reaksjonsmønstre?

[Gjest amitata]

Det er vel noe som er normalt her, medfødt?

Hva når man har lært av sine foreldre at de som er sinte er farlige, bli aldri sint. Når du slår deg så må du ikke gråte, fordi da gråter mor og far sier til deg at du må ta deg sammen så ikke mor blir ute av seg.

Det er derimot lov til å smile, gjerne hele tiden, dagen lang. Min oppgave er dermed å gjøre andre glade, for all del unngå at de blir sinte eller gråter. Dette er min livsoppgave. Eller var.

Jeg sliter med dette den dag i dag. Blir helt utafor om jeg reagerer og vet ikke helt hvordan jeg skal takle meg selv. Blir jeg sint, også berettiget, må jeg liksom be om unnskyldning. Jeg gråter så og si aldri, og skulle det skje så gjemmer jeg meg langt vekk.

Men smile og tulle, det kan jeg. Er verdensmester i å holde humøret oppe til både meg selv og andre mennesker. Men det er jo litt slitsom i lenden da, at jeg har hele dette ansvaret for at alle må ha det bra og være glade. Noen ganger blir jeg sliten av dette.

[Gjest luftslott]

Ikke alt foreldrene våre lærer oss er like riktig... Det er normalt å bli sint, det er normalt å bli lei seg når man får vondt enten det er psykisk eller fysisk. Man har ansvar for seg selv, ingen har ansvar for at alle andre skal være glade. Å prøve å gjøre hele verden til lags er en fin oppskrift for utmattelse, for vi er ikke laget til å bare gi uten å få noe tilbake. Alle har dårlige dager!

Så kommer utfordringen: å endre dine reaksjonsmønstre. Still deg foran speilet om morgenen og se på deg selv. Vis deg selv hvordan du ser ut når du tenker på noe som gjør deg sint, noe som gjør deg trist og hvordan du ser ut når du tenker på noe som gjør deg glad på en oppriktig, dypt-inne-i-hjertet-glad måte. Si til deg selv at alt det her er en del av deg, og at fremover vil du vise verden hvem du er uten å gjemme bort deler av deg. Neste gang du blir berettiget sint, ikke gjem bort reaksjonen. Kjenn på den og kjenn at du har rett til å være sint, at du har rett til å være lei deg og såret og irritert og frustrert og menneskelig!

[Gondor]

Gjett om jeg kjenner meg igjen! Det eneste rådet jeg kan gi er å begynne i det små. Vis litt av sinne ditt. Si feks: dette er jeg ikke enig i. Og så: lukk igjen munnen. Ikke begynn å unnskylde deg for hvorfor du er sint. Du har lov til å være sint du og.Du vet selvfølgelig selv under hvilke situasjoner du vil forandre reaksjonsmønster. Tenk ut på forhånd hvordan du helst vil reagere.

Jeg mener altså at det er viktig å begynne i det små. Du har liten erfaring i å reagere med sinne og derfor er faren der for å overreagere når du først tillater deg å bli sint. Det kan gjøre vondt verre både for deg selv og den du er sint på. Jeg kan love deg en ting: når du først klarer å vise verden mer av deg selv vil det gi deg en meget god følelse! Du vil føle deg helere som menneske og du vil føle deg mer solid. Så hopp i det! Det er helt klart innsatsen verdt.