Hvorfor sier du sånt??

[frosken]

Hei!

Jeg mente at du sier jeg oppfører meg barnslig fordi i bakhodet vet du at jeg har asperger syndrom.

Jeg mener du heller bør forstå hvor dypt såret jeg er og blir.

Min psykiater ser overrasket ut noen ganger med tanke på min utvikling og min plan har vært å "bevise" at jeg skal bli så "Normal" at jeg ikke trenger hjelp og diagnose mer.

Jeg innrømmer at jeg har hatt store sosiale problemer fordi jeg snakket i min uvitenhet uten gjensidighet før, men jeg viste ikke om hva jeg gjorde feil, dette retter jeg jo opp nå.

''Jeg mente at du sier jeg oppfører meg barnslig fordi i bakhodet vet du at jeg har asperger syndrom.

Jeg mener du heller bør forstå hvor dypt såret jeg er og blir.

''

Du har et svært godt poeng her. Vi har alle en tendens til å se verden gjennom de kategorier vi har etablert, og siden vi som leser dine innlegg vet at du har asperger, så tillegger vi kanskje alt som måtte være spesielt aspergerdiagnosen.

Jeg håper at ikke denne tråden har opprørt deg altfor mye. På sett og vis misliker jeg den, selv om jeg er en av dem som har skrevet at jeg kan merke at du har asperger gjennom måten du skriver på. Det er allikevel noe "kjipt" ved at vi blir så opptatt av å fortelle deg at du har asperger; det blir på sett og vis slik at vi blir ganske firkantede og opptatt av å sette merkelappen "anderledes" på deg.

Du har fortalt oss om hvilken enorm fremgang du har hatt som følge av behandling. Det er fasinerende å lese om hvordan det hjelper deg å ha en psykiater som døråpner til forståelse av hvordan de fleste mennesker forstår tilværelsen. Jeg synes du skal fortsette å glede deg over fremgangen, og prøve å ikke være så opptatt av hvorvidt du om ti år vil kunne kvalifisere for diagnosen asperger eller ikke.

Jeg leste bøkene til Donna Williams for mange år siden, og ble usedvanlig berørt av den utviklingsprosessen hun beskrev. Du klarer også på en usedvanlig måte å beskrive hvordan du opplever verden, og det har en stor pedagogisk verdi for oss andre.

Til slutt så får jeg lyst til å minne om at vi alle er forskjellige - enten vi kvalifiserer for diagnoser eller ikke. Du har tydeligevis en haug med gode egenskaper; du er _mye_ mer enn det som gjør at du kvalifiserer for en aspergerdiagnose.

[Mary Poppins]

Det betyr ikke at personen som har AS egentlig skjønner hvorfor man skal si det og det,

Når du kan tro det om meg så har du misforstått veldig, jeg skjønner hvorfor det er hyggelig å gjøre de tingene jeg gjør, eller j\hadde jeg aldri aldri gjort dem.

Jeg gjør lite jeg ikke forstår!! Derfor blir man oppfattet som feks sær, sta, rigid osv... fordi man MÅ FORSTÅ alt!

''Jeg har så mye morsomt og innlært å si til mennesker når jeg møter dem at jeg nesten kan bli lattermild, og det er det ikke bare jeg som blir til og med min psykiater ler hjertelig av de lure setningene hun har gitt meg som fungerer helt til sin hensikt:)''

Her skriver du jo at du gjør ting som er innlært, som du nesten synes er helt komisk. Altså gjør du ting som egentlig ikke faller deg naturlig, men som du har lært at du skal gjøre/si i bestemte situasjoner. Skjønner du hva jeg mener nå?

[Mary Poppins]

''Jeg mente at du sier jeg oppfører meg barnslig fordi i bakhodet vet du at jeg har asperger syndrom.

Jeg mener du heller bør forstå hvor dypt såret jeg er og blir.

''

Du har et svært godt poeng her. Vi har alle en tendens til å se verden gjennom de kategorier vi har etablert, og siden vi som leser dine innlegg vet at du har asperger, så tillegger vi kanskje alt som måtte være spesielt aspergerdiagnosen.

Jeg håper at ikke denne tråden har opprørt deg altfor mye. På sett og vis misliker jeg den, selv om jeg er en av dem som har skrevet at jeg kan merke at du har asperger gjennom måten du skriver på. Det er allikevel noe "kjipt" ved at vi blir så opptatt av å fortelle deg at du har asperger; det blir på sett og vis slik at vi blir ganske firkantede og opptatt av å sette merkelappen "anderledes" på deg.

Du har fortalt oss om hvilken enorm fremgang du har hatt som følge av behandling. Det er fasinerende å lese om hvordan det hjelper deg å ha en psykiater som døråpner til forståelse av hvordan de fleste mennesker forstår tilværelsen. Jeg synes du skal fortsette å glede deg over fremgangen, og prøve å ikke være så opptatt av hvorvidt du om ti år vil kunne kvalifisere for diagnosen asperger eller ikke.

Jeg leste bøkene til Donna Williams for mange år siden, og ble usedvanlig berørt av den utviklingsprosessen hun beskrev. Du klarer også på en usedvanlig måte å beskrive hvordan du opplever verden, og det har en stor pedagogisk verdi for oss andre.

Til slutt så får jeg lyst til å minne om at vi alle er forskjellige - enten vi kvalifiserer for diagnoser eller ikke. Du har tydeligevis en haug med gode egenskaper; du er _mye_ mer enn det som gjør at du kvalifiserer for en aspergerdiagnose.

''Du har et svært godt poeng her. Vi har alle en tendens til å se verden gjennom de kategorier vi har etablert, og siden vi som leser dine innlegg vet at du har asperger, så tillegger vi kanskje alt som måtte være spesielt aspergerdiagnosen. ''

Nei. Jeg synes hun oppførte seg barnslig helt uavhengig av at hun har AS. Jeg ville skrevet akkurat det samme til deg.

[frosken]

''Du har et svært godt poeng her. Vi har alle en tendens til å se verden gjennom de kategorier vi har etablert, og siden vi som leser dine innlegg vet at du har asperger, så tillegger vi kanskje alt som måtte være spesielt aspergerdiagnosen. ''

Nei. Jeg synes hun oppførte seg barnslig helt uavhengig av at hun har AS. Jeg ville skrevet akkurat det samme til deg.

Jeg sa _kanskje_, jeg påsto ikke at du gjorde det:-)

Det er forøvrig et helt generelt poeng hvordan vi gjennom våre kategorier konstruerer virkeligheten.

[Gjest Nickløsheletiden]

''Du har et svært godt poeng her. Vi har alle en tendens til å se verden gjennom de kategorier vi har etablert, og siden vi som leser dine innlegg vet at du har asperger, så tillegger vi kanskje alt som måtte være spesielt aspergerdiagnosen. ''

Nei. Jeg synes hun oppførte seg barnslig helt uavhengig av at hun har AS. Jeg ville skrevet akkurat det samme til deg.

''Nei. Jeg synes hun oppførte seg barnslig helt uavhengig av at hun har AS. Jeg ville skrevet akkurat det samme til deg''

Jeg husker det første innlegget hvor hun ville hjelpe psykiateren med hagearbeid og synes det var spesielt.

[Gjest krekling]

''Jeg mente at du sier jeg oppfører meg barnslig fordi i bakhodet vet du at jeg har asperger syndrom.

Jeg mener du heller bør forstå hvor dypt såret jeg er og blir.

''

Du har et svært godt poeng her. Vi har alle en tendens til å se verden gjennom de kategorier vi har etablert, og siden vi som leser dine innlegg vet at du har asperger, så tillegger vi kanskje alt som måtte være spesielt aspergerdiagnosen.

Jeg håper at ikke denne tråden har opprørt deg altfor mye. På sett og vis misliker jeg den, selv om jeg er en av dem som har skrevet at jeg kan merke at du har asperger gjennom måten du skriver på. Det er allikevel noe "kjipt" ved at vi blir så opptatt av å fortelle deg at du har asperger; det blir på sett og vis slik at vi blir ganske firkantede og opptatt av å sette merkelappen "anderledes" på deg.

Du har fortalt oss om hvilken enorm fremgang du har hatt som følge av behandling. Det er fasinerende å lese om hvordan det hjelper deg å ha en psykiater som døråpner til forståelse av hvordan de fleste mennesker forstår tilværelsen. Jeg synes du skal fortsette å glede deg over fremgangen, og prøve å ikke være så opptatt av hvorvidt du om ti år vil kunne kvalifisere for diagnosen asperger eller ikke.

Jeg leste bøkene til Donna Williams for mange år siden, og ble usedvanlig berørt av den utviklingsprosessen hun beskrev. Du klarer også på en usedvanlig måte å beskrive hvordan du opplever verden, og det har en stor pedagogisk verdi for oss andre.

Til slutt så får jeg lyst til å minne om at vi alle er forskjellige - enten vi kvalifiserer for diagnoser eller ikke. Du har tydeligevis en haug med gode egenskaper; du er _mye_ mer enn det som gjør at du kvalifiserer for en aspergerdiagnose.

''Jeg leste bøkene til Donna Williams for mange år siden, og ble usedvanlig berørt av den utviklingsprosessen hun beskrev. Du klarer også på en usedvanlig måte å beskrive hvordan du opplever verden, og det har en stor pedagogisk verdi for oss andre. ''

Jeg har også lest bøkene og det som sitter igjen er at Donna Williams, selv om hun hadde en fin fremgang i samspillet med andre mennesker, så måtte hun hele tiden bearbeide seg selv, for å få det til.

[frosken]

''Jeg leste bøkene til Donna Williams for mange år siden, og ble usedvanlig berørt av den utviklingsprosessen hun beskrev. Du klarer også på en usedvanlig måte å beskrive hvordan du opplever verden, og det har en stor pedagogisk verdi for oss andre. ''

Jeg har også lest bøkene og det som sitter igjen er at Donna Williams, selv om hun hadde en fin fremgang i samspillet med andre mennesker, så måtte hun hele tiden bearbeide seg selv, for å få det til.

Slik oppfattet jeg deg også. Veldig lite "kom av seg selv", men det gjorde sterkt inntrykk å se hvordan hun gradvis klarte å åpne muligheter for seg selv i forhold til omgivelsene.

[Madelenemie]

''Jeg mente at du sier jeg oppfører meg barnslig fordi i bakhodet vet du at jeg har asperger syndrom.

Jeg mener du heller bør forstå hvor dypt såret jeg er og blir.

''

Du har et svært godt poeng her. Vi har alle en tendens til å se verden gjennom de kategorier vi har etablert, og siden vi som leser dine innlegg vet at du har asperger, så tillegger vi kanskje alt som måtte være spesielt aspergerdiagnosen.

Jeg håper at ikke denne tråden har opprørt deg altfor mye. På sett og vis misliker jeg den, selv om jeg er en av dem som har skrevet at jeg kan merke at du har asperger gjennom måten du skriver på. Det er allikevel noe "kjipt" ved at vi blir så opptatt av å fortelle deg at du har asperger; det blir på sett og vis slik at vi blir ganske firkantede og opptatt av å sette merkelappen "anderledes" på deg.

Du har fortalt oss om hvilken enorm fremgang du har hatt som følge av behandling. Det er fasinerende å lese om hvordan det hjelper deg å ha en psykiater som døråpner til forståelse av hvordan de fleste mennesker forstår tilværelsen. Jeg synes du skal fortsette å glede deg over fremgangen, og prøve å ikke være så opptatt av hvorvidt du om ti år vil kunne kvalifisere for diagnosen asperger eller ikke.

Jeg leste bøkene til Donna Williams for mange år siden, og ble usedvanlig berørt av den utviklingsprosessen hun beskrev. Du klarer også på en usedvanlig måte å beskrive hvordan du opplever verden, og det har en stor pedagogisk verdi for oss andre.

Til slutt så får jeg lyst til å minne om at vi alle er forskjellige - enten vi kvalifiserer for diagnoser eller ikke. Du har tydeligevis en haug med gode egenskaper; du er _mye_ mer enn det som gjør at du kvalifiserer for en aspergerdiagnose.

Hei!

Takk for at du tenker og sier sånn:)

I natt tenkte jeg da jeg la meg at hele denne tråden ble så rar, jeg var sliten, men ikke opprørt, jeg følte meg til dels misforstått og litt stemplet og jeg tenkte på at det er rart at alle disse menneskene tørr å kjøre så på med det de er så sikre på. Men en del konkrete ting lærte jeg som blant annet hva avslører meg i mail. Ja sideant. klokkeslett m.m. Jeg skriver sånn og min mann har mange ganger sagt, "Ja kl 06.88, det er viktig med minuttene", da tuller han med meg, men jeg har ikke skjønt at akkurat dette tydelig viser at jeg har asperger. Vel var det en dame med asperger som lo en gang og sa akkurat det, at hun moret seg med mine konkrete og nøyaktige klokkeslett, men heller ikke da forstod jeg, men nå forstår jeg!

For ingen av dere kan vel vite at jeg er en ganske sterk person, i følge min psykiater, jeg tåler å bli fortalt ting, selv om også jeg kan bli lei meg, men det tåler jeg også pleier min psykiater å si.

Men hun kjenner jo mere hele meg og vet gjennom erfaring mere at jeg er sterk og til dels sterkere enn mange. Det skyldes nok dels oppveksten min, men også at jeg ikke får med meg alle poenger når jeg blir kritisert og forstår litt sånn stykkevis og delt.

Sier noen noe sårende et sted, men så noe hyggelig et annet sted, så er jeg ferdig med det sårende, da er det litt glemt og borte og jeg tenker på det nye, det som er her og nå

Jeg er glad dere / du ser det litt mer nyansert for jeg syns også dere ble litt firkantede som du selv er inne på.

Som jeg kan være, men ofte selv retter opp igjen på når jeg får tenkt mere grundig igjennom en sak.

Så vi er kanskje ikke så forskjellige.

[Madelenemie]

''Nei. Jeg synes hun oppførte seg barnslig helt uavhengig av at hun har AS. Jeg ville skrevet akkurat det samme til deg''

Jeg husker det første innlegget hvor hun ville hjelpe psykiateren med hagearbeid og synes det var spesielt.

Hei!

Selvfølgelig vil jeg hjelpe min psykiater!!!

Hun hjelper jo meg og jeg er glad i henne og hun er min aller aller beste venn på denne jord. (ved siden av min mann)

Jeg skal foreslå flere ting for henne og jeg skal ikke snakke å forstyrre min psykiater når jeg hjelper henne, jeg kan ikke både snakke og jobbe uansett.

Jeg holder meg helt og holdent til avtaler.

[Madelenemie]

''Jeg har så mye morsomt og innlært å si til mennesker når jeg møter dem at jeg nesten kan bli lattermild, og det er det ikke bare jeg som blir til og med min psykiater ler hjertelig av de lure setningene hun har gitt meg som fungerer helt til sin hensikt:)''

Her skriver du jo at du gjør ting som er innlært, som du nesten synes er helt komisk. Altså gjør du ting som egentlig ikke faller deg naturlig, men som du har lært at du skal gjøre/si i bestemte situasjoner. Skjønner du hva jeg mener nå?

Hei!

det er en del setninger som får meg til å le fordi de har en rytme i seg som kiler meg i magen og nedover halsen, jeg gjør alt jeg kan for ikke å le høyt. Da lukker jeg øynene og tenker, "Fort deg si dem og ikke tenk på dem". Men jeg sier dem fordi jeg skjønner hvorfor jeg skal si dem!!

Tenk bare så mange komiske ord man skriver og bruker i dagligtalen. I starten forklarte jeg alle ord for min psykiater fordi jeg var redd hun også ville misforstå ordene, men det gjorde hun aldri.

"det har sine bakdeler og fordeler" er en av mange rare måter å si ting på, jeg tenker på bakdeler og fordeler som også noe konkret, men jeg skjønner hva det menes.

[Madelenemie]

Du er kanskje forelsket i engasjementet, omsorgen og omtanken hans. Han bryr seg sikkert om deg, men det også er jobben hans å være slik. For meg hører han litt høyt på strå...

Hei!

ja jeg tror det ellers er som du skriver.

Men overlegen er ikke min psykiater, helt motsatt. men hun er overlegen på andre måter, på avdelingen. (hvis du skjønner i sin tittel)

[Gjest Nickløsheletiden]

Hei!

Selvfølgelig vil jeg hjelpe min psykiater!!!

Hun hjelper jo meg og jeg er glad i henne og hun er min aller aller beste venn på denne jord. (ved siden av min mann)

Jeg skal foreslå flere ting for henne og jeg skal ikke snakke å forstyrre min psykiater når jeg hjelper henne, jeg kan ikke både snakke og jobbe uansett.

Jeg holder meg helt og holdent til avtaler.

''Jeg skal foreslå flere ting for henne og jeg skal ikke snakke å forstyrre min psykiater når jeg hjelper henne, jeg kan ikke både snakke og jobbe uansett''

Nei, du skal ikke hjelpe henne med noe som helst. Det er korrupsjon, så jeg kan aldri tenke meg at hun vil ta i mot noen form for hjelp av deg.

Hun får lønn for å hjelpe deg og det holder lenge for henne.

Jeg forstår dog takknemligheten og beundringen du føler når noen har hjulpet deg så mye, men husk hun gjør bare jobben sin. Jeg tror også du ikke helt vet forskjell på forelskelse /beundring/takknemlighet.

[Madelenemie]

''Jeg skal foreslå flere ting for henne og jeg skal ikke snakke å forstyrre min psykiater når jeg hjelper henne, jeg kan ikke både snakke og jobbe uansett''

Nei, du skal ikke hjelpe henne med noe som helst. Det er korrupsjon, så jeg kan aldri tenke meg at hun vil ta i mot noen form for hjelp av deg.

Hun får lønn for å hjelpe deg og det holder lenge for henne.

Jeg forstår dog takknemligheten og beundringen du føler når noen har hjulpet deg så mye, men husk hun gjør bare jobben sin. Jeg tror også du ikke helt vet forskjell på forelskelse /beundring/takknemlighet.

Hei!

nei jeg vet ikke forskjell,

Jeg beundret min mann da jeg traff han, gjør det enda egentlig, jeg beundrer min psykiater som er slik en fin mor og bestemor og gjør så mye bra for sin familie, men jeg blir varm inni meg av å tenke på dem begge og det trodde jeg var kjærlighet/forelskelse.

Nei det er ikke korrupsjon når det er ens beste venn, det kan jeg ikke være enig i, men vi får se hva hun svarer, hun er jo en profesjonell, erfaren og selvsikker dame,

Det er andre ting som er korrupsjon, ikke å være til hjelp.

[Gjest Nickløsheletiden]

Hei!

nei jeg vet ikke forskjell,

Jeg beundret min mann da jeg traff han, gjør det enda egentlig, jeg beundrer min psykiater som er slik en fin mor og bestemor og gjør så mye bra for sin familie, men jeg blir varm inni meg av å tenke på dem begge og det trodde jeg var kjærlighet/forelskelse.

Nei det er ikke korrupsjon når det er ens beste venn, det kan jeg ikke være enig i, men vi får se hva hun svarer, hun er jo en profesjonell, erfaren og selvsikker dame,

Det er andre ting som er korrupsjon, ikke å være til hjelp.

''Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma''

''det å bestikke andre eller selv ta imot bestikkelse;

misbruk av stilling til egen fordel, direkte eller indirekte.

moralsk fordervet (især om person som tar imot bestikkelser).

Korrupsjon er i Norge lovregulert gjennom Straffelovens kapittel 26''

Det er mer sannsynlig at hun ser på deg som en av sine pasienter enn som en god venn.

Nå er det jo ganske vanlig å gi lærere, barnehagepersonell osv en oppmerksomhet til sommer og jul uten av vi ser på det som korrupsjon, men hagearbeid og annen form for hjelp er på grensa. Jeg kan aldri tenke meg at hun vil motta hjelp og jeg synes ikke du skal spørre heller. Hun utfører en jobb. Hun er ikke vennen din.

[Gjest disiplin]

Hei!

ja jeg tror det ellers er som du skriver.

Men overlegen er ikke min psykiater, helt motsatt. men hun er overlegen på andre måter, på avdelingen. (hvis du skjønner i sin tittel)

Høyt på strå og overlegen er ikke det samme. Behandlere må ikke alltid være så påstålig. For de kan ta feil, alle kan forandre seg og overraske. Men jeg ser selv at noen blir veldig styrt av det behandleren sier og havner derfor på uføretrygd, med medisiner de kanskje kunne greid seg uten. Jeg selv har blitt feildiagnotisert og trappet i piller for alt mulig. Men har heldigvis trodd mest på meg selv. Diagnosene bipolar og senere shizofreni ble jeg heldigvis kvitt. Grøss.

[Madelenemie]

''Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma''

''det å bestikke andre eller selv ta imot bestikkelse;

misbruk av stilling til egen fordel, direkte eller indirekte.

moralsk fordervet (især om person som tar imot bestikkelser).

Korrupsjon er i Norge lovregulert gjennom Straffelovens kapittel 26''

Det er mer sannsynlig at hun ser på deg som en av sine pasienter enn som en god venn.

Nå er det jo ganske vanlig å gi lærere, barnehagepersonell osv en oppmerksomhet til sommer og jul uten av vi ser på det som korrupsjon, men hagearbeid og annen form for hjelp er på grensa. Jeg kan aldri tenke meg at hun vil motta hjelp og jeg synes ikke du skal spørre heller. Hun utfører en jobb. Hun er ikke vennen din.

Hei!

Jo hun er min aller beste venn!

Men det er ikke sikkert hun trenger hjelp til noe, da tar hun jo ikke i mot heller.

Det ville kun vært korrupsjon hvis hun stilte en slags betingelser for å hjelpe meg, det gjør ikke min psykiater, altså er det ikke korrupsjon om hun tar i mot hjelp.

[Mary Poppins]

Hei!

Jo hun er min aller beste venn!

Men det er ikke sikkert hun trenger hjelp til noe, da tar hun jo ikke i mot heller.

Det ville kun vært korrupsjon hvis hun stilte en slags betingelser for å hjelpe meg, det gjør ikke min psykiater, altså er det ikke korrupsjon om hun tar i mot hjelp.

''Det ville kun vært korrupsjon hvis hun stilte en slags betingelser for å hjelpe meg, det gjør ikke min psykiater, altså er det ikke korrupsjon om hun tar i mot hjelp.''

Men det er jo akkurat det hun gjør. Betingelsen er at du betaler henne.

[Madelenemie]

Høyt på strå og overlegen er ikke det samme. Behandlere må ikke alltid være så påstålig. For de kan ta feil, alle kan forandre seg og overraske. Men jeg ser selv at noen blir veldig styrt av det behandleren sier og havner derfor på uføretrygd, med medisiner de kanskje kunne greid seg uten. Jeg selv har blitt feildiagnotisert og trappet i piller for alt mulig. Men har heldigvis trodd mest på meg selv. Diagnosene bipolar og senere shizofreni ble jeg heldigvis kvitt. Grøss.

Hei!

Vi diskuterer ting og kommer mere frem til ting sammen, men det hender jeg må tenke en stund på noe, men så ser jeg at min psykiater har rett. Det er vel ikke så rart med en helt annen erfaring, samt at hun kunne vært min mor, aldersmessig.

Jeg blir over hodet ikke over kjørt (:), det ville nok ikke fungert, en gang lurte hun på om jeg kunne ha et snev av tvang og lurte på om jeg ville prøve SSRI, da sa jeg nei. Etter en stund sa hun at hun nok hadde tatt feil, at det som kunne forveksles med snev av tvang, nok mere var glede over forutsigbarhet og rutiner. Men min psykiater måtte lære meg bedre å kjenne for å se dette.

Her viste hun på ingen måte "en høyt på strå" holdning, hun gjør aldri det, hvis du mener oven fra og ned.

Men det er jo ikke rart om man får ekstra respekt for de som er eldre i alder, hun er mitt forbildet, som mor, bestemor, yrkeskvinne og menneske.

[Madelenemie]

''Det ville kun vært korrupsjon hvis hun stilte en slags betingelser for å hjelpe meg, det gjør ikke min psykiater, altså er det ikke korrupsjon om hun tar i mot hjelp.''

Men det er jo akkurat det hun gjør. Betingelsen er at du betaler henne.

Hei!

Jeg betaler til helsevesenet, ikke direkte til henne.

Og dette er jo en jobb, og det var sånn vi ble kjent og det var sånn hun ble min venn:)

Jeg har min egen definisjon på venn og den holder jeg meg til.

[Madelenemie]

''Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma''

''det å bestikke andre eller selv ta imot bestikkelse;

misbruk av stilling til egen fordel, direkte eller indirekte.

moralsk fordervet (især om person som tar imot bestikkelser).

Korrupsjon er i Norge lovregulert gjennom Straffelovens kapittel 26''

Det er mer sannsynlig at hun ser på deg som en av sine pasienter enn som en god venn.

Nå er det jo ganske vanlig å gi lærere, barnehagepersonell osv en oppmerksomhet til sommer og jul uten av vi ser på det som korrupsjon, men hagearbeid og annen form for hjelp er på grensa. Jeg kan aldri tenke meg at hun vil motta hjelp og jeg synes ikke du skal spørre heller. Hun utfører en jobb. Hun er ikke vennen din.

Hei!

Jeg glemte det at for meg er venner best på avstand.

Jeg har så mye å gjøre alltid, og jeg blir fort rastløs hvis jeg ikke har noe å gjøre.

Til og med i fjellet driver jeg med noe, jeg går alltid med en flora og andre små notisbøker. Så pugger jeg latinske navn med barna mellom turene fra en hytte til en annen.

Jeg mener med dette å si at jeg ikke er en sånn venn man går på kafe med, bare tanken stresser meg. Jeg er praktisk eller intens i diskusjoner og jeg liker å diskutere med min psykiater.

Jeg vet uansett ikke om vennskap må være ekvivalent med eller bare kan implisere, hvis du skjønner hva jeg mener, jeg har lurt på dette noen år, men ikke funnet ut av det om vennskap må gå to veier eller kan gå en vei? Jeg kom på det når jeg regnet matematikk en dag, at dette lurer jeg på, det er ca 3 år siden nå. jeg spurte min psykiater ganske umiddelbart, men da mailene er så lange med så mange spørsmål er det umulig for noe menneske å svare på alt. Eller kanskje hun rett og slett ikke vet svaret.