Vanskelig å hevde seg sosialt

[tjohei]

Hvordan skal man greie å hevde seg sosialt når man sliter psykisk? Sliter med overskudd sosialt. Føles som jeg drukner når jeg er sammen med folk. Vanskelig å følge meg i samtaler og bryte inn med noe interessant. Jeg kan også kjenne meg igjen i innlegget til isjente. Jeg har også inntrykk av at det som gjelder her i livet er å fremstå som vellykket i andres øyne. Lett å falle utenfor når man ikke greier å henge med. Er man dømt til å leve et isolert liv når man sliter?

[Gjest En tanke]

Burde vært plasser hvor folk som sliter kunne møtes, det er for lite av slikt.

[determegdet]

Burde vært plasser hvor folk som sliter kunne møtes, det er for lite av slikt.

''Burde vært plasser hvor folk som sliter kunne møtes, det er for lite av slikt.''

Det er sikkert positive sider ved det, men også negative. Blant annet er "smitteeffekten" stor hos folk som sliter. Hvis en sliter med selvmordstanker, er deprimert og snakker med andre sårbare om det, kan det faktisk "smitte". Har opplevd det selv.

[Gjest En tanke]

''Burde vært plasser hvor folk som sliter kunne møtes, det er for lite av slikt.''

Det er sikkert positive sider ved det, men også negative. Blant annet er "smitteeffekten" stor hos folk som sliter. Hvis en sliter med selvmordstanker, er deprimert og snakker med andre sårbare om det, kan det faktisk "smitte". Har opplevd det selv.

Ja, det vet jeg. Men det er vel bedre det enn å sitte på hver sin tue?

Og folk må kunne ta hensyn til andre, selv om man sliter psykisk selv. Kan man ikke det, er det jo best å holde seg unna de dagene en ikke klarer det.

[hulkert]

Ja, det vet jeg. Men det er vel bedre det enn å sitte på hver sin tue?

Og folk må kunne ta hensyn til andre, selv om man sliter psykisk selv. Kan man ikke det, er det jo best å holde seg unna de dagene en ikke klarer det.

I stedet for å prøve å si noe lurt, kan du komme med oppfølgingsspørsmål. Folk elsker å snakke om seg selv, og du vil merke at deres instilling mot deg ubevisst vil snu. Får du et menneske til å føle seg bra i ditt selskap, vil de også oftest bli litt nysgjerrige på deg og spørre deg om saker og ting. Da er du "inne". Når du først er inne, må du passe deg for en del feller. Ikke snakk for nedsettende om deg selv - det påvirker folk til å føle nedsettende om deg! (selvironi i passe mengder kan dog være veldig bra). Ikke klag og syt! Trenger du å klage din nød om dine psykiske lidelser, bør du bruke psykologen din, nære venner eller samtalegrupper. Blir du fanga av et ubehalig spørsmål, så forklar kort og nøytralt og gå videre til noe annet. Ikke skryt overdrevent! Ikke legg inn for mange forbehold og unnskyldninger, det er bare slitsomt for andre. Ikke behold oppmerksomheten for lenge, men snu oppmerksomheten over på andre. Hvis du er sosialt usikker, bør du øve deg kort tid om gangen, og lede oppmerksomheten bort ganske fort.

Ellers er det jo greit å sørge for at du har noe interessant å fortelle. Hopp i fallskjerm, reis til Afrika, sykle Birken, gå på konserter og forestillinger. Det er ingen sosial høydare å gjenfortelle diskusjoner fra Dol...

[Gjest Lykke til videre!]

Vet ikke hva du legger i å hevde seg sosialt? Jeg har samme konsentrasjonsproblemer som deg men jeg prater med alle og enhver jeg. Om hva som helst. Ikke lange "dype" samtaler men litt løst og ledig om hverdagslige ting. Begynte i det små og fikk litt trening så ble det lettere etterhert. Men hvis du har behov for å "hevde" deg er det vel ikke sånt du trenger? Men hvis du trenger å komme i gang med å prate med vanlige folk rundt deg så funker det veldig fint.

[Madelenemie]

Hei!

De gangene jeg er sosial hører jeg etter hva mennesker snakker om. Før kunne jeg høre et ord som satte meg på sporet av det jeg lengtet etter å snakke om, så brøt jeg av alle tvert, og satte i gang, jeg kunne snakke lenge, men min mann sa dette er svært lite gjensidig og ikke en god måte å være sosial på.

Men for meg fungerte dette bra.

Nå strever jeg fortsatt med å delta i en gjensidig samtale, men jeg har innøvd mange standard-fraser som før irriterte meg, men som jeg nå nettopp har skjønt nødvendigheten av etter samtaler med min psykiater. Da "høres" jeg mer gjensidig ut.

Dessuten har min psykiater sagt at mennesker liker å snakke om seg selv, så still spørsmål, slik at det gjør jeg nå, da kan jeg smile inni mellom at det andre menneske prater, mens jeg bare må aktivt lytte og inni mellom ikke glemme å si, "Ja ha interessant" el. l.

Jeg har nå gjort en god erfaring med dette, mennesker er søte og har mange ting å si som av og til kan være interessant, det beste med det er at de blir så glade. Slik at det er nok nettopp fordi mennesker liker å snakke om seg selv.

Jeg tenker ut før jeg skal i et selskap, hvordan åpnings-frasene er, runden med håndhilsing, ex god dag, mitt navn er..... hyggelig, et smil, et nikk et fastere håndtrykk som vist nok signaliserer, hjertelighet.

Også feks, "ja jeg hører du har søkt på en ny jobb, fortell!", " Jeg snakket med ditt barn på skolen, og hun var søt når hun sa...",

" Deilig mat, tusen hjertelig takk for at vi fikk komme denne kvelden til dere" osv osv...

Jeg har bøker om dette, sider opp og sider ned, først er de bøker med oppskrifter, fryktelig kjedelige og man sovner før første side er ferdig, men så, når man får forklart og erfart hvor glade andre mennesker blir så er det jammen ikke så tungt å lese videre.

Men uten min psykiater hadde jeg aldri fått til dette her.

[Gjest Elextra]

Nå vet jeg ikke hva du legger i å "hevde deg" sosialt, men skjønner jo at det kan være tøft i det hele tatt å være sosial når man sliter psykisk.

Et godt tips, både for de som sliter og andre, er å flytte fokus bort fra seg selv. Forsøk ikke å tenke på hvordan du selv oppfattes, men vær interessert i andre og still spørsmål om det du oppfatter at de er opptatt av.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg mener ikke med dette å si jeg får det til, for jeg overfalt en mor en dag på skolen fordi jeg ville vise henne at jeg kan gi en klem.

En annen dame kalte dette et overfall, men fra min side var det godt ment, men jeg glemte å gi henne en hade-klem også tenkte denne damen som vet jeg har asperger syndrom at det er fordi jeg har det.

Da ville jeg neste gang jeg traff henne vise at jeg kan klemme også jeg, men siden jeg glemte det, også kom på det, måtte jeg snu, gå tilbake, snuble over noen sekker, og jeg slo meg i det jeg klemte henne.

For jeg falt mot henne og slo hodet i hennes, men heldigvis ble ingen av oss skadet. Hun så meget overrasket ut, men er like hyggelig mot meg nå, men en annen dame ler av denne episoden og kaller det et uvitende overfall. Damen som fikk klem er snill og skal ta meg med til en butikk snart, så det virker ikke som om hun syns dette var et overfall.

Slik at jeg sier ikke at jeg ikke er klomsete sosial, men at jeg prøver å få til, dessuten er det sjelden noen blir sint på meg selv om jeg gjør feil ting.

Slik at mitt gode råd er: Tenk ut hva du skal si på forhånd og bestem deg for å stille mennesker spørsmål, smil masse og bruk gjerne begge hender når du går når du sier hade, da blir mennesker ekstra glad, hvis du skjønner hva jeg mener.

[tjohei]

Vet ikke hva du legger i å hevde seg sosialt? Jeg har samme konsentrasjonsproblemer som deg men jeg prater med alle og enhver jeg. Om hva som helst. Ikke lange "dype" samtaler men litt løst og ledig om hverdagslige ting. Begynte i det små og fikk litt trening så ble det lettere etterhert. Men hvis du har behov for å "hevde" deg er det vel ikke sånt du trenger? Men hvis du trenger å komme i gang med å prate med vanlige folk rundt deg så funker det veldig fint.

Bare det å være sosial og snakke med folk kan være slitsomt. Noen ganger blir jeg sliten av å snakke og sliten av å lytte. Er også sjenert og tør ikke ta det første steget til kontakt i det virkelige livet.

[Gjest Lykke til videre!]

Bare det å være sosial og snakke med folk kan være slitsomt. Noen ganger blir jeg sliten av å snakke og sliten av å lytte. Er også sjenert og tør ikke ta det første steget til kontakt i det virkelige livet.

Da har du de samme problemene som jeg har. Men jeg er ikke sjenert. Har vært det også en gang men er ikke det nå lengere. For meg handlet det om å strekke grensene. Bestemme meg for å tørre å prøve.

Du kan jo begynne å se etter mulighetene der du bor eller der du er i løpet av dagen. Er det noen det er naturlig å veksle noen ord med? Det er sant som det sies at øvelse gjør mester.