hvem er venn og hva er lengden på vennskap?

[Madelenemie]

..hvem en er defineres til en viss grad av hvilken rolle en har i forhold til hvert enkelt menneske. Og at disse rollene av og til glir over i hverandre'' Ikke sant Min omgangskrets har tilhørighet fra ulike miljøer og "gjenger", og da jeg var yngre syns jeg det kunne være litt stressende å samle dem på fest hos meg. Dette handlet ikke bare om at de var ulike og at jeg var redd for at de ikke skulle gå overens, men også at at jeg hadde ulik omgangssjargong med dem. Det å - hva skal jeg kalle det - bli fortrolig med alle varianter av "meg" var en av de beste tingene med å bli voksen syns jeg...

Hei!

Alt det der skjønner jeg,

Faktisk hadde jeg en lignende opplevelse selv for noen år siden, jeg hadde bursdag og min mann ville lage et stor selskap til meg, men det ville ikke jeg, så det ble ikke noe stort selskap.

Men da skulle han jammen meg invitere min psykiater, først sa jeg "det går sikkert bra", men så tenkte jeg, "det går ikke" det er ingen hun kan snakke med i min familie, ja kanskje mine venner, da de kunne snakket kultur osv... men jeg ville ikke ha noen venner der og jeg ble fullstendig sliten og til slutt sa min mann at han ikke skulle invitere noen.

Men skrekken var nettopp følelsen av sammenblanding av "noe", jeg tenkte det går ikke, alle de menneskene har ikke noe felles og jeg måtte sørget for at de hadde det bra, tenk hva skulle jeg funnet på å si og så stressende og jeg tror min psykiater kanskje måtte ha lagt meg inn etter en sånn begivenhet. I det minste ville hun skjønne at det ikke er bra for meg, det var da min mann hørte på henne at det ikke ble noe stort selskap, det er ikke morsomt for meg, spesielt på bursdagen min, da vil jeg slappe av, kun med min egen lille familie.

Så jeg skjønner hva du mente med det.

[Madelenemie]

Hun er ikke din venn, men din terapeut. Et vennskap går begge veier, mens her gjør hun en jobb for å hjelpe deg. Jeg tror helt sikkert hun liker deg, men tror ikke dere vil kunne ha et vennskap når terapien er over.

Hei!

Jeg håper du tar feil for jeg har alltid vært best venn med mennesker som er eldre enn meg, de beste vennene mine kunne vært mine mødre, de er ca 20 år eldre enn meg eller mer, unntatt en barndomsvenn og en til.

Jeg har alltid trivdes best med voksne og ikke med mennesker på min egen alder. Men når man blir voksen går det bedre med min egen alder, men som barn og tenåring, da er det best med de som er eldre.

Men jeg tror ikke helt dere skjønner dette her, jeg tror ikke jeg skjønner det selv heller, slik at jeg tenkte på at nå skriver jeg til Tony Attwood fordi han er "litt" venn eller bekjent tror jeg...med min mann, siden min mann kan skrive til han så kan sikkert jeg det også, jeg tror han kanskje skjønner meg bedre.

Noen skjønner meg her inne, men nhd og noen skjønner ikke hva jeg mener og det virker ikke som man skjønner hvor sterkt jeg elsker min psykiater. Siden Tony Attwood sa dette var et fenomen som av og til kunne inntreffe, vet jeg han kjenner til det, kanskje kan han kontakte min psykiater for å bringe ting til en klarhet.

Men jeg tror ikke det egentlig for han er jo en veldig opptatt foredragsmann som reiser veldig mye etter som jeg ser på hans hjemmeside.