schizotyp asperger pga proteinintoleranse?

[spesielt tilfelle]

Til psykiater Nils Håvard Dahl, og andre lesere. Jeg lurer på om det i teorien er mulig at en voksen person kan ha både aspergers syndrom (nevrologisk/sosialt/kommunikativt fra de første barneår, er nerd og trives i eget selskap og egen verden, sosialt tilbakestående/kommunikasjonsforstyrrelse) og schizotyp lidelse (psykisk, utviklet i ungdomstid + traumerelatert. 5/9 kriterier ICD hvis jeg husker riktig, feks ikke spirituell/"hallusinert", men skeptisk til andre og isolert med sær personlighet og dyp interesse for et komplisert livssyn/verdensbilde, tendens til selvhenførelse og spesiell språkbruk/typete klesstiler), når disse er differansialdiagnoser? (Kan misforståelser av språkbruk være kilde til usikkerhet/misforståelse rundt diagnose?) Hva konkret kan gjøres for å skille mellom eller "velge" en av diagnosene? Og om førsteårsak/utløsende årsak kan spores tilbake til/skyldes proteinintoleranser, og/eller kan proteinintoleranser spiller en viktig rolle i forhold til symptomstyrke/symptomkontroll? "Min" psykiater er både åpen og skeptisk til alt dette, vi prøver sammen finne ut av det. På forhånd takk for svar. Mvh et "spesielt tilfelle"

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Proteinintoleransehypotesen vil jeg gravlegge umiddelbart. Ingen anerkjent forskning støtter dette.

Mange vil kunne oppfatte at jeg er meget opptatt av diagnoser. Det er korrekt i de fleste tilfeller fordi korrekt diagnose er avgjørende for valg av behandling.

I dette tilfellet kan jeg ikke se at asperger vs asperger+schizotyp har særlig betydning for behandlingen. Det eneste måtte være at komorbid schizotyp lidelse taler for at en må gjøre et behandlingsforsøk med antipsykotika. Et slik behandlingsforsøk med grundig evaluering av effekt på symptomer og funksjon er sikkert ikke dumt å utføre.

[Gjest MayLynn]

Det er tydeligvis forskjellige oppfatninger av proteinintoleranse ja. NHD har ikke noen tro på dette - men jeg kjenner til en gutt som var autist før han sluttet på gluten og melk. Nå fungerer han så og si normalt. Har også lest om den forskningen som finnes på dette og den gutten er ikke alene for å si det sånn.

[frosken]

Det er tydeligvis forskjellige oppfatninger av proteinintoleranse ja. NHD har ikke noen tro på dette - men jeg kjenner til en gutt som var autist før han sluttet på gluten og melk. Nå fungerer han så og si normalt. Har også lest om den forskningen som finnes på dette og den gutten er ikke alene for å si det sånn.

Jeg er av dem som er skeptisk til fokuset på ernæring, men vet at legene på 4M klinikken mener å ha gode resultater med ernæringsterapi (det heter kanskje noe annet) i forhold til barn med symptomer som minner om autisme. http://4mklinikken.aktiweb.no/

[Gjest MayLynn]

Jeg er av dem som er skeptisk til fokuset på ernæring, men vet at legene på 4M klinikken mener å ha gode resultater med ernæringsterapi (det heter kanskje noe annet) i forhold til barn med symptomer som minner om autisme. http://4mklinikken.aktiweb.no/

Takk for link - den hadde jeg ikke sett før. Fant bla dette under spørsmål og svar:

"Det er jo ingen overraskelse at barn reagerer på tilstningsstoffer i mat. Vår datter på 7 år blir helt umulig, lei seg og vrien om det blir f.eks. blå is. Vi trenger jo ikke å være geni for å se sammenhengen, men en lege nekter for en sammenheng. Hvorfor?

Katarina Lien, 4M klinikken:Vet ikke. Det ser ut til at mange har vanskelig for å se at det vi spiser påvirker både fysisk og mentalt. Samtidig som vi er veldig nøye på valg av motorolje, vaskemiddel og bensintype på bilen."

Jeg er ikke i tvil om at mine barn reagerer på mye sukker - og selvfølgelig er det ikke bra med så mye tilsetningsstoffer og forurensning. Men jeg er ikke 100% konsekvent i å unngå sukker - prøver å begrense snop til lørdager.

Har jo også barn på melke- og glutenfri diett etter å ha tatt den urinprøven. Den slo ut - ikke skyhøyt - men nok til at de mente at diett ville ha effekt. Har holdt på i noen uker nå og merker god bedring. Hun er mer fornøyd, mindre humørsvigninger og ikke minst - våknere og mer opplagt.

[spesielt tilfelle]

Proteinintoleransehypotesen vil jeg gravlegge umiddelbart. Ingen anerkjent forskning støtter dette.

Mange vil kunne oppfatte at jeg er meget opptatt av diagnoser. Det er korrekt i de fleste tilfeller fordi korrekt diagnose er avgjørende for valg av behandling.

I dette tilfellet kan jeg ikke se at asperger vs asperger+schizotyp har særlig betydning for behandlingen. Det eneste måtte være at komorbid schizotyp lidelse taler for at en må gjøre et behandlingsforsøk med antipsykotika. Et slik behandlingsforsøk med grundig evaluering av effekt på symptomer og funksjon er sikkert ikke dumt å utføre.

Takk for svar.

Hvis jeg forstår deg rett, så utelukker altså ikke de to diagnosene hverandre? Det er fullt mulig at en asperger kan utvikle en schizotyp lidelse? At en grundig utredning av en pasient med tilsynelatende schizotyp lidelse kan avsløre en udiagnostisert asperger?

Må det være enten den ene eller den andre, eller kan det være begge to?

---

Vil ellers presiere at det "min" psykiater altså er åpen for, er at det kan skjule seg en asperger bak min schizotypi. Dette skal nå utredes videre.

Psykiateren deler nok ikke min oppfatning av at proteinintoleranser kan være årsak eller relevant, men er heller ikke lenger bastant sikker på om mine fordøyelsesplager/somatiske symptomer kun er psykisk betinget - så det kan bli aktuelt å teste for matintoleranser. Hvilke tester synes du vil kunne være brukbare og troverdige?

Om jeg har en diagnose eller begge eller alle, vil sikkert ikke endre på typen behandling, men gi forskjellig forklaringsmodell og sykdomsforståelse. Særlig i forhold til sosial trening og relasjon til omverden er det viktig for meg som pasient å være korrekt diagnostisert. Og aller helst også være enig i diagnosen/diagnosene. Har tidligere vært feilbehandlet og feilmedisinert med katastrofale konsekvenser.

Igjen takk.

[spesielt tilfelle]

Takk for link - den hadde jeg ikke sett før. Fant bla dette under spørsmål og svar:

"Det er jo ingen overraskelse at barn reagerer på tilstningsstoffer i mat. Vår datter på 7 år blir helt umulig, lei seg og vrien om det blir f.eks. blå is. Vi trenger jo ikke å være geni for å se sammenhengen, men en lege nekter for en sammenheng. Hvorfor?

Katarina Lien, 4M klinikken:Vet ikke. Det ser ut til at mange har vanskelig for å se at det vi spiser påvirker både fysisk og mentalt. Samtidig som vi er veldig nøye på valg av motorolje, vaskemiddel og bensintype på bilen."

Jeg er ikke i tvil om at mine barn reagerer på mye sukker - og selvfølgelig er det ikke bra med så mye tilsetningsstoffer og forurensning. Men jeg er ikke 100% konsekvent i å unngå sukker - prøver å begrense snop til lørdager.

Har jo også barn på melke- og glutenfri diett etter å ha tatt den urinprøven. Den slo ut - ikke skyhøyt - men nok til at de mente at diett ville ha effekt. Har holdt på i noen uker nå og merker god bedring. Hun er mer fornøyd, mindre humørsvigninger og ikke minst - våknere og mer opplagt.

Takk for tilbakemeldingene.

Selv begynte jeg med et glutenfritt og meieri-redusert kosthold av helt andre årsaker, og oppdaget markante og positive endringer på min mentalitet og tilstedeværelse.

Jeg har nok en tro på at kosthold er viktig nøkkel for meg og mitt. Skolemedisinen trenger ikke være enig med meg om hvorfor eller hvordan kostholdet mitt påvirker meg, så lenge jeg blir frisk og velfungerende. "Let food be your medicine, and medicine your food.".

Hvis et individuelt tilpasset kosthold gjør at jeg føler meg bedre og tenker klarere, så trenger heller ikke matintoleranse eller feilernæring nødvendigvis være hovedårsak til alle mine plager for min del - men helt klart måtte sees i sammenheng og vurderes som en del av behandlingen.

Er skolemedisin enig i at matinoleranser finnes, utover cøliaki, direkte allergier, og laktoseintoleranse? Anerkjenner skolemedisinen glutenintoleranse?

Hvordan utreder man intoleranser på en mest mulig troverdig og hensiktmessig måte?

[Gjest MayLynn]

Takk for tilbakemeldingene.

Selv begynte jeg med et glutenfritt og meieri-redusert kosthold av helt andre årsaker, og oppdaget markante og positive endringer på min mentalitet og tilstedeværelse.

Jeg har nok en tro på at kosthold er viktig nøkkel for meg og mitt. Skolemedisinen trenger ikke være enig med meg om hvorfor eller hvordan kostholdet mitt påvirker meg, så lenge jeg blir frisk og velfungerende. "Let food be your medicine, and medicine your food.".

Hvis et individuelt tilpasset kosthold gjør at jeg føler meg bedre og tenker klarere, så trenger heller ikke matintoleranse eller feilernæring nødvendigvis være hovedårsak til alle mine plager for min del - men helt klart måtte sees i sammenheng og vurderes som en del av behandlingen.

Er skolemedisin enig i at matinoleranser finnes, utover cøliaki, direkte allergier, og laktoseintoleranse? Anerkjenner skolemedisinen glutenintoleranse?

Hvordan utreder man intoleranser på en mest mulig troverdig og hensiktmessig måte?

Skolemedisinen henger etter - ingen tvil om det. Men slik er det jo med alt.

For mange år siden var jeg hos en alternativ behandler som hadde utdannet seg også innen kosthold (alternativt). Hun kom med kostholdsråd som mindre brød og kjøtt, mer nøtter, grønnsaker etc. Mer rene produkter. Fett ikke farlig. Ikke lett produkter. Meierismør, ikke margarin osv. Mer omega 3, ikke omega 6. Alt dette kommer jo også nå via de "offentlige" rådene.

Jeg har gravd meg litt ned i dette med matintoleranser, allergier, lekk tarm, parasitter, enzymmangel osv osv. Tror mye av dette henger sammen men hva som kom først er ikke godt å si.

Har jo også en datter med cøliaki. Hun vil jo alltid ha cøliaki men jeg tenker kanskje at andre matintoleranser er noe som kan gå over?

Det med at gluten- og melkefri diett kan hjelpe på personer som får utslag på den urinprøven tror jeg på. Men det betyr jo at barna har lekk tarm og jeg ville jo helst funnet noe som kurerte denne lekke tarmen. Jeg føler ikke at det er et svar på hva som gjør at de får lekk tarm. Det er nevnt mulige grunner som mye antibiotika, enzymmangel, parasitter, matintoleranser, miljøgifter etc, ubalanse i bakterieflora osv osv.

[FGT]

Takk for svar.

Hvis jeg forstår deg rett, så utelukker altså ikke de to diagnosene hverandre? Det er fullt mulig at en asperger kan utvikle en schizotyp lidelse? At en grundig utredning av en pasient med tilsynelatende schizotyp lidelse kan avsløre en udiagnostisert asperger?

Må det være enten den ene eller den andre, eller kan det være begge to?

---

Vil ellers presiere at det "min" psykiater altså er åpen for, er at det kan skjule seg en asperger bak min schizotypi. Dette skal nå utredes videre.

Psykiateren deler nok ikke min oppfatning av at proteinintoleranser kan være årsak eller relevant, men er heller ikke lenger bastant sikker på om mine fordøyelsesplager/somatiske symptomer kun er psykisk betinget - så det kan bli aktuelt å teste for matintoleranser. Hvilke tester synes du vil kunne være brukbare og troverdige?

Om jeg har en diagnose eller begge eller alle, vil sikkert ikke endre på typen behandling, men gi forskjellig forklaringsmodell og sykdomsforståelse. Særlig i forhold til sosial trening og relasjon til omverden er det viktig for meg som pasient å være korrekt diagnostisert. Og aller helst også være enig i diagnosen/diagnosene. Har tidligere vært feilbehandlet og feilmedisinert med katastrofale konsekvenser.

Igjen takk.

Slik jeg ser og har forstått det, så er det ikke mulig å ha både en utviklingsforsyrrelse og en personlighetsforstyrrelse. Personlighetsforstyrrelse, særlig schizotyp forstyrrelse er nok en av de PF som er blitt forvekslet mest med AS.