dama på apoteket sa jeg skulle be om stilnoct

[Sool1365380740]

Snakket med ei på apoteket og utrykte min frykt for avhengighet. Hun mente jeg skulle be om stilnoct,sa denne medisinen ikke var vanedannende. Så om jeg får stilnoct hos legen og bytter ut med sobrilen skal det vel være mulig å slutte!? Om jeg ikke klarer det da?Er det sånn at kroppen vil ha mer og mer etterhvert som den venner seg med medisinen? Er det skadelig å gå på sånn i årevis eller for alltid? Bare lurer for jeg vet en som har gått på det flere ganger daglig i maaange år. Hva kan det gjøre for helsen ellers?

[rose23]

Må ikke høre på gamle småsenile damer :-) Stilnoc er akkurat det samme som ivane- Like avhengighetsskapende, og like sterk kortvarig søvneffekt. Noe helt annet enn sobril!

[Gjest Hmmm lurer...]

Hvis du trenger medisinen kun for søvn finnes det flere typer medisiner som ikke er vanedannende som kan hjelpe deg med det. Vallergan er en eldre type allergimedisin som fungerer på søvn. Det finnes også flere typer antidepressiva og antipsykotika. Du kan jo høre med legen om noe av dette kan være aktuelt for deg.

[Sool1365380740]

Må ikke høre på gamle småsenile damer :-) Stilnoc er akkurat det samme som ivane- Like avhengighetsskapende, og like sterk kortvarig søvneffekt. Noe helt annet enn sobril!

men sobril er da mer vanedannende? Dette var ikke ei senil gammel dame men ei som var apotektekniker.Virket som hun hadde god peiling.Skal de ikke vite hva de snakker om?

[Sool1365380740]

Hvis du trenger medisinen kun for søvn finnes det flere typer medisiner som ikke er vanedannende som kan hjelpe deg med det. Vallergan er en eldre type allergimedisin som fungerer på søvn. Det finnes også flere typer antidepressiva og antipsykotika. Du kan jo høre med legen om noe av dette kan være aktuelt for deg.

legen mener jeg trenger noe beroligende mot angst,tildels panikkangst om kvelden.Men jeg vil ikke ta disse vanedannende b preparatene lenger.Tatt i 8 uker nå. Om du ser innlegget xanor er redd for å ta det så skjønner du kanskje situasjonen min.Jeg er rett og slett blitt livredd for å bli avhengig av piller. Men uten noe ligger jeg bare våken.Kanskje noe sovemedisin får meg til å sovne på kvelden før angsten får overtaket...tenker jeg.

[Gjest LilleMonster]

Serequel er en type antipsykotika, virker angst dempende og er bra å sove på. Det er C-preparat så skal ikke være noe man blir avhengig av.

[hvorfor skjer dette??]

men sobril er da mer vanedannende? Dette var ikke ei senil gammel dame men ei som var apotektekniker.Virket som hun hadde god peiling.Skal de ikke vite hva de snakker om?

Skal du drøfte medisiner, og spesielt avhengighet for medisiner, skal dette utelukkende gjøres med lege! Til nøøød en farmasøyt, og overhode ikke en apotektekniker!!

Farmasøytene kan en del om medisinene, men innehar ikke kompetansen i å vurdere hvilken medisin du bør bruke. Den vurderingen er det legen som skal ta! Du risikerer å få mange velmenende råd fra folk som gir inntrykk av å ha peiling, men du risikerer bare å bli forvirra...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ikke slik at et preparat enten gir risiko for avhengighet eller ikke. Det er ulike grader av slik risiko.

Gruppen benzodiasepiner er fantastisk til å fjerne angst, og de har nesten ingen bivirkninger på kort sikt. I denne gruppen er oksazepam/Sobril den klart minst farlige.

Sovemedisiner som Imovane og Stilnoct er en slags benzo-light. Langvarig høyt forbruk gir en viss sisiko for avhengighet, men mindre enn bruk av benzo.

For søvn kan en også bruke små doser av enkelte antipsykotika som f. eks Seroquel eller Truxal, små doser antidepressiva som Remeron, Tolvon og Sarotex, samt gamle antihistaminer (allergimedisiner) som Vallergan.

Ved bruk inntil 3 mnd, vil fornuftige doser av Sobril, Imovane og Stilnoct ikke representere noen avhengighetsfare hos personer som ikke er disponert for avhengighet.

Ved bruk ut over 3 mnd og/eller der hvor standarddoser av de ovennevnte ikke er nok, bør en bruke de andre medisinene jeg nevnte. Sekvensiell bruk, dvs å skifte mellom de ulike medisinene, er også en måte å redusere risikoen for avhengighet på.

[Sool1365380740]

Det er ikke slik at et preparat enten gir risiko for avhengighet eller ikke. Det er ulike grader av slik risiko.

Gruppen benzodiasepiner er fantastisk til å fjerne angst, og de har nesten ingen bivirkninger på kort sikt. I denne gruppen er oksazepam/Sobril den klart minst farlige.

Sovemedisiner som Imovane og Stilnoct er en slags benzo-light. Langvarig høyt forbruk gir en viss sisiko for avhengighet, men mindre enn bruk av benzo.

For søvn kan en også bruke små doser av enkelte antipsykotika som f. eks Seroquel eller Truxal, små doser antidepressiva som Remeron, Tolvon og Sarotex, samt gamle antihistaminer (allergimedisiner) som Vallergan.

Ved bruk inntil 3 mnd, vil fornuftige doser av Sobril, Imovane og Stilnoct ikke representere noen avhengighetsfare hos personer som ikke er disponert for avhengighet.

Ved bruk ut over 3 mnd og/eller der hvor standarddoser av de ovennevnte ikke er nok, bør en bruke de andre medisinene jeg nevnte. Sekvensiell bruk, dvs å skifte mellom de ulike medisinene, er også en måte å redusere risikoen for avhengighet på.

takk for et godt og oppklarende svar. Saken er at jeg ikke stoler på leger særlig mye,og fastlegen min har jeg egentlig ingen god dialog med. Jeg er jo plaget med angst,av ulike typer.Knyter seg i magen og strømmer liksom gjennom hele kroppen av ubehag. Føler til en hver tid at jeg har gjort noe galt. Det er jo fryktelig slitsomt å ha det slik...Men det er også slitsomt å være redd for medisinen og at jeg ikke stoler på legene. Tar nå 150 mg venlafaxin og kjenner at jeg i det minste gidder å dusje og gjøre de nødvendigste tingene,noe jeg ikke orket for litt siden.Så tror nok den har effekt. Men angstfølelsen blir jeg ikke kvitt! Ville den kanskje dempes om jeg øker enda litt? Det er så tungt å ikke kunne drøfte slike ting med fastlegen da jeg bare føler han syns jeg er helt teit osv...Blir til at jeg bare vil ut fra kontoret hannes snarest. Og helt ærlig...Når han bare mener jeg skal fortsette med sobril fordi han mener jeg trenger det,og at han ikke engang vurderer å be meg prøve noe å sove på... For som jeg tenker det kommer jeg gjennom dagen med angst,men natta klarer jeg ikke siden jeg ikke får sove uten sobril. Så i mitt hode tenker jeg at samtaleterapi skal hjelpe meg,og at jeg skal klare dette uten å ta sobril ol. men er jo avhengig av søvn på natta iallefall. Skal tilbake til overlegen i neste uke for å se hvordan det går med xanor. Men tar den ikke! Håper han kan skjønne at jeg har angst for å ta denne medisinen... Tli sist,burde jeg si til han legen at jeg mistenker at jeg har en unnvikende personlighetsforstyrrelse? Eller er det dumt å prøve å selvdiagnosere seg selv?