ustabil mor

[Gjest helgt på felgen]

Jeg er veldig sårbar i dag. Mannen min er borte for ei stund og alle mine venner er bortereist for tida. Jeg sliter psykisk og har vært i terapi i dag. Da blir jeg ekstra sårbar. Jeg har i perioder slitt veldig med kroppen min og slanking. Har tidligere vært overvektig. Jeg var veldig lei meg i dag, men dro en tur til foreldrene mine og forberedte middag. Vi hadde det hyggelig. Så begynte min mor og prate om slanking. Jeg var så dum at jeg spurte henne om hun synes jeg har lagt på meg. Ja, litt sa hun, og du kan begynne å trene for da blir du spenstigere. Dette gjentok og gjentok hun.

Jeg følte med en gang skyld, og ble veldig trist og lei. Skyld fordi jeg ikke klarer å trene. Skal til utredning for stoffskiftet mitt nå, og jeg er så sliten hele tiden. Klarer ikke engang å rydde i leiligheten min, og jeg føler meg ikke hjemme her. Bare gjemmer meg bort i en krok liksom. Tror ikke det er depresjon jeg først og fremst har, selv om jeg sliter psykisk. Tror det må være noe med stoffskiftet.

Men det som sårer meg er at min mor gjentatte ganger kan være så utrolig hyggelig, og så plutselig hugger hun til meg, akkurat når jeg er som mest sårbar. Dette gjør noe med meg. Jeg har ingen å prate med nå, så jeg skriver dette her. Jeg håper å møte litt forståelse, jeg trenger noen å prate med nå. Jeg har grått siden jeg kom hjem. Mannen min har fungert som et skjold mot min mor, men nå er han borte for ei stund og jobber en annen plass. Og vennene mine er opptatt, så jeg føler meg meget alene nå og mislykka. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å ta avføringspiller og to piller med alli. Jeg virkelig hater kroppen min nå. Jeg må presse meg, begynne å trene. Men vet ikke hvordan. Jeg håper jeg ikke trenger å vente lenge til jeg kommer til stoffskiftespesialist. Jeg har kjent lavt stoffskifte fra før og går på levaxin. Nå lurer psykiateren min på om jeg kan ha behov for en utredning til. Alt dette forstår ikke min mor. Hun sier bare at det er så RART at jeg ikke klarer å trene og jobbe. Dette gjentar hun, så det virkelig svir.

[Gjest sjøstjerna]

Din mor høres ikke ut til å skjønne din situasjon. Dermed sier hun så mye dumt.

Ja, det er hun som sier noe dumt. Mens du er den uskyldige part i det her.

Skriv opp en liste over alle positive ting du har gjort i dag. Dette kan være å ha vannet blomster, laget middag hos dine foredre (som er et _meget_ stort pluss-særlig akkurat i dag) osv osv.

Vær gavmild med deg selv, og sett opp alt. Til og med at du lest på nett, har pusset tenner.

Så tenker du på din beste venninne. Hva ville du sagt til henne? Du ville forsøkt løfte henne opp, ikke sant? Bruk samme ord til deg selv. Ta et papir og skriv det du ville sagt til din venninne. Men du skriver til deg selv.

Opp med hodet. Den som gjorde noe dumt i dag, var din mor. Du har faktisk gjort mye. Utfra det du har skrevet her idag slår det meg at du har gått motivert i terapi, og var sliten av det. Likevel gikk du bort til dine foreldre og ordnet med middag og forsøkte holde en hyggelig samtale. Godt gjort. Det er det det er. :-)

[Gjest helt på felgen]

Din mor høres ikke ut til å skjønne din situasjon. Dermed sier hun så mye dumt.

Ja, det er hun som sier noe dumt. Mens du er den uskyldige part i det her.

Skriv opp en liste over alle positive ting du har gjort i dag. Dette kan være å ha vannet blomster, laget middag hos dine foredre (som er et _meget_ stort pluss-særlig akkurat i dag) osv osv.

Vær gavmild med deg selv, og sett opp alt. Til og med at du lest på nett, har pusset tenner.

Så tenker du på din beste venninne. Hva ville du sagt til henne? Du ville forsøkt løfte henne opp, ikke sant? Bruk samme ord til deg selv. Ta et papir og skriv det du ville sagt til din venninne. Men du skriver til deg selv.

Opp med hodet. Den som gjorde noe dumt i dag, var din mor. Du har faktisk gjort mye. Utfra det du har skrevet her idag slår det meg at du har gått motivert i terapi, og var sliten av det. Likevel gikk du bort til dine foreldre og ordnet med middag og forsøkte holde en hyggelig samtale. Godt gjort. Det er det det er. :-)

Takk for det :-)

Jeg prøver å roe med ned her, men det er ikke lett. Jeg vet hva min beste vennine ville sagt, og det er at min mor manipulerer meg og prøver å kontrollere meg og at jeg må gjøre meg uavhengig av hennes skiftende humør. Men det er lettere sagt enn gjort når "alle" mine nære utenom familien er borte. Det svir sånn inni meg. I morgen begynner jeg på å slanke meg.

[cathlin]

Hils din mor fra meg og si at hun får ta å finne seg en dukke eller noe å være kjip mot i stedet.

[cathlin]

Hils din mor fra meg og si at hun får ta å finne seg en dukke eller noe å være kjip mot i stedet.

[Gjest helt på felgen]

Hils din mor fra meg og si at hun får ta å finne seg en dukke eller noe å være kjip mot i stedet.

Ja, det skulle jeg gjerne gjort, men da tror jeg hun hadde utført woodo på meg i stedet er jeg redd...

Nei, fra tøys til tull..det gjør skikkelig vondt. Gleder meg til mannen min og bestevennina og andre venner kommer tilbake. De har virkelig hjulpet meg mot min mor.