere år med terapi har nyttet for meg.

Jeg har nok et stykke igjen i å jobbe med meg selv, men likevel har jeg kommet et stykke mtp på det vraket jeg var for tre år siden. Jeg er fornøyd med både egen arbeidsinnsats og terapeuten min. Det som gjennomgående har gjort meg friskere er ærlighet, ærlighet, og igjen ærlighet hele veien. Jeg har vært brutalt ærlig mot meg selv og vært ærlig med terapeuten. Det har til tider vært helt forferdelig å face seg selv på den måten, men eneste utvei for meg.