plastisk kirurgi og psykisk lidelse

[Gjest Madelenemie2]

Hei! Nå kommer det opp igjen, Men jeg vil gjøre noe med ansiktet og da må jeg svare på spørsmål om jeg har psykisk lidelse eller ikke. Siden det er så delte oppfatninger av om asperger syndrom er en psykisk lidelse er jeg usikker på hva jeg skal skrive? Hvis vedkommende kirurg spør må jeg kanskje nettopp nevne at det er delte oppfatninger ute og går og at jeg ikke vet hva jeg skal svare. (for jeg vet ikke, det er sannheten.)) Jeg var hos en kirurg og han spurte ikke, men så gikk det så fort for meg og han sa plutselig smilende til meg at han var den rimeligste i Oslo, da ble jeg usikker,...og avbestilte. Jeg har sett han i media og han er en pen, eldre mann og jeg fikk tillit til han, men ble så usikker når han sa dette, derfor kommer jeg kanskje heller til å velge en annen klinikk. Min mann er ikke tilhenger av dette, men det har med andre ting å gjøre, jeg syns jeg ser sliten ut. Og kirurgen var faktisk enig og mente at et lite løft ville få meg til å se mere opplagt ut, og minst 10 år yngre ut. Men hva skal jeg svare? Og må jeg si noe om det hvis kirurgen ikke spør? Og hva skulle det vedkomme kirurgen om jeg har asperger syndrom så lenge det ikke syns på utsiden eller på annen måte har noen betydning for noen forhold, jeg har verken angst, depresjon, tvang, ustabilitet, går på faste medisiner og jeg har aldri hatt noen av disse tingene heller. Jeg har bare bokstavelig forståelse og at jeg hører feil, men derfor hører jeg bare ekstra godt etter nå som jeg vet om dette. Samt ber om å få viktig informasjon skriftlig, det har løst mye. Jeg tørr ikke spørre min psykiater for min mann sier hun vil bli like irritert som han er på sånt tull.

[Sør]

Det er klart at kirurgen sier du vil se "10 år yngre ut" - det er jo for at du skal kjøpe noe fra ham. Det er jo akkurat som hvis en bilselger sier at "det er en flott bil, og du vil se fin ut i den". Selvsagt vil de si det. De forsøker å selge deg noe.

Med vennlig hilsen

[hulkert]

Jeg hadde ikke sagt det. Hva skal han gjøre i etterkant - saksøke deg? Pfft.. det er ikke legen sin business om du har Asbergers. Si at du er frisk og rask du! Og hvis du trenger å snakke med psykologen din om det, så gjør du det. Psykologen din forteller det ikke til mannen din uansett.

Om du bør ta operasjonen, er jo en helt annen sak. Det får rett og slett bli opp til deg :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Skriv at du har Asperger syndrom. Så får kirurgen avgjøre om det er av betydning eller ikke. Verre er det ikke.

[Gjest Nerda]

Jeg tror nok ikke asperger er det som ville få en plastisk kirurg bekymret. Så lenge du gir et klart inntrykk av at du vet hva du gjør, at det er veloverveid og at du sørger for å ta til deg den riktige infoen, at du ikke gir inntrykk av dårlig dømmekraft - så burde det være null problem. Mange velger å holde kjeft, men jeg tror nå (stort sett) alltdi sannheten er best. Rent medisinsk er det ikke nødvendig å vite det, men dersom du f.eks. skulle ha spesielt behov for å få skrevet informasjon bør du jo fortelle det. Hvis de ikke spør, så dør du ikke av å ikke si det. Jeg ville likevel gjort det tror jeg.

Ville vært verre med folk med virkelig ustabile psykiske lidelser - f.eks. ukontrollert bipolar lidelse. Eller uadekvat behandlet psykoseproblematikk.

Min bipolare lidelse er under tilfredsstillende kontroll, hadde ikke hatt noe problem med å fortelle en kosmetisk kirurg om det om det var aktuelt for meg med slik kirurgi. Men for mitt vedkommende innebærer det jo også at jeg tar medisiner - noe leger må vite om.

[Madelenemie]

Skriv at du har Asperger syndrom. Så får kirurgen avgjøre om det er av betydning eller ikke. Verre er det ikke.

Hei!

Og takk, at jeg ikke tenkte på det selv?

Det var det enkleste.

Også takk til dere andre, ja det er kanskje ikke det som er av mest betydning, men da jeg nettopp har lettere for å forstå det skrevne, vil jeg med dette kunne synliggjøre at jeg bør få all informasjon skriftlig. Jeg gjorde det ved en annen anledning, jeg sa ikke at jeg hadde asperger syndrom, men at jeg ofte går glipp av informasjon når det gis fort og muntlig, jeg er nøye og trenger å få den skriftlig. Mannen smilte til meg og ga meg så informasjonen skriftlig. Det som også er bra med det er at min mann kan få sjekke det også, for han er jo den store skeptikeren i denne saken.

Og jeg skal jobbe hardt for å få han med på dette!

[Madelenemie]

Jeg hadde ikke sagt det. Hva skal han gjøre i etterkant - saksøke deg? Pfft.. det er ikke legen sin business om du har Asbergers. Si at du er frisk og rask du! Og hvis du trenger å snakke med psykologen din om det, så gjør du det. Psykologen din forteller det ikke til mannen din uansett.

Om du bør ta operasjonen, er jo en helt annen sak. Det får rett og slett bli opp til deg :-)

Hei!

Ja siden jeg ikke har fått rynker enda, ble jeg selv litt overrasket over at kirurgen ville operere meg, min mann sa nemmelig at han vil begynne å le, men det gjorde han ikke. Han mente seriøst, at jeg hadde mye hud som kunne skjæres vekk og denne huden tenker jeg kan bli rynker med årene, det er jeg ikke klar for enda.

Siden jeg studerer, vil jeg gjerne føle meg vel, det med å se 10 år yngre ut er ikke så viktig, det er mere følelsen av velvære.

Jeg har nå fått et helt annet blikk for verden, og jeg ser mer nå enn da jeg bare holdt på med mitt, nå vil jeg gjerne være litt mer normal og presentabel. Jeg klarer nå alle formelle situasjoner helt til detaljene som står i bøkene, jeg trives med det, håndhilsingen og alt, men jeg blir sliten etter på, men det er en god følelse når jeg av og til er på noe.

Takk for tilbakemeldingene.