Passer ikke inn i dette samfunnet

[Gjest Isjente]

Jeg kan ikke greie å forstå verdiene. Mest mulig penger, mest mulig perfekt ytre, mest mulig vellykket på overflaten. Mest mulig "venner" på facebook".

Jeg har forsøkt å være på facebook, men jeg begynner alltid å gråte når jeg ser på andres sider, hvor perfekt liv de har. De smykker seg med oppdateringer osv. De poster masse uintressante greier jeg ikke er intressert i å kaste bort tid på. Jeg gråter av å lese blogger, prøver å holde meg unna perfekte interiørbloggere og lavkarbobloggere. Hvordan de har skapt seg et perfekt hjem og lever etter en strikt diett osv. Folk trener ikke fordi det er gøy eller for å holde seg i form, men for å delta i Birken eller for å opprettholde en god profil på facebook.

Jeg kan ikke forstå at jeg, som bare er snill og velmenende, som har interesser og er følsom ikke har noen venner. Jeg har selvfølgelig feil og mangler, men det har vel alle. Den største feilen med meg er en sperre, en vegg som er såpass høy at ingen kan komme nært innpå. Det er trygt. Da kan ingen skade meg heller. Jeg har forsøkt å bryte den ned, men greier ikke.

Hvorfor er det slik, at mitt søsken som oppfører seg som en drittsekk, som snakker stygt om andre, nedsettende, hvorfor fortsetter de rundt oss og omgåes vedkommende og la vedkommende få ture frem? Har det ingen sammenheng hvordan du oppfører deg, hvordan andre mennesker vil ønske å ha et forhold til deg?

Jeg gjør det bra på jobben, men jeg har ingen jobb med målbare resultater, jeg liker å være i naturen og å lese fagbøker/ skjønnlitteratur. Jeg liker å delta på forskjellige kulturelle tilbud. Jeg tar godt vare på min familie, vi har mye kvalitetstid sammen.

Men jeg føler at jeg fremstår som en taper. Jeg forsøker henge med, men ofte vil jeg bare bygge murveggen enda høyere. I perioder er veggen så høy at det gjør det vanskelig for meg å jobbe. Nå for tiden greier jeg det bra. Har det kjempefint på jobb med hyggelige kollegaer og alt.

Likevel er alt bare så vanskelig.

[cathlin]

Jeg skjønner godt at det er vanskelig. Verden er ikke rettferdig. Rett og slett. Det henger ikke sammen. Finn noe eller noen som setter pris på deg. Jeg syns man bør få noe tilbake.

Håper du får en grei helg:-)

[Madelenemie]

Hei!

Det er både vanskelig og ikke å forstå deg!

På noen områder er du sikkert inne på noe, men så kommer det rare ting frem som at du mener folk gjør ting med andre motiver eller grunner enn for sin egen del?

Jeg vet ikke, men jeg tror mennesker som trener, naturlig nok vil og ønsker å klare et løp som Birken og at de gjør det nr 1 for sin egen helses del, eller følelse av å klare noe stort, og ikke for å imponere noen (et element av det kan vel være der, men er det så viktig da?)? Selv spiller jeg tennis ofte, jeg gjør det fordi det er gøy og fordi det er viktig å holde seg i form. Eller at mennesker inkludert meg selv som kjøper interiørblader gjør det for å få et hyggelig hjem for sin egen og familiens del og ikke for noe annet.

Jeg tror ikke du skal tillegge mennesker tanker og ting som ikke er reelle. Kanskje finnes de med merkelige og skjulte ønsker bak det de gjør men storparten av mennesker gjør jo det de mener er bra både fordi det gjør dem glade og fordi de tror dette er riktig.

Jeg skjønner ikke helt at du kan gråte over blogger av utelukkende lykkelige mennesker som har overskudd og får til?

Jeg ville heller gråte over blogger over spisevegrere og selvskadere, har vært på noen sånne og det gjør meg full av tanker og en følelse av håpløshet fordi noen lider slik av en indre frustrasjon.

Slike som meg: som trener, kjøper interiørblader, gjør hjemmet hyggelig osv...vi har jo et godt liv, dette viser vel snarere tvert i mot at man har overskudd til det lille ekstra. Det er jo bare bra vel.

[Gjest Isjente]

Hei!

Det er både vanskelig og ikke å forstå deg!

På noen områder er du sikkert inne på noe, men så kommer det rare ting frem som at du mener folk gjør ting med andre motiver eller grunner enn for sin egen del?

Jeg vet ikke, men jeg tror mennesker som trener, naturlig nok vil og ønsker å klare et løp som Birken og at de gjør det nr 1 for sin egen helses del, eller følelse av å klare noe stort, og ikke for å imponere noen (et element av det kan vel være der, men er det så viktig da?)? Selv spiller jeg tennis ofte, jeg gjør det fordi det er gøy og fordi det er viktig å holde seg i form. Eller at mennesker inkludert meg selv som kjøper interiørblader gjør det for å få et hyggelig hjem for sin egen og familiens del og ikke for noe annet.

Jeg tror ikke du skal tillegge mennesker tanker og ting som ikke er reelle. Kanskje finnes de med merkelige og skjulte ønsker bak det de gjør men storparten av mennesker gjør jo det de mener er bra både fordi det gjør dem glade og fordi de tror dette er riktig.

Jeg skjønner ikke helt at du kan gråte over blogger av utelukkende lykkelige mennesker som har overskudd og får til?

Jeg ville heller gråte over blogger over spisevegrere og selvskadere, har vært på noen sånne og det gjør meg full av tanker og en følelse av håpløshet fordi noen lider slik av en indre frustrasjon.

Slike som meg: som trener, kjøper interiørblader, gjør hjemmet hyggelig osv...vi har jo et godt liv, dette viser vel snarere tvert i mot at man har overskudd til det lille ekstra. Det er jo bare bra vel.

Det er vanskelig å glede seg over at andre er vellykket når man føler seg så mislykket selv. Og gå andre veier enn flertallet er også alltid tøft. Det må vel være dårlig selvtillit som gjør at jeg blir så lei meg. Men det er et problem. Jeg vil gjerne alle godt, men føler meg så sviktet selv. Og reagere med irritasjon/sinne er bare en overlevelsesmetode.

[Gjest liker å være anonym]

Tror at mange unge i dag ser de samme "normene" som deg i forhold til det som blir oppfattet som et vellykket liv. Men de aller fleste av oss finner etterhvert våre egne "verdier" som passer oss. Ta utgangspunkt i den _du_er og bygg deg et liv som passer deg og din familie. Oppsøk mennesker og miljøer som har de samme interressene som deg. Tror ikke det er mange som trives i lengden hvis de skal leve på andres premisser.

Jeg har det kjempebra og stortrives. Aldri lest et interiørbad eller vært på FB. Hjemmet er innredet med ting jeg liker. Riktignok må jeg innrømme at jeg har lyst til å prøve meg på Birkebeinerrennet men det er jo fordi at da har jeg et mål i forhold til en aktivitet jeg trives med. At det er in for bedriftsledere i 50 årene å sykle Birkebeinerryttet for å framstå som vellykkede sier vel mer om dem enn resten av befolkningen.

[Gjest sjøstjerna]

De andre er ikke perfekt.

Jeg pleier ofte å tenke at de som er så innmari ivrig å skrive gode nyheter på sin profil, kanskje bare har behov for å fremstå som vellykket. Jeg tenker IKKE at de er vellykket. Synes heller nesten synd på dem, så har slik behov for å eksponeres for å få bekreftelse.

Nei, da foretrekker jeg folk som deg. Som er ærlig og åpen og kan vise sitt sanne jeg.

Vær din egen beste venn, og løft opp tankene omkring deg selv. Du er verdt det. Du ville aldri latt en nær venninne gå rundt med negative tanker. Vær din egen beste venn, og ikke la deg ha negative tanker. Tenk hva du ville sagt til nær venninne, og si det til deg selv i stedet. :-)

Venner får du, men det kan jo ta litt tid. Gi deg selv den tiden. Start feks en frititdsaktivitet, og delta på alt som hører med (dugnad, fester osv). Det kan ta minst et år----men det er verdt det....for å etablerer gode relasjoner som etterhvert går over i godt vennskap.

[Gjest liker å være anonym]

Det er vanskelig å glede seg over at andre er vellykket når man føler seg så mislykket selv. Og gå andre veier enn flertallet er også alltid tøft. Det må vel være dårlig selvtillit som gjør at jeg blir så lei meg. Men det er et problem. Jeg vil gjerne alle godt, men føler meg så sviktet selv. Og reagere med irritasjon/sinne er bare en overlevelsesmetode.

Det er mange årsaker til at man får dårlig selvtillit. Men en god måte å endre det på er å finne områder hvor man kan få til noe, nå et mål og lykkes med deg. Det kan være omtrent hva som helst av utfordringer. Finn noe du kan tenke deg å bli bedre i og sett deg realistiske mål.

[Gjest En tanke]

Skal vi skape et alternativt samfunn? :-)

[Skyer]

Du gir jo svaret selv på hvorfor du ikke har noen venner. Du sier at du har en vegg rundt deg, og ikke slipper noen innpå deg.

Det handler ikke om hvorhvidt du er snill og grei eller ikke, de fleste av oss er jo litt av begge deler, men det handler om å være åpen for andre mennesker.

Du må jobbe med frykten for å bli såret eller avvist, og våge å slippe mennesker innpå deg.

Hva er det egentlig å være vellykket da? For meg er det en slags personlig standard og ikke egentlig noe som kan vurderes utenfra. Jeg er sikker på at det er mange såkalte vellykkede mennesker som slett ikke føler seg vellykket. På samme måte som jeg føler meg vellykket selv om jeg sett utenfra sikkert på mange måter ikke fremstår sånn...

[ShitDiddelyDo]

Jeg for min del tror du er den fornuftige, mens store deler av verden er gal.

Når du innser dette tror jeg du får det mye bedre med deg selv. Du kan aldri konkurrere i en verden du ikke forstår, og det er ikke det minste rart at du ikke forstår den. Jeg forstår den heller ikke.

[hulkert]

Du er et pinnsvin! Piggene ute for den minste ting..

Jeg har også overfølsomme antenner. Du ser dem selv - mennesker som går rundt og bryr seg katten om hva andre tenker om dem. De forteller om sine ting uten å tenke over hvor interessant det er for andre. De smiler og er fornøyde med seg selv nærmest uten grunn. Lær litt av dem! Behold deg selv og det gode, men du må skjønne at på samme måte som du er sentrum i ditt eget univers, er alle andre det i sine. Andre folk driter mer i oss enn hva man skulle tro, og hva de tenker om deg betyr egentlig svært lite.

[Gjest Merithe]

"Alt" er skuespill. Alle forsøker å fremstille seg selv vellykket for å passe inn i det de tror andre forventer.

Jeg og du og flere med oss ønsker oss det EKTE. Ekte mennesker, vennlige og hyggelige, ikke kalkulerte framstillinger. Jeg mistenker derfor at du kanskje kan vøre litt humørløs?

Vi må bare innfinne oss med at livet er en scene, og en får ikke mer moro enn en lager selv. Prøv å snu perspektivet ditt til humor, se det morsomme i ting, det er jo du som har forstått. )