skoleeksempel

[Madelenemie]

Hei!

Til alle dere som la ned mye tanker og velmenende veiledning og irettesettelse den natten, vil jeg bare si i fra om følgende:

Jeg har så mye asperger at jeg er et skoleeksempel. Jeg vet ikke riktig hvorfor min psykiater kaller meg et skoleeksempel, men jeg tror det er fordi jeg skal slutte å tvile på det. (det gjetter jeg i vertfall, selv om å gjette er noe av det dummeste man kan gjøre fordi man tar som regel feil, men ikke alltid) Jeg vet noen andre grunner også , men det går på symptomene, jeg har nesten alle vist nok! (men det burde jo alle ha, men jeg er ikke en robot som enkelte A-sosiale menn med asperger som rusler rundt, men det er ikke et kriterium, jeg kler meg smart, er blid, kommer lite i konflikt, opplever verden som hyggelig, men jeg deler deres intense glede av å drive med mitt, men det gjør meg ikke sur og gretten og innadvendt)

Jeg så noen tilfeller på kurset i går! Glad jeg ikke er gift med en sånn.

Jeg er så glad jeg er gift med min mann som er utadvendt, sosial alltid glad osv... selv om han er ertete, det er jo godt ment, og han er så snill mot meg.

Nå har min psykiater sagt at dette "må du lære deg å leve med, du kan leve bra osv", det kan jeg vist gjøre fordi jeg har en helt spesiell hukommelse for fakta kunnskap, samt at jeg skriver bra og kan uttrykke meg bra gjennom det skrevne. samt at jeg et gift, har barn og et flott liv. Det er fint når noen sier det så tydelig, da blir jeg glad.

Jeg tror det er nå det er på sin plass med det man kaller en unnskyldning. Så unnskyld uten forbehold som det heter for all den stahet jeg utviste her forleden kveld!!

Jeg glemmer at jeg har asperger syndrom, det er nok derfor min psykiater så ofte sier at det er tegn på asperger og det og det...osv Også er det problemet at det ødela for yrkesvalg og studier, det er ikke gøy.

Også vil jeg jo egentlig ikke ha det og da blir det lett at jeg tenker når jeg i tillegg innøver lure setninger, knekker de sosiale kodene etter tur (kroppskurs m.m) og fungerer mye bedre enn de fleste jeg kjenner med asperger som er så preget av det, at jeg kan ikke ha asperger syndrom.

[Sør]

''

Jeg har så mye asperger at jeg er et skoleeksempel. Jeg vet ikke riktig hvorfor min psykiater kaller meg et skoleeksempel, men jeg tror det er fordi jeg skal slutte å tvile på det. (det gjetter jeg i vertfall, selv om å gjette er noe av det dummeste man kan gjøre fordi man tar som regel feil, men ikke alltid) ''

Et "skoleeksempel" av asperger er en person som har veldig klare asperber trekk/handlinger/symptomer, slik at det ikke er noen som helst tvil. Det er altså klart og utvetydig at det er aspberger, og ikke noe annet.

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

''

Jeg har så mye asperger at jeg er et skoleeksempel. Jeg vet ikke riktig hvorfor min psykiater kaller meg et skoleeksempel, men jeg tror det er fordi jeg skal slutte å tvile på det. (det gjetter jeg i vertfall, selv om å gjette er noe av det dummeste man kan gjøre fordi man tar som regel feil, men ikke alltid) ''

Et "skoleeksempel" av asperger er en person som har veldig klare asperber trekk/handlinger/symptomer, slik at det ikke er noen som helst tvil. Det er altså klart og utvetydig at det er aspberger, og ikke noe annet.

Med vennlig hilsen

Hei!

Ja jeg tenkte på det og jeg fastholder nå dette,

derfor min uforbeholdne unnskyldning,

Men uansett ser jeg ikke dette i speilet og jeg ser jo helt normal ut, det er det som av og til gjør det vanskelig.

Feks så min mann en dame ved et lyskryss en dag, straks så han at dette var en psykiatrisk pasient, jeg spurte hvordan kan du si sånt, da det var en pen dame i mine øyne, min mann svarte, "Det ser jeg på kleskoden", jeg feiloppfattet da dette til å gjelde rød kåpe, og sluttet derfor å bruke min røde kåpe. Når min mann en dag spurte hvorfor jeg ikke bruker den røde kåpen lenger sa jeg til han akkurat hva han sa den gangen.

Min mann sa da "Ååå, det var ikke den røde kåpen hennes bare, det syntes utfra en helhet", slik er det altså jeg ser detaljene oftest og mister helheten.

Beklager.

[Sør]

Hei!

Ja jeg tenkte på det og jeg fastholder nå dette,

derfor min uforbeholdne unnskyldning,

Men uansett ser jeg ikke dette i speilet og jeg ser jo helt normal ut, det er det som av og til gjør det vanskelig.

Feks så min mann en dame ved et lyskryss en dag, straks så han at dette var en psykiatrisk pasient, jeg spurte hvordan kan du si sånt, da det var en pen dame i mine øyne, min mann svarte, "Det ser jeg på kleskoden", jeg feiloppfattet da dette til å gjelde rød kåpe, og sluttet derfor å bruke min røde kåpe. Når min mann en dag spurte hvorfor jeg ikke bruker den røde kåpen lenger sa jeg til han akkurat hva han sa den gangen.

Min mann sa da "Ååå, det var ikke den røde kåpen hennes bare, det syntes utfra en helhet", slik er det altså jeg ser detaljene oftest og mister helheten.

Beklager.

Madelenemie:

Nå skal jeg bruke en sammenligning.

Tenk deg at mennesker snakker flere språk samtidig: kanskje tysk, fransk, engelsk og norsk, og flere. Tenk deg at alle kunne snakke alle disse språkene samtidig.

Tenk deg at de forskjellige språkene representerer forskjellige *måter* å kommunisere på - hvordan man kler seg, ansiktsuttrykk, bruk av ironi/sarkasme/retoriske spørsmål, omskrivning, osv. osv. i tillegg til "vanlig norsk språk".

De fleste mennesker du ser rundt deg har disse språkene som morsmål. De "snakker" dem uten å være bevisst at de "snakker". For dem er det naturlig å både "snakke" og forstå alle disse språkene samtidig.

For å forstå: tenk deg at du ikke behersker noen av disse språkene som de fleste andre har som morsmål. For eksempel, at du ikke kan tysk. Så når du måter personer som "snakker" norsk, engelsk, fransk og tysk samtidig (slik de fleste gjør i denne sammenligningen), så går du glipp av den delen som ble kommunisert på tysk. (Tysk kan representere ansiktsuttrykkene, for eksempel.)

Du kan forsøke å lære deg tysk. Du kan forsøke å gjette deg til hva som ble sagt "på tysk" (altså, ansiktsuttrykk, for eksempel), ut i fra det som ble sagt på de andre språkene. Men problemet er at det er ikke alltid folk sier det samme på alle språkene.

Forstår du sammenligningen?

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

Madelenemie:

Nå skal jeg bruke en sammenligning.

Tenk deg at mennesker snakker flere språk samtidig: kanskje tysk, fransk, engelsk og norsk, og flere. Tenk deg at alle kunne snakke alle disse språkene samtidig.

Tenk deg at de forskjellige språkene representerer forskjellige *måter* å kommunisere på - hvordan man kler seg, ansiktsuttrykk, bruk av ironi/sarkasme/retoriske spørsmål, omskrivning, osv. osv. i tillegg til "vanlig norsk språk".

De fleste mennesker du ser rundt deg har disse språkene som morsmål. De "snakker" dem uten å være bevisst at de "snakker". For dem er det naturlig å både "snakke" og forstå alle disse språkene samtidig.

For å forstå: tenk deg at du ikke behersker noen av disse språkene som de fleste andre har som morsmål. For eksempel, at du ikke kan tysk. Så når du måter personer som "snakker" norsk, engelsk, fransk og tysk samtidig (slik de fleste gjør i denne sammenligningen), så går du glipp av den delen som ble kommunisert på tysk. (Tysk kan representere ansiktsuttrykkene, for eksempel.)

Du kan forsøke å lære deg tysk. Du kan forsøke å gjette deg til hva som ble sagt "på tysk" (altså, ansiktsuttrykk, for eksempel), ut i fra det som ble sagt på de andre språkene. Men problemet er at det er ikke alltid folk sier det samme på alle språkene.

Forstår du sammenligningen?

Med vennlig hilsen

Hei!

Hvis jeg forstod det riktig mener du at jeg kan ikke helt alle disse språkene??

Hvis du mener det, så syns jeg det er et glimrende eksempel som er så bra at jeg skal lime det inn i boken min, slike konkrete eksempler er ofte lettere for meg en mange diffuse ord som forklarer noe jeg likevel ikke får helt tak i.

Når jeg bodde i utlandet noen år, følte jeg meg mest avslappet, jeg tror selv det har å gjøre med at forventningene til meg var andre, jeg var utlending, slet meg språket og ble dermed stilt andre krav til enn i Norge, hvor mennesker syns jeg jo bør skjønne dem for jeg kan norsk flytende, men misforstår likevel.

Jeg håper jeg forstod det riktig. For jeg føler ofte at jeg kan bare det tekniske språket, norsk, grammatikk, jeg har god og tydelig uttale m.m, men jeg mister masse annen informasjon skjønner du, jeg ser det, men nå går jeg jo disse kursene da..

Men jeg tror alt må svingen innom minne i hjernen, ting kommer ikke spontant og automatisk, jeg tenker meg vist til alt derfor sier min mann, "Stakkars deg", han syns det er utrolig hva jeg kan lure på, som for han ikke ville vært gjenstand for en tanke.

Derfor virker det fint å ikke ha asperger syndrom.

[Sør]

Hei!

Hvis jeg forstod det riktig mener du at jeg kan ikke helt alle disse språkene??

Hvis du mener det, så syns jeg det er et glimrende eksempel som er så bra at jeg skal lime det inn i boken min, slike konkrete eksempler er ofte lettere for meg en mange diffuse ord som forklarer noe jeg likevel ikke får helt tak i.

Når jeg bodde i utlandet noen år, følte jeg meg mest avslappet, jeg tror selv det har å gjøre med at forventningene til meg var andre, jeg var utlending, slet meg språket og ble dermed stilt andre krav til enn i Norge, hvor mennesker syns jeg jo bør skjønne dem for jeg kan norsk flytende, men misforstår likevel.

Jeg håper jeg forstod det riktig. For jeg føler ofte at jeg kan bare det tekniske språket, norsk, grammatikk, jeg har god og tydelig uttale m.m, men jeg mister masse annen informasjon skjønner du, jeg ser det, men nå går jeg jo disse kursene da..

Men jeg tror alt må svingen innom minne i hjernen, ting kommer ikke spontant og automatisk, jeg tenker meg vist til alt derfor sier min mann, "Stakkars deg", han syns det er utrolig hva jeg kan lure på, som for han ikke ville vært gjenstand for en tanke.

Derfor virker det fint å ikke ha asperger syndrom.

Hei,

''Hvis jeg forstod det riktig mener du at jeg kan ikke helt alle disse språkene??''

Ja, du forstod riktig. Noen av "språkene" kan du kanskje lære deg, men du vil neppe snakke dem som en "innfødt".

''Derfor virker det fint å ikke ha asperger syndrom.''

Jeg forstår at du gjerne ikke vil ha asperger, men akkurat som noen har diabetes, andre mangler en fot, og noen er døv på det ene øret, så har du altså asperger. Sånn er livet. Vær glad det ikke er noe verre du har! :-)

Og i stedet for å kjempe mot at du "mangler en fot" (for å bruke det som et eksempel), så bruk heller tiden på å lære deg hvordan du skal "gå" slik du er. Du kommer nok aldri til å "løpe fortest" (hvis vi bruker eksempelet med å mangle en fot), men du lærer deg å gå rundt temmelig vanlig, selv om du halter litt. Det er det mange som gjør.

Så i stedet for å håpe på å kvitte deg med aspberger, så lær å leve med det (Det gjør du jo), og heller bruk ev. fordeler som det gir deg til noe nyttig.

Med vennlig hilsen

[Angustia]

Hei!

Ja jeg tenkte på det og jeg fastholder nå dette,

derfor min uforbeholdne unnskyldning,

Men uansett ser jeg ikke dette i speilet og jeg ser jo helt normal ut, det er det som av og til gjør det vanskelig.

Feks så min mann en dame ved et lyskryss en dag, straks så han at dette var en psykiatrisk pasient, jeg spurte hvordan kan du si sånt, da det var en pen dame i mine øyne, min mann svarte, "Det ser jeg på kleskoden", jeg feiloppfattet da dette til å gjelde rød kåpe, og sluttet derfor å bruke min røde kåpe. Når min mann en dag spurte hvorfor jeg ikke bruker den røde kåpen lenger sa jeg til han akkurat hva han sa den gangen.

Min mann sa da "Ååå, det var ikke den røde kåpen hennes bare, det syntes utfra en helhet", slik er det altså jeg ser detaljene oftest og mister helheten.

Beklager.

''Beklager.''

Du trenger ikke å beklage, Madelenemie! Jeg har lært mye av deg, og du har mye å bidra med her inne :-)

En digresjon:

Jeg lo hjertelig gjenkjennende av "over-hekken-historien" din! Har også naboer av kategorien "det og det har skjedd med søstra-til kusina-til broren-til tanta-til svogeren-til NN, du veit vel hvem det er?" Slitsomt, som oftest veit jeg ikke hvem de er, og dernest interesserer det meg midt bak hvem som har gjort skandale med hvem... Med andre ord: Jeg driter i det, men sier det ikke høyt ;D

Har skjønt at du har vanskelig for å lyge, men mine reddende halvsannheter i en slik situasjon er av typen "Takk for praten, men nå må jeg se etter barna / lage mat / fortsette å jobbe o.l.

Det virker som du har kommet langt og jobber hardt; keep up the good work!

[Gjest verinoca]

Hei!

Hvis jeg forstod det riktig mener du at jeg kan ikke helt alle disse språkene??

Hvis du mener det, så syns jeg det er et glimrende eksempel som er så bra at jeg skal lime det inn i boken min, slike konkrete eksempler er ofte lettere for meg en mange diffuse ord som forklarer noe jeg likevel ikke får helt tak i.

Når jeg bodde i utlandet noen år, følte jeg meg mest avslappet, jeg tror selv det har å gjøre med at forventningene til meg var andre, jeg var utlending, slet meg språket og ble dermed stilt andre krav til enn i Norge, hvor mennesker syns jeg jo bør skjønne dem for jeg kan norsk flytende, men misforstår likevel.

Jeg håper jeg forstod det riktig. For jeg føler ofte at jeg kan bare det tekniske språket, norsk, grammatikk, jeg har god og tydelig uttale m.m, men jeg mister masse annen informasjon skjønner du, jeg ser det, men nå går jeg jo disse kursene da..

Men jeg tror alt må svingen innom minne i hjernen, ting kommer ikke spontant og automatisk, jeg tenker meg vist til alt derfor sier min mann, "Stakkars deg", han syns det er utrolig hva jeg kan lure på, som for han ikke ville vært gjenstand for en tanke.

Derfor virker det fint å ikke ha asperger syndrom.

Jeg synes - uansett Asperger eller ikke - du høres ut som et positivt, flott og hyggelig menneske. Eller, 100% godt menneske, om du heller vil ha det sagt sånn ;-)

[Gjest verinoca]

''Beklager.''

Du trenger ikke å beklage, Madelenemie! Jeg har lært mye av deg, og du har mye å bidra med her inne :-)

En digresjon:

Jeg lo hjertelig gjenkjennende av "over-hekken-historien" din! Har også naboer av kategorien "det og det har skjedd med søstra-til kusina-til broren-til tanta-til svogeren-til NN, du veit vel hvem det er?" Slitsomt, som oftest veit jeg ikke hvem de er, og dernest interesserer det meg midt bak hvem som har gjort skandale med hvem... Med andre ord: Jeg driter i det, men sier det ikke høyt ;D

Har skjønt at du har vanskelig for å lyge, men mine reddende halvsannheter i en slik situasjon er av typen "Takk for praten, men nå må jeg se etter barna / lage mat / fortsette å jobbe o.l.

Det virker som du har kommet langt og jobber hardt; keep up the good work!

''Jeg lo hjertelig gjenkjennende av "over-hekken-historien" din! ''

Samme her - og jeg bryr meg heller ikke det spøtt om sladder. Men slike nabodamer finnes det nok av... :-)

[Madelenemie]

''Beklager.''

Du trenger ikke å beklage, Madelenemie! Jeg har lært mye av deg, og du har mye å bidra med her inne :-)

En digresjon:

Jeg lo hjertelig gjenkjennende av "over-hekken-historien" din! Har også naboer av kategorien "det og det har skjedd med søstra-til kusina-til broren-til tanta-til svogeren-til NN, du veit vel hvem det er?" Slitsomt, som oftest veit jeg ikke hvem de er, og dernest interesserer det meg midt bak hvem som har gjort skandale med hvem... Med andre ord: Jeg driter i det, men sier det ikke høyt ;D

Har skjønt at du har vanskelig for å lyge, men mine reddende halvsannheter i en slik situasjon er av typen "Takk for praten, men nå må jeg se etter barna / lage mat / fortsette å jobbe o.l.

Det virker som du har kommet langt og jobber hardt; keep up the good work!

Hei!

Takk:)

Jeg likte godt den der, "keep up the good woork", det er en fin setning og jeg glemmer ikke gode setninger.

Jeg er glad for at du har lignende erfaringer med meg som den over hekken:) ja for det er nesten riktig gjengitt den der setningen din, for også min nabo sa til meg, "Du vet hvem jeg mener?" På slutten av setningene.

Jeg ble litt usikker når jeg ikke viste hvem alle disse menneskene var, og hun spurte stadig om det og jeg gjentok, "Nei jeg vet ikke hvem der er heller og jeg er nok ikke så god på navn".

Men saken er jo at jeg aldri går rundt og leser på postkassene hva naboene mine heter(og det tror jeg nok jeg må si til henne neste sommer). Jeg har forskjellige navn på dem, som krølltoppen osv... han er en hyggelig mann som alltid smiler til meg og som ser ut som en julenisse uten skjegg. Min mann vet hvem jeg mener, når jeg sier "krølltoppen" og det holder liksom.

Så er det Mc Donald damen for hun er tykk og kjører rundt med rask etter Mc Donald besøk i vinduet og det syns jeg ser komisk ut når hun er så tykk. Jeg oppdaget henne etter at hun hadde fått et nytt barn og ingen viste at hun var gravid. (sier min mann)

Også er det tyrannen som stikker hull på hjulene våre, og plager oss på andre måter. Alt dette fordi han bad meg for 8 år siden om å "Fjerne ræva og bilen min fra veien", Han sa en masse banneord til meg og jeg ble ganske sjokkert, jeg tenkte meg godt om, før jeg sa ca noe sånt, " Jeg snakker ikke til deg når du har det stygge språket der, jeg syns du skal tenke deg om å roe deg ned". Da skrek han de styggeste ord til meg og lovet å fjerne oss selv. Siden den gangen plager han oss med jevne mellomrom, (inni mellom slapper han av, men det kan hende han da plager noen andre) men verst er det for de naboene som han grenser til, de har det forferdelig, sier de.

Heldigvis finnes det bare en sånn nabo i denne veien. Ellers er det mange mennesker som min mann kaller ting som skravlekjerringa, millionærene, (de er det mange av i vår vei i følge skattelistene), min mann har sjekket dem alle tror jeg.

Jeg ser på det sammen han for han roper på meg, "Kom å se hva de tjener...", da kommer jeg også sier jeg , "Oi, ja tenk" fordi man bør jo si noe for å vise at man er interessert.

Den nærmeste naboen er en gammel hyggelig dame som ser ut som en bestemor, hun er alltid søt mot meg hvis jeg ser henne, spør meg om ting og sier søte uforståelige ting tilbake, men da smiler jeg til henne og det er vist nok for henne, jeg trenger ikke å si noe, bare smile. rart??

Også er det kunstnerne, de tror jeg ikke er millionærer for de går alltid i fillete klær og min mann sier, "utrolig" over klesstilen deres.

Min mann irriterer seg hvis ting ikke ser ordentlig ut, han er en skikkelig ordentlig mann, mer enn meg, han syns man må ha en viss stil og et pent hjem osv... jeg er mere opptatt av dyrene mine, og min mann syns jeg har alt for mange. (men det er ikke min psykiater enig i, hun syns jeg bør kjøpe meg en rotte)

[Madelenemie]

''Jeg lo hjertelig gjenkjennende av "over-hekken-historien" din! ''

Samme her - og jeg bryr meg heller ikke det spøtt om sladder. Men slike nabodamer finnes det nok av... :-)

Hei!

Ser vi har noen felles erfaringer, ja vi er nok mere like enn vi tror.

Og noen sa jo til meg her inne , "At det meste ved oss er likevel likt", da tenkte jeg på organsystemer, fordøyelsessystemet, respirasjons systemet osv og ja det meste er jo likt.

Lurer på om kjønnene er likt fordelt når det gjelder å være interessert i de andre naboene? Min mann er ganske interessert, han sjekker alltid skattelistene og jeg ser på dem med han. Det er vist veldig interessant og jeg prøver å skjønne hva han mener, men jeg skjønner det ikke helt enda.

Når jeg ser hvor mye penger naboene tydeligvis tjener så må jeg begynne å tenke tanker: burde vi tjene så mye, hvordan ville det vært, ville jeg økt mitt forbruk eller ville jeg gjort mitt ansvar gitt til dem som har mye mindre enn oss. Jeg blir bare full av tanker jeg...

Jeg var veldig idealistisk som ung, jeg ga bort alt jeg eide og til og med studielånet fordi jeg trodde jeg fikk det. Alle snakker jo om, "Nå fikk du studielån" og da skjedde en svikt, slik at jeg ga det bort til veldedighet.

Men nå som jeg har barn er jeg veldig opptatt av at de skal få alt de ønsker seg, det er kanskje en form for egoisme?

[Madelenemie]

Jeg synes - uansett Asperger eller ikke - du høres ut som et positivt, flott og hyggelig menneske. Eller, 100% godt menneske, om du heller vil ha det sagt sånn ;-)

Hei!

Det var jo hyggelig sagt uten at du kjenner meg i RL.

Ja faktisk kan jeg si deg at jeg er 1) veldig ærlig (for ærlig sier min mann) 2) Hjelpsom (så til de grader at min mann gråt på min psykiaters kontor en gang) Jeg er vist det man kaller et snilt menneske tvers igjennom. Min mann sier jeg ikke skjønner ondskap, men jeg tror jeg skjønner ondskap for jeg har jo sett verdens urett.

men det er rart at jeg blir oppfattet som et snilt menneske for mye jeg gjør virker jo egoistisk, men det er det vist ikke heller (forstå det den som kan), det er egosentrisk og gjort mer i uvitenhet. Det er hyggelig at jeg likevel kan bli oppfattet som hyggelig, for min fremste egenskap er, ærlighet. Ellers gjør og tenker jeg mye feil som dere jo er vitne til.

Men jeg er heldig med menneskene jeg treffer, alle er snille, til og med her inne:)

[Madelenemie]

Hei,

''Hvis jeg forstod det riktig mener du at jeg kan ikke helt alle disse språkene??''

Ja, du forstod riktig. Noen av "språkene" kan du kanskje lære deg, men du vil neppe snakke dem som en "innfødt".

''Derfor virker det fint å ikke ha asperger syndrom.''

Jeg forstår at du gjerne ikke vil ha asperger, men akkurat som noen har diabetes, andre mangler en fot, og noen er døv på det ene øret, så har du altså asperger. Sånn er livet. Vær glad det ikke er noe verre du har! :-)

Og i stedet for å kjempe mot at du "mangler en fot" (for å bruke det som et eksempel), så bruk heller tiden på å lære deg hvordan du skal "gå" slik du er. Du kommer nok aldri til å "løpe fortest" (hvis vi bruker eksempelet med å mangle en fot), men du lærer deg å gå rundt temmelig vanlig, selv om du halter litt. Det er det mange som gjør.

Så i stedet for å håpe på å kvitte deg med aspberger, så lær å leve med det (Det gjør du jo), og heller bruk ev. fordeler som det gir deg til noe nyttig.

Med vennlig hilsen

Hei!

jeg vil du skal vite at jeg tar det dere sier til meg så alvorlig at jeg klipper det ut.

Jeg syns mennesker er så vennlige mot meg og jeg vil du/dere skal vite at det gjør meg glad og lys inn i hver minste lille krok i mitt indre organsystem, sånn føles det.

Nå skal jeg rydde lenge for jeg har mye å være gald for og mye er avklart.

[Gjest Nickløsheletiden]

Hei!

Det var jo hyggelig sagt uten at du kjenner meg i RL.

Ja faktisk kan jeg si deg at jeg er 1) veldig ærlig (for ærlig sier min mann) 2) Hjelpsom (så til de grader at min mann gråt på min psykiaters kontor en gang) Jeg er vist det man kaller et snilt menneske tvers igjennom. Min mann sier jeg ikke skjønner ondskap, men jeg tror jeg skjønner ondskap for jeg har jo sett verdens urett.

men det er rart at jeg blir oppfattet som et snilt menneske for mye jeg gjør virker jo egoistisk, men det er det vist ikke heller (forstå det den som kan), det er egosentrisk og gjort mer i uvitenhet. Det er hyggelig at jeg likevel kan bli oppfattet som hyggelig, for min fremste egenskap er, ærlighet. Ellers gjør og tenker jeg mye feil som dere jo er vitne til.

Men jeg er heldig med menneskene jeg treffer, alle er snille, til og med her inne:)

Jeg oppfatter deg også som et snilt menneske.

Jeg tror også du har en veldig flink psykiater, for det virker som du har god selvinnsikt (til tross for at du ikke vil ha asperger) og har lært mye om deg selv.

Jeg synes du har vært så flink til å formidle til oss andre hva Asperger er og jeg tror jeg kan snakke på vegne av flere når jeg sier du har lært oss utrolig mye. Det skal du ha skryt for :-)

[Madelenemie]

Jeg oppfatter deg også som et snilt menneske.

Jeg tror også du har en veldig flink psykiater, for det virker som du har god selvinnsikt (til tross for at du ikke vil ha asperger) og har lært mye om deg selv.

Jeg synes du har vært så flink til å formidle til oss andre hva Asperger er og jeg tror jeg kan snakke på vegne av flere når jeg sier du har lært oss utrolig mye. Det skal du ha skryt for :-)

Så søte dere er mot meg:)

Da blir jeg glad.

For det er fint å lære noen noe, når jeg ellers må lære så mye.

Ja min psykiater er spesiell, og min mann sier jeg ser så strålende ut når jeg har vært hos henne, du vet han er jo så glad i henne og det er han fordi hun hjelper vist også han. Gjennom å lære meg å hvordan jeg kan mestre hverdagen bedre.

I går lærte jeg feks å møte ballene i skolgården, hun sa: istedet for å være redd for dem. tenk deg hva du går inn i sa hun, se hvor ballene er, ikke vær redd for dem . plasser dem og "ta tyren ved hornene". (:)hun har begynt å bruke mye metaforer, men skjønner jeg dem ikke spør jeg)

Jeg gjorde det i dag, det var lettere, men ikke problemfritt, jeg liker ikke baller og jeg liker ikke skriking og i en skolegård er det alt sånt.

[Angustia]

Hei!

Takk:)

Jeg likte godt den der, "keep up the good woork", det er en fin setning og jeg glemmer ikke gode setninger.

Jeg er glad for at du har lignende erfaringer med meg som den over hekken:) ja for det er nesten riktig gjengitt den der setningen din, for også min nabo sa til meg, "Du vet hvem jeg mener?" På slutten av setningene.

Jeg ble litt usikker når jeg ikke viste hvem alle disse menneskene var, og hun spurte stadig om det og jeg gjentok, "Nei jeg vet ikke hvem der er heller og jeg er nok ikke så god på navn".

Men saken er jo at jeg aldri går rundt og leser på postkassene hva naboene mine heter(og det tror jeg nok jeg må si til henne neste sommer). Jeg har forskjellige navn på dem, som krølltoppen osv... han er en hyggelig mann som alltid smiler til meg og som ser ut som en julenisse uten skjegg. Min mann vet hvem jeg mener, når jeg sier "krølltoppen" og det holder liksom.

Så er det Mc Donald damen for hun er tykk og kjører rundt med rask etter Mc Donald besøk i vinduet og det syns jeg ser komisk ut når hun er så tykk. Jeg oppdaget henne etter at hun hadde fått et nytt barn og ingen viste at hun var gravid. (sier min mann)

Også er det tyrannen som stikker hull på hjulene våre, og plager oss på andre måter. Alt dette fordi han bad meg for 8 år siden om å "Fjerne ræva og bilen min fra veien", Han sa en masse banneord til meg og jeg ble ganske sjokkert, jeg tenkte meg godt om, før jeg sa ca noe sånt, " Jeg snakker ikke til deg når du har det stygge språket der, jeg syns du skal tenke deg om å roe deg ned". Da skrek han de styggeste ord til meg og lovet å fjerne oss selv. Siden den gangen plager han oss med jevne mellomrom, (inni mellom slapper han av, men det kan hende han da plager noen andre) men verst er det for de naboene som han grenser til, de har det forferdelig, sier de.

Heldigvis finnes det bare en sånn nabo i denne veien. Ellers er det mange mennesker som min mann kaller ting som skravlekjerringa, millionærene, (de er det mange av i vår vei i følge skattelistene), min mann har sjekket dem alle tror jeg.

Jeg ser på det sammen han for han roper på meg, "Kom å se hva de tjener...", da kommer jeg også sier jeg , "Oi, ja tenk" fordi man bør jo si noe for å vise at man er interessert.

Den nærmeste naboen er en gammel hyggelig dame som ser ut som en bestemor, hun er alltid søt mot meg hvis jeg ser henne, spør meg om ting og sier søte uforståelige ting tilbake, men da smiler jeg til henne og det er vist nok for henne, jeg trenger ikke å si noe, bare smile. rart??

Også er det kunstnerne, de tror jeg ikke er millionærer for de går alltid i fillete klær og min mann sier, "utrolig" over klesstilen deres.

Min mann irriterer seg hvis ting ikke ser ordentlig ut, han er en skikkelig ordentlig mann, mer enn meg, han syns man må ha en viss stil og et pent hjem osv... jeg er mere opptatt av dyrene mine, og min mann syns jeg har alt for mange. (men det er ikke min psykiater enig i, hun syns jeg bør kjøpe meg en rotte)

Herlig innlegg, kjenner meg igjen :-)

Aprops rotte; min (dvs min eldste datters) erfaring er som følger:

Ørkenrotter bryter seg ut av alle bur, gnager på ledninger og alt annet og er IKKE kosete. Våre to døde også etter et halvt års tid, men det kan være tilfeldig, eller at de konstant var på rømmen...

Hetterotter er etter min erfaring meir kosete og forutsigbare.

[Gjest lifeis...]

Hei!

Ser vi har noen felles erfaringer, ja vi er nok mere like enn vi tror.

Og noen sa jo til meg her inne , "At det meste ved oss er likevel likt", da tenkte jeg på organsystemer, fordøyelsessystemet, respirasjons systemet osv og ja det meste er jo likt.

Lurer på om kjønnene er likt fordelt når det gjelder å være interessert i de andre naboene? Min mann er ganske interessert, han sjekker alltid skattelistene og jeg ser på dem med han. Det er vist veldig interessant og jeg prøver å skjønne hva han mener, men jeg skjønner det ikke helt enda.

Når jeg ser hvor mye penger naboene tydeligvis tjener så må jeg begynne å tenke tanker: burde vi tjene så mye, hvordan ville det vært, ville jeg økt mitt forbruk eller ville jeg gjort mitt ansvar gitt til dem som har mye mindre enn oss. Jeg blir bare full av tanker jeg...

Jeg var veldig idealistisk som ung, jeg ga bort alt jeg eide og til og med studielånet fordi jeg trodde jeg fikk det. Alle snakker jo om, "Nå fikk du studielån" og da skjedde en svikt, slik at jeg ga det bort til veldedighet.

Men nå som jeg har barn er jeg veldig opptatt av at de skal få alt de ønsker seg, det er kanskje en form for egoisme?

''Alle snakker jo om, "Nå fikk du studielån" og da skjedde en svikt, slik at jeg ga det bort til veldedighet.''

Oppsi

[Angustia]

Så søte dere er mot meg:)

Da blir jeg glad.

For det er fint å lære noen noe, når jeg ellers må lære så mye.

Ja min psykiater er spesiell, og min mann sier jeg ser så strålende ut når jeg har vært hos henne, du vet han er jo så glad i henne og det er han fordi hun hjelper vist også han. Gjennom å lære meg å hvordan jeg kan mestre hverdagen bedre.

I går lærte jeg feks å møte ballene i skolgården, hun sa: istedet for å være redd for dem. tenk deg hva du går inn i sa hun, se hvor ballene er, ikke vær redd for dem . plasser dem og "ta tyren ved hornene". (:)hun har begynt å bruke mye metaforer, men skjønner jeg dem ikke spør jeg)

Jeg gjorde det i dag, det var lettere, men ikke problemfritt, jeg liker ikke baller og jeg liker ikke skriking og i en skolegård er det alt sånt.

''I går lærte jeg feks å møte ballene i skolgården, hun sa: istedet for å være redd for dem. tenk deg hva du går inn i sa hun, se hvor ballene er, ikke vær redd for dem . plasser dem og "ta tyren ved hornene". (:)hun har begynt å bruke mye metaforer, men skjønner jeg dem ikke spør jeg)

Jeg gjorde det i dag, det var lettere, men ikke problemfritt, jeg liker ikke baller og jeg liker ikke skriking og i en skolegård er det alt sånt.''

Igjen enig med deg, baller i alle retninger er noe herk!

Skrekkhistorie:

I forrige uke skulle jeg hente minsta på SFO, og en av "gutta" sparka ballen til meg. Jeg sparka verdensvant tilbake (hihi), og ballen havna på taket. Urk, det var da voldsomt til kraft, og minstejenta blei en smule flau.....

[Madelenemie]

Herlig innlegg, kjenner meg igjen :-)

Aprops rotte; min (dvs min eldste datters) erfaring er som følger:

Ørkenrotter bryter seg ut av alle bur, gnager på ledninger og alt annet og er IKKE kosete. Våre to døde også etter et halvt års tid, men det kan være tilfeldig, eller at de konstant var på rømmen...

Hetterotter er etter min erfaring meir kosete og forutsigbare.

Hei!

Ja da skal jeg huske på det,

men jeg syns på en måte min psykiater er litt utenksom når hun råder meg til å få meg en rotte, fordi hun vet min mann er livredd for dem.

Men jeg tror min psykiater liker rotter så godt, for den følelsen fikk jeg når hun demonstrerte dem og da glemmer hun kanskje hvordan det er å være redd for rotter,

Det hender nok også at psykiatere kan la seg rive med og ikke tenke helt fornuftig, selv om det er sjelden.

Men jeg skal huske på hetterotter, for jeg vil jo ha en rotte å kose med.

[Madelenemie]

''Alle snakker jo om, "Nå fikk du studielån" og da skjedde en svikt, slik at jeg ga det bort til veldedighet.''

Oppsi

Hei!

Ja det var dumt, men jeg var så ung, tenåring og ikke helt så orientert som i dag.

Nå har min mann betalt det for lengst, men han lurte på hvorfor et lån hadde blitt så gedigent, det viste ikke jeg heller for jeg hadde ikke tenkt på renter.

Han vet ikke at jeg misforstod det med å få, det er så pinlig at jeg ikke har sagt det til han enda. Men kanskje han ikke blir så sjokkert om jeg sier det, for han kjenner meg jo godt, men han vet jeg liker å gi.