hvem er venn og hva er lengden på vennskap?

[Madelenemie]

Hei!

Siden jeg har en egen definisjon på hva en venn er så kom jeg likevel til å tenke på det at det kan jo hende min psykiater også har sin egen definisjon, tenk om den ikke er som min?

Kan jeg si til min psykiater at hun er min aller beste venn og at jeg aldri har elsket noen så høyt, annet enn min mann og mine barn?

Vil hun skjønne det? eller vet hun det allerede (hun vet så mye som jeg ikke sier skjønner dere)? Og vil hun også når hun slutter å jobbe fortsette med å være min venn? Jeg klarer ikke å miste henne, men jeg er ikke en sånn venn som man treffer, jeg er mere en venn som er der i tilfelle behov eller en anledning passer seg. Jeg har lagt merke til at mange venner treffes regelmessig, slik er ikke jeg, jeg syns jeg har det like bra for meg selv, men jeg liker å tenke på vennene mine. Og jeg vil de skal ha det bra. Hvis de ikke har det bra hjelper jeg dem slik at de får det bra, men så vil jeg hjem til meg selv igjen. Jeg er glad i vennene mine alle sammen, spesielt når jeg tenker på dem og de ikke tenker på meg.

[Gjest krekling]

''Kan jeg si til min psykiater at hun er min aller beste venn og at jeg aldri har elsket noen så høyt, annet enn min mann og mine barn?''

Nei, det kan du ikke si, for du kjenner henne ikke i virkeligheten, kun fra konsultasjonene og hvis hun er profesjonell så blander hun ikke sitt privatliv inn i samtalene dere har, så egentlig kjenner du henne ikke som venn bare som rådgiver.

[Madelenemie]

''Kan jeg si til min psykiater at hun er min aller beste venn og at jeg aldri har elsket noen så høyt, annet enn min mann og mine barn?''

Nei, det kan du ikke si, for du kjenner henne ikke i virkeligheten, kun fra konsultasjonene og hvis hun er profesjonell så blander hun ikke sitt privatliv inn i samtalene dere har, så egentlig kjenner du henne ikke som venn bare som rådgiver.

Hei!

?

Jeg vet mye om henne, hun viser meg hvordan hun er mor gjennom konkrete eksempler og jeg hermer etter henne.

Så jeg kjenner henne absolutt. Dessuten spør jeg henne om alle mulige ting og hun svarer meg alltid og hun vet jeg trenger konkrete råd om ting.

[Gjest krekling]

Hei!

?

Jeg vet mye om henne, hun viser meg hvordan hun er mor gjennom konkrete eksempler og jeg hermer etter henne.

Så jeg kjenner henne absolutt. Dessuten spør jeg henne om alle mulige ting og hun svarer meg alltid og hun vet jeg trenger konkrete råd om ting.

Du kjenner henne ikke personlig, bare som den personen hun fremstiller seg selv som i et terapeutisk lys og det kan være helt forskjellig fra det eller den hun er i RL.

[Gjest grøøs]

Venner gir og tar. Det skal gå begge veier. Men en terapeut er ikke en venn. Terapeuten vil ikke ringe til deg når hun selv har en dårlig dag. Men synes du skal si det du tenker, så kanskje hun forstår hvor besatt du er av henne.

[Gjest Kayia]

Kjenner du til begrepene kvalitativ og kantitativ metode? Den første omfatter det som er målbart, og brukes hyppig innenfor naturvitenskapen. Den andre brukes hyppig innenfor samfunnsvitensapene, nettopp fordi de omtaler og beskriver dynamiske størrelser som mennesker, kulturer og relasjoner mellom disse.

Jeg er ikke veldig overrasket at du kunne tenke deg å kvantifisere noe som vi som ikke har asberger kvalifiserer. Med dette mener jeg at du har lyst og behov for at ting er oversiktelige og forutsigbare, og ikke varierer fra gang til gang, fra samtale til samtale eller fra person til person, men slik er det altså med relasjoner.

forståelsen av relasjoner varierer både mellom og innenfor ulike kulturer, og de vil også variere fra kontekst til kontekst. Eksempelvis har din psykiater én rolle med tilhørende atferd når hun behandler pasienter på jobb, én annen når hun er kollega, atter en annen når hun er oppdrager og omsorgsperson for sine unger, én når hun er hhv kone, elsker, medansvarlig forsørger for sin mann, én når hun er venninne etc etc).

Disse uike "rollene" vi spiller (på en svært intuitiv måte) glir over i hverandre, og vi kan derfor ikke si når den ene starter og den andre slutter, siden dette avhenger av grad av trygghet, fortrolighet, historie og opplevelser sammen, kjennskap til etc. Det ville bli et temmelig komplekst system dersom vi skulle forsøke sette opp et system som omfattet alle disse variablene, tror du ikke?

[Madelenemie]

Kjenner du til begrepene kvalitativ og kantitativ metode? Den første omfatter det som er målbart, og brukes hyppig innenfor naturvitenskapen. Den andre brukes hyppig innenfor samfunnsvitensapene, nettopp fordi de omtaler og beskriver dynamiske størrelser som mennesker, kulturer og relasjoner mellom disse.

Jeg er ikke veldig overrasket at du kunne tenke deg å kvantifisere noe som vi som ikke har asberger kvalifiserer. Med dette mener jeg at du har lyst og behov for at ting er oversiktelige og forutsigbare, og ikke varierer fra gang til gang, fra samtale til samtale eller fra person til person, men slik er det altså med relasjoner.

forståelsen av relasjoner varierer både mellom og innenfor ulike kulturer, og de vil også variere fra kontekst til kontekst. Eksempelvis har din psykiater én rolle med tilhørende atferd når hun behandler pasienter på jobb, én annen når hun er kollega, atter en annen når hun er oppdrager og omsorgsperson for sine unger, én når hun er hhv kone, elsker, medansvarlig forsørger for sin mann, én når hun er venninne etc etc).

Disse uike "rollene" vi spiller (på en svært intuitiv måte) glir over i hverandre, og vi kan derfor ikke si når den ene starter og den andre slutter, siden dette avhenger av grad av trygghet, fortrolighet, historie og opplevelser sammen, kjennskap til etc. Det ville bli et temmelig komplekst system dersom vi skulle forsøke sette opp et system som omfattet alle disse variablene, tror du ikke?

Hei!

takk for forklaringen.

Ja jeg kjenner til det, foretrekker da den kvantitative, jeg liker alt som er målbart og sikkert.

Min fysikklærer er helt ekstrem på dette, han kan faktisk ikke tenke utenfor disse metodene uten å bli synlig frustrert, jeg blir frustrert inni meg fordi jeg så gjerne vil forstå og plassere ting.

Men samtidig skjønner jeg hva du snakker om, men jeg stanger hodet i veggen liksom (en følelse) hver gang jeg møter på usikkerheten.

Men jeg skjønner poenget ditt godt, jeg bare vil så gjerne like det også, ikke bare måtte godta, liksom få den følelsen av at det er i orden med det som ikke er målbart også.

Det kan hjelpe å sette seg litt mere inn i det, men ikke ta vekk uroen som alt som ikke har tall innehar.

[frosken]

''Kan jeg si til min psykiater at hun er min aller beste venn og at jeg aldri har elsket noen så høyt, annet enn min mann og mine barn?

''

Selvfølgelig kan du si dette til din psykiater, og så kan du høre hva hun har å si om temaet.

Det er ikke uvanlig at mennesker som har behov for å gå i behandling hos en psykiater, har sterke følelser for sin behandler. Det er nyttig å snakke med sin behandler om dette.

[Madelenemie]

''Kan jeg si til min psykiater at hun er min aller beste venn og at jeg aldri har elsket noen så høyt, annet enn min mann og mine barn?

''

Selvfølgelig kan du si dette til din psykiater, og så kan du høre hva hun har å si om temaet.

Det er ikke uvanlig at mennesker som har behov for å gå i behandling hos en psykiater, har sterke følelser for sin behandler. Det er nyttig å snakke med sin behandler om dette.

Hei!

Takk, da skal jeg tenke på det nå.

[Gjest Kayia]

Hei!

takk for forklaringen.

Ja jeg kjenner til det, foretrekker da den kvantitative, jeg liker alt som er målbart og sikkert.

Min fysikklærer er helt ekstrem på dette, han kan faktisk ikke tenke utenfor disse metodene uten å bli synlig frustrert, jeg blir frustrert inni meg fordi jeg så gjerne vil forstå og plassere ting.

Men samtidig skjønner jeg hva du snakker om, men jeg stanger hodet i veggen liksom (en følelse) hver gang jeg møter på usikkerheten.

Men jeg skjønner poenget ditt godt, jeg bare vil så gjerne like det også, ikke bare måtte godta, liksom få den følelsen av at det er i orden med det som ikke er målbart også.

Det kan hjelpe å sette seg litt mere inn i det, men ikke ta vekk uroen som alt som ikke har tall innehar.

Huff Madelenemie, det som virkelig er forutsigbart er at mine innlegg er fulle av skrivefeil ;-) Jeg har utviklet en uvane der jeg skriver fort og trykker send uten å lese gjennom innlegget først skjønner du, og da ser jeg skrivefeilene først etterpå. Beklager - skal skjerpe meg.

[Madelenemie]

Huff Madelenemie, det som virkelig er forutsigbart er at mine innlegg er fulle av skrivefeil ;-) Jeg har utviklet en uvane der jeg skriver fort og trykker send uten å lese gjennom innlegget først skjønner du, og da ser jeg skrivefeilene først etterpå. Beklager - skal skjerpe meg.

Hei!

Ingen problemer jeg skjønte det bra.

Hvis jeg ikke skjønner spør jeg:)

[Gjest Kayia]

Hei!

Ingen problemer jeg skjønte det bra.

Hvis jeg ikke skjønner spør jeg:)

Bra det!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Siden jeg har en egen definisjon på hva en venn er så kom jeg likevel til å tenke på det at det kan jo hende min psykiater også har sin egen definisjon, tenk om den ikke er som min?''

Forutsetnineg for god kommunikasjon og forståelse mellom mennesker er bla at en har felles definisjoner og forståelse av ord, uttrykk og begreper.

[Gjest prust]

Kjenner du til begrepene kvalitativ og kantitativ metode? Den første omfatter det som er målbart, og brukes hyppig innenfor naturvitenskapen. Den andre brukes hyppig innenfor samfunnsvitensapene, nettopp fordi de omtaler og beskriver dynamiske størrelser som mennesker, kulturer og relasjoner mellom disse.

Jeg er ikke veldig overrasket at du kunne tenke deg å kvantifisere noe som vi som ikke har asberger kvalifiserer. Med dette mener jeg at du har lyst og behov for at ting er oversiktelige og forutsigbare, og ikke varierer fra gang til gang, fra samtale til samtale eller fra person til person, men slik er det altså med relasjoner.

forståelsen av relasjoner varierer både mellom og innenfor ulike kulturer, og de vil også variere fra kontekst til kontekst. Eksempelvis har din psykiater én rolle med tilhørende atferd når hun behandler pasienter på jobb, én annen når hun er kollega, atter en annen når hun er oppdrager og omsorgsperson for sine unger, én når hun er hhv kone, elsker, medansvarlig forsørger for sin mann, én når hun er venninne etc etc).

Disse uike "rollene" vi spiller (på en svært intuitiv måte) glir over i hverandre, og vi kan derfor ikke si når den ene starter og den andre slutter, siden dette avhenger av grad av trygghet, fortrolighet, historie og opplevelser sammen, kjennskap til etc. Det ville bli et temmelig komplekst system dersom vi skulle forsøke sette opp et system som omfattet alle disse variablene, tror du ikke?

''Forståelsen av relasjoner varierer både mellom og innenfor ulike kulturer, og de vil også variere fra kontekst til kontekst. Eksempelvis har din psykiater én rolle med tilhørende atferd når hun behandler pasienter på jobb, én annen når hun er kollega, atter en annen når hun er oppdrager og omsorgsperson for sine unger, én når hun er hhv kone, elsker, medansvarlig forsørger for sin mann, én når hun er venninne etc etc).

Disse uike "rollene" vi spiller (på en svært intuitiv måte) glir over i hverandre, og vi kan derfor ikke si når den ene starter og den andre slutter, siden dette avhenger av grad av trygghet, fortrolighet, historie og opplevelser sammen, kjennskap til etc. ''

Dette innlegget ditt var veldig godt skrevet! Det er helt elementært å forstå at vi har ulike roller i ulike sammenhenger og at hvem en er defineres til en viss grad av hvilken rolle en har i forhold til hvert enkelt menneske. Og at disse rollene av opg til glir over i hverandre.

[Gjest prust]

Jeg synes froskens idé med at du tegner et tankekart med de du er glad i på, var god. Da kan du selv putteinn cm og sette dem i forhold til hverandre og til deg. Det er vanskelig på et slikt kart å sette inn tidsaksen, så det blir nok fort et øyeblikksbilde over nåtiden.

Så kan du vise dette til din psykiater. Hun har trolig sin mann og barn nærmest sentrum, deretter sine nærmeste venninner (som trolig ikke er pasienter), og deretter vil trolig kollegaer og pasienter hun kjenner ekstra godt (som deg) komme - og lenger ute "bekjente", naboer og pasienter hun ikke har noe forhold til.

Jeg vet selvsagt ikke om dette er slik hun vil fremstille det - men det er stor sannsynlighet for at vil bli slik :-)

[Madelenemie]

''Siden jeg har en egen definisjon på hva en venn er så kom jeg likevel til å tenke på det at det kan jo hende min psykiater også har sin egen definisjon, tenk om den ikke er som min?''

Forutsetnineg for god kommunikasjon og forståelse mellom mennesker er bla at en har felles definisjoner og forståelse av ord, uttrykk og begreper.

Hei!

Takk, det er sant, da har vi nok samme definisjon siden vi kommuniserer veldig bra. Men hun er da en psykiater for spesielt mennesker med utviklingsforstyrrelser som autisme, slik at det er nok også en grunn.

[Madelenemie]

Jeg synes froskens idé med at du tegner et tankekart med de du er glad i på, var god. Da kan du selv putteinn cm og sette dem i forhold til hverandre og til deg. Det er vanskelig på et slikt kart å sette inn tidsaksen, så det blir nok fort et øyeblikksbilde over nåtiden.

Så kan du vise dette til din psykiater. Hun har trolig sin mann og barn nærmest sentrum, deretter sine nærmeste venninner (som trolig ikke er pasienter), og deretter vil trolig kollegaer og pasienter hun kjenner ekstra godt (som deg) komme - og lenger ute "bekjente", naboer og pasienter hun ikke har noe forhold til.

Jeg vet selvsagt ikke om dette er slik hun vil fremstille det - men det er stor sannsynlighet for at vil bli slik :-)

Hei!

Ja det var en fin ide og mye sikrere enn om jeg skal beskrive det med ord,

Jeg takker for hjelpen hun gir meg, men jeg tiltaler henne alltid korrekt som kjære Dr ....

Jeg sier jeg er takknemmelig, men jeg er ikke et menneske som viser på utsiden at jeg elsker , jeg sier det heller ikke, men jeg har begynt fordi Dr Tony Attwood sa at man 2 X pr dag bør si til sin ektefelle, "Jeg elsker deg" etterfulgt av en klem, der man verken skal telle eller klappe, men stryke og la den andre liksom kjenne at man er nær. Der kan man bruke pusten, det er ikke akkurat behagelig, men det er en trening og den bør man gjøre når man elsker noen som liker kosing. Jeg tenker ofte på at innpust og utpust har en tendens til å kollidere og hvor vidt denne bør synkroniseres vet jeg ikke, det har jeg aldri spurt noen om.

Min mann er en sånn kosemann, derfor er han imponert over mine klemmer og han sa en dag, "så hyggelig at du hver dag sier at du elsker meg", jeg håper han ikke vet at jeg gjør det pga av Tony Attwood, for noen hemmeligheter kan man ha, som min psykiater sier, med et lurt smil som selv jeg oppfatter som lurt.

[Madelenemie]

''Forståelsen av relasjoner varierer både mellom og innenfor ulike kulturer, og de vil også variere fra kontekst til kontekst. Eksempelvis har din psykiater én rolle med tilhørende atferd når hun behandler pasienter på jobb, én annen når hun er kollega, atter en annen når hun er oppdrager og omsorgsperson for sine unger, én når hun er hhv kone, elsker, medansvarlig forsørger for sin mann, én når hun er venninne etc etc).

Disse uike "rollene" vi spiller (på en svært intuitiv måte) glir over i hverandre, og vi kan derfor ikke si når den ene starter og den andre slutter, siden dette avhenger av grad av trygghet, fortrolighet, historie og opplevelser sammen, kjennskap til etc. ''

Dette innlegget ditt var veldig godt skrevet! Det er helt elementært å forstå at vi har ulike roller i ulike sammenhenger og at hvem en er defineres til en viss grad av hvilken rolle en har i forhold til hvert enkelt menneske. Og at disse rollene av opg til glir over i hverandre.

Ja det er bra

Men jeg har ikke grader av å stole på feks.

Jeg stoler på de fleste 100 % og på noen få i min familie 0%.

Det er ikke grader på alt altså.

[Gjest Kayia]

''Forståelsen av relasjoner varierer både mellom og innenfor ulike kulturer, og de vil også variere fra kontekst til kontekst. Eksempelvis har din psykiater én rolle med tilhørende atferd når hun behandler pasienter på jobb, én annen når hun er kollega, atter en annen når hun er oppdrager og omsorgsperson for sine unger, én når hun er hhv kone, elsker, medansvarlig forsørger for sin mann, én når hun er venninne etc etc).

Disse uike "rollene" vi spiller (på en svært intuitiv måte) glir over i hverandre, og vi kan derfor ikke si når den ene starter og den andre slutter, siden dette avhenger av grad av trygghet, fortrolighet, historie og opplevelser sammen, kjennskap til etc. ''

Dette innlegget ditt var veldig godt skrevet! Det er helt elementært å forstå at vi har ulike roller i ulike sammenhenger og at hvem en er defineres til en viss grad av hvilken rolle en har i forhold til hvert enkelt menneske. Og at disse rollene av opg til glir over i hverandre.

..hvem en er defineres til en viss grad av hvilken rolle en har i forhold til hvert enkelt menneske. Og at disse rollene av og til glir over i hverandre'' Ikke sant Min omgangskrets har tilhørighet fra ulike miljøer og "gjenger", og da jeg var yngre syns jeg det kunne være litt stressende å samle dem på fest hos meg. Dette handlet ikke bare om at de var ulike og at jeg var redd for at de ikke skulle gå overens, men også at at jeg hadde ulik omgangssjargong med dem. Det å - hva skal jeg kalle det - bli fortrolig med alle varianter av "meg" var en av de beste tingene med å bli voksen syns jeg...

[Cilien]

Hei!

?

Jeg vet mye om henne, hun viser meg hvordan hun er mor gjennom konkrete eksempler og jeg hermer etter henne.

Så jeg kjenner henne absolutt. Dessuten spør jeg henne om alle mulige ting og hun svarer meg alltid og hun vet jeg trenger konkrete råd om ting.

Hun er ikke din venn, men din terapeut. Et vennskap går begge veier, mens her gjør hun en jobb for å hjelpe deg. Jeg tror helt sikkert hun liker deg, men tror ikke dere vil kunne ha et vennskap når terapien er over.