Psykopat x

[Gjest min erfaring]

Hei, jeg lurer på hvilke erfaringer og opplevelser andre har.

Jeg har hatt ett forhold til en person som jeg i etterkant har forstått var og er en psykopat, og de advarsler jeg fikk mens det pågikk tok jeg ikke til meg, jeg hadde da ikke valgt feil!

Det er ikke mange som forstod den makten som rådde over meg, som gjorde at jeg ikke kom meg ut av det usunne forholdet, og ikke forstod jeg selv heller hvorfor jeg hele tiden trosset mine egne ønsker. Jeg ville jo vekk. Men jeg var fanget, var følelsen.

Nå i ettertid ser jeg alt klart, alle hendelser og opplevelser med denne personen som i øyeblikket virket helt fjerne, ser jeg så i en sammenheng og ett mønster. Det velkjente se det fra utsiden fenomenet.

[nitty-gritty]

Forholdet mellom en mishandler og offeret er svært komplisert - og det er slettes ikke uvanlig å føle det slik du gjør. Til en viss grad er det vanskelig å se et nært forhold i fugleperspektiv selv når man fungerer normalt, men desto verre om man har den typen relasjon.

Mishandleren er ofte manipulativ. Offeret lærer seg at deres tanker og følelser er feil eller uviktige, at de er lite verdt og at det beste de kan gjøre for seg selv og eventuelle barn er å forbli i det dårlige forholdet. I tillegg vil man ofte ha hatt en flott periode i begynnelsen av relasjonen og inne i mellom mishandlingen som man til enhver tid trakter etter. Mange er overbevist (eller blir overbevist av partneren) om at en fantastisk, perfekt hverdag til enhver tid er like innenfor rekkevidde. Først må man bare forandre på ditt eller datt, siden det tross alt er ens egen feil at mishandleren oppfører seg slik han/hun gjør.

Enkelte har også mye å tape. Utenfra virker det selvsagt å velge et liv uten vold og annen mishandling framfor et stort hus, god økonomi og en familie med to foreldre, men det kan ofte være vanskelig å se og forstå når man står midt oppe i det (og aldri får "tenke i fred").

[Gjest min erfaring]

Forholdet mellom en mishandler og offeret er svært komplisert - og det er slettes ikke uvanlig å føle det slik du gjør. Til en viss grad er det vanskelig å se et nært forhold i fugleperspektiv selv når man fungerer normalt, men desto verre om man har den typen relasjon.

Mishandleren er ofte manipulativ. Offeret lærer seg at deres tanker og følelser er feil eller uviktige, at de er lite verdt og at det beste de kan gjøre for seg selv og eventuelle barn er å forbli i det dårlige forholdet. I tillegg vil man ofte ha hatt en flott periode i begynnelsen av relasjonen og inne i mellom mishandlingen som man til enhver tid trakter etter. Mange er overbevist (eller blir overbevist av partneren) om at en fantastisk, perfekt hverdag til enhver tid er like innenfor rekkevidde. Først må man bare forandre på ditt eller datt, siden det tross alt er ens egen feil at mishandleren oppfører seg slik han/hun gjør.

Enkelte har også mye å tape. Utenfra virker det selvsagt å velge et liv uten vold og annen mishandling framfor et stort hus, god økonomi og en familie med to foreldre, men det kan ofte være vanskelig å se og forstå når man står midt oppe i det (og aldri får "tenke i fred").

Ja jeg kjenner meg igjen i masse av det du skriver, selv om jeg ikke havnet såpass i uføre at jeg ikke følte at mine tanker of følelser var ekte og hadde verdi. men tvilen begynte å snike seg innpå, og selvrespekten ble på ett lavmål. Normalt så er jeg en person med integritet, trygghet og med en god selvfølelse.

I ettertid etter bruddet så har jeg følt meg "skadet", men håper at jeg på sikt kan riste av meg den følelsen.

man formes jo av de opplevelser livet gir en ja, men disse opplevlesene overskygger faktisk tøffere naturlige opplevelser som dødsfall i nær familie har gjort. Og det føles rart.

Det viktigste jeg har lært av dette, er at jeg har blitt en enda bedre menneskekjenner. Men psykopater er vanskelige å "avkle", de er mestere i manipulasjon og fasade.

[nitty-gritty]

Ja jeg kjenner meg igjen i masse av det du skriver, selv om jeg ikke havnet såpass i uføre at jeg ikke følte at mine tanker of følelser var ekte og hadde verdi. men tvilen begynte å snike seg innpå, og selvrespekten ble på ett lavmål. Normalt så er jeg en person med integritet, trygghet og med en god selvfølelse.

I ettertid etter bruddet så har jeg følt meg "skadet", men håper at jeg på sikt kan riste av meg den følelsen.

man formes jo av de opplevelser livet gir en ja, men disse opplevlesene overskygger faktisk tøffere naturlige opplevelser som dødsfall i nær familie har gjort. Og det føles rart.

Det viktigste jeg har lært av dette, er at jeg har blitt en enda bedre menneskekjenner. Men psykopater er vanskelige å "avkle", de er mestere i manipulasjon og fasade.

Ja, enkelte mennesker skjuler seg bak fasader lenge. Jeg vet om ett tilfelle som jeg ofte bruker når kvinner er usolidariske og sier: "Jeg ville aaaaldri havnet i et slikt forhold." I eksemplet jeg da bruker var han verdens flotteste og beste kjæreste i fire år, før de giftet seg, og han var verdens flotteste og beste ektemann i ett år til. Så ble hun gravid og da viste han sitt sanne ansikt.

[Gjest min erfaring]

Ja, enkelte mennesker skjuler seg bak fasader lenge. Jeg vet om ett tilfelle som jeg ofte bruker når kvinner er usolidariske og sier: "Jeg ville aaaaldri havnet i et slikt forhold." I eksemplet jeg da bruker var han verdens flotteste og beste kjæreste i fire år, før de giftet seg, og han var verdens flotteste og beste ektemann i ett år til. Så ble hun gravid og da viste han sitt sanne ansikt.

Forskjell på menn og kvinner med den type personlighetstrekk? Jeg er mann ja...

[nitty-gritty]

Forskjell på menn og kvinner med den type personlighetstrekk? Jeg er mann ja...

Jeg vet ikke. Forskjellen ligger noen ganger i at en mann kan overmanne en kvinne fysisk, om han skulle frykte for livet sitt. Ellers tror jeg skammen er et enda større moment for menn, da menn typisk ikke skal bli sett på som den "svake" part.

[Gjest min erfaring]

Jeg vet ikke. Forskjellen ligger noen ganger i at en mann kan overmanne en kvinne fysisk, om han skulle frykte for livet sitt. Ellers tror jeg skammen er et enda større moment for menn, da menn typisk ikke skal bli sett på som den "svake" part.

Ja har definnitivt følt meg både som supermann, samt verdens minste mann noen ganger.

[nitty-gritty]

Ja har definnitivt følt meg både som supermann, samt verdens minste mann noen ganger.

Du vet det sikkert, men husk på at det er den som mishandler som egentlig er svak og liten. Jeg har mange ganger tenkt på en i nær familie som har asosiale trekk og hvor ensomt det er å være han. I hans hode ER faktisk verden i mot han, i hans hode er kona utro, i hans hode er det alle oss andre som ikke skjønner noen ting. Han er gjennomsiktig og vet det ikke.

[Gjest Sinbad Sjøfareren]

Radiodokumentaren på NRK hadde et program om dette emnet nylig. Du kan høre det på nettradio her:

http://www.nrk.no/programmer/radio/radiodokumentaren/1.7352763