Du røyker vel ikke

[ShitDiddelyDo]

En enkel setning som " jeg ser du har tatt av. Du er flink". kan du si til en som har tatt av et par kilo. Det tror jeg inspirerer mer enn de diskusjonene som går her på forumet. Ikke fordømme nederlag, men oppmuntre til å ikke gi opp, men fortsette. Ikke ta frem for mye godsaker som frister,når du får besøk av en som prøver å ta av. Jeg har opplevd de som maser om at du må spise mer for å siden si at du har lagt på deg.

Media kan godt fokusere på at overvekt er helsefarlig, uten å slå ned på de som er overvektig. Det er mange måter å si en ting på.

Aerobic eller annen inspirerende trim med fin musikk på tv kunne også vært motiverende for mange

Media kunne godt hatt litt sunne måltider i reklamene, fremfor chips, pizza og andre godsaker som frister.

Sunn mat bør bli billigere og usunn mat bør bli dyrere.

Jeg er også enig med deg i at ros er bra, men den kan ikke samfunnet stå for. Det må i så fall være nærmiljøet.

Og det å rose folk som har gått ned i vekt kan være et risikoprosjekt. Du kan fort få en "hva, mener du jeg var feit før?" i trynet, så du skal kjenne personen ganske godt, og vite at han jobber med vekta (dere kvinner snakker kanskje om det, men det gjør ikke vi menn), før du drister deg ut på de baner.

Jeg er absolutt ikke sår på egen kropp selv, men jeg fikk lignende kommentarer da jeg trente mye. Som i: "du ser mye bedre ut nå som du er mindre". Den slags fikk meg til å svare frekt av typen "så du syntes jeg var stygg før?", kun for å sette kommenteren i en litt kjip situasjon. Hvem i helvete er andre til å kommentere mitt utseende på den måten?

Jeg vil tro mange overvektige i betydelig større grad enn meg har fokus på eget utseende, og at mange ikke liker dette evinnelige utseendegnålet - også når kommentaren som faller er ment positivt.

Det kan være at dette har noe for seg når overvekten er åpenbar. F.eks. når vi snakker om ekstrem overvekt. Da er det kanskje ingen tvil. Langt verre er det å dra denne typen kommentarer en til en som er 20 kilo over. Kanskje hun likte seg selv da hun veide 75 kilo, og er forbanna på samfunnets utseendegnål.

En positiv kommentar om vektnedgangen kan fort ende i at bare får bekreftet samfunnstrenden hun muligens misliker - altså utseendegnålet.

[ShitDiddelyDo]

Jeg tror ikke det finnes noe slikt her og jeg er ikke selv i stand til å starte slike prosjekter, dessverre. Jeg vil bare trene for å bli litt i bedre form jeg. Jeg så noe "trim for glade damer" annonsert i høst som startet opp på en skole i området. Håper de fortsetter etter jul for da er jeg med

Et annet alternativ er en mp3-spiller. Disse får man ofte rimelig.

Selv hadde jeg nok aldri våget meg utafor døra i joggesko om det ikke hadde vært for musikken.

Men det forutsetter kanskje at man liker musikk.

[Missimo]

Jeg synes for øvrig også det er irriterende når folk som KJ kritiseres fordi hun jo må ha det så lett.

Jeg aner ikke noe om hvor lett dette er for KJ, men det er absolutt ikke lett for meg. Det var lett den gang jeg var lettere fanatisk opphengt i trening, men det er 8 år siden jeg ga meg. Etter det har det vært et slit. Heller ikke jeg har lyst til å gå ut i høstværet som nå herjer her ute, men det hender likevel jeg gjør det, og jeg gjør det ikke fordi det er lett - for det er alt annet enn lett. Men jeg vet at hvis jeg ikke tidvis gjør det så vil jeg til slutt forfalle (mer enn jeg har gjort).

De siste 3 årene har jeg feriert 4 uker i varmere strøk hver vinter. Her spiser og drikker jeg som jeg føler for. Det blir mye usunn mat og nærmere et dusin øl om dagen.

Og nettopp derfor passer jeg på å ta meg noen treningsøkter i uka. Det hender til og med jeg letter ræva opp fra solsenga før lunsj og tar en halvtimes joggetur i vannkanten.

Er det virkelig noen som tror dette er lett? I 40 varmegrader og en sol som holder på å slå meg i bakken? Det er absolutt ikke lett, det lette ville tross alt vært å fortsette å kose meg på strandsenga med en bok, eller sette meg på en pub etter solnedgang i stedet for å lete opp et gym. Det finnes ikke lett, men jeg gjør det for ikke å forfalle, noe jeg ville gjort dersom jeg kun bedrev etegilde i 4 uker. Jeg er også veldig glad i mat her hjemme, også usunn mat - så jeg har ikke noe valg.

Det første alle burde lære seg er at det ikke er lett. Det er ikke lett for meg, det er ikke lett for de fleste andre, og jeg er ganske sikker på at også en superfanatiker som KJ enkelte ganger foretrekker sofaen og pizza. Forskjellen på henne og mange andre er ikke nødvendigvis at det er lettere for henne, men at hun har lært seg å gjøre også det som ikke er lett.

"Det første alle burde lære seg er at det ikke er lett. Det er ikke lett for meg, det er ikke lett for de fleste andre, og jeg er ganske sikker på at også en superfanatiker som KJ enkelte ganger foretrekker sofaen og pizza. Forskjellen på henne og mange andre er ikke nødvendigvis at det er lettere for henne, men at hun har lært seg å gjøre også det som ikke er lett"

Er helt enig med deg her. Jeg kan sikkert virke fordømmende i denne debatten, men det går ikke på det planet for meg i det hele tatt. Jeg er helt, og totalt klar over at det ikke er lett. Det er heller ikke lett for meg. Før var jeg sylslank, helt til jeg fikk lavt stoffskifte og begynte på antidepressiva. Jeg gikk opp nærmere 30 kg og ingen kjente meg igjen. Det var kjempetøft. Jeg slutta på medisinene, fikk til slutt diagnosen lavt stoffskifte og etter mye om og men så begynte jeg å gå turer. De første turene var søren meg ikke mer enn på 300 meter. Jeg var så sliten i kroppen, men jeg prøvde å gå så jeg fikk opp pulsen LITT i allefall.

Dette gjorde jeg samtidig som at jeg skjerpet kostholdet. Jeg spiste 1/3 av det jeg spiste før. Det var ikke lett, men for såvidt ikke veldig vanskelig heller, i og med at jeg hadde slutta på de apetittfremmende medisinene. Jeg rant ned i vekt da jeg fikk regulert stoffskiftet og slutta på medisinene, og turene jeg gikk med mp3 spilleren ble stadig hardere etterhvert som jeg ble slankere. Men det var uhyre tungt i begynnelsen. Jeg brukte musikken som motivasjon, og etterhvert begynte jeg å gå i motbakker, på små fjell slik at jeg svetta skikkelig ut.

Så fant jeg ut at jeg skulle spørre legen min om å bli med på en treningsgruppe på et rehabiliteringsenter. Der fikk jeg skikkelig opptrening og jeg gikk ned enda mer.

Nå har jeg hatt en down periode igjen. Jeg har ikke gått opp i vekt, men har heller ikke nådd målet mitt. 5 kg står igjen og jeg har ikke råd til treningsenter. Så jeg må fint ta meg til tak og forts å gå turene mine. Jeg skal på ny utredning for stoffskiftet nå, siden jeg har vært veldig trøtt og sliten og energiløs siste månedene. Jeg håper å få et velregulert stoffskifte til slutt.

Så jeg tar ikke LETT på det med å gå ned i vekt, jeg VET at det er steintøft, har vært der selv. Har vært der selv hvor folk har sagt til meg "du bør slanke deg", når jeg hadde en overvekt som jeg ikke selv dirkete var skyld i der og da. Men jeg hadde ansvaret selv for å gå ned i vekt. Jeg er enig i at det er mye fordømmelse i samfunnet av overvektige. Da jeg hadde slanket meg, behandlet feks de som jobbet i klesbutikker meg på en helt annen og mye bedre måte. Forkastelig synes jeg.

Men likevel, og jeg snakker av egen erfaring - så ER det ikke tvil om at det er den enkeltes ansvar å ta tak i overvekten sin (dersom det er ønskelig) og det er IKKE lett, det har aldri vært lett, og kommer aldri til å BLI lett heller!!

Så nå må jeg begynne å skjerpe meg selv her, har disse 5 kg jeg skal ned, og jeg vil ikke forfalle. Budskapet mitt er ikke å hakke på overvektige, men å påpeke det samme som du gjør SDD, at faktisk er det ikke lett, men det er opp til hver enkelt å gjøre noe med problemet sitt. Det er ikke alle som klarer det, det kan være mange sykdommer som gjør at man ikke kan bevege seg noe særlig, men nå snakker jeg til dem som tross alt er i stand til å gjøre noe. Og å la seg lure av hurtigkurer er bare å glemme. Det krever nitidig og langvarig innsats. Men det kan faktisk være gøy også. Og se at man faktisk tar av 1 kg her, 1 kg der..og man kan få blod på tann...

Så jeg tror dørstokkmila er den verste..når man først har kommet i gang og kjenner hvor deilig det er både fysisk og psykisk, så er det mange som klarer å fortsette. De tyngste gangene er de første. Men jeg skal ikke utelukke at motivasjonen går i bølgedaler. Da er det viktig å ha en gulrot som motiverer. Feks love seg selv å kjøpe seg et nytt plagg i en mindre størrelse når man har gått ned et par kg.

Det er forresten også påvist at trening gir økt selvfølelse og styrker psyken. Så nå må vi skjerpe oss og komme oss ute og trene/gå/jogge, i hvertfall bevege oss!! Avtale SDD??

[Missimo]

''Det er jo folks eget valg å vende det døve øret til. Hvis det fortsatt vil være overvektige så kan de vel bare gjøre det. Men å bruke KJs ord som unnskyldning for å ikke slanke seg blir bare for dumt.''

Om det ikke er nok å kalle folk feite og late så legger vi til litt skyldfølelse for egenskapt situasjon og opprettholdelse og litt dumhet i tillegg? KJ har som nevnt mye viktig og riktig på hjertet. Disse tingene kan bringes til oppmerksomhet uten skjellsord og mobbing. Det finnes god taktikk for å nå en ønsket endring i befolkningen når det kommer til dette og det finnes dårlige. KJ presenterte en kombo av disse og jeg tror ikke vi vil få noe positivt resultat av dette.

Jeg tror at KJs ord ikke er ment som mobbing i det hele tatt, men at det er velmenende ord. Hun setter ting på spissen for å få oppmerksomhet rundt problemstillingen. Hvis folk som sliter med overvekt velger å heller henge seg opp i ordene "fet" og "lat" enn å faktisk høre hva hun _egentlig_ sier så må jo det være opp til hver enkelt, men man går ikke ned i vekt av det. Jeg tror at ordene til KJ har satt i gang mange forsvarsmekanismer blant overvektige, og at mange av de overvektige bruker disse ordene som unnskyldning til å føle seg forutrettet, i stedet for å se på det positive; at faktisk blir debatten tatt opp i dagen, og bruke den for det den er verdt. For de som vil ned i vekt: Glem ordene "fet" og "lat", Fokuser heller på egeninnsats og eget ansvar i kampen for å oppnå normalvekt.

Ja, jeg mener det blir for dumt at man skal henge seg opp i de ordene som en slags unnskyldning for å ikke face sin egen problemstilling som overvektig. Jeg synes det heller bør gro frem en dypere debatt om dette. KJ startet den. Kan ikke vi fortsette den ved å oppmuntre hverandre til aktivitet, endret kosthold osv? Kanskje ville det også være en ide og lese mer på bloggen til KJ og lære noe der? I stedet for å bli forutrettet og fornærmet over noen krasse ord hun bruker.

Det er jo ikke til å stikke under en stol at vi har blitt latere, alle mann, tynn eller tykk. Feit synes jeg det er feil å bruke, overvektig er det korrekte ordet. Men lat? Ja, man blir jo litt lat av å være overvektig. Det er jo mye tyngre å bevege seg da. Det er lett å falle inn under en ond sirkel. Jeg tror mange overvektige føler seg motløse fordi de tror de må være som KJ med en gang. Men etter min mening holder det å begynne forsiktig. Prøv å gå en rolig halvtimes tur hver dag. Skjerp ned godisen og maten litt, øk på til en times tur etter en feks måned, øk tempoet litt, prøv litt motbakker, etc. ROM ble ikke bygd på en dag. Nitidig og langvarig innsats er det eneste som teller. Og som jeg skrev til SDD så kan man virkelig få blod på tann ved å gjennomføre denne prosessen. 1 kg ned her, 1 kg ned der. Og det styrker selvfølelsen og humøret blir bedre. Dørstokkmila er lengst, de første gangene, ja, kanskje ukene verst, men tenk så deilig om man klarer det!!

[ShitDiddelyDo]

"Det første alle burde lære seg er at det ikke er lett. Det er ikke lett for meg, det er ikke lett for de fleste andre, og jeg er ganske sikker på at også en superfanatiker som KJ enkelte ganger foretrekker sofaen og pizza. Forskjellen på henne og mange andre er ikke nødvendigvis at det er lettere for henne, men at hun har lært seg å gjøre også det som ikke er lett"

Er helt enig med deg her. Jeg kan sikkert virke fordømmende i denne debatten, men det går ikke på det planet for meg i det hele tatt. Jeg er helt, og totalt klar over at det ikke er lett. Det er heller ikke lett for meg. Før var jeg sylslank, helt til jeg fikk lavt stoffskifte og begynte på antidepressiva. Jeg gikk opp nærmere 30 kg og ingen kjente meg igjen. Det var kjempetøft. Jeg slutta på medisinene, fikk til slutt diagnosen lavt stoffskifte og etter mye om og men så begynte jeg å gå turer. De første turene var søren meg ikke mer enn på 300 meter. Jeg var så sliten i kroppen, men jeg prøvde å gå så jeg fikk opp pulsen LITT i allefall.

Dette gjorde jeg samtidig som at jeg skjerpet kostholdet. Jeg spiste 1/3 av det jeg spiste før. Det var ikke lett, men for såvidt ikke veldig vanskelig heller, i og med at jeg hadde slutta på de apetittfremmende medisinene. Jeg rant ned i vekt da jeg fikk regulert stoffskiftet og slutta på medisinene, og turene jeg gikk med mp3 spilleren ble stadig hardere etterhvert som jeg ble slankere. Men det var uhyre tungt i begynnelsen. Jeg brukte musikken som motivasjon, og etterhvert begynte jeg å gå i motbakker, på små fjell slik at jeg svetta skikkelig ut.

Så fant jeg ut at jeg skulle spørre legen min om å bli med på en treningsgruppe på et rehabiliteringsenter. Der fikk jeg skikkelig opptrening og jeg gikk ned enda mer.

Nå har jeg hatt en down periode igjen. Jeg har ikke gått opp i vekt, men har heller ikke nådd målet mitt. 5 kg står igjen og jeg har ikke råd til treningsenter. Så jeg må fint ta meg til tak og forts å gå turene mine. Jeg skal på ny utredning for stoffskiftet nå, siden jeg har vært veldig trøtt og sliten og energiløs siste månedene. Jeg håper å få et velregulert stoffskifte til slutt.

Så jeg tar ikke LETT på det med å gå ned i vekt, jeg VET at det er steintøft, har vært der selv. Har vært der selv hvor folk har sagt til meg "du bør slanke deg", når jeg hadde en overvekt som jeg ikke selv dirkete var skyld i der og da. Men jeg hadde ansvaret selv for å gå ned i vekt. Jeg er enig i at det er mye fordømmelse i samfunnet av overvektige. Da jeg hadde slanket meg, behandlet feks de som jobbet i klesbutikker meg på en helt annen og mye bedre måte. Forkastelig synes jeg.

Men likevel, og jeg snakker av egen erfaring - så ER det ikke tvil om at det er den enkeltes ansvar å ta tak i overvekten sin (dersom det er ønskelig) og det er IKKE lett, det har aldri vært lett, og kommer aldri til å BLI lett heller!!

Så nå må jeg begynne å skjerpe meg selv her, har disse 5 kg jeg skal ned, og jeg vil ikke forfalle. Budskapet mitt er ikke å hakke på overvektige, men å påpeke det samme som du gjør SDD, at faktisk er det ikke lett, men det er opp til hver enkelt å gjøre noe med problemet sitt. Det er ikke alle som klarer det, det kan være mange sykdommer som gjør at man ikke kan bevege seg noe særlig, men nå snakker jeg til dem som tross alt er i stand til å gjøre noe. Og å la seg lure av hurtigkurer er bare å glemme. Det krever nitidig og langvarig innsats. Men det kan faktisk være gøy også. Og se at man faktisk tar av 1 kg her, 1 kg der..og man kan få blod på tann...

Så jeg tror dørstokkmila er den verste..når man først har kommet i gang og kjenner hvor deilig det er både fysisk og psykisk, så er det mange som klarer å fortsette. De tyngste gangene er de første. Men jeg skal ikke utelukke at motivasjonen går i bølgedaler. Da er det viktig å ha en gulrot som motiverer. Feks love seg selv å kjøpe seg et nytt plagg i en mindre størrelse når man har gått ned et par kg.

Det er forresten også påvist at trening gir økt selvfølelse og styrker psyken. Så nå må vi skjerpe oss og komme oss ute og trene/gå/jogge, i hvertfall bevege oss!! Avtale SDD??

Apropos dette som er skrevet om motivasjonstips: Hva kan være mer motiverende enn å lese et innlegg som dette?

''Det er forresten også påvist at trening gir økt selvfølelse og styrker psyken. Så nå må vi skjerpe oss og komme oss ute og trene/gå/jogge, i hvertfall bevege oss!! Avtale SDD?? :)''

Etter at jeg skrev innlegget du svarte på, det var vel på tirsdag, gikk jeg rett ut og jogget.

Men ja - dette med psyken er et veldig viktig argument. Alle som har slitt seg gjennom en økt de kanskje vurderte å skippe, vet hvordan det føles etterpå. Ikke minst vet man hvordan det føles etter hvert som man blir i bedre form - og plutselig kommer seg opp bakken man ikke klarte et par uker tidligere.

Treningsklær burde skrives ut på blå resept til alle som ikke er sånne plystrende idioter som er hoppende glade hele tiden (forferdelig irriterende folk, forresten).

[Missimo]

''Nå skrev ikke KJ "... din feite!" om overvektige. Hun kalte ingen noe som helst. Det hun gjorde var å bytte ut ordet "overvektige" med ordet "feit", men dette har vært gjort i pressen over hele fjæla de siste årene.''

Det er unødvendig å bytte ut ordet overvektig med feit, det ene er et skjellsord og sårende. Hvorfor du prøver å gjøre dette greit fordi andre også har gjort det forstår jeg ikke.

''Men jeg har aldri sett noen reagere på andre overskrifter av typen "nordmenn blir stadig feitere".''

Betyr dette at du ikke har sett at ingen har reagert eller blitt såret av slike overskrifter?

''Ja, vi motiveres av ulikt, og ingen kan treffe alle, men overvektige, her overvektige som vil ned i vekt, burde alle la seg motivere av resultater.''

Resultater kommer først etter at prosessen er startet. Fokuset burde derfor rettes mot hvordan komme i gang med prosessen.

''Hvis ikke dette motiverer dem, samt oppskriften på å få resultater, lurer jeg på hva som skal til.''

Hjelp til å komme i gang, fortrinnsvis fremlagt på en positiv måte og ikke noe i tråd med du er feit og lat - spis mindre, tren mer!

''Men jeg spør deg også - siden ingen ser ut til å ville svare. Flere i denne tråden, samt de andre jeg har vært i, etterlyser gode forslag og tiltak (åpenbart i motsetning til det KJ nå kom med).''

En livstilsendring krever ikke et enkelt tiltak. Et tiltak fungerer ikke på alle. Hjelpen som gis må derfor tilpasses individet. Vi vil også ha mye å tjene på å sørge for at færrest mulig havner i denne situasjonen, forebyggende tiltak.

''Kan du komme med noen eksempler på hva dere her etterlyser? Jeg aner rett og slett ikke hva dere snakker om. Jeg forstår ikke hva annet enn tips og råd, samt fokus på hva som fungerer og hva som ikke fungerer, det er mulig bidra med. Til syvende og sist er det ingen andre enn den overvektige selv som kan spise og trene.''

Grunnen til at jeg involverte meg i denne tråden er at jeg synes det er respektløst ovenfor en gruppe som sliter nok fra før å kalle de feite og late. Få slik dritt vekk, vi vil ikke ha det i skolegården. Er det mer greit fordi vedkommende som gjør det heter KJ? Trenger vi folk som legger ytterligere sten til byrden ved å bruke skjellsord og flakser rundt med en" enkel filosofi" om spis mindre- tren mer greie? Dette fungerer muligens for noen av dem som ønsker å gå ned 2-5 kilo i vekt. De KJ omtaler - de feite starter med langt mer enn 2-5 kilo som skal vekk.

"En livstilsendring krever ikke et enkelt tiltak. Et tiltak fungerer ikke på alle. Hjelpen som gis må derfor tilpasses individet. Vi vil også ha mye å tjene på å sørge for at færrest mulig havner i denne situasjonen, forebyggende tiltak."

Jeg er enig i at et tiltak ikke fungerer på alle. Jeg er også enig i at er man sterkt overvektig trenger man hjelp på flere områder. MEN: Det er viktig å huske på at de aller fleste ikke er sykelige overvektige, og vi kan ikke frata den enkeltes ansvar for sin egen helse ved å dille og dulle. Harde fakta er harde fakta. Går det mer inn, enn det går ut (regnestykke) så blir man overvektig. Trener eller beveger man seg så og si aldri, så forfaller man. Det er harde fakta, og det kan ikke dulles bort. Vil man holde seg i form, holde vekta og ikke forfalle, så er det ingenting annet å gjøre enn å gå den harde veien det er, å ta ansvar for egen motivasjon og helse og sette igang de tiltak som er nødvendig. De aller fleste er veldig i stand til å sette seg inn i dette alene, bare motivasjonen er der. Alle har ansvar for egen helse.

[Missimo]

Apropos dette som er skrevet om motivasjonstips: Hva kan være mer motiverende enn å lese et innlegg som dette?

''Det er forresten også påvist at trening gir økt selvfølelse og styrker psyken. Så nå må vi skjerpe oss og komme oss ute og trene/gå/jogge, i hvertfall bevege oss!! Avtale SDD?? :)''

Etter at jeg skrev innlegget du svarte på, det var vel på tirsdag, gikk jeg rett ut og jogget.

Men ja - dette med psyken er et veldig viktig argument. Alle som har slitt seg gjennom en økt de kanskje vurderte å skippe, vet hvordan det føles etterpå. Ikke minst vet man hvordan det føles etter hvert som man blir i bedre form - og plutselig kommer seg opp bakken man ikke klarte et par uker tidligere.

Treningsklær burde skrives ut på blå resept til alle som ikke er sånne plystrende idioter som er hoppende glade hele tiden (forferdelig irriterende folk, forresten).

Plystrende idioter er veldig irriterende ja. Treningsklær og bra utstyr er viktig. Spesielt om man skal ut å gå på denne årstida. Så jeg har ønsket meg goretex sko til julegave, slik at jeg kan gå i snøen uten å bli våt på bena. Dessuten skal jeg avgårde og kjøpe meg ullundertøy, ellers har jeg ok utstyr til friske turer i snøen. Ja, jeg høres sikkert helfrest ut og som en plystrende idiot, men det er jeg altså ikke. Jeg sliter like mye med motivasjonen som alle andre tror jeg. Men jeg kan huske og VET hvor godt det føles etterpå, hvor mye bedre jeg har det med kroppen min og hvor mye bedre selvfølelse jeg får. Og humøret da, blir mye bedre etterpå. Går man en hard tur om morgenen så får man en flying start på dagen, og med litt musikk er det enda bedre.

Hva er mer motiverende enn det? VET jo at det er tungt hvis man er overvektig. Men man kan alltids begynne i det små??

[Missimo]

''Jeg har ikke forsøkt å gjøre ordet feit greit. Jeg har sagt hva jeg mener om det. Jeg kan ikke gjenta det i hvert eneste innlegg.''

Du forsøker å ufarliggjøre bruken av det, samtidig som du langt på vei antyder at det er sannheten og den bør de impliserte tåle å høre. Det er deres feil om de lar seg såre av det osvosv.

''Jeg synes likevel dere syter helt jævlig. Pga disse ordene dropper dere det fornuftige - selv om det fornuftige kan hjelpe.''

Jeg antar du her snakker til de moderat overvektige og sterkt overvektige. Jeg er ikke en av dem, jeg rager 172 opp i lufta og veier 55 skarve kilo. Jeg hadde kanskje trengt et par kilo på kroppen.

Jeg syter heller ikke. Jeg synes rett og slett voksne mennesker bør la være å kalle andre feite og late. Det har ingen hensikt og det sårer. Derfor involverte jeg meg i debatten.

''Ingen andre enn overvektige selv taper på dette.''

Jeg kjenner folk med overvekt og ingen av de syter. De er fortvilet og ønsker endring. De har forsøkt og feilet uttalige ganger av ulike grunner.

''Resten av det du skriver kan jeg ikke kommentere. Jeg har skrevet side og opp og side ned om det i det siste. Dine siste to setninger dine om 2-5 kilo tyder på at du ikke vet noe som helst, så da avslutter jeg like greit. Jeg trodde inntil nå du hadde litt kontroll, men det nytter ikke å lære noen som sliter med 2+2 avansert matte.''

Det siste her er bare nedlatende prat og forteller meg om ikke annet at du er relativt uspiselig når du velger å være det. Jeg ønsker ikke å synke ned på samme lave nivå, selv om det selvsagt kunne vært svært fristende. Men jeg er en av de som styrer mine lyster høhø.

" Det er deres feil om de lar seg såre av det osvosv"

Men det er faktisk det. Det er så mange grupper i samfunnet som blir stigmatiserte. Skal man legge seg ned å dø fordi noen bruker et feil ord? Skal man liksom gjømme seg bak det? Det er ansvarsfraskrivelse og (unnskyld ordbruken) feighet kaller jeg det.

[Missimo]

''Bruken av ordet lat har jeg ingen problemer med - altså ser jeg ingen grunn til å ufarliggjøre det. Det KJ sier om latskap er sant. Jeg ser ikke at et synonym skulle gjøre saken noe bedre. Årsaken til nordmenns overvekt er latskap. Det må det være lov til å skrive.''

At årsaken til nordmenns overvekt er latskap er feil og unyansert. Altså ingen sannhet.

''Jeg tror de fleste forstår forskjellen på "haha, din late feiting", og bruken av ordet "feit" i stedet for "overvekt" (fra KJs siden - selv bruker jeg ordet overvekt), og bruken av ordet lat for hva det betyr.''

Om det var slik du tror så ville ikke reaksjonene vært så mange og kraftige.

''Bør mange føle seg truffet av ordet lat? Visst faen. Det gjør det desto viktigere å fokusere på hva som ligger bak ordet latskap.''

Antallet som bør føle seg truffet vet jeg ikke. Det er uansett et ord som for en del er synonymt med udugelig/ubrukelig og derfor unødvendig.

''Ordet feit har jeg kommentert over sikkert til sammen mange A4-sider, så det gidder jeg ikke mer. Du har sikkert lest det.''

Jeg har lest det og ser at du ufarliggjør det og at du vingler mellom greit og ikke greit. Mulig du ikke har bestemt deg?

''Ja, for hundreogørtende gang - jeg skiller mellom moderat overvekt og ekstrem overvekt, men vi definerer åpenbart moderat overvekt ulikt da du begynner å snakke om 2-5 kilo. Dette anser jeg ikke som overvekt i det hele tatt.''

Jeg skiller også mellom dette og synes det er ufint og å kalle folk feite uansett hva de veier.

''Min erfaring er heller ikke at overvektige syter. Etter ganske mange år med trening, og noen år der jeg bisto litt som instruktør, er min erfaring tvert imot at de aller fleste lytter til folk med erfaring, nøyaktig som jeg lytter til folk som kan mer enn meg i noe jeg vil lære om.''

Se det!

''Det gjelder dog ikke en del av de som syter i regi av KJs utspill, men jeg tror nok, som skrevet, at disse er i kraftig mindretall, og at KJ har nådd fram til langt flere enn hun har støtt. Problemet er at de eneste man hører i støyen er syterne og de som koser seg over andres overvekt.''

Og det siste er de som er såret unødvendig og mobberne og deres tilhengere som nå fritt kan boltre seg med feit og lat fordi det er mer "stuerent" når KJ kan si det høyt.

''Det siste jeg skrev til deg, og som du oppfatter som nedlatende, var et svar på noe du skrev som var uhyre dumt. 2-5 kilo. Ikke engang om det var en skrivefeil der du glemte en 0, og egentlig mente 20-50 kilo, hadde dette vært riktig.''

Nedlatende og unødvendig uansett om du oppfattet det jeg sa som dumt. Voksne mennesker klarer greit å uttrykke seg annerledes om de ønsker det.

''Jeg begynner å bli litt lei av å repetere meg selv da jeg har skrevet relativt mye om dette nå, og ja - jeg har også tatt forbehold om sykdom (kortversjonen er at de med ekstrem overvekt, og nei - her snakker jeg ikke om 30 kilo, og som muligens sliter med livsstilssykdommer som diabetes eller stoffskifterelaterte problemer, sannsynligvis trenger legehjelp, og spesialtilpassede kostopplegg - men dette gjelder svært få av de som i dag øker snittvekta).''

Sikkert ikke bare du som er lei

''Hvis det er to ord du vil diskutere - ord det burde være rimelig klart hva jeg synes om (et er stygt, et er kurant), får du ta debatten med noen andre. Jeg synes det er viktigere å bistå de som vil ha hjelp til selvhjelp.''

Det var det som var utgangspunktet for at jeg kastet meg inn ja. Og her kommer det frem at du synes feit er stygt. Mulig du da også finner det unødvendig i en debatt som er av stor viktighet og ikke bør "ødelegges" av dårlige/unødvendige ord. Jeg har sagt/gjentatt at jeg synes KJ har mye viktig og riktig på hjertet. Har dette fått fokuset?

''Ikke de som ser ut til å tro at KJ eller andre skal svette for dem.''

Nok et unødvendig sleivspark til gudene vet hvem du ønsker å "dumforklare."

"Om det var slik du tror så ville ikke reaksjonene vært så mange og kraftige"

Jeg lurer ofte på hvorfor reaksjonene er så kraftige. Er det fordi noen føler seg truffet?

Slik var det i røykedebatten for mange år siden også. Mange har slutta å røyke etter det.

[Missimo]

''At årsaken til nordmenns overvekt er latskap er feil og unyansert. Altså ingen sannhet. ''

Dette har jeg kommentert hauger av ganger, men du velger å kverulere i stedet for å se på det jeg har skrevet. Hvordan skal man diskutere mot noe sånt? Jeg kan ikke skrive det samme i hvert innlegg. Jeg har dessverre ikke vært lur nok til å lime inn alt jeg har skrevet i et worddokument. Jeg burde muligens gjort det, og kjørt copy and paste.

Selvfølgelig er det sant at vi sitter langt mer på ræven i dag enn før, og vi gjør lite for å kompensere for stillesittende arbeid. Unger går ikke lenger til skolen, de blir kjørt. Playstation er inn, boksen går er ut. Mange velger bilen i stedet for beina på vei til jobb, selv om jobben ikke er langt unna. Vi kjører til butikken i stedet for å gå, selv om vi ikke bor langt fra sivilasjonen og er nødt.

Samtidig velger vi ferdigmat i stedet for ordentlige middager. Vi har ikke tid til ordentlige middager. Da er microen eller halvferdige retter veien å gå. Vi velger det bekvemme i stedet for det som tar tid - altså latskap.

Kun en forsmak på alt jeg har skrevet. Søk og let.

''Om det var slik du tror så ville ikke reaksjonene vært så mange og kraftige. ''

Klart reaksjonene er kraftige. Media elsker støy. Og mange føler seg truffet - nettopp fordi mange vet det er sant. De fleste kjenner seg igjen i at de ikke gjør nok.

(Og her har jeg hele tiden tatt forbehold om at de som faktisk vil).

''Antallet som bør føle seg truffet vet jeg ikke. Det er uansett et ord som for en del er synonymt med udugelig/ubrukelig og derfor unødvendig.''

Jeg lever i storsamfunnet jeg også. Jeg er ikke blind.

De som mener latskap er synonymt med udugelig og ubrukelig, har skulka noen norsktimer. Debatten kan ikke baseres på dårlig forsåelse av språket.

''Jeg har lest det og ser at du ufarliggjør det og at du vingler mellom greit og ikke greit. Mulig du ikke har bestemt deg?''

Ordet feit: Ikke greit i det hele tatt. Men det er to-tre uker siden blogginnlegget ble skrevet. KJ har skrevet et nytt, og hun har uttalt seg i hauger av debattprogrammer. Hun har forklart seg godt. På tide å komme over bruken av dette ordet nå, og fokusere på det relevante.

Dvs - hvis man vil ned i vekt.

''Og det siste er de som er såret unødvendig og mobberne og deres tilhengere som nå fritt kan boltre seg med feit og lat fordi det er mer "stuerent" når KJ kan si det høyt. ''

KJ har møtt tilnærma unison offentlig kritikk for bruken av ordet feit. De som følte seg truffet har sannsynligvis sett dette.

Hva diverse bloggere som kaster seg på alle muligheter til å heve seg over andre driver med, er det vanskelig å gjøre stort med, men jeg synes like høyt om disse som deg. De fleste av dem har null peiling på det de skriver om, men bruker enhver anledning til å fremheve seg selv.

''Nedlatende og unødvendig uansett om du oppfattet det jeg sa som dumt. Voksne mennesker klarer greit å uttrykke seg annerledes om de ønsker det. ''

Jeg skrev:

''Resten av det du skriver kan jeg ikke kommentere. Jeg har skrevet side og opp og side ned om det i det siste. Dine siste to setninger dine om 2-5 kilo tyder på at du ikke vet noe som helst, så da avslutter jeg like greit. Jeg trodde inntil nå du hadde litt kontroll, men det nytter ikke å lære noen som sliter med 2+2 avansert matte.''

Dette er ikke nedlatende. Dersom du står ved dine 2-5 kilo tyder det på nettopp det jeg skrev: Dette kan du fint lite om. Matteeksempelet er heller ikke nedlatende, men sant. Du har ikke forstått det mest elementære. Det du skrev var feil, og det er ikke så mange andre måter å skrive det på enn at det er feil. Jeg brukte dog uttrykket "dette vet du ingenting om".

Den eneste feilen jeg gjorde var at jeg skrev "... tyder på at du ikke vet noe som helst". Det burde stått "... tyder på at du ikke vet noe som helst OM DETTE". Du vet helt sikkert mye om mye annet.

Men jeg tror du forsto at jeg i en debatt om livsstil snakket om dine kunnskaper om kost og trening og kropp, ikke dine andre egenskaper.

''Det var det som var utgangspunktet for at jeg kastet meg inn ja. Og her kommer det frem at du synes feit er stygt. Mulig du da også finner det unødvendig i en debatt som er av stor viktighet og ikke bør "ødelegges" av dårlige/unødvendige ord. Jeg har sagt/gjentatt at jeg synes KJ har mye viktig og riktig på hjertet. Har dette fått fokuset? ''

Jeg har i disse debattene brukt ordet overvektig. Det er ikke min jobb å sto skolerett for KJ, og jeg har både her, og i andre debatter de siste ukene, tatt avstand fra bruken av ordet feit. Det er ikke jeg som gang på gang henger meg opp i det ordet.

Det er heller ikke jeg som leser KJ som fanden leser bibelen, f.eks. ved å tolke henne ordrett når hun skriver følgende: "Hvis du har feite venner blir du sannsynligvis feit selv". Hun mener ikke her at overvekt er smittsomt, men at du med stor sannsynlighet gjør som dine venner. Ergo: er dine venner aktive er muligens du også aktiv. Spiser dine venner mye drittmat, spiser du sannsynligvis mye drittmat sammen med dem.

Denne debatten handler for øvrig ikke om disse to ordene, men den ser ut til å være et sleivspark mot røykere. Det er du som drar inn ordet feit. Ikke jeg.

''Nok et unødvendig sleivspark til gudene vet hvem du ønsker å "dumforklare."''

Vel - det ser faktisk ut som om enkelte mener KJ bør gjøre nettopp det. Enkelte hyler jo mot henne fordi hun forteller dem det åpenbare: 1. Beveg på deg. 2. Tenk på hva du spiser.

Dette kan ingen andre enn den enkelte gjøre noe med - og ja; det kan være et slit, noe KJ ikke stikker under en stol, men det hun skriver er, som hun har vært inne på, rettet mot de som vil ned i vekt. Ikke overvektige som er fornøyde med seg selv, men overvektige som ikke er fornøyd med seg selv, og vil gjøre noe med det.

Det første de da må innse er at det ikke finnes noen enkle løsninger - og reaksjonene tatt i betraktning ser det ut som om det er dette mange reagerer på.

For min del må folk være så overvektige de vil. Det viktige er at de trives med seg selv. Men de som ikke trives med seg selv trenger åpenbart noen gode råd, og ingen av disse er enkle. Dvs - rådene er enkle, men det å følge dem er det vanskelige.

Men hvis du ikke følger dem har du deg selv å takke. Du vet hva som skal til. Selv disse som kaster seg på den ene idiotdietten etter den andre vet nok det innerst inne, men idiotdietten høres enkel ut, ikke minst høres det ut som om det vil gå fort, mens det som fungerer ikke bare koster i slit og disiplin, men det tar tid. For dem som virkelig har blitt overvektige vil det være et årelangt prosjekt.

"Dette har jeg kommentert hauger av ganger, men du velger å kverulere i stedet for å se på det jeg har skrevet. Hvordan skal man diskutere mot noe sånt?"

Kan dette kalles forsvarsmekanismer?

[ShitDiddelyDo]

"Dette har jeg kommentert hauger av ganger, men du velger å kverulere i stedet for å se på det jeg har skrevet. Hvordan skal man diskutere mot noe sånt?"

Kan dette kalles forsvarsmekanismer?

I don't know. Men jeg synes det å lese kun det negative er lite rutinert, spesielt når det er en selv som taper på å rette fokuset mot det negative.

[Missimo]

I don't know. Men jeg synes det å lese kun det negative er lite rutinert, spesielt når det er en selv som taper på å rette fokuset mot det negative.

Ja det er jo en selv som taper på det, om en ønsker å gå ned i vekt.

[Gjest mye er vanskelig]

Jeg har ingen tro på dulling. Det tror jeg for øvrig ikke psykiateren på dol har heller.

Men jeg venter fortsatt spent på konkrete forslag til hva folk som selv vil ned i vekt er ute etter av motivasjonstips.

Min erfaring er at selv om man vet hva som skal til så er det mange som trenger hjelp for faktisk å komme i gang. Jeg har tro på at god kunnskap om næring, kaloriinnhold i matvarer, at man kjenner til sitt eget kaloribehov hjelper, samt hvilke utslag all økt aktivitet gjør på helse og forbrenning.

Da blir det lettere å gjøre riktige valg.

[ShitDiddelyDo]

Min erfaring er at selv om man vet hva som skal til så er det mange som trenger hjelp for faktisk å komme i gang. Jeg har tro på at god kunnskap om næring, kaloriinnhold i matvarer, at man kjenner til sitt eget kaloribehov hjelper, samt hvilke utslag all økt aktivitet gjør på helse og forbrenning.

Da blir det lettere å gjøre riktige valg.

Enig.

Men dette må folk sette seg inn i selv. Vi lærer om det på skolen (i hvert fall gjorde jeg det), og det finnes hauger av bøker der ute. Informasjonen er tilgjengelig for alle som vil ha den.

[Gjest bareentanke]

Jeg tror at KJs ord ikke er ment som mobbing i det hele tatt, men at det er velmenende ord. Hun setter ting på spissen for å få oppmerksomhet rundt problemstillingen. Hvis folk som sliter med overvekt velger å heller henge seg opp i ordene "fet" og "lat" enn å faktisk høre hva hun _egentlig_ sier så må jo det være opp til hver enkelt, men man går ikke ned i vekt av det. Jeg tror at ordene til KJ har satt i gang mange forsvarsmekanismer blant overvektige, og at mange av de overvektige bruker disse ordene som unnskyldning til å føle seg forutrettet, i stedet for å se på det positive; at faktisk blir debatten tatt opp i dagen, og bruke den for det den er verdt. For de som vil ned i vekt: Glem ordene "fet" og "lat", Fokuser heller på egeninnsats og eget ansvar i kampen for å oppnå normalvekt.

Ja, jeg mener det blir for dumt at man skal henge seg opp i de ordene som en slags unnskyldning for å ikke face sin egen problemstilling som overvektig. Jeg synes det heller bør gro frem en dypere debatt om dette. KJ startet den. Kan ikke vi fortsette den ved å oppmuntre hverandre til aktivitet, endret kosthold osv? Kanskje ville det også være en ide og lese mer på bloggen til KJ og lære noe der? I stedet for å bli forutrettet og fornærmet over noen krasse ord hun bruker.

Det er jo ikke til å stikke under en stol at vi har blitt latere, alle mann, tynn eller tykk. Feit synes jeg det er feil å bruke, overvektig er det korrekte ordet. Men lat? Ja, man blir jo litt lat av å være overvektig. Det er jo mye tyngre å bevege seg da. Det er lett å falle inn under en ond sirkel. Jeg tror mange overvektige føler seg motløse fordi de tror de må være som KJ med en gang. Men etter min mening holder det å begynne forsiktig. Prøv å gå en rolig halvtimes tur hver dag. Skjerp ned godisen og maten litt, øk på til en times tur etter en feks måned, øk tempoet litt, prøv litt motbakker, etc. ROM ble ikke bygd på en dag. Nitidig og langvarig innsats er det eneste som teller. Og som jeg skrev til SDD så kan man virkelig få blod på tann ved å gjennomføre denne prosessen. 1 kg ned her, 1 kg ned der. Og det styrker selvfølelsen og humøret blir bedre. Dørstokkmila er lengst, de første gangene, ja, kanskje ukene verst, men tenk så deilig om man klarer det!!

Jeg tror at KJs ord ikke er ment som mobbing i det hele tatt, men at det er velmenende ord. Hun setter ting på spissen for å få oppmerksomhet rundt problemstillingen. Hvis folk som sliter med overvekt velger å heller henge seg opp i ordene "fet" og "lat" enn å faktisk høre hva hun _egentlig_ sier så må jo det være opp til hver enkelt, men man går ikke ned i vekt av det. Jeg tror at ordene til KJ har satt i gang mange forsvarsmekanismer blant overvektige, og at mange av de overvektige bruker disse ordene som unnskyldning til å føle seg forutrettet, i stedet for å se på det positive; at faktisk blir debatten tatt opp i dagen, og bruke den for det den er verdt. For de som vil ned i vekt: Glem ordene "fet" og "lat", Fokuser heller på egeninnsats og eget ansvar i kampen for å oppnå normalvekt.

Ja, jeg mener det blir for dumt at man skal henge seg opp i de ordene som en slags unnskyldning for å ikke face sin egen problemstilling som overvektig. Jeg synes det heller bør gro frem en dypere debatt om dette. KJ startet den. Kan ikke vi fortsette den ved å oppmuntre hverandre til aktivitet, endret kosthold osv? Kanskje ville det også være en ide og lese mer på bloggen til KJ og lære noe der? I stedet for å bli forutrettet og fornærmet over noen krasse ord hun bruker.

Det er jo ikke til å stikke under en stol at vi har blitt latere, alle mann, tynn eller tykk. Feit synes jeg det er feil å bruke, overvektig er det korrekte ordet. Men lat? Ja, man blir jo litt lat av å være overvektig. Det er jo mye tyngre å bevege seg da. Det er lett å falle inn under en ond sirkel. Jeg tror mange overvektige føler seg motløse fordi de tror de må være som KJ med en gang. Men etter min mening holder det å begynne forsiktig. Prøv å gå en rolig halvtimes tur hver dag. Skjerp ned godisen og maten litt, øk på til en times tur etter en feks måned, øk tempoet litt, prøv litt motbakker, etc. ROM ble ikke bygd på en dag. Nitidig og langvarig innsats er det eneste som teller. Og som jeg skrev til SDD så kan man virkelig få blod på tann ved å gjennomføre denne prosessen. 1 kg ned her, 1 kg ned der. Og det styrker selvfølelsen og humøret blir bedre. Dørstokkmila er lengst, de første gangene, ja, kanskje ukene verst, men tenk så deilig om man klarer det!!

Jeg er enig i at dette neppe var ment som mobbing, men det skal ikke mer til enn å bruke hodet litt for å forstå at ordet feit faktisk er sårende. Så da kan man jo spørre seg hva som ikke var helt med når disse ordene falt? De fleste, altså de som selv evner å gjøre noe med egen situasjon (de friske overvektige om vi kan kalle dem det) kan nok godt kjenne seg igjen i ordet lat og ikke vektlegge bruken av ordet i noen stor grad. Når vi da tar disse bort og kommer til de som virkelig har et stort problem, de sterkt overvektige, som har havnet i den situasjonen av ulike årsaker og virkelig trenger hjelp, så mener jeg at bruken av ordet lat er unødvendig og sårende.

Jeg er enig i mye av det KJ sier og det er dumt at det viktige budskapet drukner i en debatt om bruk av unødvendige ord som sårer og stigmatiserer.

[Gjest bareentanke]

" Det er deres feil om de lar seg såre av det osvosv"

Men det er faktisk det. Det er så mange grupper i samfunnet som blir stigmatiserte. Skal man legge seg ned å dø fordi noen bruker et feil ord? Skal man liksom gjømme seg bak det? Det er ansvarsfraskrivelse og (unnskyld ordbruken) feighet kaller jeg det.

''Det er så mange grupper i samfunnet som blir stigmatiserte.''

Gjør dette at det er okei å fortsette i samme gate?

'' Skal man legge seg ned å dø fordi noen bruker et feil ord?''

Nei, men det er ikke feil å påpeke unødvendigheten av å bruke sårende og stigmatiserende ord.

''Skal man liksom gjømme seg bak det? ''

Jeg vet ikke her helt hva du tenker på. Det er vel vanskelig å gjemme seg bak noe som helst. Det er som det er. Har man blitt overvektig av å ikke røre på seg og innta for mye mat så er man nok klar over dette i høyeste grad selv. Man trenger neppe noen som forteller én at du er feit og lat, man trenger motivasjon til å bryte dårlige vaner. Jeg har tilgode å møte mennesker som lar seg motivere av skjellsord og ord som sårer.

[Gjest bareentanke]

"Om det var slik du tror så ville ikke reaksjonene vært så mange og kraftige"

Jeg lurer ofte på hvorfor reaksjonene er så kraftige. Er det fordi noen føler seg truffet?

Slik var det i røykedebatten for mange år siden også. Mange har slutta å røyke etter det.

''Jeg lurer ofte på hvorfor reaksjonene er så kraftige. Er det fordi noen føler seg truffet?''

Det sårer.

[Gjest bareentanke]

"En livstilsendring krever ikke et enkelt tiltak. Et tiltak fungerer ikke på alle. Hjelpen som gis må derfor tilpasses individet. Vi vil også ha mye å tjene på å sørge for at færrest mulig havner i denne situasjonen, forebyggende tiltak."

Jeg er enig i at et tiltak ikke fungerer på alle. Jeg er også enig i at er man sterkt overvektig trenger man hjelp på flere områder. MEN: Det er viktig å huske på at de aller fleste ikke er sykelige overvektige, og vi kan ikke frata den enkeltes ansvar for sin egen helse ved å dille og dulle. Harde fakta er harde fakta. Går det mer inn, enn det går ut (regnestykke) så blir man overvektig. Trener eller beveger man seg så og si aldri, så forfaller man. Det er harde fakta, og det kan ikke dulles bort. Vil man holde seg i form, holde vekta og ikke forfalle, så er det ingenting annet å gjøre enn å gå den harde veien det er, å ta ansvar for egen motivasjon og helse og sette igang de tiltak som er nødvendig. De aller fleste er veldig i stand til å sette seg inn i dette alene, bare motivasjonen er der. Alle har ansvar for egen helse.

''Jeg er enig i at et tiltak ikke fungerer på alle. Jeg er også enig i at er man sterkt overvektig trenger man hjelp på flere områder. MEN: Det er viktig å huske på at de aller fleste ikke er sykelige overvektige, og vi kan ikke frata den enkeltes ansvar for sin egen helse ved å dille og dulle. Harde fakta er harde fakta. Går det mer inn, enn det går ut (regnestykke) så blir man overvektig. Trener eller beveger man seg så og si aldri, så forfaller man. Det er harde fakta, og det kan ikke dulles bort. Vil man holde seg i form, holde vekta og ikke forfalle, så er det ingenting annet å gjøre enn å gå den harde veien det er, å ta ansvar for egen motivasjon og helse og sette igang de tiltak som er nødvendig. De aller fleste er veldig i stand til å sette seg inn i dette alene, bare motivasjonen er der. Alle har ansvar for egen helse.''

Jeg er ikke for dilling og dulling eller at ansvaret skal flyttes fra en selv over på noen andre. Jeg er rett og slett bare i mot bruken av overflødige og dumme ord for å få fakta på bordet. Jeg ser ikke at det skulle motivere noen til varige endringer for å forbedre sin egen helse.

[Gjest bareentanke]

Lokale turngrupper har gjerne slik "dametrim" i gymsaler, et kjempebra tilbud som ikke koster all verden.

Det er også mulig å kontakte de lokale idrettslagene og spørre, for ofte har de aktiviteter som ikke annonseres i avisene (det koster _mye_ penger!), men som spres via egne hjemmesider og munn-til-munn-metoden.

Lykke til!

Takk takk, jeg skal følge ivrig med og finner nok noe som passer både min kropp og mitt bankkort Inntil da tar jeg på sko og varme klær og går lange gode turer.

[Gjest bareentanke]

Et annet alternativ er en mp3-spiller. Disse får man ofte rimelig.

Selv hadde jeg nok aldri våget meg utafor døra i joggesko om det ikke hadde vært for musikken.

Men det forutsetter kanskje at man liker musikk.

''Et annet alternativ er en mp3-spiller. Disse får man ofte rimelig.''

Har musikk på mobilen og bruker den av og til. Men jeg er en i hovedsak en ivrig turgåer og jeg foretrekker faktisk å lytte til naturen eller la oss si stillheten

''Selv hadde jeg nok aldri våget meg utafor døra i joggesko om det ikke hadde vært for musikken. :)''

Du får jobbe litt med det. Det er fantastisk å jogge å ikke høre annet enn sin egen pust

''Men det forutsetter kanskje at man liker musikk.''

Musikk kan være ekstremt motiverende når man trener. Jeg har forsert mang en oppoverbakke etter "Glow" i det siste hehe