Fjerne diagnose

[Gjest Nickløsheletiden]

Hei!

Hvilke brikker?

Det handler ikke om deg. Når vi sier at det har "falt noen brikker på plass", så betyr dette at vi kanskje har forstått at noen vi kjenner også kan ha Asperger. Dette fordi vi har lært en del av deg og det du skriver her. Det er det som menes med at "det har falt noen brikker på plass"

[Madelenemie]

Men når så mange her inne skriver at de merker at du har AS kun utifra det du skriver så tror jeg du bare må stole på det. Det er desverre svært tydelig, jeg har til og med kommet med et par konkrete eksempler, pluss at det skinner igjennom hele veien.

Du bruker alt for mye energi på dette synes jeg. En diagnose definerer ikke hvem du er, det er det du selv som gjør.

Hei!

jeg begynner å forstå nå.

Jeg er ikke så lei meg heller, men jeg er sliten.

[Madelenemie]

Vi kunne nok kanskje forsøkt å forklare det.

Men det ville tatt mye tid og blitt et langt innlegg. Kanskje du isteden skulle printe ut noe av det du har skrevet her og ta det med til psykiateren din? Så kan dere snakke om det i timene.

Som så mange andre her er jeg enig i at du kanskje alltid vil ha diagnosen din. Men fortsetter du å jobbe så godt med deg selv, vil diagnosen bli uten betydning.

Vet du, jeg jobber sammen med en psykiater som selv fikk den diagnosen da han var student. Han har også jobbet hardt med sitt funksjonsnivå og i dag er det ingen som overhodet ville tenke på å sette en diagnose på ham. Han oppfattes kun som noe formell. Fordi han kjenner sine egne begrensninger jobber han bare med pasienter han vet han kan forholde seg til. Disse pasiente på sin side setter ham ekstremt høyt fordi han har en så god evne til å lytte og fordi han aldri lar seg sjokkere.

Dette er ikke ment som en oppmuntring til deg om å studere medisin! Her skal du lytte til psykiateren din.

Jeg skriver det bare for å vise deg at med innsats kan vi alle forandre oss.

Vi er ikke våre diagnoser! Vi har dem, og tenker mer og mindre (eller slett ikke) på dem.

Hei!

Tusen takk, det betydde mye for meg å høre dette.

Jeg skriver veldig mye til min psykiater, da jeg ikke er flink muntlig syns jeg, men det er ikke min psykiater enig i.

Jeg blir selv oppfattet som formel, til og med av min mann?

[Madelenemie]

Det handler ikke om deg. Når vi sier at det har "falt noen brikker på plass", så betyr dette at vi kanskje har forstått at noen vi kjenner også kan ha Asperger. Dette fordi vi har lært en del av deg og det du skriver her. Det er det som menes med at "det har falt noen brikker på plass"

Hei!

ja jeg leste det litt sent, beklager.

[frosken]

Vi kunne nok kanskje forsøkt å forklare det.

Men det ville tatt mye tid og blitt et langt innlegg. Kanskje du isteden skulle printe ut noe av det du har skrevet her og ta det med til psykiateren din? Så kan dere snakke om det i timene.

Som så mange andre her er jeg enig i at du kanskje alltid vil ha diagnosen din. Men fortsetter du å jobbe så godt med deg selv, vil diagnosen bli uten betydning.

Vet du, jeg jobber sammen med en psykiater som selv fikk den diagnosen da han var student. Han har også jobbet hardt med sitt funksjonsnivå og i dag er det ingen som overhodet ville tenke på å sette en diagnose på ham. Han oppfattes kun som noe formell. Fordi han kjenner sine egne begrensninger jobber han bare med pasienter han vet han kan forholde seg til. Disse pasiente på sin side setter ham ekstremt høyt fordi han har en så god evne til å lytte og fordi han aldri lar seg sjokkere.

Dette er ikke ment som en oppmuntring til deg om å studere medisin! Her skal du lytte til psykiateren din.

Jeg skriver det bare for å vise deg at med innsats kan vi alle forandre oss.

Vi er ikke våre diagnoser! Vi har dem, og tenker mer og mindre (eller slett ikke) på dem.

Jeg synes fortsatt du godt kunne komme innom litt oftere, Liza!

Men skal selvfølgelig ikke oppfordre deg til å prokrastinere i hverdagen:-)

[Mary Poppins]

''Jeg har så mye morsomt og innlært å si til mennesker når jeg møter dem at jeg nesten kan bli lattermild, og det er det ikke bare jeg som blir til og med min psykiater ler hjertelig av de lure setningene hun har gitt meg som fungerer helt til sin hensikt:)''

Og der blir det jo bare enda mer tydelig at du har Asperger. Det morsomme du har å si er innlært. Det kommer altså ikke naturlig.

''Og der blir det jo bare enda mer tydelig at du har Asperger. Det morsomme du har å si er innlært. Det kommer altså ikke naturlig.''

Ja nettopp! Det er det jeg prøver å si også.

[frosken]

Hei

Det var det jeg fryktet at ingen kan forklare meg det så jeg skjønner det.

Jeg skjønner at det ikke er lett, men jeg skulle ønske noen klarte det, da skulle jeg straks endre skrivestil litt.

''Det var det jeg fryktet at ingen kan forklare meg det så jeg skjønner det.

Jeg skjønner at det ikke er lett, men jeg skulle ønske noen klarte det, da skulle jeg straks endre skrivestil litt.

''

Jeg vet ikke om det er så viktig å forstå nøyaktig på hvilke måter vi er forskjellige fra andre. Vi er jo alle et unikt individ med våre særegenheter, og selv om du med din asperger nok er "litt mer forskjellig" enn de fleste, så er det fortsatt slik at du har flere likhetstrekk med andre enn du er forskjellig.

Jeg synes Liza i London svarte deg godt (hun pleier det). Det er ikke nødvendigvis slik at vi ikke kunne ha forklart noe om hvilke små detaljer som gjør at vi oppfatter deg som anderledes, men det ville blitt veldig lange innlegg og kanskje gi grunnlag for mange misforståelser. Jeg synes også at det er bedre om du snakker med psykiateren din om dette.

[Gjest Kayia]

Hei!

Ja jeg vet jeg har asperger, men den er i ferd med å bli borte og inni mellom ser jeg ikke noe asperger i meg selv lenger.

Det viktigste er ikke å ta fra meg håpet om at jeg kan bli helt kvitt min asperger, jeg jobber så hardt.

Jeg mente ikke at jeg sier morsomme ting for å more andre, jeg mente morsomme ting for meg, men ikke for andre, min psykiater ler bare fordi, ja nei jeg vet ikke, det er jo hennes setninger en stor del av dem.

Kanskje hun bare syns det er morsomt at jeg kopierer dem så akkurat og ordrett, jeg vet ikke.

Jeg har nok litt asperger igjen enda, men jeg skal snart bli mer eller mindre helt kvitt den og det håpet må jo ingen ta fra meg.

Men av tråden ser jeg at jeg kanskje dessverre har mer asperger enn jeg trodde, men i morgen skal jeg snakke med min psykiater omdet så får jeg se hva hun sier om saken.

''Ja jeg vet jeg har asperger, men den er i ferd med å bli borte og inni mellom ser jeg ikke noe asperger i meg selv lenger'' Jeg er helt enig med bl.a Mary Poppins og Nickløsheletiden at denne tråden tydeliggjør at du ikkke er i ferd med å bli kvitt asberger. Jeg sitter og nikker til alle innleggene deres.

Det du derimot er i ferd med, er å tilegne deg mange fine teknikker som gjør det lettere for deg _å leve med asberger_, og jeg er helt sikker på at dersom du selv kunne overbevise seg selv om at dette er bra _nok_, ville du få det bedre.

Mvh

[Gjest Kayia]

Hei!

ja der har du rett!

Jeg har nok altså derfor Asperger Syndrom,

Huff jeg vet det jeg oppgir alltid sidetall, datoer, klokkeslett ned til minutter, slik at det skjønner jeg.

Men da kan jeg for å virke mer upåfallende la være? Men for meg er det så viktig syns jeg at de jeg var på sommerferie med stod opp kl 06.08 når vi avtalte at de skulle stå opp kl 06.00, det er mange flere klokkeslett jeg kunne gi deg, men jeg skjønner poenget.

Ja og nå begynner jeg å lure selv, kanskje jeg virkelig bare da har asperger syndrom for alltid, .....

Jeg lurer på om det kan hjelpe deg å tenke mer sånn som NHD sa i en av de siste trådene, husker ikke hvilken, at en diagnose for han først og fremst er en inngang til å vite hvordan han skal legge opp et behandlingsløp. Jeg syns det høres ut din psykiater har jobbet på måte, og bidratt til å gi deg mange fine verktøy men ikke minst til å reflektere obver hvor mye du mesterer _til tross for at _ du har asberger. Jeg er imponert over innsatsen du legger ned i å forstå dine egne tanker og reaksjoner, og jeg er helt sikker på at hverdagen din er mye lettere nå som du har lært deg små setninger du kan bruke i smalltalk med mødrene og naboene dine, vet at du skal møte blikket til folk, ikke alltid gå heelt i detalj på klokkeslett/ datoer/ sideantall ;-) og så videre.

Det jeg prøver å si er at når du nå opplever at hverdagen din glir så lett fordi kombinasjonen god behandling/ egen innsats og motivasjon har gitt gode resultater hadde det vært bedre for deg om du kunne slappe av med diagnosen din og vite at "sånn er jeg og sånn reagerer jeg fordi jeg har asberger, men det betyr ikke at jeg ikke kan lære meg å leve med det".

Ha en fin dag da du!

[Gjest prust]

Jeg lurer på om det kan hjelpe deg å tenke mer sånn som NHD sa i en av de siste trådene, husker ikke hvilken, at en diagnose for han først og fremst er en inngang til å vite hvordan han skal legge opp et behandlingsløp. Jeg syns det høres ut din psykiater har jobbet på måte, og bidratt til å gi deg mange fine verktøy men ikke minst til å reflektere obver hvor mye du mesterer _til tross for at _ du har asberger. Jeg er imponert over innsatsen du legger ned i å forstå dine egne tanker og reaksjoner, og jeg er helt sikker på at hverdagen din er mye lettere nå som du har lært deg små setninger du kan bruke i smalltalk med mødrene og naboene dine, vet at du skal møte blikket til folk, ikke alltid gå heelt i detalj på klokkeslett/ datoer/ sideantall ;-) og så videre.

Det jeg prøver å si er at når du nå opplever at hverdagen din glir så lett fordi kombinasjonen god behandling/ egen innsats og motivasjon har gitt gode resultater hadde det vært bedre for deg om du kunne slappe av med diagnosen din og vite at "sånn er jeg og sånn reagerer jeg fordi jeg har asberger, men det betyr ikke at jeg ikke kan lære meg å leve med det".

Ha en fin dag da du!

Dette synes jeg var en god oppsummering av det flere av oss har prøvd å si til deg i denne tråden og i den andre i går og i dag.

Ønsker Madelenemie alt godt :-)

[Mary Poppins]

''Ja jeg vet jeg har asperger, men den er i ferd med å bli borte og inni mellom ser jeg ikke noe asperger i meg selv lenger'' Jeg er helt enig med bl.a Mary Poppins og Nickløsheletiden at denne tråden tydeliggjør at du ikkke er i ferd med å bli kvitt asberger. Jeg sitter og nikker til alle innleggene deres.

Det du derimot er i ferd med, er å tilegne deg mange fine teknikker som gjør det lettere for deg _å leve med asberger_, og jeg er helt sikker på at dersom du selv kunne overbevise seg selv om at dette er bra _nok_, ville du få det bedre.

Mvh

Et fint innlegg! Helt enig!

[Mary Poppins]

Hei!

jeg begynner å forstå nå.

Jeg er ikke så lei meg heller, men jeg er sliten.

Flott at du ikke er så lei deg lenger

[Madelenemie]

Jeg lurer på om det kan hjelpe deg å tenke mer sånn som NHD sa i en av de siste trådene, husker ikke hvilken, at en diagnose for han først og fremst er en inngang til å vite hvordan han skal legge opp et behandlingsløp. Jeg syns det høres ut din psykiater har jobbet på måte, og bidratt til å gi deg mange fine verktøy men ikke minst til å reflektere obver hvor mye du mesterer _til tross for at _ du har asberger. Jeg er imponert over innsatsen du legger ned i å forstå dine egne tanker og reaksjoner, og jeg er helt sikker på at hverdagen din er mye lettere nå som du har lært deg små setninger du kan bruke i smalltalk med mødrene og naboene dine, vet at du skal møte blikket til folk, ikke alltid gå heelt i detalj på klokkeslett/ datoer/ sideantall ;-) og så videre.

Det jeg prøver å si er at når du nå opplever at hverdagen din glir så lett fordi kombinasjonen god behandling/ egen innsats og motivasjon har gitt gode resultater hadde det vært bedre for deg om du kunne slappe av med diagnosen din og vite at "sånn er jeg og sånn reagerer jeg fordi jeg har asberger, men det betyr ikke at jeg ikke kan lære meg å leve med det".

Ha en fin dag da du!

Hei!

Ja jeg vet det på en måte.

Jeg har jo blitt spurt om å skrive bok og jeg tenkte på det en dag at det blitt litt dumt for mange om jeg skriver bak på boken,

"Vokse opp med asperger syndrom, men ble kvitt det i en alder av 40", det høres litt rart ut selv i mine ører.

Slik at for bok-prosjektets del er jeg også tjent med å innse at min neurologiske profil passer til asperger syndrom fortsatt.

Men når jeg ser på Gro Dahle og en del profilerte aspergere så virker ikke jeg så "upåfallende" heller, jeg står ofte for meg selv og lurer på hva jeg skal gjøre som neste trekk, før jeg foretar trekket, eks gå bort til noen for å snakke, spørre om noe, all denne luringen min og analyseringen gjør at jeg skiller meg ut. Man oppfatter at jeg er litt i min egen verden og jeg oppdager ikke selv at jeg skiller meg ut. Det skal en del til. Dette er det jeg desperat prøver å endre på ved feks gå målbevist bort til et sted og henvende meg for å se verdens vant ut, dette er teknikken til min psykiater, den er beskrevet i detalj og jeg oversender ikke alt. Du kan sikkert tenke deg når man blir stående å tolke norsk som om det er et fremmed språk at det tar litt lenger tid å få med seg poengene og at man kan se litt "lost" ut, men også det jobber jeg med.

I dag skal jeg på kurset.

Jeg sier godtfungerende, men jeg er jo det også, jeg er feks upåfallende klesmessig og bruker ikke musefletter som gro dahle, jeg ville aldri kledd meg som et barn fordi jeg er voksen.

[Madelenemie]

Dette synes jeg var en god oppsummering av det flere av oss har prøvd å si til deg i denne tråden og i den andre i går og i dag.

Ønsker Madelenemie alt godt :-)

[Gjest margrit]

Hei!

det jeg vel prøver på er å forklare for deg at jeg ikke er noe skoleeksempel lenger på asperger syndrom. Jeg var et skoleeksempel, i følge min psykiater, men jeg er ikke det nå lenger for jeg jobber veldig hardt hvis du ikke har oppdaget det med det sosiale.

Jeg har så mye morsomt og innlært å si til mennesker når jeg møter dem at jeg nesten kan bli lattermild, og det er det ikke bare jeg som blir til og med min psykiater ler hjertelig av de lure setningene hun har gitt meg som fungerer helt til sin hensikt:)

Jeg tror at nettopp de betingelsene du lever under, gjør at du er en velfungerende person med asperger. Mange mennesker med ulike lidelser eller tilstander kan fungere godt så lenge livet er optimalt tilrettelagt. Etter en stund kan også de tenke seg at diagosen deres er feil. Et eksempel på det er mennesker som er uføretrygdet pga psykisk lidelse, men som ikke merker noe til denne lidelsen så lenge de ikke er i jobb. Du har mann og psykiater som lager de nødvendige rammer som skal til virker det som. Jeg vil minne deg på hvordan det var i sommer, og også at du ikke kan se for deg at du villle klare deg uten din psykiater. Det er slike ting som også gjør at mange mener asperger er en psykisk lidelse.

Jeg har aldri tenkt at du er såvidt innenfor dette spekteret, kanskje tvert i mot. Men jeg har gledet meg over at du har så gode betingelser som gjør at du har et godt liv og fungerer bra. Og det er det viktigste.

[Madelenemie]

Jeg tror at nettopp de betingelsene du lever under, gjør at du er en velfungerende person med asperger. Mange mennesker med ulike lidelser eller tilstander kan fungere godt så lenge livet er optimalt tilrettelagt. Etter en stund kan også de tenke seg at diagosen deres er feil. Et eksempel på det er mennesker som er uføretrygdet pga psykisk lidelse, men som ikke merker noe til denne lidelsen så lenge de ikke er i jobb. Du har mann og psykiater som lager de nødvendige rammer som skal til virker det som. Jeg vil minne deg på hvordan det var i sommer, og også at du ikke kan se for deg at du villle klare deg uten din psykiater. Det er slike ting som også gjør at mange mener asperger er en psykisk lidelse.

Jeg har aldri tenkt at du er såvidt innenfor dette spekteret, kanskje tvert i mot. Men jeg har gledet meg over at du har så gode betingelser som gjør at du har et godt liv og fungerer bra. Og det er det viktigste.

Hei!

Ja jeg skjønner jo det.

Jeg glemmer bare så fort.

Glemmer sånne ting,

Men det er min psykiater som sier, "Nei da du har ikke noen psykisk lidelse, bare en nevrologisk annerledeshet".

Og min psykiater er en av de fremste på autisme i Norge.

[cathlin]

Vi kunne nok kanskje forsøkt å forklare det.

Men det ville tatt mye tid og blitt et langt innlegg. Kanskje du isteden skulle printe ut noe av det du har skrevet her og ta det med til psykiateren din? Så kan dere snakke om det i timene.

Som så mange andre her er jeg enig i at du kanskje alltid vil ha diagnosen din. Men fortsetter du å jobbe så godt med deg selv, vil diagnosen bli uten betydning.

Vet du, jeg jobber sammen med en psykiater som selv fikk den diagnosen da han var student. Han har også jobbet hardt med sitt funksjonsnivå og i dag er det ingen som overhodet ville tenke på å sette en diagnose på ham. Han oppfattes kun som noe formell. Fordi han kjenner sine egne begrensninger jobber han bare med pasienter han vet han kan forholde seg til. Disse pasiente på sin side setter ham ekstremt høyt fordi han har en så god evne til å lytte og fordi han aldri lar seg sjokkere.

Dette er ikke ment som en oppmuntring til deg om å studere medisin! Her skal du lytte til psykiateren din.

Jeg skriver det bare for å vise deg at med innsats kan vi alle forandre oss.

Vi er ikke våre diagnoser! Vi har dem, og tenker mer og mindre (eller slett ikke) på dem.

Jeg tyvlaaner dette svaret litt til meg ogsaa, (fortsetter du aa jobbe godt med deg selv osv..) Kjenner av og til savn etter slike snille tilbakemeldinger fordi jeg fungerer daarlig I terapisituasjoner, men jeg proever aa faa til mye utenom. Saa takk for laanet:-)

[Mirabell]

Hei!

Ja jeg skjønner jo det.

Jeg glemmer bare så fort.

Glemmer sånne ting,

Men det er min psykiater som sier, "Nei da du har ikke noen psykisk lidelse, bare en nevrologisk annerledeshet".

Og min psykiater er en av de fremste på autisme i Norge.

''Men det er min psykiater som sier, "Nei da du har ikke noen psykisk lidelse, bare en nevrologisk annerledeshet". Og min psykiater er en av de fremste på autisme i Norge.

''

Det er vel denne nevrologiske annerledesheten du ikke kan kurere, uansett hvor hardt du jobber. Men du kan redusere mange av symptomene når du jobber så hardt og målrettet som du gjør! Jeg er sikker på at det er dette NHD mener når han sier at asbergers ikke kan kureres. Og han mener sikkert ikke å såre deg!

[Madelenemie]

''Men det er min psykiater som sier, "Nei da du har ikke noen psykisk lidelse, bare en nevrologisk annerledeshet". Og min psykiater er en av de fremste på autisme i Norge.

''

Det er vel denne nevrologiske annerledesheten du ikke kan kurere, uansett hvor hardt du jobber. Men du kan redusere mange av symptomene når du jobber så hardt og målrettet som du gjør! Jeg er sikker på at det er dette NHD mener når han sier at asbergers ikke kan kureres. Og han mener sikkert ikke å såre deg!

Hei!

takk for oppklaringen på nhd`s vegne, jeg velger å tro det er sånn som du sier. Tror nok bare det er sagt på en måte som kunne sies bedre og mer følsomt.

Ja jeg fikk ikke spurt min psykiater i dag, fikk ikke tid, for det var andre forklaringer jeg fikk på saker, ting og situasjoner og kroppsspråk i dag.

Jeg tenkte på å spørre, men rakk ikke, men så kom jeg på at hun nok ikke vil være enig med meg uansett at jeg kan "jobbe" meg ut av denne tilstanden for det var et av hennes argumenter mot meg og medisinstudiet. Selv på sikt ville jeg ikke fungere en uke i en slik jobb det var hun til og med 100 % sikker på.

Hadde jeg ikke sett slik opp til henne ville jeg aldri hørt på dette rådet.

[Gjest Kayia]

''Det var det jeg fryktet at ingen kan forklare meg det så jeg skjønner det.''

Det er vanskelig å forklare hva det er med måten du uttrykker deg på, som gjør at du skiller deg ut. Jeg tror det bl.a. er følgende:

*du er veldig opptatt av hva mannen din og psykiateren mener, og ønsker og prøver å mene det samme som dem i mange tilfeller.

*du oppfatter andres væremåte og utsagn på en tillært måte. Med det mener jeg at du har lest at dette betyr noe eksakt, og med en slik reaksjon/utsagn, "skal" du reagere/svare på en bestemt måte. Litt "robot-aktig" eller som om en programmerer et dataprogram til å gjøre A dersom Z inntreffer, til å gjøre B dersom X inntreffer. Forstår du?

''Jeg skjønner at det ikke er lett, men jeg skulle ønske noen klarte det, da skulle jeg straks endre skrivestil litt.''

Men kjære deg, Madelenemie! Vi ønsker jo ikke at du skal forandre skrivestil. Du sier du er 100% ærlig, og det tror jeg du er. Dersom du skriver annerledes, vil jo ikke innleggene dine reflektere hvem du egentlig er, bare en person du ønsker å likne....

''Men kjære deg, Madelenemie! Vi ønsker jo ikke at du skal forandre skrivestil. Du sier du er 100% ærlig, og det tror jeg du er. Dersom du skriver annerledes, vil jo ikke innleggene dine reflektere hvem du egentlig er, bare en person du ønsker å likne....'' God og viktig poeng. Dette håper jeg Madelenemie leser mange ganger og kanskje også skriver ned i boken sin.